Seljas myke og lodne gåsunger er elsket av mange – og et sikkert vårtegn for oss nordmenn. Det minner om lysere og mer fargerike tider i vente, og vårens nylig våkne dronninghumler er helt avhengige av dem. Men det er ikke alle som er like glad i selja. Det må vi gjøre noe med.
Det er få ting som er like koselig som å se gåsungene på selja (Salix caprea) blomstre på våren. Man tar seg en tur ut blant de første solstrålene våren har å tilby, med fortsatt litt frost i lufta, og ser gåsungene titte frem på grenene. Det er for tidlig for bladene å spire, og de aller fleste blomstene i bakken har ikke kommet frem enda. Litt avhengig av sesong og hvor man befinner seg så begynner selja å blomstre rundt midten av mars. Det er samtidig som når de første humledronningene for sesongen våkner.
I midten av mars kan vi ofte finne snø fortsatt på bakken, og det er stor risiko for at det kommer noen frostnetter i en tid til fremover. De første blomstene som krokus, vinterblom og snøklokker tåler frosten, men gjør det dårlig om det kommer et nytt snølag. Selja derimot, tåler det aller meste. Den blomstrer til tross for frost i bakken, nye snøfall og iskalde værforhold. Det er nettopp dette som gjør den så innmari viktig.
De første humledronningene våkner opp i sin nordvendte skråning så tidlig som i midten av mars. De er utsultet etter å ha ligget i bakken gjennom hele vinteren, og de trenger mat sårt – og det fort. Grunnen til at humledronningene graver seg ned i en nordvendt skråning er for at de ikke skal våkne for tidlig. Når de nordvendte skråningene er varme nok til å vekke humledronningene skal også forholdene tilsi at «nå er det varmt nok til at mange planter har begynt å blomstre!». Men, dessverre, i våre skiftende tider er det ikke alltid slik.
Ved stadig store skiftninger i vær og temperatur, særlig nå med klimaendringene vi begynner å se og føle, kan det fort bli kaldt igjen etter varme perioder om våren. Det betyr at de fristende krokusene og vinterblommene kan forsvinne under snøen, de påbegynte epleblomstene visner bort og blir tomme matfat for humla. Heldigvis står selja klar med et lokkende matfat fullt av pollen og nektar. Selja er viktig for humlas overlevelse, og derfor bør selja også være viktig for deg.
Det er flott at flere og flere får øynene opp for å redde våre pollinerende insekter. Det er flere som velger å tilrettelegge for dem ved å plante ut gode matplanter for humler og andre bier. Men da er det viktig at det faktisk er mat tilgjengelig gjennom hele sesongen. Planter man bare ut planter som blomstrer fra juni, vil det hjelpe lite for humlene som trenger mat fra mars til mai. Ved å la selja stå, eller å plante ut seljetrær, gjør man et viktig tiltak som hjelper de første, utsultede humledronningene.
Visste du at vi har en egen veiledningstjeneste for hager og uteområder? Om du trenger hjelp og rådgiving for hvordan din hage eller kanskje fellesområdene i deres borettslag best kan tilpasses ville pollinerende insekter så kan vi kanskje bistå.
Vi i La Humla Suse jobber mye med å spre generell informasjon om hva som kan gjøres for å tilpasse områder slik at både mennesker og seksbeinte trives. I tillegg til denne generelle informasjonsdeling så tilbyr vi også mer skreddersydde veiledningstjenester hvor vi gir individuell oppfølging.
Nå som kalenderen viser februar er det på tide å starte å hageplanleggingen. Å planlegge hagen kan være både trivelig og veldig nyttig. Ved hjelp av litt ekstra oppmerksomhet til detaljer og omtanke kan du skape en hage som tilbyr pollen- og nektarrike blomster gjennom hele sesongen.
La Humla Suse sin veiledningstjeneste et digitalt tilbud så du kan få hjelp uavhengig av hvor i landet du bor. Om du er interessert så kan du lese mer om tilbudet her: www.lahumlasuse.no/veiledningstjenester-hage/
Hvordan kan vi øke bevisstheten om naturen? Hvordan påvirker klimaendringene humlene? Hvordan kan framtidige generasjoner bevisstgjøres sitt forhold til naturen? Vår flotte styreleder Monica Marcella Kjærstad snakker akkurat om dette i denne episoden av «Samtaler om naturen».
I Norge har vi 35 humlearter, men visste du at det snart kommer til å være flere?
Norge er et langt og bredt land, med humler representert i alle kommuner. Noen av artene trives overalt, som åkerhumle (Bombus pascuorum) og lys jordhumle (Bombus lucorum). Andre trives best på noen få steder, som slåttehumla (Bombus subterraneus) som kun finnes i Sør-Øst-Norge.
Humler, og andre insekter for øvrig, suser og summer rundt omkring. Det gjør de uten å forholde seg til landegrenser. Arter som kan spre seg, vil spre seg.
Arter har to type utbredelser, den geografiske utbredelsen, og den mulige utbredelsen. Den geografiske utbredelsen er den utbredelsen en art har i dag, mens den mulige utbredelsen er så mye en art kan flytte på seg. For at en art skal kunne flytte til et annet sted, må den (1), klare å komme seg til det nye stedet og (2), stedet må være et egnet sted den kan leve.
En begrensing mange arter må forholde seg til er temperatur. Noen arter trives hvor det er varmt, andre foretrekker kulde. Dette ser vi hos humlene. Noen av artene finner gjerne oppe i fjellet, som polarhumle (Bombus polaris), eller tundrahumle (Bombus hyperboreus). Klimaendringer, som fører til en økning av temperatur, kan påvirke denne distribusjonen.
Men det må ikke handle om fjell for at arter kan røre på seg. La oss tenke litt større. Under ser dere et distribusjonskart for mørk jordhumle (Bombus terrestris) i Europa. Kartene presenterer ulike scenarioer basert på FNs bærekraftmål, de to øverste kartene presenterer et scenario hvor temperaturen øker litt, de to nederste om de øker mer. Kartene til venstre er distribusjonen i 2050, de til høyre i 2100. De røde feltene viser områder hvor bestanden vil gå tilbake, de gule viser områder hvor bestanden vil være stabil, det grønne viser områder hvor bestanden vil spre seg og de lysegrå feltene er områder som ikke er egnet habitat. Uavhengig av hvilket scenario som utspiller seg, vil den mørke jordhumla spre seg mer og mer i Skandinavia. Og med slike spredninger er det ikke unaturlig å forvente at vi får nye arter fra nabolandene våre.
Kilde til kartet: https://www.eea.europa.eu/data-and-maps/figures/projected-change-in-bumblebee-climatically
Det er forventet at om ikke lenge vil vi få fire nye humlearter til Norge. Disse artene er hagegjøkhumle (Bombus barbutellus), gullhumle (Bombus schrenki), praktgjøkhumle (Bombus vestalis) og sandhumle (Bombus veteranus).
Hagegjøkhumle (Bombus barbutellus)
Hagegjøkhumle på tistel. Foto: Göran Holmström
Kartet viser funn av hagegjøkhumle i Europa. De røde prikkene er funn før 1950, de gule er funn mellom 1950 og 1990, mens de grønne er funn av arten etter 1990.
Hagegjøkhumle er en middels stor art, med 2 gule bånd på mellomkroppen og et gult bånd på bakkroppen, samt en hvit bakstuss. Denne arter parasitterer hagehumler, en art vi allerede har i Norge. Hagegjøkhumle er utbredt i både i Finland, Danmark og Sverige. Med funn ikke langt i fra vår egen landegrense, vil det nok ikke ta lang tid før den dukker opp i hagene våre.
Gullhumle (Bombus schrenki)
Gullhumle på rødkløver. Foto: Ivar Leidus
Kartet viser funn av gullhumle i Europa. De røde prikkene er funn før 1950, de gule er funn mellom 1950 og 1990, mens de grønne er funn av arten etter 1990.
Gullhumla er en humle med en ensfarget gullaktig behåring. Den kan minne om kysthumle og bakkehumle. Slik man ser på kartet så har arten spredt fra Baltikum og Russland, til Finland, hvor den ble observert for første gang i 2000.
Praktgjøkhumle (Bombus vestalis)
Praktgjøkhumle på ormehode. Foto: Göran Holmström
Kartet viser funn av praktgjøkhumle i Europa. De røde prikkene er funn før 1950, de gule er funn mellom 1950 og 1990, mens de grønne er funn av arten etter 1990.
Praktgjøkhumla er en art med et gult kragebånd, og en hvit bakstuss. Den kan minne mye om mørk jordhumle, arten den parasitterer, men praktgjøkhumle har i tillegg et kontrasterende gult bånd ved den hvite bakstussen. Arten er godt utbredt i Europa og ble funnet i sør i Sverige i 1973. Siden den gang har den ekspandert og er nå blitt en vanlig art. Ettersom praktgjøkhumla følger verten, er det ikke uventet å tenke at denne også kommer til Norge.
Sandhumle (Bombus veteranus)
Sandhumle på rødknapp. Foto: Pekka Malinen
Kartet viser funn av sandhumle i Europa. De røde prikkene er funn før 1950, de gule er funn mellom 1950 og 1990, mens de grønne er funn av arten etter 1990.
Sandhumla har en gjennomgående lys grå pels, med et mørkt bånd mellom vingefestene. Den finnes i Danmark, Finland og Sverige. I Sverige den den lenge vært å finne langs kysten og strandområdet i den sørlige delen av Sverige. Arten er derimot å regne som utdødd fra Sør-Sverige siden 1950-tallet. I 2003 ble arten påvist nord i Sverige, trolig reist over grensa fra Finland.
Det nyeste tilskuddet til humlefamilien i Norge
Det kan virke litt rart at vi i Norge vil gå fra 35 til 39 arter, men dette har skjedd før. I 2013 dukket det opp en enslig humledronning i Hvaler, datidens Østfold. Dette var sibirhumla (Bombus semenoviellus), en relativt liten art med to gule bånd på mellomkroppen, lys behåring på T1 og bakstussen, samt gul pels i ansiktet. Arten har nok trolig spredt seg via Baltikum og Sverige. Den ble første gang observert i Finland i 1964, men i Sverige så sent som 2017. Den har da trolig vært i Sverige lengre, ettersom kom til oss i 2013. Sibirhumla er ikke observert i Norge i senere tid, så det er ikke sikkert at den rakk å etablere seg. Men i Sverige er det observert både menn og damer, så den kommer nok tilbake igjen.
Sibirhumle. Foto: Juho Paukkunen
Det er ikke lenge til våren og humlene igjen suser rundt blomstene. Når de gjør de, gå ut og observer de. Kanskje du er den neste til å finne Norges nye humle?
Det blir stadig mer populært å gjøre om uteområder til blomsterenger og grønne korridorer for å hjelpe insektene våre. Desto viktigere er det at vi ikke bruker planter eller frøblandinger som inneholder arter som kan gjøre skade på naturen. Fremmede arter regnes nå som en av de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og i resten av verden.
Foto: Monica Marcella Kjærstad
Visste du at fremmede arter koster den norske stat mellom 1,9 og 4,3 milliarder kroner i året? Og i Europa beregnes samfunnskostnadene av invaderende fremmede arter til over 20 milliarder euro. Hvert eneste år. Så ved å være mer bevisst på hvilke plantearter som får slå rot og etablere seg, vil vi både kunne spare store beløp og gjøre noe positivt for artsmangfoldet.
Å så ut blomsterenger er et nyttig tiltak for humler og andre insekter. Det som er viktig å tenke på er at mange frøblandinger som er å få tak i er importert fra andre land og inneholder ymse planter. Disse plantene er ikke nødvendigvis like godt tilpasset våre norske insektarter, eller vårt kalde klima. Blomster som vokser fritt i naturen vår har hatt titusener av år på å tilpasse seg klimaendringer og de ulike insektene som befinner seg i landet vårt. Derfor vil stedegne frøblandinger i langt større grad overleve ekstremsesonger, som lange perioder med eller uten regn, enn frøblandinger som kommer fra helt andre steder i verden.
Filtkongslys. Foto: Monica Marcella Kjærstad
Selv om vi mennesker ofte favoriserer det vi ikke har, slik som dekorative tropiske planter fra Afrika, Asia og Sør-Amerika, er insektene våre helt motsatt. Humler og andre pollinatorer har i tusener av år tilpasset seg de norske planteartene våre. På samme måte har de tropiske plantene tilpasset seg pollinatorer i sine land, slik som fugler og andre insekter som ikke finnes i vårt land, og er uegnet for våre humler, sommerfugler og andre pollinatorer. I Norge har vi utrolig mange flotte og stedegne planter. En blomstereng med prestekrager, valmuer, kornblomst, rødknapp, kløver og ringblomst kan være minst like vakkert som et blomsterbed med tropiske planter.
Å kjøpe stedegne frø er et superflott tiltak for å hjelpe pollinatorene, men for mange kan det fort bli dyrt. Stedegne frø som selges kommersielt i Norge i dag er håndplukket, og det er en tidskrevende prosess som koster mye. Stedegne frø kan du imidlertid fint plukke selv, og La Humla Suse har laget en brosjyre som inneholder en guide som viser deg hvordan. Her får du gode tips til hvilke planter som er enkelt å samle fra, som ikke skader norsk natur, og som humler og andre insekter elsker. Du kan laste ned brosjyren under.
Bli med på webinaret Flowers for Pollinators.La Humla Suse og flere nordiske samarbeidspartnere har samlet dyktige fagfolk til å belyse viktige tema som hvordan vi skaper gode habitater for ville pollinatorer.
Store deler av villbiebestanden er under sterkt press i Nord Europa. En av de sterkeste driverne for tilbakegangen er tap av gode habitater som sikrer mat- og boltilgang. Webinaret vil belyse noen av de problemene vi står ovenfor, men hovedsakelig fokusere på løsninger og tiltak som kan iverksettes for å sikre levevilkårene til ville pollinerende insekter.
Vi har satt sammen et variert program som tar opp temaer som stedegne planter, frøproduksjon, frøsanking, konkurransen mellom villbier og tambier og villbiers jakt på pollen. For fullt program se under.
Velkommen til årsmøte i La Humla Suse Bergen og omegn – det aller første årsmøtet i nytt lokallag!
Nåværende interimsstyre i La Humla Suse Bergen og omegn.
Vil du være med på å få fart på aktiviteter i et nytt lokallag av La Humla Suse? I så fall håper vi at du har tid til å komme på lokallagets første årsmøte.
Tid: Tirsdag 19. oktober kl. 19.00-20.00
Sted: Kulturhuset Danckert Krohn i Strømgaten 1, vis-a-vis jernbanestasjonen i Bergen (OBS! Flyttet fra Kong Oscars gate 54 grunnet rehabilitering av bygget).
Målet for årsmøtet er først og fremst å velge et styre og vedta lokallagets vedtekter. Se fullstendig saksliste og forslag til vedtekter under.
Det er et krav at et styre består av minimum tre personer; styreleder, økonomiansvarlig og styremedlem – men det kan også være flere medlemmer i styret.
Alle kan melde inn saker til årsmøtet: Frist for å melde inn saker er tirsdag 12. oktober. Saker kan meldes til hilde.kjostvedt@gmail.com
Initiativ til et eget lokallag i Bergen og omegnskommunene ble tatt i august 2021. Et interimsstyre ble opprettet, og dette interimsstyrets hovedoppgave er å kalle inn til årsmøte i lokallaget.
Interimsstyret har bestått av følgende medlemmer:
Hilde Kjøstvedt – leder
Tom Danielsen – styremedlem
Ann Elin Kringlen Ervik – styremedlem
Line Silvia Lacroise – styremedlem
Ann Kristine Aanonsen – styremedlem
Åsne Hagen – styremedlem
Tina Athari – styremedlem
Hilsen interimsstyret i La Humla Suse Bergen og omegn
I høst og vinter har La Humla Suse mange spennende arrangementer på programmet. Vi har satt opp en læringsrik, digital foredragsrekke. I tillegg vil vi arrangere et fysisk juleverksted hvor du lærer å lage en ullhumle til å henge på treet eller kanskje gi bort i julegave. Vi håper du finner et eller flere arrangementer du ønsker å delta på.
Foto: Monica Marcella
DIGITALE FOREDRAG
PÅMELDING/PRIS
Alle de digitale foredragene er gratis for medlemmer av La Humla Suse. Du må likevel melde deg på slik at du får tilsendt møtelink før oppstart.
Pris for ikke-medlemmer: 50 kr (per foredrag)
Tirsdag 12. oktober kl. 17-18: Artsgjenkjennelse Bli kjent med humleartene vi har i Norge. Det finnes 35 humlearter i landet vårt, men i kveld skal vi bare ta for oss et utvalg av de vanligste, pluss noen bonushumler. Bli en ekspert på å gjenkjenne ulike humler slik at du på senhøsten kan gjenkjenne de siste humledronningene vi har for sesongen, og er klar for å dra på humlejakt til neste år. Det blir rundt 45 minutter med foredrag, og det er satt av 15 minutter til spørsmål etterpå.
Ta gjerne med noe å tegne på og med, om du har. Vi oppfordrer nemlig til å tegne litt humler underveis!
Tirsdag 2. november klokka 17-17.45: Lynkurs i humlekasser Humlekasser er på trenden, og vi får ofte mange spørsmål om innredning og plassering. Bli med på et lynkurs hvor du får en kjapp innføring i hvordan en humlekasse kan se ut, hvordan innrede den, plassering og hvordan den skal overvintre. Det blir rundt 30 minutter med foredrag og det er satt av 15 minutter til spørsmål etterpå.
Tirsdag 23. november klokka 17-18: Humler på forskningsfronten Hva sier ulik forskning om humler? Hva er det siste innen sprøytemidler og klima? Eller finner forskning noen spennende tiltak som er bedre for humlene? Er humlene på tilbakegang eller kommer de tilbake? Og er det virkelig konkurranse mellom humler og honningbier? Vi går litt inn i hva som truer humlene, og presenterer noe av forskningen som er gjort i Norge, men også internasjonalt. Det blir 30-45 minutter med foredrag, og det er satt av 15 minutter til spørsmål etterpå.
Tirsdag 14. desember klokka 17-18: Humler i landbruket Mange humler har gjort seg veldig avhengige av det tradisjonelle landbruket, også i Norge, og med moderniseringen av dette har det gått dårlig for mange arter. I kveld skal vi snakke litt om noen av de større prosjektene tilknyttet landbruk vi har hatt i La Humla Suse, deriblant Kantsoneprosjektet, og snakke litt om hvorfor vi mener det er så viktig å jobbe tett opp med bønder. Foredraget er ikke ment for bønder og landbruksforvaltere alene, men er lagt opp til å være like interessant for privatpersoner som ikke jobber innenfor landbruk. Det blir 30-45 minutter med foredrag, og 15 minutter til spørsmål i etterkant.
Torsdag 25. november klokka 18-21: LÆR Å NÅLFILT DINE EGNE ULLHUMLER TIL JUL
Bli med å lag flotte ullhumler med nålefiltteknikk. Ullhumlene gjør seg godt på juletreet eller som en gave. Kurset er egnet for alle voksne som er nysgjerrige på å lære, og det kreves ingen forkunnskaper. Kurset dekker materiale til to humler og du får med deg oppskrift og innkjøpsliste til seinere bruk. Obs! Ta gjerne med et håndkle og evt. håndkrem da vi starter økten med toving i varmt vann og såpe.
Det blir servering av gløgg og pepperkaker.
Velkommen til sanselig humlesurr og håndverk i grønne materialer!
Torsdag 11. november klokka 10-14: FLOWERS FOR POLLINATORS
Bli med på webinaret Flowers for Pollinators. La Humla Suse, og flere nordiske samarbeidspartnere, har samlet dyktige fagfolk til å belyse viktige tema som hvordan vi skaper gode habitater for ville pollinatorer. Vi har satt sammen et variert program som tar opp temaer som stedegne planter, frøproduksjon, frøsanking, konkurransen mellom villbier og tambier og villbiers jakt på pollen.Se fullt program her.
Tidspunkt: 10.00-14.00 (lunsj fra 11.25-12.00).
Dette er et internasjonalt webinar, og foredragene vil derfor holdes på engelsk.
Lurer du nå før valget på hvorvidt de ulike partiene har politikk knyttet til ivaretakelse av naturmangfold, hva de vil gjøre for insektene våre og om de til og med nevner pollinatorene eksplisitt? Vi i La Humla Suse har gått gjennom partiprogram og partienes nettsider på jakt etter målsetninger og tiltak partiene ønsker å iverksette. Under finner du en oversikt.
Bollestad og Rotevatn svinger ljåen i blomsterenga under lanseringen av Regjeringenes tiltaksplan for ville pollinerende insekter, august 2021. Bilde er tatt at Martin Toft, Uniforum UiO.
Partier som spesifikt fokuserer på pollinerende insekter
MDG: Ønsker å legge bedre til rette for pollinerende insekter i areal- og transportplanlegging og i landbruket.
AP: Vil sørge for at Norge får unntak fra et eventuelt regelverk i EU som åpner for fri flyt av bier i EØS-området.
KRF: Ønsker å se på tiltak for å hindre insektdød, spesielt med tanke på pollinerende insekter. Partiet tok initiativ til å få utarbeidet Nasjonal Pollinatorstrategi for levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter. Lansert i 2018.
SP: Ønsker å fortsette bruk av norsk natur til matproduksjon for å opprettholde naturmangfoldet og sikre leveområder for pollinerende insekter.
Venstre: Ønsker det neste tiåret å forsterke arbeidet med å restaurere ødelagte naturområder og ta vare på historiske kulturlandskap. Som en del av dette vil partiet doble antallet utvalgte kulturlandskap i landbruket og styrke arbeidet for pollinerende insekter.
Bilde av en jordhumle. Foto: Monica Marcella.
Partier med politikk på insekter generelt
SV: Ønsker å ha en ny og forpliktende tiltaksplan for å verne bestanden av insekt. Vil også utarbeide et økologisk grunnkart. Skal vi ha god forvaltning og planlegging er det viktig å vite hva slags naturtyper, landskapstyper og arter som finnes.
MDG: Ønsker å styrke skogvernet kraftig, og ta vare på gammelskogen som mange insekter lever i. De vil også styrke innsatsen for truede arter, både insekter og de artene insektene er avhengige av. De vil fase ut bruk av plantevernmidler og gjødsling i skogområder, og stimulere til et regenerativt landbruk.
AP: Ønsker å etablere et program for fullskalaovervåking av insekter for å ha et bedre kunnskapsgrunnlag om status for insekter i Norge og for å prioritere mellom ulike tiltak for å hindre insektdød. Det skal også prioriteres forskning på biologisk mangfold, for å bedre forstå årsakssammenhengene og kunne fremme kunnskapsbaserte tiltak for å motvirke insektdød. Vil også innføre en støtteordning for testing av selvstyrte landbruksroboter for mer effektiv og målrettet bruk av gjødsel og plantevernmidler.
FRP: Ønsker at vi fortsetter det viktige samarbeidet mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, landbruket og andre arealforvaltere som kommuner og samferdselssektoren for å øke kunnskapsnivået og tar hensyn også til insektene ved utarbeidelse av planer og vurdering av ulike tiltak både lokalt og regionalt (disse politiske prioriteringene er ikke nevnt i partiprogrammet eller på partiets nettside, men FRP har svart dette til henvendelse på e-post).
Bilde av kløverblåvinge. Foto: Monica Marcella.
Partier med politikk på biologiske mangfoldet generelt
MDG: Ønsker å intensivere kartleggingen av arter, vegetasjonstyper og økosystemer i norske skoger og stille krav om at kartlegging av skog utføres av biologisk og økologisk faglig kompetent personell. Vil også ha økt vern og bedre forvaltning av skog, samt vektlegge miljøhensyn sterkere opp mot utbyggingsinteresser. Det ønskes også å opprettholde forbudet mot nydyrking av myr av hensyn til artsmangfold og klima og jobbe for å sikre et totalforbud mot nedbygging av myr. Og lovfeste flere absolutte grenser for naturinngrep.
AP: Ønsker å ta vare på vår felles natur og stanse tap av naturmangfold, og sikre en jordbrukspolitikk som gir biologisk mangfold. Vil styrke og utvikle arbeidet med regionale frøblanding ved å etablere regionale sentre for produksjon og salg av «stedegne» frø for blomstereng.
SP: Ønsker at aktiv beiting opprettholdes, også i marginale strøk hvor det er vanskelig å få lønnsomhet i ordinær drift, og gi tilskudd til beiting for å opprettholde kulturlandskap og artsmangfold. Vern og bevaring av naturen vil også være et viktig middel, uten å være et mål i seg selv. Frivillig skogvern er den mest effektive og minst konfliktskapende ordningen på dette feltet. Partiet ønsker ikke et prosentmål for vernet skog i Norge.
SV: SV vil jobbe for en nullvisjon for tap av natur. Dersom natur skal kunne bygges ned, vil partiet at annen natur skal restaureres for å unngå ytterligere tap. Dette er spesielt viktig for trua og verdifulle naturtyper og inngrepsfrie områder. De vil at alle forvaltningsnivå må jobbe for å bli arealnøytrale i størst mulig grad.
Rødt: Ønsker at bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser. Dette innebærer å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen. Partiet ønsker å praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep. De ønsker å bevare artene og deres genetiske mangfold på lang sikt i levedyktige bestander i deres naturlige utbredelsesområder. For bedre å kjenne naturmangfoldet, hvilke verdier vi forvalter og hvor de viktige naturressursene finnes, ønsker Rødt å sikre at den verdifulle naturen i Norge kartlegges innen 2030. Rødt har etterlyst flere prioriterte arter og utvalgte naturtyper på Stortinget.
Høyre: Ønsker å ta vare på naturmangfoldet gjennom en kombinasjon av frivillig vern, bærekraftig bruk og naturbasert verdiskapning basert på en sterk, privat eiendomsrett.
KRF: Ønsker at hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanlegging og vurdering av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging og utbygging av hyttefelt.
Venstre: Ønsker at Norge skal ha en nullvisjon for tap av naturmangfold og de vil verne minst 30 prosent av all norsk natur. Partiet vil også at Norge skal jobbe for en ambisiøs internasjonal avtale for naturmangfoldet, etter modell av Parisavtalen.
I blomsterenga finner man et stort mangfold av både plante- og insektarter. Foto: Monica Marcella.
De aller fleste liker bær. Bær – værende jordbær eller blåbær, molter eller rips, er best i sesong og aller best om de er norske. Bær kan spises friske, frosne eller lagres som syltetøy – men hvordan dannes bær?
Hva er et bær?
Bær er en type frukt. Frukt på biologispråket er strukturen som beskytter og frakter plantens frø, og inkluderer blant annet nøtter, erter, epler og de flyvende tingene vi blåser av gamle løvetannblomster. Frukt beskytter frø, og frø er plantens embryo, starten på et nytt planteliv.
Hvordan dannes et frø?
Vi mennesker kan bevege oss fritt rundt når vi leter etter en passende partner å stifte familie med. For planter er prosessen hakket mer komplisert. Planter står fastrotet i bakken, og kan dermed ikke vandre ut på partner-jakt. For reproduksjon er planter derfor avhengige av at noe eller noen flytter deres pollen fra pollenbærer på én blomst, til stigma på en annen.
Hvem flytter pollenet?
Forflytning av pollen kalles pollinering. Pollinering er et nødvendig fortrinn til plantebefruktning, og dermed også frø- og fruktdannelse. Uten pollinering blir det med andre ord lite bær.
De som forflytter pollen betegnes «pollinatorer». Størstedelen av verdens ville blomster og dyrkede mat er avhengige av dyr som pollinatorer, og da spesielt insekter.
Fjellhumledronning på blokkebær Hol i Hallingdal. Foto: Eivind Nitter.
Whats in it for the bees?
Insekter er som regel små, og å reise blomster imellom er en energikrevende sak om størrelsen din måles i millimeter. Likevel inkluderer insektpollinatorer alt fra bier og fluer til maur og møll. Så hva tjener egentlig bien og møllen på pollenforflytting?
Svaret ligger i mat. For mange insekter er blomstens karbohydratholdige nektar og proteinrike pollen hovedkilden til næring. Planter produserer nektar nettopp for å belønne besøkende insekter, og reklamerer for sine produkter med fargerike kronblad, innbydende former og søt duft.
«Blomstershowet» gjør det enkelt for insekter å finne fram til nektar og pollen. På blomsterbesøk hender det at de påklistrer seg pollenet til én blomst, og bringer det videre til neste. Jordbærpollen kan ikke befrukte blåbærlyng, og en god pollinator i planteperspektiv er dermed et insekt som både lett påklistres pollen og som samtidig stort sett besøker én type blomst.
Superpollinatoren
Bier generelt og humler spesielt er framragende pollinatorer. Om du setter deg i blåbærlyngen en tidlig maidag ser du hvorfor.
For det første besøker humler stort sett én blomsterart per flyvetur- for eksempel blåbærblomster. For det andre har humler en praktfull pelsbekledning, og kan simpelthen ikke unngå å fylle hårstasen med pollen på blomsterbesøk. For det tredje har humler sterke flyvemuskler og kan utføre såkalt buzz-pollinering. Buzz-pollinering er avgjørende for fruktdannelse hos blant annet blåbær.
Humler kan også arbeide under relativt kalde forhold, og er, alt i alt, blant Nordens viktigste pollinatorer – både for planter og for dyr.
Humle i blåbærlyng. Foto: Henninge Bie.
Blomsten og bien
I over 100 millioner år har blomster sørget for mat til insektene, og insektene sikret formering hos blomstene. For mennesket har blomsten og biens kjærlighetshistorie opp gjennom tidene resultert i vakre bestander villblomster og, ikke minst, fulle bærkurver.
Det minste vi kan gjøre til gjengjeld er å ta vare verdens viktigste summelyd.
Teksten er skrevet av Henninge Bie for Lerum.
Takk til Lerum for at dere støtter La Humla Suse i vårt arbeid med å sikre humlenes leveår.
