For humlas skyld – La raka ligge!

Med vårens tidlige ankomst kan det være fristende å starte ryddingen i hagen allerede nå. Mange pleier å fjerne kvist, blader og dødt hageavfall fra plenen sin så fort snøen er borte og plenen har fått tørket litt. Vær så snill og la raka ligge litt til!

Under alt avfallet fra forrige høst ligger det faktisk mange viktige skapninger og venter på vår. Egg, larver og pupper fra tusenvis av arter bunkret seg ned her før høsten var over. Selv om vi begynner å våkne fra vår egen vinterdvale, trenger disse insektene litt lenger tid.

I by- og forstadsområder kan hager stå for så mye som 60% av det grønne arealet. Som et resultat utnytter mange organismer ressursene som hagene våre tilbyr, ettersom det ikke lenger er tilstrekkelig natur å finne. Da blir det vårt ansvar å sørge for at disse summende krabatene får en real sjanse til å overleve.

Insektbestandene i Norge, men også i hele verden, har hatt en sterk nedgang over lengre tid nå. Disse insektene er viktige for oss og alle økosystemer de eksisterer i. Hele 75 prosent av alle planter i verden er helt avhengige av pollinatorer for å spre seg og for å holde levedyktige populasjoner. Det er altså ikke en overdrivelse å si at alle insekter er livsviktige. Nedgangen som er bevist er heller ikke noe å tulle med. Den er dramatisk og har allerede hatt store konsekvenser for matproduksjonen i Norge og resten av verden.

«Det gjør da vel ikke noe om plenen min er kortklipt og ryddig!» er en holdning og tanke mange har. I og for seg selv er det helt riktig, men problemet er at du er ikke den eneste som tenker slikt.

Det å tilrettelegge mer for pollinerende insekter i hagen din kan gi mye tilbake! Områder av plenen din kan du la gro eller til og med så inn med villblomster. Da vil du raskt se en økt mengde pollinerende insekter, fugler og kanskje små pattedyr som piggsvin som utnytter seg av mangfoldet og det yrende livet som vil etablere seg der. Ikke vær for rydding heller. Har du en rotete haug med gamle blomsterpotter bak en dukkestue eller garasje er dette ypperlige reirområder for mange insekter. Dødt løv, kvist og kvast er en del av en sunn natur og har absolutt en plass i din hage også.

Vi kan alle bli flinkere til å ta vare på insektene våre. Start med det enkleste og ikke gjør noe som helst med plenen din før mai. Da har det meste av reir blitt forlatt og det er nok planter i blomst som kan gi pollen og nektar. Vent ytterlig en måned med å klippe gresset for første gang. Da vil insektene fryde over en overflod av kløver og andre planter som garantert vil spire opp i plenen din. Finn også områder du kan slutte å klippe i det hele tatt. Det trenger insektene, det trenger vi.

Sondre Brekkhus, kommunikasjons- og prosjektrådgiver i La Humla Suse

Kommentaren ble publisert i Klassekampen tirsdag 2. april

Lag en blomstereng!

Vi opplever å få mange henvendelser og spørsmål om etablering av blomstereng. Det varmer i humlehjertene våres! Derfor har vi nå laget denne supre ressursen! På denne nettsiden finner du alt på ett sted om hvordan du kan lage den egen blomstereng eng!

Historisk sett var enga et biprodukt av bondens aktiviteter. Bøndene grodde korn og poteter for sikre egen mat og til å selge for fortjeneste. For å maksimere produksjonen var det nødvendig å gjødsle åkeren, men gjødsel var dyrebart og mengden strakk ofte ikke til. Det var avføring fra høns, kyr og andre husdyr som ble brukt som gjødsel (ofte tømte de også uthuset når det var tid for gjødsling). Som sagt strakk det ofte ikke til, og det var deler av åkeren som ikke fikk gjødsel. Som regel de områdene av åkeren som var vanskeligere å forvalte. Da er det naturlig at det var den samme biten av åkeren som gikk ugjødslet år etter år. Da var det heller ikke vits, dog også vanskelig å få potet og korn til å gro godt. Det førte til at villblomster fikk god grobunn og enger grodde naturlig til. Enga ble slått og brukt som vinterfôr og dette førte til at grunnen ble næringsfattig. Blomsterenger trives faktisk- og er helt avhengige av næringsfattig og sandrikt substrat.
Ikke bare er disse engene veldig pene! De er i dag en ekstremt viktige naturtype som også er rødlistet.

Videre vil vi oppgi informasjonskilder og litteratur som vil hjelpe deg som har lyst til å gjøre om hagen eller deler av hagen til et drømmeland for insektene.

Steg 1

Det kan først og fremst være lurt å lese mer om slåttemark og blomsterenger. Det er mye historie og kultar bak engene våres, det er både gøy og lurt å lese om.

Sjekk også ut den nye boken Norske blomsterenger!

Steg 2

Videre er det lurt å sette seg inn i hvordan man kan gjøre om plenen til et område og substrat der villblomster vil ha det bra. For å øke sansynelighete for å lykkes er det lurt å legge så mye til rette for plantene som mulig.

Steg 3

Nå kan det være veldig nyttig å finne ut hvilke planter som er best å så. Det har seg slik at avhengig av hvor i landet du befinner deg, så kan det variere hva slags arter som kommer til å trives best, og som er til størst nytte for insektene. Her er linker til regionale veiledere for etablering av blomsterenger. I veilederen for din region vil du også finne liste over arter du bør bruke der du er. Vi selger også frøblandinger fra NIBIO som er tilpasset disse veilederne:

Har du også lyst til å lære mer om frø fra de ulike artene i en blomstereng, og hvordan du kan høste dem fra lokale planter der du bor? Da anbefaler vi «Frøboka», også denne er skrevet av eksperter i NIBIO.

Nå kan det være lurt å smøre seg med solkrem, fylle en vannflaske og forberede seg på hardt, men tilfredsstillende arbeid. Print ut veilederen for din region og følg rådene fra steg 2. Under kan du kjøpe frømiks til din region.

Norske blomsterengfrø fra Nibio Landvik

270 kr

Norske blomsterengfrø fra NIBIO Landvik av viltvoksende arter tilpasset norsk klima. Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Tørrengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa i lavlandet opp til 200 moh). Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Friskengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa […]

SKU: 3069 , 2945
Category:

Steg 4

Nå som solkremen er tom og det harde arbeidet er over, kan det være lurt å smøre seg med tålmodighet. Å etablere blomstereng kan ta lang tid. Dersom det har vært plen der du lager eng kan plenen ha blitt gjødslet og grunnen være næringsrik. Pass på å gjøre skjøtsel etter veilderens beskrivelse i steg 3 og om noen år vil enga di bli fin! Allerede første vår etter såing er det mulig å se gode resultater.

Lykke til! 🐝

Vi ønsker å gi en superstor takk til NIBIO for arbeidet de gjør med å produsere frøblandinger, veiledere og for å gjøre informasjon om dette tilgjengelig for allmenheten!