Vi er på utkikk etter en sommervikar til å bidra til alle summende arrangementer, prosjekter og formidlingsaktiviteter vi skal ha til sommeren. Er dette deg?
Jobben innebærer:
Å planlegge, gjennomføre og lede ulike typer informasjonsarbeid; humlevandringer for ulike grupper mennesker i alle aldre, foredrag, stands og andre typer formidlingsoppdrag.
Å lage innhold og tekster om pollinerende insekter for bruk i sosiale media og på nettsiden.
Varierte dager og arbeidsoppgaver, med aktiviteter både innendørs og utendørs.
Vi er på utkikk etter deg som:
Har grunnleggende kunnskap om humler og andre pollinerende insekter til å kunne besvare ulike typer spørsmål som kommer opp om arter, humlevennlige planter, tiltak etc.
Er initiativrik, selvgående og fleksibel.
Har godt humør og er glad i å jobbe med mennesker i alle aldre.
Er flink til å formidle, både skriftlig og muntlig, og til ulike aldersgrupper. Vi ser helst at du har humlevandringsinstruktørkurs (og om ikke, at du har god nok kjennskap til humler slik at du kan artsbestemme de vanligste artene i felt).
Har lappen- Ettersom det kan bli litt kjøring til ulike oppdrag (egen bil er ikke nødvendig).
Tidsperiode:
2-3 mnd. i perioden midten av mai til midten av august. Vi er fleksible med tanke på dato for oppstart, stillingsprosent og periode. Er du den vi søker så finner vi en løsning som passer både deg og oss.
Arbeidstid:
Normalt 7,5 timer/dag inkl. 30 min lunsjpause. Hovedsakelig vil stillingen ha arbeidstid på dagtid, men noen oppdrag og aktiviteter på ettermiddag- og i helg må regnes med. Avspaseringsordning og mulighet for hjemmekontor etter avtale.
Arbeidssted:
Kontoret vårt i Oslo, Christian Krohgs gate 15. Samt ulike oppdrag i Oslo-området. Du vil jobbe sammen med en hyggelig gjeng engasjerte kollegaer, samt noe selvstendig arbeid utover sommeren.
Lønn: Etter avtale.
Søknadsfrist: 8. februar 2026
Interessert? Eller kjenner du kanskje noen? Tips dem gjerne. Send en epost til vibeke@lahumlasuse.no med noen ord om deg selv og dine kvalifikasjoner (og gjerne kopi av CV).
Gjennom sesongen 2025 utførte vi hele seks kartleggingsprosjekter, og sluttrapport for alle unntatt ett av dem ble ferdigstillt i 2026. Den sjette rapporten som gjelder truede pollinatorer blir ferdig innen mars.
Vår egne prosjektleder Roald Bengtson er den som hos utfører de fleste kartleggingene, og er forfatter av samtlige av de fem rapportene som presenteres nå. I motsetning til de fleste andre prosjektene våre, skaper vi ikke så mye oppmerksomhet rundt alt av kartleggingsarbeid vi gjør. Det er nok fordi dette arbeidet ikke er avhengig av godt oppmøte fra publikum, det trengs ikke lages offentlige arrangementer eller vises til noe forutsatt resultat. Kartlegging er dog noe av det viktigste vi driver med.
Kartlegging/overvåkning dreier seg om å finne de aktuelle artene og vurdere mengde, se hvordan det står til på lokalitetene og foreslå tiltak.
Foto: Anneli Rose Bengtson
I 2025 ble rødknappsandbie Andrena hattorfiana (Kritisk truet, CR) og kløverhumle Bombus distinguendus (Sterkt truet, EN) vektlagt, men også ildsandbie Andrena marginata (Sårbar, VU) og andre truede pollinatorer ble kartlagt. Det er ekstremt viktig at vi tar tak i de problemstillingene som påvirker disse artene nå. Disse tre artene ble funnet flere ganger, og det er spennende å lese om lokalitetene som huser disse sjeldne og utrydningstruede artene.
Kanskje har du lagt merke til noen av innleggene eller videoene om rødknappsandbia som La Humla Suse har lagt ut i sosiale media i sommer? Eller sett noen av mange etterlyst-plakater som flinke frivillige har hengt opp på nærbutikker, biblioteker og oppslagstavler rundt omkring i Akershus og Østfold?
Denne sommeren har La Humla Suse hatt prosjektet Jakten på rødknappsandbia i Akershus og Østfold. Prosjektet er støttet av av Østfold Fylkeskommune og Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats.
Og tenk- jakten har gitt resultater!
Les om de som fant dem og hør hva de selv forteller.
Foto: Ove Bergersen
Rødknappsanbia er en av villbieartene i Norge som er i kategorien kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter fra 2021. Dette er den mest alvorlige kategorien, den som er før en art havner i kategorien regionalt utdødd.
I dag finnes rødknappsanbia i små, spredte forekomster, og derfor er det viktig å sørge for mer kartlegging og kunnskap om arten, sånn at man får bedre oversikt og forutsetninger for å ta vare på biene og leveområdene deres. Denne sommeren ba vi alle i Akershus og Østfold om å se litt ekstra etter dem.
Prosjektet er en forlengelse av La humla Suses store folkeforskningsprosjekt Den Ville Pollinatortellingen. Gå inn og lær mer om hvordan du kan bli med og bidra med dine funn på www.denvillepollinatortellingen.no.
Så hva skjedde? Historien om hvordan ett funn ble to!
Mange engasjerte seg rundt om, og fortalte at de var ekstra på utkikk. I La Humla Suse sin epost-innboks kom det også inn bilder fra folk som lurte på om det de hadde funnet kunne være rødknappsandbien, men det viste seg å være funn av ulike blomsterfluer og veps som kunne ligne litt. Men så, den 11. juli fikk vi epost med bilder fra Siw Viktoria Johansen. Hun og søsteren Anneli hadde tatt bilder av rødknappsandbie i hagen der Anneli bor i Mysen! Se bildene under her:
Emilie som jobber i La Humla Suse fikk bekreftet funnet og sendte gratulasjoner, diplom med røknappsandbie-pins til begge, og informasjon om hvordan de registrerer funnet i artsobservasjoner.no.
Et funn fører til ett til!
Siw Viktoria er en skikkelig folkeforsker og registrerte funnet sånn at det ble synlig i Artskart. Noen dager etterpå oppdager Ove Bergersen, forsker og naturfotograf, funnet på kartet. Han tar turen til Mysen for å se om han kan finne rødknappsanbia der han også. Han har erfaring med arten fra tidligere kartleggingsarbeid både i Norge og Sverige, og kjenner dermed arten godt, men finner den ikke denne dagen. En ukes tid senere er været varmt og fint. Ove deltok på webinaret om rødknappsandbiasom La Humla Suse holdt på starten av sommeren og visste også fra tidligere at det var viktig med gode vær- og vindforhold for at rødknappsandbia skal være ute og fly. Han dro til Mysen igjen, og denne gangen var han heldig og fikk møtt bia, og tilfeldigvis møtte han også på Anneli ved hagen hennes og fikk slått av en prat. Noen flotte bilder fikk han også tatt (de to under, og det øverst på denne siden):
Foto: Ove BergersenFoto: Ove Bergersen
Hva sier folkeforskerne selv?
Vi i La Humla Suse er selvsagt kjempebegeistret og takknemlige for den innsatsen som Siw Viktoria, Anneli og Ove har gjort. Vi ble også nysgjerrige på hva de selv tenker og spurte om vi kunne ta en liten prat med dem, og det ville de gjerne.
En blomstereng med sjeldne bier på Nord-Europas største morenerygg
Siw Viktoria forteller at hun bor i Spania mesteparten av året, men er hjemme i Norge store deler av sommeren, og da ofte på besøk i den store hagen til søsteren Anneli. I et område av tomten er det en blomstereng som søsteren for noen år siden bestemte seg for å la være eng. Hun har lest seg opp på emnet, og steller enga på riktig måte med å la blomstene frø seg, gjøre slått og rake bort høyet. De er begge oppvokst på landet og har alltid vært opptatt av naturen, dyrene og plantene rundt seg. Så nå, om de er ute sammen og jobber med noe i hagen, så skjer det stadig vekk at de observerer og begeistres av det som flyr og kravler, og dokumenterer med foto. Og det var nettopp det som skjedde da rødknappsandbia ble sett i blomsterenga den 11. juli.
«Det var egentlig helt tilfeldig. Vi la merke til den fordi det var et uvanlig, stort insekt som fløy, og så var den var helt rosa, full av rosa pollen på beina! Det var et eller annet spesielt med den lille saken der.»
forteller Siw Viktoria. De studerte bildene og benyttet seg av Artsorakelet, som de ofte bruker for å se hva det de finner kan være, og få forslag på arter og undersøke videre. Sannelig viste det seg å kanskje være den kritisk truede rødknappsandbia. Anneli nevnte at hun mente å ha sett noe innlegg om en slik bie på La Humla Suse sine sosiale media, og dermed så sendte de en epost med bildene til La Humla Suse samme dag.
De forteller at de er litt over snittet interessert i naturen i dette området. Ikke bare fordi Anneli har bodd der i godt over 30 år, men pga den utviklingen det har hatt de siste årene: Mysen ligger på Monaryggen, Nord-Europas største morene av sitt slag, med sandgrunn som stammer fra forrige istid. Huset og hagen ligger like ved et stort sanduttak, der Anneli har vœrt vitne til en utvikling over tid med for stort uttak i bunnen av skråningene, noe som fører til ras og erosjon av sandmassene og vegetasjonen på toppen. De forteller at området er utrolig artsrikt og at blant annet sandsvaler hekker ved sanduttaket. De fant og registrerte også artene båndpanserbie som er nær truet (NT) og tannsandbie.
«Om vi kan bidra med kunnskap som gjør at området blir tatt bedre vare på så er det viktig for oss, og vi er veldig glade for å være en del av det.» sier Siw Viktoria
Båndpanserbie (NT), Foto: Ove Bergersen
«Det er ikke store flekken som skal til»
Ove Bergersen er biolog og naturfotograf med lang erfaring og forteller at han farter rundt med kamera stort sett hele juli og registrerer ulike arter av blant annet bier og sommerfugler. Han har også vært flere ganger i Halden for å se etter rødknappsandbia der hvor det finnes en kjent forekomst ved Fredriksten festning. Han synes det var spennende å se at det var så mye blomstring og insekter akkurat i hagen og enga til Anneli i Mysen. Det var også rødknapp i veikantene og området rundt, men absolutt mest i hagen der. Han sier at hans erfaring med dagsommerfugler er at det ikke er store flekken med blomstrende areal som skal til før det er nok ulike blomster til å være et leveområde og tiltrekke seg en mengde arter.
Han har også noen gode tips til deg som skal ut på artsjakt:
Besøk de samme områdene flere ganger gjennom sesongen. Noen arter har veldig kort sesong, og da gjelder det å treffe på riktig, både på tid, vær, temperatur og sted.
Man skal ha øynene med seg, for eksempel er rødknappsandbiene vare og tar lett til vingene om man beveger seg eller kommer for nært.
Sitt gjerne i ro, litt på avstand og bruk et kamera med telelinse om du har, for å få gode bilder til dokumentasjon.
Legg merke til «nye» blomster på området. Biene sanser hvilke blomster som har blomstret en stund og dermed er tomme for nektar og pollen. Derfor flyr de mest på blomster som er nylig utsprunget.
Tannsandbie, Foto: Ove Bergersen
Gjenfunn på Blaker Skanse og Fredriksten festning
I tillegg til denne nye lokaliteten i Mysen, så er det også gjort gjenfunn av rødknappsandbie på to kjente steder i Akershus og Østfold. Dette er også veldig spennende og bra, da det viser at populasjonen av rødknappsandbie holder til der over tid.
Blaker Skanse i Lillestrøm kommune
19. juni, funn gjort av Monica Kjærstad
22. juni, to funn gjort av Truls Aas og Pål Ås
25. juni, funn gjort av Monica Kjærstad og Evar Kristoffer Olaussen
Fredriksten festning i Halden kommune
26. juni, funn gjort av Monica Kjærstad og Kjell Mjølsnes
Svensk funn!
Vi fikk også inn et funn fra rett over grensen, i Nøssemark i Sverige. Bente Magny Bergersen med familie har hytte der, et torp som heter Sneppen. Hun har slått enga på torpet i 30 år for å få blomster der, og det er tydelig at insektene, der iblant rødknappsandbiene, trives der. Se video under:
Tusen takk til alle folkeforskere, frivillige, fylke- og kommuneansatte og alle andre som har bidratt i prosjektet.
Vi håper dere blir med og leter til neste år også!
Den 15. oktober ble forslag til statsbudsjett for 2026 lagt fram. For å bli vedtatt av stortinget så må Arbeiderpartiet forhandle med SV, Rødt, MDG og SP. Derfor er det viktig at alle partiene får innspill og synspunkter fra hele samfunnet om hvordan våre felles penger skal brukes best mulig.
Foto: Canva
La Humla Suse har derfor sendt inn høringsinnspill på vegne av de ville pollinerende insektene og våre medlemmer. Både skriftlig og muntlig. Her under kan du lese det skriftlige høringsinnspillet, og følger du denne linken (og spoler frem til 33:40) kan du se opptak av det muntlige innspillet som Kommunikasjon- og prosjektrådgiver Sondre Brekkhus holdt for Energi- og miljøkominteen 23. oktober.
Innledning – et budsjett som må våge
Dette budsjettet trenger ambisjon og handlingskraft. Det vi ser nå, er i stor grad et klipp-og-lim fra i fjor. La Humla Suse er glade for å endelig være inkludert og kunne søke driftsmidler. Vi vil likevel uttrykke sterk bekymring for hvordan budsjettet ellers er fordelt.
For å nå målene i Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter (2023–2028) og Naturavtalen (2030), er denne stortingsperioden kritisk. Dette må bli det første budsjettet som våger å ta natur på alvor.
Som en fortsatt liten organisasjon velger vi å konsentrere oss om våre kjernesaker: de pollinerende insektene. Fordi tiden er knapp – og handling må skje nå. Tiltakene finnes, men uten midler blir de stående på papiret.
Hvorfor pollinerende insekter er livsviktige
Pollinerende insekter er avgjørende for produksjonen av rundt 75 % av all mat vi spiser, og 90 % av alle ville blomstrende planter er avhengige av pollinatorer. De utgjør dermed en helt vital del av vårt livsgrunnlag. Mennesker kan rett og slett ikke eksistere uten insekter.
Likevel forsvinner leveområdene deres i et rasende tempo, mens utbygging fortsetter uhemmet. Uten målrettet innsats og tilstrekkelige midler risikerer vi å miste både arter og de økosystemtjenestene vi er helt avhengige av.
Bekymring 1 – kutt i frivillig skogvern
Insekter er den mest artsrike dyregruppen i verden og om lag 60 % av dem er avhengige av sunne skoger. At statsbudsjettet foreslår å redusere midlene til frivillig skogvern med 200 millioner kroner (kap. 1420, post 32) er derfor helt uforståelig – og uakseptabelt.
Ordningen fungerer svært godt og står for majoriteten av økningen i verneområder i Norge. Vi hadde forventet en økning, ikke et radikalt kutt.
Bekymring 2 – utilstrekkelige midler til tiltaksplanen for pollinerende insekter
Det gjenstår nå tre år av Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter. Planen er god og inneholder mange virkemidler – men ingen vet hvordan de skal finansieres.
Post 80 gir i dagens form ikke nok midler til å gjennomføre tiltakene som gjelder pollinerende insekter. De neste tre årene er våre siste muligheter til å realisere målene i planen.
Slik budsjettet ser ut nå, blir det umulig å nå målene innen 2028. For andre år på rad er tilskuddene i post 80 også slått sammen, noe som skaper konkurranse mellom tiltak og svekker målrettetheten.
La Humla Suse stiller seg bak de øvrige naturvernorganisasjonene i kritikken. Samtidig viser tall at kun 17,7 % av norsk natur er vernet. Restaurering blir stadig vanskeligere når natur forsvinner raskere enn vi rekker å restaurere den.
Konsekvenser hvis tiltak ikke gjennomføres
Redusert pollinering med direkte konsekvenser for matproduksjon og biologisk mangfold.
At Naturavtalen 2030 ikke oppnås.
Ødelagte habitater som senere vil kreve langt mer ressurser å restaurere – om det i det hele tatt lar seg gjøre.
Våre anbefalinger
Oppretthold og øk midlene til frivillig skogvern.
Sikre tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter.
Prioriter restaurering og vern som strategiske nasjonale tiltak for å nå Naturavtalen 2030.
Avslutning
Norge har enorme ressurser og engasjement som står klare til å ta utfordringen. Vi har planer, kompetanse og vilje, nå må politikken følge etter.
Vi er utrolig stolte og glade for å dele nyheten om at La Humla Suse er fått Oslo miljøpris 2025 – Årets frivillige organisasjon! Prisen deles ut av Oslo kommune, og har siden 1998 løftet frem enkeltpersoner, organisasjoner og virksomheter som gjør en ekstraordinær innsats for miljøet i hovedstaden. At vi får denne anerkjennelsen er så stas – og det betyr spesielt mye for oss at det er Oslos egne innbyggere som har nominert oss, og at en fagjury har valgt oss som vinner.
Her er juryens begrunnelse:
«La Humla Suse tildeles Oslo miljøpris – Årets frivillige organisasjon for sitt utrettelige og kunnskapsbaserte arbeid med å sikre gode levekår for Oslos små superhelter; de ville pollinatorene. I møte med den pågående naturkrisa er humler og andre pollinerende insekter avgjørende for Oslos økosystemer og naturmangfold, for innbyggernes dyrking av frukt, bær og grønnsaker, og for at vi har en grønn og levende by. Men nedbygging av bynatur og mangel på nærnatur gjør livet svært vanskelig for pollinatorene i Oslo.
La Humla Suse jobber målrettet med å øke bevisstheten om denne problemstillingen blant både innbyggere og beslutningstakere. Som de selv sier:
“Vi tror at for at noen skal ha lyst til å verne om naturen, må man være glad i den og for å bli glad i den, må man lære seg å kjenne den.”
Foreningen drives av en liten, dedikert stab og et nettverk av rundt 50 frivillige. De når bredt ut i befolkningen gjennom sine mange lavterskel, inkluderende og kunnskapsbaserte aktiviteter som for eksempel de populære humlevandringene i Botanisk hage sommeren igjennom, pedagogiske opplegg som Småkryp & Småfolk for barnehager og Pollinatorskolen for skolebarn, og folkeforskningsinitiativet Den ville pollinatortellingen.
I tillegg til å formidle betydningen av pollinatorenes rolle, gir de også konkrete, gjennomførbare råd og tiltak – enten det gjelder etablering av blomsterenger, grønne tak, insekthabitater i borettslag eller skjøtsel av kulturlandskapet.
Foreningen deltar også aktivt i offentlige høringer og samarbeider effektivt med ulike forvaltningsnivåer i Oslo. Derved spiller de en viktig rolle i å forankre naturhensyn i både politikk og praksis. Oslo trenger organisasjoner som La Humla Suse.
Ved å kombinere vitenskapelig forankret naturvern med folkelig engasjement, har de blitt en sentral og handlekraftig aktør som tydelig viser oss at arbeidet for fortsatt naturmangfold og nærnatur i Oslo hører like mye hjemme i våre bakgårder, borettslag og byparker som i politiske strategier.
Kort sagt gjør de det vanskelig å ignorere naturkrisen – og lett å engasjere seg i løsningene»
Vi er utrolig takknemlige for denne prisen – og ikke minst for alle frivillige, samarbeidspartnere og støttespillere som gjør arbeidet vårt mulig.
Tusen takk!
Foto: Joakim Rødven med flere/ Oslo kommune
fra venstre: Tarjei Lindvåg Johre, Mikaela Olsen, Vibeke Vatne, Sondre Brekkhus, Ida Moe, Frauke Heivand, Sturla Kristoffer Naas Johansen, Hilde Helene Rustad, Monica Marcella Kjærstad, Kidist Tareke og Roald Bengtson
La Humla Suse gjentar fjorårets kartleggingsprosjekt, og denne gangen er det den kritisk truede rødknappsandbia som står i søkelyset. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Akershus-, og Østfold fylkeskommune, og det er i disse fylkene jakten finner sted. Så langt i år har La Humla Suse gjennomført et webinar, og vervet over 65 frivillige til å henge opp plakater. Rødknappen er i blomst og jakten er nå offisielt i gang!
Rødknappsandbia er en stor solitær bie på ca. 15mm med glissen lys behåring, og en svart og «flat» kropp sammenliknet med for eksempel honningbier som de kan forveksles med. Hannene har noe mer behåring en hunnene og et hvitt munnskjold med to sorte prikker som kan minne om nesebor. Hunnene har et karakteristisk oransjerødt bånd på øvre del av bakkroppen med store sorte flekker innad i båndet, og en oransjerød bakstuss. Båndet kan vike hos enkelte individer, men alle hunner har en oransjerød bakstuss. Hunnene har også pollenkurver på bakbeina som fylles med rosa pollen fra rødknapp blomsten.
Rødknappsandbia er spesialisert på rødknapp, som betyr at arten kun sanker pollen og nektar fra denne planten, og er dermed avhengig av en stor bestand rødknappplanter for å overleve. Det antas at en overlevelsesdyktig bestand rødknappsandbier trenger minst 2000 blomster! I tillegg til næring trenger også biene tilgang på soleksponert sandholdig jord for å bygge bolet sitt. Habitatet til rødknappsandbien har forsvunnet eller blitt fragmentert etter omleggelsen av landbruket på 1950-tallet, som har bidratt til å redusere bie bestanden betraktelig. Vi ønsker å vite hvor i landet disse biene holder stand.
Prosjektet er finansiert med støtte fra Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats, samt midler fra Østfold Fylkeskommune.
Biologien definer en art som en gruppe individer som kan krysses med hverandre, utveksle gener og produsere fruktbart avkom. I Norge har vi omkring 17 000 insektarter, hvor 35 av disse tilhører slekta humler. Dette er ca. 14% av alle kjente humlearter i verden, som er ganske mange med tanke på hvor lite Norge er!
Det er stor variasjon mellom artene på fargemønster, størrelse, levevis og leveområder, og gjennom denne artikkelen vil dere bli bedre kjent med våre vanligste humler, og hvordan dere kan artsbestemme humler på egen hånd.
Hvorfor akkurat Norge?
Hvorfor har vi så mange humlearter i Norge?
Humler er hardføre insekter som er tilpasset et nordlig klima. Insekter klarer generelt sett ikke å regulere sin egen kroppstemperatur, som betyr at de er avhengig av temperaturen i omgivelsene sine for å holde seg varme og aktive. Men humlene har utviklet evnen til å produsere sin egen varme! De kan nemlig vibrere vingemusklene som hjelper dem å holde seg selv og bolet varmt, og for å ruge eggene sine. Den tykke pelsen hjelper også med å holde kroppstemperaturen oppe.
I tillegg har hver humleart unike tilpasninger som gjør at de kan triver i en rekke ulike naturtyper. Norge har stor variasjon mellom habitater fra nord til sør, lavland til høyfjell, kyst til innland og skog til eng. Noe som gir flere gunstige leveområder for en rekke ulike arter.
Så for å oppsummere: Norge ligger langt nord med mye variasjon i klima og habitat, noe humlene elsker.
Hvordan se forskjell på artene
For å se forskjellen på ulike humlearter, er det viktig å vite litt om humlenes anatomi.
Humlene er store, lubbene og pelskledde insekter som i likhet med andre insekter, har tredelt kropp med hode, mellomkropp(thorax) og bakkropp (abdomen). De har seks bein hvor det bakerste beinparet har en bar flekk på låret omringet av lange hår, noe vi kaller en pollenkurv.
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Humlene er sosiale insekter, som betyr at de lever sammen i kolonier med en dronning og hennes arbeidere. Dronningene og arbeiderne er begge hunkjønn og er generelt sett enklere å artsbestemme enn hannene, også kjent som droner. Dronningene er større enn arbeiderne og kan observeres på våren og sensommeren. Arbeiderne er identiske til dronningen, bare mindre, og er aktive gjennom sommeren og ut sesongen.
Dronene kan være litt mer utfordrende å artsbestemme. De har ikke alltid samme fargemønster som hunnene, og kan være både rufsete og solbleket ettersom de tilbringer hele døgnet utenfor bolet og er utsatt for vær og vind (du kan lese mer om humlenes liv her). Flere droner har en gul flekk i ansiktet som minner om en bart, og alle droner mangler pollenkurv på bakbeina, som er helt dekket av hår.
Når du skal se hvilken humleart du har med å gjøre, er det tre ting du bør legge merke til: humlens fargemønster, fargen på bakstussen og formen på hodet. Hvis du finner en humle på sensommeren eller høsten som du synes er vanskelig å kjenne igjen, så er det trolig en drone.
Så, du finner en humle i hagen. Hva nå?
Legg merke til humlens fargemønster. Har den striper? I så fall, hvor på kroppen og hvilke farger? Hvilken farge har den på bakstussen? Hvor stor er den? Har den et langt ansikt?
Bruk informasjonen du har samlet og sammenlikn med bilder av ulike humlearter. Her gjør øvelse mester. Jo flere humler du studerer, jo lettere kjenner du dem igjen. Vi anbefaler Norsk Institutt for Naturforskning(NINA) sin plakat «Humler i Norge» som viser en oversikt over alle humleartene observert i Norge. Finn den du syns likner mest på humlen din og søk så opp arten på Artsdatabanken, Store Norske Leksikon eller andre gode oppslagsverk. Les beskrivelsen av arten nøye og sammenlikn med funnet ditt. Det kan også lønne seg å se på artskartet på Artsdatabankens side. Dersom beskrivelsen ikke passer humlen du fant, kan du fortsette jakten på riktig art, eller spørre om hjelp gjennom hjelpemidlene nederst i artikkelen.
Blandt våre 35 humlearter er enkelte arter så like at de kan raskt forveksles med hverandre, noe som er kjent som forvekslingsarter. Noen arter har likhetstrekk, men har forskjeller som gjør det mulig å skille dem fra hverandre, mens andre er så og si umulig å sikkert se forskjell på uten lupe eller DNA testing.
Hagehumle og lynghumle har for eksempel samme mønster og farger på kroppen og bakstussen, men lynghumla er relativt liten, lever hovedsakelig i skogen og har et lite og rundt hode. Hagehumla er større, lever i åpne landskap på Østlandet og har et langt hesteliknende hode.
Det er verre å skille jordhumleartene fra hverandre. I Norge finner vi seks ulike jordhumlearter, hvor mørk– og lys jordhumle er blant de vanligste. Disse artene grupperes derfor sammen under fellesbetegnelsen jordhumler. Andre eksempler på forveksjongsarter er lapphumle, berghumle og alpehumle på fjellet og kysthumle og åkerhumle langs vestkysten.
De vanligste humlene
Av alle humleartene i Norge, er jordhumle, trehumle, steinhumle, markhumle og åkerhumle arter som forekommer over store deler av landet. Disse artene er generalister, som betyr at de trives i flere ulike habitater. Flere av våre skoglevende arter som lushatthumle, tyvhumle, lynghumle og barskoghumle kan du finne i skogområder i store deler av landet.
Sør- og Østlandet har et mildt og frodig klima med mye lavland og et åpent landskap med lite fjell. Det er her vi finner flest humlearter, trolig grunnet lengere sommersesong og stor tilgang på blomster. Her kan du finne hagehumle og de truede artene kløverhumle og slåttehumle. Den norske vestkysten er dominert av et mildt kystklima og dype fjorder, og her kan du finne arter tilpasset et liv langs kysten som kysthumle og kragejordhumle. Selv på de karrige, værutsatte høyfjellsplatåene og nord for Trøndelag finner vi humler. De vanlige artene kan forekomme her også i de mildere regionene rundt og under tregrensen og langs kysten, men det er enkelte humlearter som er bedre tilpasset et mer krevende klima og finnes kun her. Her kan du finne arter som blant annet alpehumle, polarhumle, tundrahumle og fjellhumle.
Illustrasjoner: Monica Marcella Kjærstad
Illustrasjoner: Monica Marcella Kjærstad og Emilie Risdal Danielsen
Illustrasjoner: Emilie Risdal Danielsen
Gjøkhumler
Gjøkhumlene er som navnet tilsier: humlenes svar på gjøken!
Av våre 35 humlearter er 7 av dem gjøkhumler. Disse humlene er sosial parasitter, som betyr at de ikke har dronninger eller arbeidere slik som de andre humlene. De samler ikke pollen og nektar, mangler pollenkurver og kan dermed kjennes igjen på rue hårete lår.
Gjøkhumlene etterlikner dronningene til andre sosiale humlearter, og overtar bolet til vertsarten ved å jage eller drepe dronningen. Arbeiderne vil da tro hun er dronningen deres og jobber så med å fostre opp hennes unger.
Hjelpemidler for artsbestemmelse av humler og andre insekter
Artsorakel: Artsorakel er en nettside og en app utviklet av artsdatabanken som kan brukes til å gjenkjenne plante- og dyrearter i norsk natur. Det er viktig å merke seg at gjenkjennelsesmodellen til artsorakel er ikke 100% sikker, så det kan lønne seg å dobbelt kjekke med andre dersom du er i tvil.
Humlene i Norge: Praktisk felthåndbok med oversikt over alle de 35 artene av påviste humler i Norge. Bengtson, R., Endrestøl, A. og Bergersen, O. 2024. Humlene i Norge. Våre 35 påviste arter presentert med tekst, kart og fotografier. La Humla Suse, Oslo. 51 sider.
Facebook: På facebook kan du finne flere grupper dedikert til artsbestemmelse av ulike grupper av både dyr og planter. Her kan du få hjelp av både fagfolk og entusiaster. For eksempel i gruppene Insekter og Årevinger i Norge
Denne sommeren fikk seks USBL-tilknyttede sameier og borettslag hjelp til å bli et litt bedre sted – for både mennesker og humler. Prosjektet «Summende nabolag», utviklet av La Humla Suse, handler om å skape grønne og blomstrende uteområder som gir humlene det de trenger for å overleve – og oss mennesker et mer levende og trivelig nærmiljø.
«Hva er et «summende nabolag»?
Et summende nabolag er et konsept utviklet av La Humla Suse i samarbeid med USBL, hvor borettslag og sameier får konkrete råd og utstyr for å tilrettelegge for ville pollinatorer i nærområdet.
Målet er todelt:
Skape gode levekår for humler og andre ville pollinatorer.
Gjøre nærmiljøet hyggeligere for beboerne.
Hva inneholder en humlepakke?
De borettslagene og sameiene som ble med i år, mottok blant annet:
Planter og frø som tiltrekker humler og andre pollinatorer
Humleboliger
Skilt og informasjonsmateriell
Veiledning fra La Humla Suse om hvordan man tar vare på humlene gjennom hele sesongen
Foto: La Humla Suse
Samarbeid for et bedre bomiljø
Humler og andre ville pollinatorer er avgjørende for matproduksjon og biologisk mangfold, men de trenger hjelp. Gjennom samarbeid med USBL får nå flere borettslag sjansen til å bli en del av løsningen.
Vil du gjøre ditt borettslag humlevennlig?
Bor du i et USBL-tilknyttet borettslag eller sameie? Da kan dere søke om midler fra Bomiljøfondet og få deres egen humlepakke!
Det er to søknadsfrister i året: 1. mai og 1. september
Emilie er utdannet biolog ved NMBU og har bred kompetanse innenfor flere biologiske fagfelt som entomologi, økologi, naturkartlegging og naturforvaltning. De har jobbet med pollinerende insekter, særlig i urbane habitater på Østlandet, i over 5 år, og har jobbet frivillig for La Humla Suse siden 2021. Emilie er oppvokst i Drammen hvor de fortsatt holder til sammen med sine virvelløse kjæledyr. Før La Humla Suse har de jobbet som insektsguide på Hardangervidda nasjonalparksenter, forskningstekniker hos NIBIO og som freelance biolog.
«La Humla Suse vil alltid ha en særegen plass i mitt hjerte! Det er her kjærligheten for pollinerende insekter virkelig blomstret frem, og jeg finner arbeidet til organisasjonen utrolig viktig. Jeg sier aldri nei til en mulighet til å bedre levevilkårene for de ville pollinerende insektene jeg elsker så høyt, og muligheten til å bruke min kunnskap og erfaring på en meningsfull måte.»
Endelig står sommeren for døren og humlene er i full sving! Bli medlem av La Humla Suse i løpet av juni og få et skilt som velkomstgave
Som medlem av La Humla Suse bidrar du til vårt arbeid for å bedre levevilkårene til de ville pollinerende insektene i Norge, gjennom formidling og rådgivning.
