Artsprikkene i Den ville pollinatortellingen i nord har til nå vært få. Det ville vi forsøke å gjøre noe med. Derfor tok jeg som prosjektledere turen sammen med kjæresten min, fotograf Geir Dokken, som også fungerte som sjåfør på turen og gav meg litt større rekkevidde enn jeg ville klart alene med kollektivtransport. Godt informert om utfordringene med forutsigbart vær i juni, forberedte vi noen planlagte aktiviteter og noen åpne dager for å se på mulige lokaliteter for arrangement. Det var også viktig å få litt kjennskap til noen typiske naturtyper og artene der slik at vi treffer best mulig med formidlingen vi gjør. Viktigst av alt var det å møte de folka som gjør en innsats og som engasjerer seg for arbeidet med å samle inn kunnskap om det som lever i denne delen av landet.
Til tross for en uke med mye grått og vått vær fikk vi med oss veldig mange fine møter med både folk, fauna og ikke minst flora. Blomstringen i nord ble sagt å vær to-tre uker tidligere enn vanlig. Hvor enn vi snudde oss (frem til st. Hans slåtten av både marker og engkanter) var der flerfarget flor i form av orkidéer, kløver, vikker, hundekjeks, tiriltunge, fjellflora og marker med engsyre eller myrull.
Alle som har brukt mobiltelefonen til pollinators-knipsing, eller vandret rundt med håv, vet at det blir sparsomt med funn i fuktig vær. Men vi kunne likevel konstatere en tøff og heftig saturert humlefauna, mange små sommerfugler og flotte blomsterfluer. Blant solitære bier klarte undertegnede bare å gjøre ett eneste funn hele uka. Hva jeg klarte å finne og knipse er heller ikke så viktig. Det som teller er at vi fikk snakke med de som bor der fast om deres opplevelse av artsmangfoldet og om prosjektet og behovet for å registrere pollinatorene.
Tusen takk til Merete ved Universitetsmuséet i Tromsø, nye La Humla Suse instruktører, Midt-Troms Naturlag og Kjetil Åkra fra Midt-Troms Museum for godt samarbeid, og til alle som har møtt opp på stand og Pollinatortelling og fått med seg det nye folkeforskerheftet. Vi håper det blir flittig brukt og at (arts-)prikkesyken blir en smittsom kategori i nord. Jeg håper jeg får sjansen til å besøke dere igjen neste år, for her er helt tydelig mange spennende arter å gjøre seg kjent med.
18. juni var det nydelig vær og vi brukte formiddagen til å gjøre oss kjent med blomstringen i den fabelaktige Arktisk.-alpine botaniske hagen. Blå valmuesøster er en turist attraksjon, men Frøya Raakvåg fra Botanisk Hage i Stavanger kunne opplyse meg om at disse blomstene har en smart strategi i å tiltrekke seg små fluer ved å tilby ly i form av en stor, himmelblå paraply —med nektarservering!
19. juni var det meldt såpass bra vær at vi inviterte publikum på pollinatortelling sammen med nye humle-instruktører i La Humla Suse. Vi fant 6 humlearter i hagen, og hannner og nye dronninger av et par av disse artene.
20.-21. juni på Naturfestivalen i Balsfjord deltok vi både med stand, håvjakt mellom regnbyene og foredrag om Den ville pollinatortellingen. Vi takker 60 besøkende for gode samtaler og herlig samvær i de vakreste omgivelser.
22. juni reiste fotografen og jeg til Senja for å kikke på den særegne lokaliteten Sifjorura. Dessverre regnet det tett og vi gikk nok glipp av mange av de småkrypene som lever der. Jeg klarte å finne en gravende humlebille i en råtten bjørkerot. Dette var den 12 registreringen av arten på øya, men i Tromsø kommune er det faktisk ingen foreløpig.
23. juni ble det en tur opp i høyden over overnattingsstedet i Nordkjosbotn for å kikke etter alpine arter. Det var et fantastisk artsmangfold å finne med fargesterke berghumler og lapphumler i lyngen. Det er vel sånn for de fleste av oss at vi gleder oss nesten like mye over plantelivet som dyrelivet, og her var det virkelig også noen botaniske skatter åstedet seg over. Fjelltettegras og snøsoleie var to nye rødlistebekjentskaper for egen del.
24. juni var aveisedagen. Vi rakk likevel en tur langs noen av veikantene som var spart for slått og til turstien som slynger seg mellom slåttemarkene i Kaldslettstien.
Tenk å kunne telle pollinatorer i disse liene mens engfloraen fortsatt sto!
Skrevet av prosjektleder i Den Ville Pollinatortellingen, Monica Marcella Kjærstad
Prosjektet Den Ville Pollinatortellingen er finansiert av Miljødirektoratet.
Drømmer du om en blomstrende eng som summer av liv gjennom hele sesongen? Å lage blomstereng er noe av det beste du kan gjøre for humler, sommerfugler, solitære bierog andre pollinatorer. Flere blomster betyr mer mat, flere leveområder og et rikere naturmangfold. For å gi både plantene og insektene de beste forutsetningene anbefaler vi å bruke stedegne blomsterengfrø – norske frø tilpasset norske jord- og klimaforhold.
Blomsterenger er blant de mest artsrike naturtypene vi har. Når du etablerer en blomstereng, skaper du et viktig leveområde for humler, solitære bier, sommerfugler og andre pollinerende insekter som er avhengige av et variert tilbud av nektar og pollen gjennom vekstsesongen.
En blomstereng bidrar til:
Mer mat og flere leveområder for pollinatorer.
Økt biologisk mangfold i hagen, på eiendommen eller i nærmiljøet.
Vakre og naturlige blomsteropplevelser gjennom sesongen.
Redusert behov for klipping sammenlignet med tradisjonelle plenarealer.
Styrking av lokale økosystemer og naturverdier.
Derfor er stedegne frø så viktige
Når du skal etablere en blomstereng, er valg av frø avgjørende. Vi anbefaler alltid å bruke stedegne frø – norske frø i norsk jord.
Stedegne frø kommer fra planter som gjennom lang tid har tilpasset seg lokale jordforhold, klima og vekstsesonger. Dette gir flere fordeler:
Frøene har bedre forutsetninger for å etablere seg og trives i norske forhold.
Du øker sjansen for en vellykket og varig blomstereng.
De lokale insektartene er allerede tilpasset disse plantene som matkilde og leveområde.
Du bidrar til å bevare lokale plantesamfunn.
Ved å velge regionalt tilpassede blomsterarter skaper du ikke bare en vakker eng – du bygger også opp under naturens egne sammenhenger mellom planter og insekter.
Små tiltak kan gjøre en stor forskjell
Mange av våre pollinatorer opplever press fra tap av leveområder og mangel på blomstrende planter. En blomstereng, enten den er stor eller liten, kan derfor være et viktig bidrag til å styrke naturmangfoldet der du bor.
Hver kvadratmeter med blomstrende planter gir verdifulle ressurser til insektene som sørger for pollinering av både ville planter og mange av matvekstene våre.
Vil du lære mer?
For deg som ønsker å lese mer om planlegging, etablering og skjøtsel av blomstereng, har vi utarbeidet en egen ressurs som samler praktiske råd og veiledning.
Les mer om etablering av blomstereng ved å trykke på knappen under.
Sommeren 2026 har La Humla Suse et samarbeidsprosjekt med Akershus Fylkeskommune, nemlig «Jakten på ildsandbia»! Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats.
Bli med på artsjakten du også!
På denne nettsiden kan du lese deg opp om den sårbare arten ildsandbien, hvor den lever, og hva du kan gjøre for å bidra til bevaringen av denne og andre biearter. Du får vite hvor du bør lete, og hva du som folkeforsker bør gjøre dersom du finner den!
Har du funnet en ildsandbie i Akershus? Send et bilde av funnet til post@lahumlasuse.no for å bekreftelse og få en pin!
Foto: Michael Hundeide
Ildsandbieer en av Norges flere truede solitære biearter, og har stått på «Norsk rødliste for arter» som sårbar (VU) siden 2015. Den er middels stor, har lett brun behåring og en ildrød bakkropp som har gitt bien navnet sitt. Ildsandbien lever i kulturmark i jordbruksarealer og er utbredt langs kysten og i lavlandet på Østlandet, Sørlandet og på gunstige steder i indre fjordstrøk på Vestlandet. Biene er aktive relativt sent på sommeren, fra midten av juli til midten av august og flyvetiden skjer synkront med blomstringen av vertsplanten blåknapp. De kan også besøke blomsten rødknapp tidlig i sesongen hvis blåknappen ikke er i blomst enda.
Ildsandbien trives i solvarm, åpen, sandholdig og fuktig engmark, ofte i nærheten av våtmark og vassdrag hvor det er stor forekomst av blåknapp og områder med eksponert sandgrunn hvor de kan grave reirhullene sine. Ildsandbia benytter seg av pollen og nektar nesten utelukkende fra én vertsplante og er avhengig av store, sammenhengende arealer med god tilgang på vertsplanten blåknapp for å kunne opprettholde en bærekraftig bestand. Dette gjør dem sårbare for menneskeskapte arealendringer og gjengroing av enger, som er mye av årsaken til at arter slik som denne er nå rødlistet. Ildsandbiebestanden har, i likhet med flere andre pollinerende insektsbestander, gått ned siden 1950-tallet som resultat av omlegging av landbruket. Dette har ført til tap og fragmentering av kulturlandskapet biene er avhengige av for å overleve. Arealendringer er den største trusselen mot pollinerende insektsbestander i verden, og arter som har særegen tilknytning til bestemte planter eller naturtyper er spesielt utsatt. I 2011 ble det utarbeidet et faglig grunnlag for handlingsplan for bl.a. ildsandbieav NINA, men fremtiden til denne biearten og mange andre biearter i Norge er fortsatt usikker.
Kulturmark er menneskeskapte naturtyper som oppstår etter flere år med kontinuerlig landbruksdrift som for eksempel beite, slått og brenning. Slåttemark som slåtteeng og lauveng er viktige naturtyper for flere pollinerende insekter, slik som ildsandbien. I moderne landbruk drives ikke marka på samme måte lenger, noe som gjør at kulturmarken står i fare for å gro igjen eller nedbygges med mindre den blir ivaretatt.
Foto: Roald Bengtson
Første steget mot bevaringen av en art er å bli kjent med artens utbredelse. Det er ukjent hvor mange kommuner i Akershus som har en ildsandbiebestand, og fylket har gode forekomster av vertsplanten blåknapp som skaper gode leveområder for bien. Det haster med å få bedre kjennskap til artens forekomst og utbredelse, og det trengs flere til å bli med på letingen!
Her trenger vi flere engasjerte borgere for å hjelpe oss med å finne arten i Akershus. Dette gjelder særlig i de kommunene hvor det tidligere er registrert funn av ildsandbien. Bli med på jakten!
Ildsandbien har blitt registrert i Aurskog-Høland og Nannestad i Akershus før 2023, og kun i Aurskog-Høland etter 2023. Dette betyr ikke at bien ikke finnes andre steder i fylket, men at det ikke har vært noen der og registrert dem. Vi håper derfor at dette folkeforskningsprosjektet i 2026-sesongen kan føre til flere registrerte observasjoner.
Bli kjent med ildsandbia
Ildsandbien er en relativt gjenkjennelig bieart, men det lønner seg å bruke litt tid på å lære seg kjennetegnene for både hannbier og hunnbier.
Illustrasjon: Hanna Haring
Kjennetegn
Ildsandbien er en mellomstor bie som er 9 til 10 millimeter lang. De lever solitære liv i likhet med mange andre norske bierarter, som betyr at de ikke lever i sosiale kolonier med en dronning og arbeidere. Ildsandbien kjennetegnes med den karakteristiske ildrøde bakkroppen hvor det første leddet er svart, brun behåring på bryststykket med lettere hvit behåring helt bakpå rett før bakkroppen og relativt lys behåring på resten av kroppen.
Hannen har et karakteristisk hvitt munnskjold og mindre utbredt orangerødt felt på bakkroppen.
Hos hunnen er hele bakkroppen, med unntak for det første bakkroppsleddet, ildrødt og de er litt større og bredere enn hannene. Hunnen har også pollenkurver på bakbeina som de bruker til å samle hvitt pollen fra vertsplanten blåknapp. Hannene samler ikke pollen og har dermed ikke pollenkurver. En pollenkurv er en pelsfri flate på bakbeina, omringet av lange hår.
Bilder av ildsandbie (hunn) fra ulike vinkler i ulik belysning. Foto: Til venstre og midten: Ove Bergersen. Til høyre: Truls Aas
Ildsandbien kan forveksles med blodbier som også har røde bakkropper, men blodbiene er mørkere i fargen og hunnene samler ikke pollen.
Hannene kan også forveksles med rødknappsandbie hunner, men rødknappsandbier er betraktelig større (13-16 mm) og også sjeldne.
Hvor og når kan du finne ildsandbia?
Ildsandbia er sterkt tilknyttet vertsplanten blåknapp som sin eneste næringskilde. De lever i åpne og sandholdige kulturmarker, blomsterrike veikanter og andre naturtyper med fuktig grunn, oftest i nærheten av vårmark og andre vannkilder med stor forekomst av blåknapp. Ettersom arten er tilpasset kun én blomst, blir den kun observert når planten blomstrer i juli og august. Det er derfor viktig med flere observante øyne i denne perioden når arten er aktiv.
Biene foretrekker vindstille, solfylt vær med en temperatur mellom 15 og 27 grader celsius, og de fleste funn er gjort mellom 09:30 og 16:30 på dagen.
Litt om vertsplanten
Blåknapp er en 20 til 60 centimeter høy flerårig staude, og er en vanlig plante på fuktig mark i åpen skog, beitemark og hei på lavlandet over hele Norge. Bladene er lange og smale og vokser motsatt av hverandre oppover en glatt og blank stilk som ofte forgrener seg. Bomsterstanden er stor på 2-3 cm i diameter og er sammensatt av 50-100 små blåfiolette eller blå blomster.
Illustrasjon: Hanna Haring
Hvordan kan du bidra
Hvis du har lyst til å bli med i dugnaden for å finne arten i Akershus, har vi 4 enkle steg om hvordan du kommer i gang med kartleggingen.
Steg 1
Søk gjerne etter arten hvor det allerede har vært noen funn og i nærliggende områder. Oversikt over observasjoner kan man finne i artsdatabankens «artskart». Bildet ved siden av viser et eksempel på ulike observasjoner registrert på Østlandet tilbake i tid. Sjekk artsdatabanken for et mer detaljert kart.
Let i veikanter, skogkanter, og særlig der det vokser mye blåknapp. Vei- eller åkerkanter, blomsterenger eller andre områder som bærer preg av eng med fuktig grunn er egnede steder å lete.
Husk likevel at ildsandbien kan dukke opp utenfor utbredelsesområdene som er registrert. Grunnen er rett og slett fordi vår kunnskap om arten er mangelfull, og at enkelte individer kan forflytte seg over avstander i leting etter mat, bolig eller partner.
Steg 2
Når du er ute i felt, ta gjerne bilder av observasjonene du gjør! Bildedokumentasjon er viktig, det kan gjøre det lettere for eksperter å verifisere funnet ditt. Det er viktig å ta bilder fra oversiden der bakkroppen også synes. Om du får gode bilder kan du gjerne bruke appen Artsorakel, den kan gi deg en pekepinn på hvilken art du har sett. Du kan også dele bildet med oss på epost til post@lahumlasuse.no eller legge det ut i gruppen Den ville pollinatortellingen på Facebook, om du trenger hjelp med identifikasjon. Vi har begrenset kapasitet i sommer og kan dessverre ikke svare på alle henvendelser, men dersom du sender oss et bilde av en ildsandbie så tar vi selvsagt kontakt.
Foto: Truls Aas
Steg 3
Registrer dine biefunn i artsobservasjoner.no. Veiledning på hvordan du registrerer deg som bruker og hvordan du registrer funnene i mobil får du ved å klikke på videoen under.
Steg 4
Funnene og registreringene du gjør øker kunnskapen som kan brukes til å ivareta artene i naturen. Er du så heldig at du finner en ildsandbie, så får du i tillegg en flott premie av La Humla Suse for ditt/dine funn.
Jakten på ildsandbia er et samarbeidsprosjekt mellom La Humla Suse og Akershus Fylkeskommune og er støttet av Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats.
Prosjektet er også knyttet til det større folkeforskningsprosjeket «Den ville pollinatortellingen» som La Humla Suse startet i 2023, også støttet av Miljødirektoratet. Observerer du andre arter kan du gjerne registrere disse også, og dermed være med på dugnaden for registrering av Norges ville pollinatorer.
Webinar og videoer om ildsandbien (kommer)
17. juni 2026 arrangerte La Humla Suse et webinar om prosjektet, ildsandbien og tidligere kartleggingsarbeid. Webinaret ble tatt opp og er nå gjort tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer.
Relaterte arrangementer
Det arrangeres en pollinatortelling i regi av La Humla Suse i forbindelse med Den Ville Pollinatortellingen i Akershus i løpet an juli. Arrangementene finner sted på en kjent ildsandbielokalitet, hvor det er sjanse for å finne, og lære mer om, denne fantastiske biearten og mange andre kule pollinerende insekter.
Mikkelrud i Aurskog-Høland
Hvor: Skogfinneplassen Mikkelrud (mer detaljert oppmøtested kommer) Når: 4. juli klokken 12:00 til 14:00 Facebook arrangement:https://fb.me/e/4uoFAzuk5
Hva hadde sommeren vært uten blåbær på fingrene, tyttebær i spannet eller smaken av markjordbær langs stien?
Hver sommer fylles norske skoger med mennesker på jakt etter naturens egne skatter. Men midt blant lyng, blomster og bær finnes det et liv de færreste legger merke til – de små pollinatorene som gjør hele bærsesongen mulig.
«På bærtur» er et prosjekt som løfter fram det skjulte samspillet mellom skogens bærplanter og pollinerende insekter. Gjennom naturglede, folkeforskning og lavterskel friluftsliv ønsker vi å inspirere flere til å oppdage skogen på en helt ny måte.
Skogen er full av liv
Mange forbinder humler og andre bier med blomsterenger og hager, men visste du at også skogen er avhengig av pollinatorer?
Når blåbærlyngen blomstrer om våren, er det humler, blomsterfluer, sommerfugler og andre insekter som sørger for at blomster blir til bær. Disse små artene spiller en avgjørende rolle i skogens økosystemer – og uten dem ville både naturmangfoldet og bærsankingen vært fattigere.
Likevel er kunnskapen om pollinatorenes rolle i skogen fortsatt begrenset. Det ønsker vi å gjøre noe med.
Bringbærglassvinge
Et prosjekt for nysgjerrige oppdagere i alle aldre
«På bærtur» handler om mer enn bær.
Det handler om å:
oppdage naturen gjennom hele sesongen – også før bærene modnes
lære å kjenne igjen planter, blomster og pollinerende insekter
forstå hvordan arter er avhengige av hverandre
gjøre vitenskap og artskartlegging tilgjengelig for alle
skape naturopplevelser som er enkle å delta på
Prosjektet inviterer både barn og voksne til å utforske skogens skjulte liv – enten man er erfaren naturentusiast eller bare litt nysgjerrig.
Bringbærplante i blomst
Skogens bærguide
Bli bedre kjent med livet i skogen. Guiden viser hvordan plantene ser ut:
før blomstring
i blomst
når bærene modnes
I tillegg blir du kjent med pollinatorene som besøker dem og som gjør bærene mulig.
Kan man dra på bærtur før det finnes bær? Ja! Vi inviterer til fellestur i Oslomarka der målet ikke er å fylle spannet, men å oppdage livet som finnes i skogen før bærsesongen starter. Med oss har vi Ung botaniker Oslo.
På turene får deltakerne:
lære om bærplanter og pollinatorer ute i felt
studere insekter på nært hold
prøve artsregistrering sammen med erfarne naturformidlere
Vi har fått en ny ansatt til sommeren: Hanna er utdannet biolog og har jobbet som selvstendig vitenskapelig illustratør siden 2022. Hun har arbeidserfaring som biolog med flere artsgrupper, blant annet ville bier (enghumleprosjekt) i Nederland, maur i Mellom-Amerika og amfibier i Norge. Gjennom illustrasjonsarbeidet sitt har hun bred erfaring med å formidle naturfaglig kunnskap til svært ulike målgrupper. Hun er oppvokst i Nederland og bidrar med både artskunnskap og visuell kommunikasjon om humler og småkryp.
‘Det som driver meg, er å dele fascinasjonen min for naturen og åpne folks øyne for mangfoldet i den. Jeg ser fram til å lære mye ny kunnskap om pollinerende insekter hos La Humla Suse og bidra til formidling av mangfoldet blant humler og andre ville bier i Norge.’ – Hanna
La Humla Suse kan med stolthet presentere årsrapporten for 2025. Årsrapporten viser at vi er vel berettiget til å bruse litt ekstra med vingene, da vi har lagt bak oss et svært godt år med mye målrettet innsats for å styrke levevilkårene til ville pollinerende insekter.
For et år vi har hatt. Som styreleder kunne jeg ikke vært mer stolt!
– Mikaela Olsen
Gjennom året har foreningen jobbet aktivt for å øke kunnskapen om pollinatorenes betydning blant små og store, for å påvirke arealforvaltningen i en mer naturvennlig retning og bidra til konkrete tiltak som gir bedre leveområder for insektene.
Høydepunkter for 2025
Vi vant Oslo Miljøpris 2025 – Årets frivillige organisasjon
Vi har lansert podkasten – Pollinatorpodden
Vi har gjennomført en rekke engasjerende prosjekter som Humler på tur, Den ville pollinatortellingen, Småkryp og småfolk og PolliNation: Environmental education without borders
Det ble gjort funn av den sjeldne arten rødknappsandbie i folkeforskningsprosjektet Jakten på Rødknappsandbia
Vi har nådd milepælen på 1 500 medlemmer
Dette er bare noen av resultatene fra et år der innsatsen for pollinatorene virkelig har gitt synlige ringvirkninger. Gjennom prosjektene våre har vi nådd ut til både barn, unge og voksne med kunnskap og naturopplevelser som gjør det enklere å ta pollinatorvennlige valg i hverdagen.
Vi ser også at arbeidet med å påvirke forvaltning og skjøtsel av grøntområder gir effekt. Flere aktører har fått økt bevissthet om betydningen av blomstrende arealer og variasjon i vegetasjon – tiltak som er avgjørende for å sikre mat og leveområder gjennom hele sesongen.
Samtidig viser året hvor viktig fellesskapet rundt La Humla Suse er. Medlemmer, frivillige og samarbeidspartnere har bidratt til alt fra kartlegging og kunnskapsdeling til praktisk tilrettelegging for pollinatorer over hele landet.
Les hele årsrapporten for å få med deg flere av detaljene.
Takk til alle som bidrar til å skape bedre forhold for pollinatorene!
Har du lyst til å bo i et summende nabolag? Sammen med La Humla Suse jobber boligbyggelaget Usbl for å gjøre borettslag og sameier mer humlevennlige. Målet er å skape grønne omgivelser der humlene finner både gode bosteder og rikelig med blomster. Slike tiltak gir ikke bare bedre vilkår for humlene – de gjør også nærmiljøet enda hyggeligere for de som bor der. For hvem setter vel ikke pris på frodige blomster og lyden av summende liv rundt seg?
Er du så heldig å bo i et Usbl-bygg så har dere mulighet til å søke om La Humla Suses humlepakke gjennom Bomiljøfondet.
Du finner mer informasjon på Usbl sin nettside. Borettslaget kan sende inn en enkel søknad her.
Søknadsfrister er 1.mai og 1. september.
La Humla Suses humlepakke
Pakken inneholder 6 konkrete tiltak som gir både humler og mennesker et bedre nærmiljø! La Humla Suse kommer til borettslaget og klargjør tiltakene for dere.
Villblomstflekk –Et dedikert område med ville, blomstrende planter.
Krydderurtebed – Bed med utvalgte krydderurter som humlene elsker og som gir lukt- og smaksopplevelser for beboere.
Bærbusker – Vi planter to vakre og nyttige bærbusker etter deres ønske. De vil gi blomstermat til pollinerende insekter og smakfulle bær år etter år.
Humlekasse – Bolig som tilbyr et godt sted å bo for nabolagets humler. Vi hjelper dere med å finne egnet plassering og sørger for innredning og installasjon.
Skilt og lyttespor for formidling og engasjement – For å spre entusiasme og kjennskap til humlesatsningen i borettslaget så inkluderer også pakken spesialdesignede små skilt som plasseres ved hvert tiltak. Der kan man lese litt om tiltakene og scanne en kode for å høre på lyttespor med spennende informasjon om humler og andre pollinatorer.
Veileder forhumlevennlig uteområde, spesielt tilpasset deres borettslag og nærområde. Forslag til gode pollinatorvennlige planter og andre bidrag man kan gjøre, samt presentasjon av noen humlearter man kan finne i nærområdet.
Nærmere presentasjon av innholdet i pakken finner du her.
Pris
Pakken koster 24 000 kr og dere kan søke Bomiljøfondet om å få refundert opp til 70% av kostnaden.
Da blir egenandelen for borettslaget 7200 kr.
Prisene er oppgitt inkl. mva.
Vi i La Humla Suse synes det er fantastisk flott at en stor aktør som Usbl går foran med et godt eksempel, og viser at man kan gjøre mye for pollinerende insekter også på eksisterende boligmasse.
Spørsmål? Kontakt oss gjerne på post@lahumlasuse.no
Bildedryss fra Humledag i Usbl-borettslag og sameier
Kort introduksjon. Ønske velkommenog introdusere foredragsholder. Daglig leder
5 min
17.00 – 17.05
Foredrag: Parasite Hotel Ved Hallvard Elven
30 min
17.05–17.35
Sak 1. Konstituering av møtet Styreleder
5 min
17.35–17.40
Sak 2. Årsberetning for 2025 Styreleder
20 min
17.40–18.00
Sak 3. Regnskap for 2025 Daglig leder
20 min
18.00–18.20
PAUSE
20 min
18.20–18.40
Sak 4. Mål og aktiviteter for 2026 Daglig leder og prosjektledere
30 min
18.40–19.10
Sak 5. Aktiviteter og mål for 2025/25 i lokalforeningene Lokallagsrepresentanter
20 min
19.10–19.30
Sak 6. Budsjett for 2026 Daglig leder
15 min
19.30–19.45
Sak 7. Valg Valgkomite
15 min
19.45–20.00
Avslutning Daglig leder
5 min
20.00
Etter årsmøtet inviterer vi alle til et sosialt samvær på et hyggelig utested i nærheten.
Foredrag
Før årsmøtet starter vil Hallvard Elven holde et foredrag med tittel “Parasite Hotel”.
Saksliste
Sak 1. Konstituering av møtet
Konstituering av årsmøtet.
Telle antall stemmeberettigede.
Godkjenning av innkalling og dagsorden.
Valg av møteleder og referent.
Valg av underskrivere til protokollen fra årsmøtet.
Valg av møteleder og referent.
Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes.
Sak 2. Årsberetning for 2025
Årsberetningen for 2025 vil bli gjennomgått av styreleder Mikaela Embla Olsen. Årsberetninger er gjort tilgjengelig for medlemmer sammen med innkallingen til årsmøte.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av årsberetning 2025 til etterretning.
Hovedtall i årsregnskapet for 2025 presenteres av daglig leder Frauke Heivand. Regnskap forutsettes lest av møtedeltakere i forkant av årsmøtet.
Årsregnskapet er gjort tilgjengelig for medlemmer sammen med innkallingen til årsmøte. Spørsmål/innsigelser fra årsmøtet tas opp og besvares.
Årsregnskapet er utarbeidet av La Humla Suse sin autoriserte regnskapsfører og er under behandling av foreningens revisor. Revidert regnskap vil bli tilgjengeliggjort på årsmøtets ressursside i forkant av årsmøtet.
Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner det framlagte regnskapet som gjeldende for 2025.
Daglig leder og prosjektledere presenterer mål og aktiviteter planlagt i 2026.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang mål og aktiviteter for 2026 til etterretning.
Sak 5. Aktiviteter og mål for 2025/26 i lokalforeningene
Lokallagsrepresentanter presenterer et innblikk fra aktiviteter i 2025, samt planer og mål for 2026.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av aktivitet 2025 og 2026 til etterretning.
Sak 6. Budsjett for 2026
Hovedtallene i budsjettet presenteres av daglig leder. Det forutsettes at budsjettet er gjennomlest av møtedeltakerne i forkant av årsmøtet.
Budsjettet for 2026 er gjort tilgjengelig for medlemmene i forkant av årsmøtet. Det ble ikke sendt ut sammen med innkallingen, da daglig leder tiltrådte etter permisjon to dager før utsendelsesfristen, og hadde behov for noe tid til å sette seg inn i forhold av betydning for årsbudsjettet. Budsjettet er nå ferdig og tilgjengelig for nedlastning under.
Spørsmål/innsigelser fra årsmøtet tas opp og besvares.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av budsjett for 2026 til etterretning.
Valgkomiteen 2025/26 har bestått av Hilde Helene Rustad og Bendik Ferkingstad
På valg:
Mikaela Embla Olsen (styreleder)
Eirin Bruholt (nestleder)
Brage Størkersen
Mari Steinert
Helene Kristine Hertwig Torjuul
Andreas Tjernshaugen
Ikke på valg:
Ida Moe
Malene Langvik-Hansen
Valgkomiteens innstilling
Styreleder Mikaela Embla Olsen – velges for to nye år
Nestleder Eirin Bruholt – velges for ett nytt år
Ordinære styremedlemmer
Andreas Tjernshaugen – gjenvelges for to nye år
Helene Kristine Hertwig – gjenvelges for to nye år
Karoline Aasen Skryten – velges for to år
Olina Søyland Bru – velges for to år
Introduksjon til innstillingen
Etter innspill fra dagens styre, samt egen erfaring som tidligere styremedlemmer, har valgkomiteen lagt særlig vekt på 1) kommunikasjons- og mediefaglig kompetanse og erfaring, 2) engasjement og interesse for La Huma Suses arbeid, og 3) profesjonelt / faglig nettverk. Kandidatene vi foreslår som nye styremedlemmer har mye erfaring fra foreningsarbeid, styreverv, prosjektarbeid og formidling gjennom flere kanaler, både sosiale medier og mer tradisjonelle. De er personer med drivkraft, erfaring og engasjement for La Humla Suses sak. Vi er veldig glade for at Andreas og Helene ønsker å fortsette videre i styret, og for at Karoline og Olina har takket ja til å stille til valg som nye styremedlemmer. På forespørsel fra valgkomiteen stiller Eirin Bruholt til gjenvalg for kun ett år – vi ønsker med dette å unngå at styreleder og nestleder står på valg samtidig, av hensyn til kontinuiteten i styret. Vi i valgkomiteen ønsker på vegne av La Humla Suse å takke Brage Størkersen og Mari Steinert for den gode jobben de har gjort for foreningen gjennom flere år i styret.
Presentasjon av kandidatene
Styreleder:
Mikaela Embla Olsen er utdannet økolog, med fordypning innenfor pollinatorer. Hun har en særskilt kjærlighet for våre seksbeinte venner, for alt det de gjør og for alt det de er. I dag jobber hun som kartleggingskoordinator hos Sabima, som har visjon om å stanse tap av biologisk mangfold. Etter to år som styreleder er hun på ingen måte lei. Hun gleder seg til å fortsette i vervet og gjøre en god jobb for verdens beste forening!
Nestleder:
Eirin Bruholt er utdannet botaniker innenfor systematikk, med mye bakgrunn i kommunikasjon og formidling. Hun har vært frivillig siden 2016, vært ansatt og sitter nå i styret for La Humla Suse. Nå jobber hun som underviser ved Universitetet i Oslo, og som forskningstekniker i Botanisk hage. Her får hun utnyttet både formidlingsbakgrunnen sin i tillegg til å lære mer om hva slags arbeid som går inn i de Botaniske hagene i Norge.
Ordinære styremedlemmer:
Andreas Tjernshaugen er forfatter og skriver sakprosa om dyr, natur og naturspørsmål. Han har blant annet skrevet boka «Insektene i hagen», som gir en innføring i insektenes verden med utgangspunkt i de mer enn 500 artene han har funnet i sin egen hage på Nesodden. Av utdanning er Andreas sosiolog (ph.d. fra Universitetet i Oslo), men han har arbeidet vel så mye med å formidle kunnskap fra andre fagfelter, også i tidligere stillinger i Store norske leksikon, Bioteknologirådet og CICERO Senter for klimaforskning.
Helene Kristine Hertwig Torjuul er pedagog med master i økologi og evolusjon. I masteroppgaven sammenlignet hun humlesamfunnet i et fjellområde og et lavlandsområde i Øyer med observasjoner gjort av Astrid Løken i årene 1939-41. Hun var i den forbindelse bidragsyter til Lene Ask sin bok om Astrid Løken (utgitt i 2024). Helene jobber til daglig som naturfagslærer på ungdomsskole. På fritiden er hun for det meste ute i naturen og har stor interesse for alt som går, kryper og flyr – særlig humler. Hun brenner for formidling og for at alle skal få gode opplevelser i naturen.
Olina Søyland Bru har en bachelorgrad i kommunikasjon fra Westerdals, og har de siste 11 årene jobbet som kreatør og partner i PR-byrået Trigger. Til tross for at det har vært en spennende og givende jobb har hun alltid kjent at noe annet har rykket i hjerterota – nemlig naturen. I 2022 reduserte hun derfor stillingen sin i Trigger for å utdanne meg på ny, denne gangen som biolog. Nå er hun ferdig med en bachelor i biologi, og er halvveis i en master i økologi. Drømmen er å bytte ut kontor i storby med en meningsfylt arbeidshverdag, helst i skogen. Inn i styrearbeidet i La Humla Suse tar hun med seg erfaring fra kommunikasjon og kreativt arbeid, kombinert med et sterkt engasjement for natur og artsmangfold. Hun håper å kunne bidra særlig med formidling og ideer som kan få enda flere til å bry seg om våre fantastiske ville pollinatorer.
Karoline Aasen Skryten er daglig leder på Besøkssenter våtmark Oslo, og har tidligere jobbet på besøkssenteret som naturveileder og besøksvert. Karoline kjenner La Humla Suse godt – hun har tidligere jobbet som kommunikasjons- og prosjektrådgiver i foreningen, hvor hun blant annet hadde ansvar for prosjektarbeid og -ledelse, publisering på SoMe-plattformer, og diverse formidlingsoppgaver. Av utdanning har hun en mastergrad i økologi fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og hun har god kunnskap om humler og andre pollinatorer. Karoline er for tiden også styreleder i Norsk Zoologisk Forening.
Forslag til vedtak: Årsmøtet støtter valgkomiteens innstilling til nytt styre i La Humla Suse.
Innstilling til ny valgkomite
Valgkomiteen sin innstilling ser slik ut:
Julie Scheen – velges for to år Hilde Helene Rustad – ikke på valg, fortsetter i vervet
Forslag til vedtak: Årsmøtet støtter valgkomiteens innstilling til ny valgkomite i La Humla Suse.
Året 2026 har potensial til å bli et rekordår for humlevandringer!
De siste årene har humlevandringer virkelig tatt seg opp og begynt å spre seg rundt i Norge.
I år har vi igjen fått tilskudd fra både Bymiljøetaten i Oslo og Miljødirektoratet for å holde vandringer i Oslo og resten av landet. Med midlene fra Miljødirektoratet skal vi holde to instruktørkurs, ett i Bergen og ett i Tromsø. I Bergen har vi et lokallag med frivillige som har veldig lyst til å øke aktivitetsnivået sitt, men som trenger å holde kurs for å rekruttere flere frivillige. Det skal vi få til denne sesongen.
I Nord-Norge har vi tidligere ikke holdt kurs, men hatt frivillige som har arrangert noen vandringer. I år skal de få et skikkelig kurs som forhåpentligvis kan inspirere til økt aktivitet i regionen.
I tillegg til alt dette har vi et lokallag i Trondheim som søker egne midler, og som gjennomførte sin første hele sesong med egenfinansierte vandringer i fjor. Det hviskes også om oppstart av et nytt lokallag i Stavanger. Med alle disse flinke folka rundt om i landet ser det ut til at 2026 mest sannsynlig blir et rekordår for humlevandringer!
Vår visjon er at alle landsdeler og store byer skal få humlevandringer. Kanskje sees vi på en av dem denne sesongen?
Det er med stor glede vi ønsker Emilie tilbake på kontoret hos oss i La Humla Suse som prosjektleder for formidlingsprosjektet Småkryp og Småfolk! Emilie er utdannet biolog ved NMBU med bred kompetanse innenfor flere biologiske fagfelt og har jobbet med pollinerende insekter, særlig i byer på Østlandet, og formidling av naturvitenskaplige temaer i over 5 år. De har jobbet frivillig for La Humla Suse siden 2021 og var sommerassistent hos oss i 2025, og har tidligere jobbet blant annet som insektsguide på Hardangervidda nasjonalparksenter, forskningstekniker og som freelance biolog. Emilie er oppvokst i Drammen, men holder for øyeblikket til på Ås.
Småkryp og Småfolk blir nemlig videreført i 3 år til (2026-2028) støttet av Sparebankstiftelsen DNB! Gjennom prosjektet bringer La Humla Suse naturglede og vekker småkryp-nysgjerrigheten til de minste. Barna blir småkryp-eksperter gjennom lek og læring, samtidig som vi har det gøy sammen. Barna får se og oppleve hvordan naturen jobber sammen ved hjelp av våre ressurser og bli kjent med naturen og dyrelivet rundt dem. Opplegget skal være enkelt å følge opp og bygge videre på for de voksne.
«Vi er alle avhengige av de aller minste. Både insektene som får verden til å gå rundt, og barna som skal ta over stafettpinnen etter oss. Bevaringen av pollinerende insekter og deres leveområder haster, og formidling og skapelse av naturglede er viktigere enn noen gang. Jeg er veldig glad for å være tilbake på kontoret til La Humla Suse, og ser frem til å ta del i dette viktige arbeidet.»
