Rødt er julens farge. Fargen symboliserer kjærlighet og mange mener at det er nettopp derfor denne fargen brukes nå i julehøytiden. En høytid hvor nære relasjoner og familie står i sentrum.

Rødt er imidlertid også en varslingsfarge. En farge som er ment å sette folk i alarmberedskap. I Norge har vi en Rødliste som inneholder en oversikt over truede arter. Fargevalget er ikke tilfeldig. Listen signaliserer at det står kritisk til med disse artene og at det må tas grep. Kanskje bør vi tenke at fargen også her signaliserer kjærlighet, og at artene som har havnet på lista fortjener langt mer kjærlighet enn de til nå har fått.

I Norge står flere arter på rødlista – deriblant seks av trettifem humlearter. Vi i La Humla Suse jobber for å sikre levevilkårene til alle humleartene vi har her til lands.

For å rette ekstra søkelys mot de mest sårbare artene nå i julen, har vil lansert en rødliste-kampanje. Du kan da gi en symbolsk gave til støtte for en rødlistet humleart (25 kr til 250 kr).

Om du ønsker kan du gi donasjonen i en annen persons navn, som en julegave til vedkommende. Da bidrar du til å gjøre mottaker ekstra oppmerksom på utfordringen denne arten står ovenfor.

Har du hørt om rødknappsandbien? Sannsynligheten er kanskje liten, og enda mindre for at du faktisk har sett denne solitære bien. Arten er nemlig kategorisert som kritisk truet (CR) på norsk rødliste og finnes kun på en håndfull lokaliteter i lavlandet øst i Sør-Norge.

Hunnen av rødknappsandbie (andrena hattorfiana) er karakteristisk med ofte et tydelig rødt bånd på fremre del av en ellers mørk bakkropp. Hun er særlig karakteristisk når bakbeina er dekket med løst rødt pollen som matcher det røde båndet på bakkroppen (men det røde båndet mangler omtrent på halvparten av hunnene, som da er såkalt «melanistiske»). Hannen ser annerledes ut med sin slanke mørke kropp og sitt iøynefallende hvite munnskjold, som ved første øyekast kan minne om en hvit snute.

Rødknappsandbie er helt avhengig av planten rødknapp i mengder og lager ikke yngleplasser lengre unna enn en halv kilometer fra vertsplanten. Hunnen graver ut ganger til larvene i løs sandholdig jord i blant annet slåttemark, ugjødslet beitemark og blomsterrike veikanter, hvor også vertsplanten rødknapp vokser i mengder.

Tidligere var rødknappsandbien utbredt over store deler av lavlandet i Sør-Norge. I dag er arten i kraftig tilbakegang og finnes kun et fåtall steder; og i enkelte områder med kun svært få individer. Hovedgrunnen til tilbakegangen er omleggingen av landbruket og tap av viktige leveområder, og da spesielt i de senere tiår. Mange av leveområdene har blitt for små og fragmenterte til at arten har kunnet opprettholde levedyktige bestander.

Det har i flere år blitt lett forgjeves etter rødknappsandbie på mange steder hvor arten tidligere har blitt funnet, men også på nye potensielle steder med mye rødknapp og gode gravemuligheter.

Sommeren 2022 har La Humla Suses egen entomolog og kartlegger, Roald Bengtson, vært ute i felt for å lete etter rødknappsandbie på tidligere kjente lokaliteter og på potensielle nye lokaliteter for arten i Aust-Agder.

Da ble det kun funnet ti eksemplarer av rødknappsandbie, fordelt på tre kommuner (Gjerstad, Tvedestrand og Grimstad). Heldigvis ble det funnet mer rødknappsandbie på Østlandet, under et oppdrag som andre hadde der i 2022. Det er en bra forekomst av arten i et område i hver av kommunene Ullensaker og Nannestad, samt på Fredriksten festning i Halden. En gladnyhet er at rødknappsandbien ble oppdaget ny for tidligere Buskerud fylke i 2022.

Et viktig budskap i Roald Bengtsons rapport er at det virkelig haster å få på plass tiltak for storparten av lokalitetene der rødknappsandbie er funnet i Aust-Agder. Dessuten er mer kartlegging høyst nødvendig både for å overvåke arten, og for å oppdage nye lokaliteter der arten kan finnes.

Prosjektet «Overvåking av rødknappsandbie i Aust-Agder i 2022» ble gjennomført med støtte fra Miljødirektoratet gjennom Statsforvalteren i Agder, og La Humla Suse takker for oppdraget og bevilgningen.

Vil du vite mer?

Teksten er skrevet av Karoline Aasen Skryten

Lyst til å bli medlem i La Humla Suse? Melder du deg inn nå (fom. 1. november) får du medlemskap for både 2022 OG 2023. Dette gjelder alle typer medlemskap, også gavemedlemskap.

Som medlem i La Humla Suse støtter du vårt arbeid med å sikre humlens levevilkår i Norge. La Humla Suse trenger både pengene som medlemskontingenten gir, men et solid medlemsgrunnlag styrker også vår stemme i møte med beslutningstakere. Sammen kan vi vise at vi er mange som er opptatt av at det tilrettelegges bedre for ville pollinerende insekter.

Som takk får du en liten velkomstpakke

Som takk får du en hyggelig gave som kan komme godt med i disse førjulstider. Vi legger ved en humlepins, to bokmerker og julepakka (som består av et julekort med en humleversjon av den tradisjonelle julekrybben og fire pakkelapper du kan dekorere årets julegaver med).

Medlemssatser

La Humla Suse tilbyr ulike typer medlemskap. Kontingenten betales årlig og det er nå enkelt å betale med Vipps.

• Medlemskap Ordinært – 320 kr
• Medlemskap Redusert – 150 kr (studenter, pensjonister og arbeidsledige)
• Medlemskap Barn – 100 kr
• Medlemskap Bedrift – 500 kr (minimum)

Gavemedlemskap

La Humla Suse har nå fått en egen gavemedlemskapsordning. Kjenner du noen som er ekstra engasjert i humler og naturmangfold? Da er kanskje et medlemskap i La Humla Suse den perfekte julegave! Etter innmelding vil du få tilgang til et gavekort som du kan skrive ut å gi til vedkommende.

Lag din egen humlelue med La Humla Suse sin helt nye strikkeoppskrift! Jeg vil gjerne dele min versjon av humlelua for å inspirere deg til et hyggelig håndarbeid. Med humler på hodet gjennom vinteren holder vi insektsaken varm sammen med knoll og øreflipper.

Det er flere fellestrekk mellom humler og høner, ikke bare legger de egg som de ruger på, men de har også krås og er sosiale vesen. Hønsestrikk er betegnelsen på en type mønsterstrikk i border og egner seg supert til å bruke opp restegarn. Det er viktig at vi bruker det vi har og tar godt vare på ressursene våre, både mat og materialer, hvis vi skal spare insektenes leveområder.

Det finnes masse fine border man kan kombinere, og det gjør ingen ting om garnet har ulike tykkelser og kvaliteter. I min lue finnes det ull fra pelssau, kvit sau, alpakka og mohair og jeg har valgt å strikke lys jordhumle og den nydelige fagerknoppurten.

Diagrammet under viser hovedfagene, men jeg har laget flatene i ulike garn og sjatteringer. I border med to eller flere farger er det lurt å ikke bruke tykt garn, spar dette til ensfargede striper.

Pinne nummer 2,5 ca 40 cm.

Strømpepinner til avslutningen.

Fremgangsmåte

Legg opp 130 masker

Strikk tofarget bråt 1r, 1v 8 omganger

Jeg starter fellingen etter humle-og-hjerte borden, og strikker maske nummer 8 og 9 sammen.

Neste felling er etter La-Humla-Suse borden, da strikker jeg maske nummer 7 og 8 sammen.

Nå kommer sola på toppen. Da bruker jeg mellomrommet mellom strålene til felling; mellom den første raden stråler strikker jeg to og to masker sammen slik at mellomrommet blir redusert fra 6 til 5 masker.

Flytt gjerne arbeidet over på strømpepinner nå.

Mellom strålene på andre rad gjentar jeg fellingen to ganger slik at maskeantallet med blått garn blir redusert fra 5m til 3m.

Den innerste solsirkelen strikkes over 8 omganger. Strikk et par omganger og fell deretter hver 2 omg. Ved å strikke annenhver maske sammen til du kan dra tråden gjennom, og snurpe toppen sammen på en pen måte. Fest denne tråden veldig godt.

Varm hilsen Monica Marcella Kjærstad

Vi i La Humla Suse er heldige!

Vi møter barnehagebarn, bønder og hageentusiaster som alle digger pollinerende insekter og ønsker å hjelpe dem.

For humla, vår elskelige, pelskledte bestøver, og hennes seksbente venner er lette å like. Og ikke bare fordi de er iøynefallende og søte, men fordi de er så nyttige. For oss tobeinte, nakne aper, som forfatteren Desmond Morris kalte oss mennesker.

Men i dag skal jeg ikke fokusere på at mer enn 80 % av alle Europas blomsterplanter pollineres av insekter, og hvor viktig det er for vår matproduksjon. For ikke å snakke om alle de ANDRE artene i naturen som legger sin lit til insektene, og at uten insektene vil faktisk prosesser og funksjoner i naturen bryte helt sammen.

Nei, i dag skal jeg snakke om insektenes rett til å være her, sammen med oss. Vi, de nakne apene i Norge, har laget en Grunnlovsparagraf for å sikre nettopp dette. § 112, men den bryr jo de fleste andre arter seg lite om, på linje med de fleste beslutningstagere dessverre.

Vi i Norge er heldige. Vi har faktisk en egen «Pollinatorstrategi» og en «Tiltaksplan for ville pollinerende insekter», og det er det jo langt fra alle land som har. Problemet er at med disse dokumentene følger det ingen øremerkede midler eller mandat. Det pulveriserer ansvar gjennom de ulike sektorene, og i mellomtiden bygges leveområder for pollinatorene ned, ned, og atter ned. Eller de forringes på grunn av overgjødsling, mangel på riktig skjøtsel eller for intensivt drevet jordbruk og skogsdrift.

I de senere år har det vært en nedgang i artsrikdom og mengde av pollinatorer globalt. Dette skjer også i Norge. Av alle pollinerende insekter er 24,2 % på Rødlista og 13,8 % er vurdert som truet. Dette betyr at pollinerende insekter som gruppe, både har en høyere andel rødlistearter og en høyere andel truete arter, enn alle vurderte. Dessuten regnes 20 pollinerende arter alt som utdødd fra Norge. Også blant biene står det dessverre dårlig til. Hele 17 % av villbiene og humlene er truet og nesten 31 % er på Rødlista.

I vår organisasjon ser vi imidlertid et engasjement for insektene generelt og pollinatorene spesielt. Folk lar gresset gro og lager eng, de velger blomster som gir rikelig med nektar og pollen i hagen. Barnehagebarn sår blomkarse og solsikker. 6 klassinger legger inn arter i Artsobservasjoner. Bønder søker tiltaksmidler og restaurerer skrotmark for å lage nye leveområder.

Og heldigvis er det slik at alt det vi gjør for humla også er bra for andre bier, biller, sommerfugler, maur, edderkopper, fugler, frosk, flaggermus og piggsvin. Flere av disse er også truet. Men truet eller ei, alle har lyst og rett til å leve. Og det skal de jammen meg få lov til!

Nå trenger vi oppfølging fra toppen, ikke reduksjon i støtteordninger. Vi trenger mandater og øremerkede midler så det monner! La Humla Suse er på jobb for humla, uten noen statsstøtte, men i dag vil vi spesielt rette oppmerksomheten mot kutt i midler til kartlegging og mangel på midler i insentivordninger.

Vi vil ha blomster og bier! Vi vil la humla fortsette å suse! Og det allerede i går, eller i hvert fall før det er for sent!

Appell av Sturla Kristoffer Naas Johansen

Fra markeringen Sammen for Naturen, 15. oktober

Arrangert av Naturvernforbundet

Bruk høsten til å forberede for våren. Våren er nemlig en kritisk periode for mange insekter og de er helt avhengig av tilgang til næringsrike blomster. Da er det kjekt at du kan planlegge for en skikkelig blomsterbuffet allerede om nå om høsten. Dersom du klargjør en lekker løklasagne av blomsterløk før frosten kommer, vil du kunne nyte synet av tidligblomstrende planter etter en lang vinter og humla vil få livsnødvendig mat.

Valg av planter

Det er verdt å legge litt ekstra omtanke i valg av blomster. En ting du bør ta hensyn til er blomstringstid. Velg løker som blomstrer i forskjellige perioder slik at de ulike blomstene avløser hverandre gjennom våren. Krokus og snøklokker blomstrer for eksempel allerede i februar, etterfulgt av snøstjerner og påskeliljer. Blomstringstiden står oppført på forpakningen til løken. Ved å ta hensyn til blomstringstid lager du en effektfull løklasagne som tilbyr næring til ulike tider.

Oppskrift på løklasagne

Du lager enkelt en løklasagne ved å plante løk i flere lag om høsten.

Ingrediensliste:

• En stor potte eller en dyp pallekarm
• Lecakuler
• Næringsrik blomsterjord (torvfri)
• Ulike typer blomsterløk (som krokus, snøklokker, tulipaner, påskeliljer, perleblomster, snøstjerne, hyasint, scilla og anemoner)

Slik gjør du:

1. Drenering. Start med å legge et lag av lecakuler i bunnen av potten eller pallekarmen. Dette gjør du for å forhindre at overflødig vann skader blomsterløkene.
2. Jord. Deretter dekker du lecakulene med et solid lag av blomsterjord, ca 10 cm.
3. Sett de første løkene. For å sikre en lang blomstring planter duløkene som blomstrer sist, nederst i potten. Det første laget i lasagnen skal da bestå av sentblomstrende planter. Spissen på løken skal være vendt oppover.
4. Bygg lasagnen lag på lag. Dekk deretter løkene med et tynt lag av jord, og legg deretter neste lag av løk. Legg de gjerne slik at løkene som kommer opp under dem får fri passasje oppover. Så gjentar du denne prosessen, og bygger lasagnen lag for lag. Ta hele tiden hensyn til blomstringstid. De løkene som blomstrer aller først, skal ende opp i det øverste jordlaget.
5. Vann og vent. Helt avslutningsvis legger du et siste lag av jord. Trykk jorden lett sammen og vann løklasagnen godt. Så setter du enten potten eller pallekarmen på et lunt sted i hagen eller på balkongen. Har skal den få stå i ro hele vinteren. Når våren endelig kommer, vil blomstene titte frem en etter en.

Så er det bare å ønske insektene bon appétit!

La Humla Suse har i 2022 hatt et samarbeidsprosjekt med borettslag i Oslo og Viken hvor vi blant annet har laget blomsterlasanger som et av mange tiltak for ville pollinerende insekter. Prosjektet er finansiert av Bergesenstiftelsen.

Hvordan skape gode leveområder for humla i jordbrukslandskap? La Humla Suse har i sommer besøkt seks bønder i Innlandet Fylke for å se på, og diskutere, tilrettelegging av areal for humler og andre pollinerende insekter.

Noe de aller fleste var spesielt engasjert i var å se på alternativer til tilsåing av blomsterstriper på dyrka mark. Dette er en tiltaksordning flere er kritiske til både fordi den bruker av verdifulle matjordressurser og fordi frøblandingene som benyttes ikke ivaretar vår ville blomsterflora som vår norske insektsfauna er avhengig av. Å lage permanente leveområder i kantsoner, på åkerholmer eller andre ineffektive arealer gir yngleplasser og rom for vinterdvale for bestøverne våre. Dette vil i mange tilfeller være et langt bedre alternativ.

Besøk på gårder

Skjøtselsveileder, Ann Norderhaug, er sentral i dette prosjektet på samme måte som hun var involvert da La Humla Suse gjennomførte «Kantsoneprosjektet i Buskerud» 2018-2021. På vår lille turne deltok også Landbrukskontoret i Gran ved Kari Anne Oppen og Hanne Østby Velure fra Ringsaker Landbrukskontor, samt Statsforvalter Stig Horsberg.

Turen startet på Furnes med besøk på tre gårder som driver aktivt med husdyrhold og kornproduksjon, og fortsatte til Brandbu dagen etterpå hvor deltakerne hadde ganske variert bakgrunn og drift.

Skjøtselsråd

Alle bøndene i prosjektet får nå individuelle skjøtselsråd fra vår veileder Ann Norderhaug basert på funn, drift og historikk. Landbrukskontorene bidrar med å synliggjøre relevante tiltaksordninger bøndene kan søke på for å få støtte til gjennomføring.

For La Humla Suse er det viktig å se i praksis hvordan disse ordningene fungerer og hvor det er mangler og hull i systemet. På vegne av humla og hennes seksbeinte venner er det viktig at bønder lønnes for å produsere biologisk mangfold. Dette er et samfunnsoppdrag som bare blir viktigere og viktigere etterhvert som flere av artene av insekter som tilhører det blomsterrike kulturlandskapet trues av utryddelse. Vi ser også betydningen av individuell veiledning med fagpersonell. Overgjødsling over lang tid gjør det vanskelig å restaurere kantsoner og beitemark, og det er essensielt at man starter skjøtsel der det er gjennomførbart og så treffsikkert som mulig. Bruk av beitedyr på en konstruktiv måte er gjennomgående skjøtselsråd for de fleste gårdene. Der stor forskjell på hvordan ulike arter og raser påvirker ulike planter og areal, og det er derfor viktig med faglige innspill fra en som ser saken fra floraens perspektiv.

Mat i fremtiden

På Furnes og i Brandbu finnes det fantastiske gårder med ikke desto mindre fantastiske, engasjerte bønder. Her finnes det vakre kulturlandskapet som inneholder de blomstene og biene, sommerfuglene, billene og blomsterfluene vi trenger for å produsere mat i fremtiden.

Skrevet av Monica Marcella Kjærstad – prosjektleder

Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Innlandet.