BLI MED I JAKTEN PÅ ILDSANDBIA I AKERSHUS!

Sommeren 2026 har La Humla Suse et samarbeidsprosjekt med Akershus Fylkeskommune, nemlig «Jakten på ildsandbia»!
Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats.

Bli med på artsjakten du også!

På denne nettsiden kan du lese deg opp om den sårbare arten ildsandbien, hvor den lever, og hva du kan gjøre for å bidra til bevaringen av denne og andre biearter. Du får vite hvor du bør lete, og hva du som folkeforsker bør gjøre dersom du finner den!

Har du funnet en ildsandbie i Akershus? Send et bilde av funnet til post@lahumlasuse.no for å bekreftelse og få en pin!

Foto: Michael Hundeide

Ildsandbie er en av Norges flere truede solitære biearter, og har stått på «Norsk rødliste for arter» som sårbar (VU) siden 2015. Den er middels stor, har lett brun behåring og en ildrød bakkropp som har gitt bien navnet sitt. Ildsandbien lever i kulturmark i jordbruksarealer og er utbredt langs kysten og i lavlandet på Østlandet, Sørlandet og på gunstige steder i indre fjordstrøk på Vestlandet. Biene er aktive relativt sent på sommeren, fra midten av juli til midten av august og flyvetiden skjer synkront med blomstringen av vertsplanten blåknapp. De kan også besøke blomsten rødknapp tidlig i sesongen hvis blåknappen ikke er i blomst enda.

Ildsandbien trives i solvarm, åpen, sandholdig og fuktig engmark, ofte i nærheten av våtmark og vassdrag hvor det er stor forekomst av blåknapp og områder med eksponert sandgrunn hvor de kan grave reirhullene sine. Ildsandbia benytter seg av pollen og nektar nesten utelukkende fra én vertsplante og er avhengig av store, sammenhengende arealer med god tilgang på vertsplanten blåknapp for å kunne opprettholde en bærekraftig bestand. Dette gjør dem sårbare for menneskeskapte arealendringer og gjengroing av enger, som er mye av årsaken til at arter slik som denne er nå rødlistet. Ildsandbiebestanden har, i likhet med flere andre pollinerende insektsbestander, gått ned siden 1950-tallet som resultat av omlegging av landbruket. Dette har ført til tap og fragmentering av kulturlandskapet biene er avhengige av for å overleve. Arealendringer er den største trusselen mot pollinerende insektsbestander i verden, og arter som har særegen tilknytning til bestemte planter eller naturtyper er spesielt utsatt. I 2011 ble det utarbeidet et faglig grunnlag for handlingsplan for bl.a. ildsandbie av NINA, men fremtiden til denne biearten og mange andre biearter i Norge er fortsatt usikker.

Kulturmark er menneskeskapte naturtyper som oppstår etter flere år med kontinuerlig landbruksdrift som for eksempel beite, slått og brenning. Slåttemark som slåtteeng og lauveng er viktige naturtyper for flere pollinerende insekter, slik som ildsandbien. I moderne landbruk drives ikke marka på samme måte lenger, noe som gjør at kulturmarken står i fare for å gro igjen eller nedbygges med mindre den blir ivaretatt.

Foto: Roald Bengtson

Første steget mot bevaringen av en art er å bli kjent med artens utbredelse. Det er ukjent hvor mange kommuner i Akershus som har en ildsandbiebestand, og fylket har gode forekomster av vertsplanten blåknapp som skaper gode leveområder for bien. Det haster med å få bedre kjennskap til artens forekomst og utbredelse, og det trengs flere til å bli med på letingen!

Her trenger vi flere engasjerte borgere for å hjelpe oss med å finne arten i Akershus. Dette gjelder særlig i de kommunene hvor det tidligere er registrert funn av ildsandbien.
Bli med på jakten!

Ildsandbien har blitt registrert i Aurskog-Høland og Nannestad i Akershus før 2023, og kun i Aurskog-Høland etter 2023. Dette betyr ikke at bien ikke finnes andre steder i fylket, men at det ikke har vært noen der og registrert dem. Vi håper derfor at dette folkeforskningsprosjektet i 2026-sesongen kan føre til flere registrerte observasjoner.

Bli kjent med ildsandbia


Illustrasjon: Hanna Haring

Kjennetegn

Ildsandbien er en mellomstor bie som er 9 til 10 millimeter lang. De lever solitære liv i likhet med mange andre norske bierarter, som betyr at de ikke lever i sosiale kolonier med en dronning og arbeidere. Ildsandbien kjennetegnes med den karakteristiske ildrøde bakkroppen hvor det første leddet er svart, brun behåring på bryststykket med lettere hvit behåring helt bakpå rett før bakkroppen og relativt lys behåring på resten av kroppen.

Hannen har et karakteristisk hvitt munnskjold og mindre utbredt orangerødt felt på bakkroppen.

Hos hunnen er hele bakkroppen, med unntak for det første bakkroppsleddet, ildrødt og de er litt større og bredere enn hannene. Hunnen har også pollenkurver på bakbeina som de bruker til å samle hvitt pollen fra vertsplanten blåknapp. Hannene samler ikke pollen og har dermed ikke pollenkurver. En pollenkurv er en pelsfri flate på bakbeina, omringet av lange hår.

Bilder av ildsandbie (hunn) fra ulike vinkler i ulik belysning.
Foto: Til venstre og midten: Ove Bergersen. Til høyre: Truls Aas

Ildsandbien kan forveksles med blodbier som også har røde bakkropper, men blodbiene er mørkere i fargen og hunnene samler ikke pollen.

Hannene kan også forveksles med rødknappsandbie hunner, men rødknappsandbier er betraktelig større (13-16 mm) og også sjeldne.

Hvor og når kan du finne ildsandbia?

Ildsandbia er sterkt tilknyttet vertsplanten blåknapp som sin eneste næringskilde. De lever i åpne og sandholdige kulturmarker, blomsterrike veikanter og andre naturtyper med fuktig grunn, oftest i nærheten av vårmark og andre vannkilder med stor forekomst av blåknapp. Ettersom arten er tilpasset kun én blomst, blir den kun observert når planten blomstrer i juli og august. Det er derfor viktig med flere observante øyne i denne perioden når arten er aktiv.

Biene foretrekker vindstille, solfylt vær med en temperatur mellom 15 og 27 grader celsius, og de fleste funn er gjort mellom 09:30 og 16:30 på dagen.

Litt om vertsplanten

Blåknapp er en 20 til 60 centimeter høy flerårig staude, og er en vanlig plante på fuktig mark i åpen skog, beitemark og hei på lavlandet over hele Norge. Bladene er lange og smale og vokser motsatt av hverandre oppover en glatt og blank stilk som ofte forgrener seg. Bomsterstanden er stor på 2-3 cm i diameter og er sammensatt av 50-100 små blåfiolette eller blå blomster.

Illustrasjon: Hanna Haring

Hvordan kan du bidra

Hvis du har lyst til å bli med i dugnaden for å finne arten i Akershus, har vi 4 enkle steg om hvordan du kommer i gang med kartleggingen.

Steg 1

Søk gjerne etter arten hvor det allerede har vært noen funn og i nærliggende områder. Oversikt over observasjoner kan man finne i artsdatabankens «artskart». Bildet ved siden av viser et eksempel på ulike observasjoner registrert på Østlandet tilbake i tid. Sjekk artsdatabanken for et mer detaljert kart.

Let i veikanter, skogkanter, og særlig der det vokser mye blåknapp. Vei- eller åkerkanter, blomsterenger eller andre områder som bærer preg av eng med fuktig grunn er egnede steder å lete.

Husk likevel at ildsandbien kan dukke opp utenfor utbredelsesområdene som er registrert. Grunnen er rett og slett fordi vår kunnskap om arten er mangelfull, og at enkelte individer kan forflytte seg over avstander i leting etter mat, bolig eller partner. 

Steg 2

Når du er ute i felt, ta gjerne bilder av observasjonene du gjør! Bildedokumentasjon er viktig, det kan gjøre det lettere for eksperter å verifisere funnet ditt. Det er viktig å ta bilder fra oversiden der bakkroppen også synes. Om du får gode bilder kan du gjerne bruke appen Artsorakel, den kan gi deg en pekepinn på hvilken art du har sett. Du kan også dele bildet med oss på epost til post@lahumlasuse.no eller legge det ut i gruppen Den ville pollinatortellingen på Facebook, om du trenger hjelp med identifikasjon. Vi har begrenset kapasitet i sommer og kan dessverre ikke svare på alle henvendelser, men dersom du sender oss et bilde av en ildsandbie så tar vi selvsagt kontakt.

Foto: Truls Aas

Steg 3

Registrer dine biefunn i artsobservasjoner.no. Veiledning på hvordan du registrerer deg som bruker og hvordan du registrer funnene i mobil får du ved å klikke på videoen under.

Steg 4

Funnene og registreringene du gjør øker kunnskapen som kan brukes til å ivareta artene i naturen. Er du så heldig at du finner en ildsandbie, så får du i tillegg en flott premie av La Humla Suse for ditt/dine funn.

Jakten på ildsandbia er et samarbeidsprosjekt mellom La Humla Suse og Akershus Fylkeskommune og er støttet av Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats.

Prosjektet er også knyttet til det større folkeforskningsprosjeket «Den ville pollinatortellingen» som La Humla Suse startet i 2023, også støttet av Miljødirektoratet. Observerer du andre arter kan du gjerne registrere disse også, og dermed være med på dugnaden for registrering av Norges ville pollinatorer.

Webinar og videoer om ildsandbien (kommer)

17. juni 2026 arrangerer La Humla Suse et webinar om prosjektet, ildsandbien og tidligere kartleggingsarbeid. Webinaret vil bli tatt opp og gjort tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer.

Relaterte arrangementer

Det arrangeres en pollinatortelling i regi av La Humla Suse i forbindelse med Den Ville Pollinatortellingen i Akershus i løpet an juli. Arrangementene finner sted på en kjent ildsandbielokalitet, hvor det er sjanse for å finne, og lære mer om, denne fantastiske biearten og mange andre kule pollinerende insekter.

Mikkelrud i Aurskog-Høland

Hvor: Skogfinneplassen Mikkelrud (mer detaljert oppmøtested kommer)
Når: 4. juli klokken 12:00 til 14:00
Facebook arrangement: https://fb.me/e/4uoFAzuk5

MØT VÅR NYE SOMMERVIKAR

Vi har fått en ny ansatt til sommeren: Hanna er utdannet biolog og har jobbet som selvstendig vitenskapelig illustratør siden 2022. Hun har arbeidserfaring som biolog med flere artsgrupper, blant annet ville bier (enghumleprosjekt) i Nederland, maur i Mellom-Amerika og amfibier i Norge. Gjennom illustrasjonsarbeidet sitt har hun bred erfaring med å formidle naturfaglig kunnskap til svært ulike målgrupper. Hun er oppvokst i Nederland og bidrar med både artskunnskap og visuell kommunikasjon om humler og småkryp.

‘Det som driver meg, er å dele fascinasjonen min for naturen og åpne folks øyne for mangfoldet i den. Jeg ser fram til å lære mye ny kunnskap om pollinerende insekter hos La Humla Suse og bidra til formidling av mangfoldet blant humler og andre ville bier i Norge.’ – Hanna

ALT VI HAR GJORT! ÅRSRAPPORT 2025

La Humla Suse kan med stolthet presentere årsrapporten for 2025. Årsrapporten viser at vi er vel berettiget til å bruse litt ekstra med vingene, da vi har lagt bak oss et svært godt år med mye målrettet innsats for å styrke levevilkårene til ville pollinerende insekter.

For et år vi har hatt. Som styreleder kunne jeg ikke vært mer stolt!

– Mikaela Olsen

Gjennom året har foreningen jobbet aktivt for å øke kunnskapen om pollinatorenes betydning blant små og store, for å påvirke arealforvaltningen i en mer naturvennlig retning og bidra til konkrete tiltak som gir bedre leveområder for insektene.

Høydepunkter for 2025

  • Vi vant Oslo Miljøpris 2025 – Årets frivillige organisasjon
  • Vi har lansert podkasten – Pollinatorpodden
  • Vi har gjennomført en rekke engasjerende prosjekter som Humler på tur, Den ville pollinatortellingen, Småkryp og småfolk og PolliNation: Environmental education without borders
  • Det ble gjort funn av den sjeldne arten rødknappsandbie i folkeforskningsprosjektet Jakten på Rødknappsandbia
  • Vi har nådd milepælen på 1 500 medlemmer

Dette er bare noen av resultatene fra et år der innsatsen for pollinatorene virkelig har gitt synlige ringvirkninger. Gjennom prosjektene våre har vi nådd ut til både barn, unge og voksne med kunnskap og naturopplevelser som gjør det enklere å ta pollinatorvennlige valg i hverdagen.

Vi ser også at arbeidet med å påvirke forvaltning og skjøtsel av grøntområder gir effekt. Flere aktører har fått økt bevissthet om betydningen av blomstrende arealer og variasjon i vegetasjon – tiltak som er avgjørende for å sikre mat og leveområder gjennom hele sesongen.

Samtidig viser året hvor viktig fellesskapet rundt La Humla Suse er. Medlemmer, frivillige og samarbeidspartnere har bidratt til alt fra kartlegging og kunnskapsdeling til praktisk tilrettelegging for pollinatorer over hele landet.

Les hele årsrapporten for å få med deg flere av detaljene.

Takk til alle som bidrar til å skape bedre forhold for pollinatorene!

VIL DU BO I ET SUMMENDE NABOLAG?

Har du lyst til å bo i et summende nabolag? Sammen med La Humla Suse jobber boligbyggelaget Usbl for å gjøre borettslag og sameier mer humlevennlige. Målet er å skape grønne omgivelser der humlene finner både gode bosteder og rikelig med blomster. Slike tiltak gir ikke bare bedre vilkår for humlene – de gjør også nærmiljøet enda hyggeligere for de som bor der. For hvem setter vel ikke pris på frodige blomster og lyden av summende liv rundt seg?

Er du så heldig å bo i et Usbl-bygg så har dere mulighet til å søke om La Humla Suses humlepakke gjennom Bomiljøfondet.

Du finner mer informasjon på Usbl sin nettside. Borettslaget kan sende inn en enkel søknad her.

Søknadsfrister er 1.mai og 1. september.

La Humla Suses humlepakke

Pakken inneholder 6 konkrete tiltak som gir både humler og mennesker et bedre nærmiljø! La Humla Suse kommer til borettslaget og klargjør tiltakene for dere.

  • Villblomstflekk Et dedikert område med ville, blomstrende planter.
  • Krydderurtebed – Bed med utvalgte krydderurter som humlene elsker og som gir lukt- og smaksopplevelser for beboere.
  • Bærbusker – Vi planter to vakre og nyttige bærbusker etter deres ønske. De vil gi blomstermat til pollinerende insekter og smakfulle bær år etter år.  
  • Humlekasse – Bolig som tilbyr et godt sted å bo for nabolagets humler. Vi hjelper dere med å finne egnet plassering og sørger for innredning og installasjon.
  • Skilt og lyttespor for formidling og engasjement – For å spre entusiasme og kjennskap til humlesatsningen i borettslaget så inkluderer også pakken spesialdesignede små skilt som plasseres ved hvert tiltak. Der kan man lese litt om tiltakene og scanne en kode for å høre på lyttespor med spennende informasjon om humler og andre pollinatorer.
  • Veileder for humlevennlig uteområde, spesielt tilpasset deres borettslag og nærområde. Forslag til gode pollinatorvennlige planter og andre bidrag man kan gjøre, samt presentasjon av noen humlearter man kan finne i nærområdet.

Nærmere presentasjon av innholdet i pakken finner du her.

Pris

  • Pakken koster 24 000 kr og dere kan søke Bomiljøfondet om å få refundert opp til 70% av kostnaden.
  • Da blir egenandelen for borettslaget 7200 kr.

Prisene er oppgitt inkl. mva.

Vi i La Humla Suse synes det er fantastisk flott at en stor aktør som Usbl går foran med et godt eksempel, og viser at man kan gjøre mye for pollinerende insekter også på eksisterende boligmasse.

Spørsmål? Kontakt oss gjerne på post@lahumlasuse.no

Bildedryss fra Humledag i Usbl-borettslag og sameier

(En aktivitet vi hadde i en tidligere Humlepakke)

Humlejakt
Humlekassebygging
Humlevandring
Såing av humlevennlige planter
Sosialt
Hyggelig læring

ÅRSMØTE I LA HUMLA SUSE, 2026

Årsmøtet er La Humla Suse sitt øverste organ og foreningens viktigste møte i løpet av året. Alle medlemmer er hjertelig velkomne til å delta.

Når: Onsdag 22. april, kl 17.00–20.00. Oppmøte med registrering fra kl 16.30
Sted: Røde Kors Konferansesenter inngang fra Christian Kroghs gate 15.

Også mulighet for digital deltagelse – lenke kommer

Frist for påmelding til fysisk møte er 14. april. Frist for påmelding til digitalt møte er 20. april.

Program

Kort introduksjon. Ønske velkommenog introdusere foredragsholder. 
Daglig leder
5 min17.00 – 17.05
Foredrag: Parasite Hotel
Ved Hallvard Elven
30 min17.05–17.35
Sak 1. Konstituering av møtet 
Styreleder
5 min17.35–17.40
Sak 2. Årsberetning for 2025
Styreleder
20 min17.40–18.00
Sak 3. Regnskap for 2025
Daglig leder
20 min18.00–18.20
PAUSE20 min18.20–18.40
Sak 4. Mål og aktiviteter for 2026
Daglig leder og prosjektledere
30 min18.40–19.10
Sak 5. Aktiviteter og mål for 2025/25 i lokalforeningene
Lokallagsrepresentanter
20 min19.10–19.30
Sak 6. Budsjett for 2026 
Daglig leder
15 min19.30–19.45
Sak 7. Valg 
Valgkomite
15 min19.45–20.00
Avslutning
Daglig leder
5 min20.00

Etter årsmøtet inviterer vi alle til et sosialt samvær på et hyggelig utested i nærheten.

Foredrag

Før årsmøtet starter vil Hallvard Elven holde et foredrag med tittel “Parasite Hotel”.

Saksliste

Sak 1. Konstituering av møtet

  • Konstituering av årsmøtet.
  • Telle antall stemmeberettigede.
  • Godkjenning av innkalling og dagsorden.
  • Valg av møteleder og referent.
  • Valg av underskrivere til protokollen fra årsmøtet.
  • Valg av møteleder og referent.

Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes.

Sak 2. Årsberetning for 2025

Årsberetningen for 2025 vil bli gjennomgått av styreleder Mikaela Embla Olsen. Årsberetninger er gjort tilgjengelig for medlemmer sammen med innkallingen til årsmøte.

Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av årsberetning 2025 til etterretning.

Sak 3. Regnskap for 2025

Hovedtall i årsregnskapet for 2025 presenteres av daglig leder Frauke Heivand. Regnskap forutsettes lest av møtedeltakere i forkant av årsmøtet.

Årsregnskapet er gjort tilgjengelig for medlemmer sammen med innkallingen til årsmøte. Spørsmål/innsigelser fra årsmøtet tas opp og besvares.

Årsregnskapet er utarbeidet av La Humla Suse sin autoriserte regnskapsfører og er under behandling av foreningens revisor. Revidert regnskap vil bli tilgjengeliggjort på årsmøtets ressursside i forkant av årsmøtet.

Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner det framlagte regnskapet som gjeldende for 2025.

Sak 4. Mål og aktiviteter for 2026

Daglig leder og prosjektledere presenterer mål og aktiviteter planlagt i 2026.

Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang mål og aktiviteter for 2026 til etterretning.

Sak 5. Aktiviteter og mål for 2025/26 i lokalforeningene

Lokallagsrepresentanter presenterer et innblikk fra aktiviteter i 2025, samt planer og mål for 2026.

Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av aktivitet 2025 og 2026 til etterretning.

Sak 6. Budsjett for 2026

Hovedtallene i budsjettet presenteres av daglig leder. Det forutsettes at budsjettet er gjennomlest av møtedeltakerne i forkant av årsmøtet.

Budsjettet for 2026 er gjort tilgjengelig for medlemmene i forkant av årsmøtet. Det ble ikke sendt ut sammen med innkallingen, da daglig leder tiltrådte etter permisjon to dager før utsendelsesfristen, og hadde behov for noe tid til å sette seg inn i forhold av betydning for årsbudsjettet. Budsjettet er nå ferdig og tilgjengelig for nedlastning under.

Spørsmål/innsigelser fra årsmøtet tas opp og besvares.

Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av budsjett for 2026 til etterretning.

Sak 7. Valg

Valgkomiteen 2025/26 har bestått av Hilde Helene Rustad og Bendik Ferkingstad

På valg:

  • Mikaela Embla Olsen (styreleder)
  • Eirin Bruholt (nestleder)
  • Brage Størkersen
  • Mari Steinert
  • Helene Kristine Hertwig Torjuul
  • Andreas Tjernshaugen

Ikke på valg:

  • Ida Moe
  • Malene Langvik-Hansen

Valgkomiteens innstilling

Styreleder
Mikaela Embla Olsen – velges for to nye år

Nestleder
Eirin Bruholt – velges for ett nytt år

Ordinære styremedlemmer

  • Andreas Tjernshaugen – gjenvelges for to nye år
  • Helene Kristine Hertwig – gjenvelges for to nye år
  • Karoline Aasen Skryten – velges for to år
  • Olina Søyland Bru – velges for to år

Introduksjon til innstillingen

Etter innspill fra dagens styre, samt egen erfaring som tidligere styremedlemmer, har valgkomiteen lagt særlig vekt på 1) kommunikasjons- og mediefaglig kompetanse og erfaring, 2) engasjement og interesse for La Huma Suses arbeid, og 3) profesjonelt / faglig nettverk. Kandidatene vi foreslår som nye styremedlemmer har mye erfaring fra foreningsarbeid, styreverv, prosjektarbeid og formidling gjennom flere kanaler, både sosiale medier og mer tradisjonelle. De er personer med drivkraft, erfaring og engasjement for La Humla Suses sak. Vi er veldig glade for at Andreas og Helene ønsker å fortsette videre i styret, og for at Karoline og Olina har takket ja til å stille til valg som nye styremedlemmer. På forespørsel fra valgkomiteen stiller Eirin Bruholt til gjenvalg for kun ett år – vi ønsker med dette å unngå at styreleder og nestleder står på valg samtidig, av hensyn til kontinuiteten i styret. Vi i valgkomiteen ønsker på vegne av La Humla Suse å takke Brage Størkersen og Mari Steinert for den gode jobben de har gjort for foreningen gjennom flere år i styret.

Presentasjon av kandidatene

Styreleder:

Mikaela Embla Olsen er utdannet økolog, med fordypning innenfor pollinatorer. Hun har en særskilt kjærlighet for våre seksbeinte venner, for alt det de gjør og for alt det de er. I dag jobber hun som kartleggingskoordinator hos Sabima, som har visjon om å stanse tap av biologisk mangfold. Etter to år som styreleder er hun på ingen måte lei. Hun gleder seg til å fortsette i vervet og gjøre en god jobb for verdens beste forening!

Nestleder:

Eirin Bruholt er utdannet botaniker innenfor systematikk, med mye bakgrunn i kommunikasjon og formidling. Hun har vært frivillig siden 2016, vært ansatt og sitter nå i styret for La Humla Suse. Nå jobber hun som underviser ved Universitetet i Oslo, og som forskningstekniker i Botanisk hage. Her får hun utnyttet både formidlings­bakgrunnen sin i tillegg til å lære mer om hva slags arbeid som går inn i de Botaniske hagene i Norge.

Ordinære styremedlemmer:

Andreas Tjernshaugen er forfatter og skriver sakprosa om dyr, natur og naturspørs­mål. Han har blant annet skrevet boka «Insektene i hagen», som gir en innføring i insektenes verden med utgangspunkt i de mer enn 500 artene han har funnet i sin egen hage på Nesodden. Av utdanning er Andreas sosiolog (ph.d. fra Universitetet i Oslo), men han har arbeidet vel så mye med å formidle kunnskap fra andre fagfelter, også i tidligere stillinger i Store norske leksikon, Bioteknologirådet og CICERO Senter for klimaforskning.

Helene Kristine Hertwig Torjuul er pedagog med master i økologi og evolusjon. I masteroppgaven sammenlignet hun humlesamfunnet i et fjellområde og et lav­landsområde i Øyer med observasjoner gjort av Astrid Løken i årene 1939-41. Hun var i den forbindelse bidragsyter til Lene Ask sin bok om Astrid Løken (utgitt i 2024). Helene jobber til daglig som naturfagslærer på ungdomsskole. På fritiden er hun for det meste ute i naturen og har stor interesse for alt som går, kryper og flyr – særlig humler. Hun brenner for formidling og for at alle skal få gode opplevelser i naturen.

Olina Søyland Bru har en bachelorgrad i kommunikasjon fra Westerdals, og har de siste 11 årene jobbet som kreatør og partner i PR-byrået Trigger. Til tross for at det har vært en spennende og givende jobb har hun alltid kjent at noe annet har rykket i hjerterota – nemlig naturen. I 2022 reduserte hun derfor stillingen sin i Trigger for å utdanne meg på ny, denne gangen som biolog. Nå er hun ferdig med en bachelor i biologi, og er halvveis i en master i økologi. Drømmen er å bytte ut kontor i storby med en meningsfylt arbeidshverdag, helst i skogen. Inn i styrearbeidet i La Humla Suse tar hun med seg erfaring fra kommunikasjon og kreativt arbeid, kombinert med et sterkt engasjement for natur og artsmangfold. Hun håper å kunne bidra særlig med formidling og ideer som kan få enda flere til å bry seg om våre fantastiske ville pollinatorer.

Karoline Aasen Skryten er daglig leder på Besøkssenter våtmark Oslo, og har tidligere jobbet på besøkssenteret som naturveileder og besøksvert. Karoline kjenner La Humla Suse godt – hun har tidligere jobbet som kommunikasjons- og prosjekt­rådgiver i foreningen, hvor hun blant annet hadde ansvar for prosjektarbeid og -ledelse, publisering på SoMe-plattformer, og diverse formidlingsoppgaver. Av utdanning har hun en mastergrad i økologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og hun har god kunnskap om humler og andre pollinatorer. Karoline er for tiden også styre­leder i Norsk Zoologisk Forening.

Forslag til vedtak: Årsmøtet støtter valgkomiteens innstilling til nytt styre i La Humla Suse.

Innstilling til ny valgkomite

Valgkomiteen sin innstilling ser slik ut:

Julie Scheen – velges for to år
Hilde Helene Rustad – ikke på valg, fortsetter i vervet

Forslag til vedtak: Årsmøtet støtter valgkomiteens innstilling til ny valgkomite i La Humla Suse.

Humlevandringer i 2026

Året 2026 har potensial til å bli et rekordår for humlevandringer!

De siste årene har humlevandringer virkelig tatt seg opp og begynt å spre seg rundt i Norge.

I år har vi igjen fått tilskudd fra både Bymiljøetaten i Oslo og Miljødirektoratet for å holde vandringer i Oslo og resten av landet. Med midlene fra Miljødirektoratet skal vi holde to instruktørkurs, ett i Bergen og ett i Tromsø. I Bergen har vi et lokallag med frivillige som har veldig lyst til å øke aktivitetsnivået sitt, men som trenger å holde kurs for å rekruttere flere frivillige. Det skal vi få til denne sesongen.

I Nord-Norge har vi tidligere ikke holdt kurs, men hatt frivillige som har arrangert noen vandringer. I år skal de få et skikkelig kurs som forhåpentligvis kan inspirere til økt aktivitet i regionen.

I tillegg til alt dette har vi et lokallag i Trondheim som søker egne midler, og som gjennomførte sin første hele sesong med egenfinansierte vandringer i fjor. Det hviskes også om oppstart av et nytt lokallag i Stavanger. Med alle disse flinke folka rundt om i landet ser det ut til at 2026 mest sannsynlig blir et rekordår for humlevandringer!

Vår visjon er at alle landsdeler og store byer skal få humlevandringer. Kanskje sees vi på en av dem denne sesongen?

Velkommen tilbake Emilie!

Det er med stor glede vi ønsker Emilie tilbake på kontoret hos oss i La Humla Suse som prosjektleder for formidlingsprosjektet Småkryp og Småfolk! Emilie er utdannet biolog ved NMBU med bred kompetanse innenfor flere biologiske fagfelt og har jobbet med pollinerende insekter, særlig i byer på Østlandet, og formidling av naturvitenskaplige temaer i over 5 år. De har jobbet frivillig for La Humla Suse siden 2021 og var sommerassistent hos oss i 2025, og har tidligere jobbet blant annet som insektsguide på Hardangervidda nasjonalparksenter, forskningstekniker og som freelance biolog. Emilie er oppvokst i Drammen, men holder for øyeblikket til på Ås.

Småkryp og Småfolk blir nemlig videreført i 3 år til (2026-2028) støttet av Sparebankstiftelsen DNB! Gjennom prosjektet bringer La Humla Suse naturglede og vekker småkryp-nysgjerrigheten til de minste. Barna blir småkryp-eksperter gjennom lek og læring, samtidig som vi har det gøy sammen. Barna får se og oppleve hvordan naturen jobber sammen ved hjelp av våre ressurser og bli kjent med naturen og dyrelivet rundt dem. Opplegget skal være enkelt å følge opp og bygge videre på for de voksne.

«Vi er alle avhengige av de aller minste. Både insektene som får verden til å gå rundt, og barna som skal ta over stafettpinnen etter oss. Bevaringen av pollinerende insekter og deres leveområder haster, og formidling og skapelse av naturglede er viktigere enn noen gang. Jeg er veldig glad for å være tilbake på kontoret til La Humla Suse, og ser frem til å ta del i dette viktige arbeidet.»

Hvor blir det av humlene om vinteren?

Alle vet at bjørnen sover i hi gjennom vinteren, men har du noen gang tenkt på hva humlene gjør? Akkurat nå ligger humledronningene under bakken. Men hvordan havnet de der? For å vite det må vi spole tilbake til sommeren som var. 

Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad

I fjor sommer var hagene, engene og veikantene grønne og fulle av liv. Det var blomster i masse farger og høyt gress. Og ikke minst insekter. Både mygg, veps, bier og humler var faste gjester i hagen og vinduskarmen. Veps og mygg oppsøkte som oftest oss mennesker, mens humlene fløy mot blomstene for å samle nektar og pollen.

De fleste av humlene som vokser opp i et humlebol er jenter, som har som hovedoppgave å samle mat til humlebarna. Det er også noen hannhumler, som kalles droner. Dronene har bare én enkelt oppgave i livet: å fly ut og møte en dronning de kan pare seg med. 

Sent på sommeren får noen humlebarn ekstra proteinrik næring, slik at de blir dronninger. Dronningene kan grunnlegge sitt eget bol og starte sin egen humlefamilie. Men før de kan få barn, må de møte en drone fra et annet humlebol de parer seg med. Etter å ha paret seg og spist masse nektar, er dronningen klar for høsten. Til forskjell fra humlearbeiderne som bare lever 4-6 uker, lever dronningen i omtrent et år. Det høres kanskje fint ut, men mens søstrene dør med minnet om den vakre sommeren, går hun en mørk og ensom vinter i møte.

Dronninghumlen graver seg ned i bakken på steder med litt løs jord,  under mose og løv, eller i sprekker i trær. Så legger hun seg ned og faller etter hvert i en dyp søvn. Hun kommer i en tilstand som kalles torpor, der metabolske prosesser i kroppen går på sparebluss slik at hun bevarer fettlagrene så lenge som mulig. Å ikke bruke opp fettet i kroppen er avgjørende for å overleve vinteren og mange dronninger dør fordi de ikke har nok energi til å holde kroppsprosessene i gang i månedene frem til våren. 

Selv om omgivelsene er som en eneste stor fryseboks, er humla godt forberedt på å overleve kulda. Kroppen hennes blir kjølig, men hun fryser ikke til is siden kroppsvæsken inneholder antifrys-stoffer. Disse stoffene fungerer som frostvæsken vi bruker i bilen om vinteren og gjør at humledronningen kan overleve  mange minusgrader.

Foto: Bent Lindsetmo

En soldag blir bakken så varm at humla våkner fra dvalen. Da begynner hun å riste på vingene slik at kroppstemperaturen øker. På denne måten får hun raskt i seg varmen og kan krype ut av gjemmestedet sitt. Hun blir først sittende litt fortumlet i sola før hun tar sin første flygetur for å finne seg frokost. Du ser henne fly klumsete og tung mellom påskeliljer og tulipaner i hagen din. Hun er større enn humlene du ser senere på sommeren, siden dronningene trenger god plass til å lagre energi til dvalen. Nå er hennes neste mål for å finne et passende sted å lage humlebol. 
Hvor hun lager bol, avhenger av arten. Noen finner en trestamme, andre liker å lage et bol under bakken eller ta over et gammelt musebol. Da begynner den virkelige jobben, å legge egg og fø opp de første nye humlearbeiderne.

Men før dronninghumla kan gå i gang med å etablere sitt eget humlebol, må vinteren slippe taket. Enn så lenge sover hun fortsatt i sitt eget lille hi, slik bjørnen gjør. Når du går ut i kulden, kan du tenke på at det ligger humledronninger under bakken og venter på våren – akkurat som oss mennesker.  


Videre lesing:

Alford, D. V. (1969). A Study of the Hibernation of Bumblebees (Hymenoptera:Bombidae) in Southern England. The Journal of Animal Ecology, 38(1), 149–170. https://doi.org/10.2307/2743


Bosmans, L., Pozo, M. I., Verreth, C., Crauwels, S., Wäckers, F., Jacquemyn, H., & Lievens, B. (2018). Hibernation Leads to Altered Gut Communities in Bumblebee Queens (Bombus terrestris). Insects (Basel, Switzerland), 9(4), 188. https://doi.org/10.3390/insects9040188

John M Mola, Neal M Williams, Bumble bee movement ecology: foraging and dispersal across castes and life stages, Annals of the Entomological Society of America, Volume 118, Issue 3, May 2025, Pages 175–188, https://doi.org/10.1093/aesa/saaf010

Semb-Johansson, Arne; Paus-Knudsen, Julie Sørlie: humler i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2026 fra https://snl.no/humler

Pollinatorpodden er Live!

La Humla Suse har publisert vår helt egne podkast!

Pollinatorpodden sesong 1, er dedikert til prosjektet- Den Ville Pollinatortellingen. Episodene kan høres på Apple Podcast eller Spotify. I denne sesongen har vi produsert 4 episoder som publiseres hver mandag i en måned fremover:

Episode 1: Med Ranveig Jakobsen. Her snakker vi om skogen. Hva er skog? Hvordan forsker mann på skog? Og ikke minst, hvilke insekter er avhengige av skog?


Episode 2: Markhus Lindholm. En av norges fremste realfaglige forfattere, spesielt på biologifronten. Med tittler som «Barbent i Amazonas – Historien om Alfred Russel Wallace» og «Sommerfuglens verden» snakker vi om alt fra de kule livssyklesene til parasitter til hvordan vi verdsetter og natur.


Episode 3: Evar Kristoffer Olaussen. Som frivillig engasjert i La Humla Suse har Evar vist seg å være en kjemperessurs! Vi var nysgjerrige på hva som skaper engasjement og hvordan Evar tror at vi kan nå frem til flere frivillige.


Episode 4: Monica Marcella Kjærstad. Ansatt i La Humla Suse og prosjektleder for Den Ville Pollinatortellingen. Her snakker og diskuterer vi høyt og lavt om viktigheten av folkeforskning og kule insekter.

Dette gav absolutt mersmak og vi har allerede lagt inn søknad om midler til å lage flere sesonger og episoder 🐝
Pollinatorpodden sesong 1 er finansiert av Miljødirektoratet, gjennom prosjektet- Den Ville Pollinatortellingen.
Podkastens vert er vår egne biolog, Sondre Brekkhus.

VIL DU JOBBE MED BARN OG SMÅKRYP I LA HUMLA SUSE?

Foto: Geir Dokken

La Humla Suse søker en selvgående og initiativrik prosjektleder for prosjektet «Småkryp & småfolk».

Stillingstype: Prosjektstilling, heltid – 100 %

Varighet: 2,5 år.

Arbeidssted: Oslo.

Tiltredelse: Snarest.

Stillingsbeskrivelse

Har du et brennende engasjement for natur, er interessert i småkryp og elsker å formidle for barn?

Har du erfaring med prosjektledelse, formidling og sosiale media?

Oppgaver som prosjektleder og formidler i prosjektet «Småkryp & småfolk»:

  • Planlegge og holde formidlingsbesøk i barnehager og på småtrinnet i barneskoler.
  • Følge opp og koordinere besøkene, både med tidspunkter og god informasjon til deltagerne.
  • Skape læringsressurser; digitale i videoformat og trykte ressurser, samt organisere arbeid med eksterne bidragsytere, f.eks. pedagogiske fagpersoner, fotograf, illustratør og webdesigner.
  • Lage, planlegge og gjennomføre kurs om småkrypformidling for lærerstudenter.
  • Presentere prosjektet i ulike sammenhenger med presentasjoner/stand og nettverksbygging.
  • Ansvar for prosjektbudsjett- og regnskap. En fordel om du har noe erfaring med økonomistyring.
  • Planlegge og produsere innhold for å promotere prosjektet og læringsressursene i ulike kanaler.

Andre oppgaver i stillingen:

  • Arbeid knyttet til foreningens formål. Bidra i ulike aktiviteter der vi formidler om pollinerende insekter og organisasjonens arbeid, mot målgrupper med ulikt kunnskapsnivå og i alle aldre. Det kan være humlevandringer, foredrag, stands og andre typer formidlingsoppdrag.
  • Produsere engasjerende, faglig innhold i LHS sine kommunikasjonskanaler, f.eks. nyhetssaker til nettsiden, SoMe og nyhetsbrev.

Stillingen krever at du kan jobbe selvstendig, og at du har lett for å sette deg inn i nye arbeidsoppgaver da organisasjonen har mange ulike aktiviteter og oppdrag. Det er positivt med erfaring fra arbeid i frivillige organisasjoner.

I en liten organisasjon vil du måtte være innstilt på å bidra med de oppgavene som trengs. 

Vi ser for oss at du:

  • Har utdanning og faglig kompetanse innenfor naturvitenskap eller pedagogikk, gjerne bachelor eller høyere.
  • Engasjement og gode samarbeidsevner.
  • Er idérik, har forslag til- og evne til å utforme nye prosjekter, samt erfaring med søknadsskriving- og rapportering.

Vi kan tilby:

  • Varierte og spennendre arbeidsoppgaver- og dager.
  • En arbeidsplass hvor du kan være med og forme din egen jobbhverdag gjennom å bidra i ulike prosjekter og aktiviteter, utvikle deg faglig og være en viktig del av en voksende organisasjon.
  • Hyggelig arbeidsmiljø med engasjerte og driftige kollegaer.
  • Gode og fleksible arbeidsrammer med bl.a. mulighet for fleksitid og hjemmekontor.
  • 7,5 timers arbeidsdager inkl. lunsj og mulighet for trening i arbeidstiden.
  • Lønn etter avtale.

Søknadsfrist 3. februar 2026.

Send inn søknad og CV til daglig leder Vibeke Vatne, vibeke@lahumlasuse.no mobil: 452 72 289.