Den 15. oktober ble forslag til statsbudsjett for 2026 lagt fram. For å bli vedtatt av stortinget så må Arbeiderpartiet forhandle med SV, Rødt, MDG og SP. Derfor er det viktig at alle partiene får innspill og synspunkter fra hele samfunnet om hvordan våre felles penger skal brukes best mulig.
Foto: Canva
La Humla Suse har derfor sendt inn høringsinnspill på vegne av de ville pollinerende insektene og våre medlemmer. Både skriftlig og muntlig. Her under kan du lese det skriftlige høringsinnspillet, og følger du denne linken (og spoler frem til 33:40) kan du se opptak av det muntlige innspillet som Kommunikasjon- og prosjektrådgiver Sondre Brekkhus holdt for Energi- og miljøkominteen 23. oktober.
Innledning – et budsjett som må våge
Dette budsjettet trenger ambisjon og handlingskraft. Det vi ser nå, er i stor grad et klipp-og-lim fra i fjor. La Humla Suse er glade for å endelig være inkludert og kunne søke driftsmidler. Vi vil likevel uttrykke sterk bekymring for hvordan budsjettet ellers er fordelt.
For å nå målene i Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter (2023–2028) og Naturavtalen (2030), er denne stortingsperioden kritisk. Dette må bli det første budsjettet som våger å ta natur på alvor.
Som en fortsatt liten organisasjon velger vi å konsentrere oss om våre kjernesaker: de pollinerende insektene. Fordi tiden er knapp – og handling må skje nå. Tiltakene finnes, men uten midler blir de stående på papiret.
Hvorfor pollinerende insekter er livsviktige
Pollinerende insekter er avgjørende for produksjonen av rundt 75 % av all mat vi spiser, og 90 % av alle ville blomstrende planter er avhengige av pollinatorer. De utgjør dermed en helt vital del av vårt livsgrunnlag. Mennesker kan rett og slett ikke eksistere uten insekter.
Likevel forsvinner leveområdene deres i et rasende tempo, mens utbygging fortsetter uhemmet. Uten målrettet innsats og tilstrekkelige midler risikerer vi å miste både arter og de økosystemtjenestene vi er helt avhengige av.
Bekymring 1 – kutt i frivillig skogvern
Insekter er den mest artsrike dyregruppen i verden og om lag 60 % av dem er avhengige av sunne skoger. At statsbudsjettet foreslår å redusere midlene til frivillig skogvern med 200 millioner kroner (kap. 1420, post 32) er derfor helt uforståelig – og uakseptabelt.
Ordningen fungerer svært godt og står for majoriteten av økningen i verneområder i Norge. Vi hadde forventet en økning, ikke et radikalt kutt.
Bekymring 2 – utilstrekkelige midler til tiltaksplanen for pollinerende insekter
Det gjenstår nå tre år av Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter. Planen er god og inneholder mange virkemidler – men ingen vet hvordan de skal finansieres.
Post 80 gir i dagens form ikke nok midler til å gjennomføre tiltakene som gjelder pollinerende insekter. De neste tre årene er våre siste muligheter til å realisere målene i planen.
Slik budsjettet ser ut nå, blir det umulig å nå målene innen 2028. For andre år på rad er tilskuddene i post 80 også slått sammen, noe som skaper konkurranse mellom tiltak og svekker målrettetheten.
La Humla Suse stiller seg bak de øvrige naturvernorganisasjonene i kritikken. Samtidig viser tall at kun 17,7 % av norsk natur er vernet. Restaurering blir stadig vanskeligere når natur forsvinner raskere enn vi rekker å restaurere den.
Konsekvenser hvis tiltak ikke gjennomføres
Redusert pollinering med direkte konsekvenser for matproduksjon og biologisk mangfold.
At Naturavtalen 2030 ikke oppnås.
Ødelagte habitater som senere vil kreve langt mer ressurser å restaurere – om det i det hele tatt lar seg gjøre.
Våre anbefalinger
Oppretthold og øk midlene til frivillig skogvern.
Sikre tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter.
Prioriter restaurering og vern som strategiske nasjonale tiltak for å nå Naturavtalen 2030.
Avslutning
Norge har enorme ressurser og engasjement som står klare til å ta utfordringen. Vi har planer, kompetanse og vilje, nå må politikken følge etter.
Vi er utrolig stolte og glade for å dele nyheten om at La Humla Suse er fått Oslo miljøpris 2025 – Årets frivillige organisasjon! Prisen deles ut av Oslo kommune, og har siden 1998 løftet frem enkeltpersoner, organisasjoner og virksomheter som gjør en ekstraordinær innsats for miljøet i hovedstaden. At vi får denne anerkjennelsen er så stas – og det betyr spesielt mye for oss at det er Oslos egne innbyggere som har nominert oss, og at en fagjury har valgt oss som vinner.
Her er juryens begrunnelse:
«La Humla Suse tildeles Oslo miljøpris – Årets frivillige organisasjon for sitt utrettelige og kunnskapsbaserte arbeid med å sikre gode levekår for Oslos små superhelter; de ville pollinatorene. I møte med den pågående naturkrisa er humler og andre pollinerende insekter avgjørende for Oslos økosystemer og naturmangfold, for innbyggernes dyrking av frukt, bær og grønnsaker, og for at vi har en grønn og levende by. Men nedbygging av bynatur og mangel på nærnatur gjør livet svært vanskelig for pollinatorene i Oslo.
La Humla Suse jobber målrettet med å øke bevisstheten om denne problemstillingen blant både innbyggere og beslutningstakere. Som de selv sier:
“Vi tror at for at noen skal ha lyst til å verne om naturen, må man være glad i den og for å bli glad i den, må man lære seg å kjenne den.”
Foreningen drives av en liten, dedikert stab og et nettverk av rundt 50 frivillige. De når bredt ut i befolkningen gjennom sine mange lavterskel, inkluderende og kunnskapsbaserte aktiviteter som for eksempel de populære humlevandringene i Botanisk hage sommeren igjennom, pedagogiske opplegg som Småkryp & Småfolk for barnehager og Pollinatorskolen for skolebarn, og folkeforskningsinitiativet Den ville pollinatortellingen.
I tillegg til å formidle betydningen av pollinatorenes rolle, gir de også konkrete, gjennomførbare råd og tiltak – enten det gjelder etablering av blomsterenger, grønne tak, insekthabitater i borettslag eller skjøtsel av kulturlandskapet.
Foreningen deltar også aktivt i offentlige høringer og samarbeider effektivt med ulike forvaltningsnivåer i Oslo. Derved spiller de en viktig rolle i å forankre naturhensyn i både politikk og praksis. Oslo trenger organisasjoner som La Humla Suse.
Ved å kombinere vitenskapelig forankret naturvern med folkelig engasjement, har de blitt en sentral og handlekraftig aktør som tydelig viser oss at arbeidet for fortsatt naturmangfold og nærnatur i Oslo hører like mye hjemme i våre bakgårder, borettslag og byparker som i politiske strategier.
Kort sagt gjør de det vanskelig å ignorere naturkrisen – og lett å engasjere seg i løsningene»
Vi er utrolig takknemlige for denne prisen – og ikke minst for alle frivillige, samarbeidspartnere og støttespillere som gjør arbeidet vårt mulig.
Tusen takk!
Foto: Joakim Rødven med flere/ Oslo kommune
fra venstre: Tarjei Lindvåg Johre, Mikaela Olsen, Vibeke Vatne, Sondre Brekkhus, Ida Moe, Frauke Heivand, Sturla Kristoffer Naas Johansen, Hilde Helene Rustad, Monica Marcella Kjærstad, Kidist Tareke og Roald Bengtson
La Humla Suse gjentar fjorårets kartleggingsprosjekt, og denne gangen er det den kritisk truede rødknappsandbia som står i søkelyset. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Akershus-, og Østfold fylkeskommune, og det er i disse fylkene jakten finner sted. Så langt i år har La Humla Suse gjennomført et webinar, og vervet over 65 frivillige til å henge opp plakater. Rødknappen er i blomst og jakten er nå offisielt i gang!
Rødknappsandbia er en stor solitær bie på ca. 15mm med glissen lys behåring, og en svart og «flat» kropp sammenliknet med for eksempel honningbier som de kan forveksles med. Hannene har noe mer behåring en hunnene og et hvitt munnskjold med to sorte prikker som kan minne om nesebor. Hunnene har et karakteristisk oransjerødt bånd på øvre del av bakkroppen med store sorte flekker innad i båndet, og en oransjerød bakstuss. Båndet kan vike hos enkelte individer, men alle hunner har en oransjerød bakstuss. Hunnene har også pollenkurver på bakbeina som fylles med rosa pollen fra rødknapp blomsten.
Rødknappsandbia er spesialisert på rødknapp, som betyr at arten kun sanker pollen og nektar fra denne planten, og er dermed avhengig av en stor bestand rødknappplanter for å overleve. Det antas at en overlevelsesdyktig bestand rødknappsandbier trenger minst 2000 blomster! I tillegg til næring trenger også biene tilgang på soleksponert sandholdig jord for å bygge bolet sitt. Habitatet til rødknappsandbien har forsvunnet eller blitt fragmentert etter omleggelsen av landbruket på 1950-tallet, som har bidratt til å redusere bie bestanden betraktelig. Vi ønsker å vite hvor i landet disse biene holder stand.
Prosjektet er finansiert med støtte fra Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats, samt midler fra Østfold Fylkeskommune.
Biologien definer en art som en gruppe individer som kan krysses med hverandre, utveksle gener og produsere fruktbart avkom. I Norge har vi omkring 17 000 insektarter, hvor 35 av disse tilhører slekta humler. Dette er ca. 14% av alle kjente humlearter i verden, som er ganske mange med tanke på hvor lite Norge er!
Det er stor variasjon mellom artene på fargemønster, størrelse, levevis og leveområder, og gjennom denne artikkelen vil dere bli bedre kjent med våre vanligste humler, og hvordan dere kan artsbestemme humler på egen hånd.
Hvorfor akkurat Norge?
Hvorfor har vi så mange humlearter i Norge?
Humler er hardføre insekter som er tilpasset et nordlig klima. Insekter klarer generelt sett ikke å regulere sin egen kroppstemperatur, som betyr at de er avhengig av temperaturen i omgivelsene sine for å holde seg varme og aktive. Men humlene har utviklet evnen til å produsere sin egen varme! De kan nemlig vibrere vingemusklene som hjelper dem å holde seg selv og bolet varmt, og for å ruge eggene sine. Den tykke pelsen hjelper også med å holde kroppstemperaturen oppe.
I tillegg har hver humleart unike tilpasninger som gjør at de kan triver i en rekke ulike naturtyper. Norge har stor variasjon mellom habitater fra nord til sør, lavland til høyfjell, kyst til innland og skog til eng. Noe som gir flere gunstige leveområder for en rekke ulike arter.
Så for å oppsummere: Norge ligger langt nord med mye variasjon i klima og habitat, noe humlene elsker.
Hvordan se forskjell på artene
For å se forskjellen på ulike humlearter, er det viktig å vite litt om humlenes anatomi.
Humlene er store, lubbene og pelskledde insekter som i likhet med andre insekter, har tredelt kropp med hode, mellomkropp(thorax) og bakkropp (abdomen). De har seks bein hvor det bakerste beinparet har en bar flekk på låret omringet av lange hår, noe vi kaller en pollenkurv.
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Humlene er sosiale insekter, som betyr at de lever sammen i kolonier med en dronning og hennes arbeidere. Dronningene og arbeiderne er begge hunkjønn og er generelt sett enklere å artsbestemme enn hannene, også kjent som droner. Dronningene er større enn arbeiderne og kan observeres på våren og sensommeren. Arbeiderne er identiske til dronningen, bare mindre, og er aktive gjennom sommeren og ut sesongen.
Dronene kan være litt mer utfordrende å artsbestemme. De har ikke alltid samme fargemønster som hunnene, og kan være både rufsete og solbleket ettersom de tilbringer hele døgnet utenfor bolet og er utsatt for vær og vind (du kan lese mer om humlenes liv her). Flere droner har en gul flekk i ansiktet som minner om en bart, og alle droner mangler pollenkurv på bakbeina, som er helt dekket av hår.
Når du skal se hvilken humleart du har med å gjøre, er det tre ting du bør legge merke til: humlens fargemønster, fargen på bakstussen og formen på hodet. Hvis du finner en humle på sensommeren eller høsten som du synes er vanskelig å kjenne igjen, så er det trolig en drone.
Så, du finner en humle i hagen. Hva nå?
Legg merke til humlens fargemønster. Har den striper? I så fall, hvor på kroppen og hvilke farger? Hvilken farge har den på bakstussen? Hvor stor er den? Har den et langt ansikt?
Bruk informasjonen du har samlet og sammenlikn med bilder av ulike humlearter. Her gjør øvelse mester. Jo flere humler du studerer, jo lettere kjenner du dem igjen. Vi anbefaler Norsk Institutt for Naturforskning(NINA) sin plakat «Humler i Norge» som viser en oversikt over alle humleartene observert i Norge. Finn den du syns likner mest på humlen din og søk så opp arten på Artsdatabanken, Store Norske Leksikon eller andre gode oppslagsverk. Les beskrivelsen av arten nøye og sammenlikn med funnet ditt. Det kan også lønne seg å se på artskartet på Artsdatabankens side. Dersom beskrivelsen ikke passer humlen du fant, kan du fortsette jakten på riktig art, eller spørre om hjelp gjennom hjelpemidlene nederst i artikkelen.
Blandt våre 35 humlearter er enkelte arter så like at de kan raskt forveksles med hverandre, noe som er kjent som forvekslingsarter. Noen arter har likhetstrekk, men har forskjeller som gjør det mulig å skille dem fra hverandre, mens andre er så og si umulig å sikkert se forskjell på uten lupe eller DNA testing.
Hagehumle og lynghumle har for eksempel samme mønster og farger på kroppen og bakstussen, men lynghumla er relativt liten, lever hovedsakelig i skogen og har et lite og rundt hode. Hagehumla er større, lever i åpne landskap på Østlandet og har et langt hesteliknende hode.
Det er verre å skille jordhumleartene fra hverandre. I Norge finner vi seks ulike jordhumlearter, hvor mørk– og lys jordhumle er blant de vanligste. Disse artene grupperes derfor sammen under fellesbetegnelsen jordhumler. Andre eksempler på forveksjongsarter er lapphumle, berghumle og alpehumle på fjellet og kysthumle og åkerhumle langs vestkysten.
De vanligste humlene
Av alle humleartene i Norge, er jordhumle, trehumle, steinhumle, markhumle og åkerhumle arter som forekommer over store deler av landet. Disse artene er generalister, som betyr at de trives i flere ulike habitater. Flere av våre skoglevende arter som lushatthumle, tyvhumle, lynghumle og barskoghumle kan du finne i skogområder i store deler av landet.
Sør- og Østlandet har et mildt og frodig klima med mye lavland og et åpent landskap med lite fjell. Det er her vi finner flest humlearter, trolig grunnet lengere sommersesong og stor tilgang på blomster. Her kan du finne hagehumle og de truede artene kløverhumle og slåttehumle. Den norske vestkysten er dominert av et mildt kystklima og dype fjorder, og her kan du finne arter tilpasset et liv langs kysten som kysthumle og kragejordhumle. Selv på de karrige, værutsatte høyfjellsplatåene og nord for Trøndelag finner vi humler. De vanlige artene kan forekomme her også i de mildere regionene rundt og under tregrensen og langs kysten, men det er enkelte humlearter som er bedre tilpasset et mer krevende klima og finnes kun her. Her kan du finne arter som blant annet alpehumle, polarhumle, tundrahumle og fjellhumle.
Illustrasjoner: Monica Marcella Kjærstad
Illustrasjoner: Monica Marcella Kjærstad og Emilie Risdal Danielsen
Illustrasjoner: Emilie Risdal Danielsen
Gjøkhumler
Gjøkhumlene er som navnet tilsier: humlenes svar på gjøken!
Av våre 35 humlearter er 7 av dem gjøkhumler. Disse humlene er sosial parasitter, som betyr at de ikke har dronninger eller arbeidere slik som de andre humlene. De samler ikke pollen og nektar, mangler pollenkurver og kan dermed kjennes igjen på rue hårete lår.
Gjøkhumlene etterlikner dronningene til andre sosiale humlearter, og overtar bolet til vertsarten ved å jage eller drepe dronningen. Arbeiderne vil da tro hun er dronningen deres og jobber så med å fostre opp hennes unger.
Hjelpemidler for artsbestemmelse av humler og andre insekter
Artsorakel: Artsorakel er en nettside og en app utviklet av artsdatabanken som kan brukes til å gjenkjenne plante- og dyrearter i norsk natur.
Det er viktig å merke seg at gjenkjennelsesmodellen til artsorakel er ikke 100% sikker, så det kan lønne seg å dobbelt kjekke med andre dersom du er i tvil.
Facebook: På facebook kan du finne flere grupper dedikert til artsbestemmelse av ulike grupper av både dyr og planter. Her kan du få hjelp av både fagfolk og entusiaster. For eksempel i gruppene Insekter og Årevinger i Norge
Denne sommeren fikk seks USBL-tilknyttede sameier og borettslag hjelp til å bli et litt bedre sted – for både mennesker og humler. Prosjektet «Summende nabolag», utviklet av La Humla Suse, handler om å skape grønne og blomstrende uteområder som gir humlene det de trenger for å overleve – og oss mennesker et mer levende og trivelig nærmiljø.
«Hva er et «summende nabolag»?
Et summende nabolag er et konsept utviklet av La Humla Suse i samarbeid med USBL, hvor borettslag og sameier får konkrete råd og utstyr for å tilrettelegge for ville pollinatorer i nærområdet.
Målet er todelt:
Skape gode levekår for humler og andre ville pollinatorer.
Gjøre nærmiljøet hyggeligere for beboerne.
Hva inneholder en humlepakke?
De borettslagene og sameiene som ble med i år, mottok blant annet:
Planter og frø som tiltrekker humler og andre pollinatorer
Humleboliger
Skilt og informasjonsmateriell
Veiledning fra La Humla Suse om hvordan man tar vare på humlene gjennom hele sesongen
Foto: La Humla Suse
Samarbeid for et bedre bomiljø
Humler og andre ville pollinatorer er avgjørende for matproduksjon og biologisk mangfold, men de trenger hjelp. Gjennom samarbeid med USBL får nå flere borettslag sjansen til å bli en del av løsningen.
Vil du gjøre ditt borettslag humlevennlig?
Bor du i et USBL-tilknyttet borettslag eller sameie? Da kan dere søke om midler fra Bomiljøfondet og få deres egen humlepakke!
Det er to søknadsfrister i året: 1. mai og 1. september
Emilie er utdannet biolog ved NMBU og har bred kompetanse innenfor flere biologiske fagfelt som entomologi, økologi, naturkartlegging og naturforvaltning. De har jobbet med pollinerende insekter, særlig i urbane habitater på Østlandet, i over 5 år, og har jobbet frivillig for La Humla Suse siden 2021. Emilie er oppvokst i Drammen hvor de fortsatt holder til sammen med sine virvelløse kjæledyr. Før La Humla Suse har de jobbet som insektsguide på Hardangervidda nasjonalparksenter, forskningstekniker hos NIBIO og som freelance biolog.
«La Humla Suse vil alltid ha en særegen plass i mitt hjerte! Det er her kjærligheten for pollinerende insekter virkelig blomstret frem, og jeg finner arbeidet til organisasjonen utrolig viktig. Jeg sier aldri nei til en mulighet til å bedre levevilkårene for de ville pollinerende insektene jeg elsker så høyt, og muligheten til å bruke min kunnskap og erfaring på en meningsfull måte.»
Endelig står sommeren for døren og humlene er i full sving! Bli medlem av La Humla Suse i løpet av juni og få et skilt som velkomstgave
Som medlem av La Humla Suse bidrar du til vårt arbeid for å bedre levevilkårene til de ville pollinerende insektene i Norge, gjennom formidling og rådgivning.
Sommeren 2025 har La Humla Suse et samarbeidsprosjekt med Akershus- og Østfold Fylkeskommune, nemlig «Jakten på rødknappsandbia»! Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats og med midler fra Østfold Fylkeskommune.
Bli med på artsjakten du også!
Oppdatering!
Sesongen og jakten i 2025 er over, og tror du ikke at det ble gjort flere spennende funn!
På denne nettsiden kan du lese deg opp om den kritisk truede arten rødknappsandbie, egnet rødknappsandbiehabitat, hvor du bør lete, og hva du bør gjøre ved et funn.
Har du funnet en rødknappsandbie i Akershus eller Østfold? Send et bilde av funnet til post@lahumlasuse.no for å bekrefte funnet og få en pin!
Rødknappsandbien lever i kulturmark på lavlandet i Akershus, Østfold og Agder med små forekomster i områder langs den norske østkysten og Oslofjorden. Arten er pollenspesialist på blomsten rødknapp, som betyr at den spiser pollen og nektar nesten utelukkende fra denne planten. De trives i solvarm, åpen og sandfylt engmark med stor forekomst av vertsplanten rødknapp og områder med eksponert sandgrunn hvor de kan bygge redene sine. En bærekraftig bestand av rødknappsandbie trenger rundt 400 blomstrende rødknapp for å opprettholde bestanden, noe som gjør dem sårbare for menneskeskapte arealendringer og gjengroing av enger. Rødknappsandbiebestanden har gått kraftig ned siden 1950-tallet som resultat av omleggelse av landbruket som førte til tap av kulturlandskapet biene er avhengige av for å overleve.
Kulturmark er menneskeskapte naturtyper som oppstår etter flere år med kontinuerlig landbruksdrift som for eksempel beite, slått og brenning. Slåttemark som slåtteeng og lauveng er viktige naturtyper for flere pollinerende insekter, slik som rødknappsandbien. Moderne landbruk skjøtter ikke marka på samme måte lenger, som gjør at kulturmarken står i fare for å gro igjen eller nedbygges med mindre den blir ivaretatt.
Foto: Roald Bengtson
Rødknappsandbien var utbredt over hele sørøst-Norge, men har nå forsvunnet fra flere steder.De siste årene har det vært registrert få observasjoner, men det ble gjort flere funn på nye lokasjoner i 2023, og vi håper derfor at dette folkeforskningsprosjektet i 2025-sesongen kan føre til flere registrerte observasjoner. Det er ukjent hvor mange kommuner i Akershus og Østfold som har en rødknappsandbiebestand, og fylket har gode forekomster av vertsplanten rødknapp som skaper gode leveområder for bien. Det haster med å få bedre kjennskap om artens forekomst og utbredelse, og det trengs flere til å bli med på letingen!
I Akershus ble det i 2023 registrert rødknappsandbie i Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker, Lillestrøm og Aurskog-Høland, men kun i Nannestad og Ullensaker i 2024. Mens i Østfold ble arten i 2023 registrert i Halden og Aremark, men ble ikke registrert i fylket i 2024. Her trenger vi flere engasjerte borgere for å hjelpe oss med å finne arten i Akershus og Østfold. Dette gjelder særlig i de kommunene hvor det tidligere er registrert tidligere funn av rødknappsandbien. Har du lyst til å bidra?
Bli kjent med arten
Rødknappsandbien er en bieart som er relativt lett å gjenkjenne, men er man helt fersk så kan det lønne seg å bruke litt tid på å lære seg kjennetegnene for både hann og hunn.
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Kjennetegn
Rødknappsandbien er en av Norges største og mest gjenkjennelige villbier og er mellom 13 og 16 millimeter lang. De er på likhet med mange andre norske bier, en solitær art, som betyr at du kan finne både hann og hunn bier, men ikke arbeidere. Rødknappsandbien kjennetegnes ved at den er stor, mørk og har en «flat» kroppsbyggning med glissen behåring på kroppen.
Hannen er mørk og slank med et karakteristisk hvitt munnskjold med to små svarte flekker. Enkelte individer kan se brune ut grunnet lysere behåring på forkroppen (se bilde under).
Hunnen har et karakteristisk oransjerødt bånd over øvre del av bakkroppen, og har en oransjerød stuss. Båndet kan vike hos enkelte individer, men størrelsen og baksstussen gjør dem fortsatt gjenkjennbare. De har også sparsom hvit behåring på ansiktet og kroppen. Hunnen har også pollenkurver på bakbeina som de bruker til å samle lilla pollen fra vertsplanten rødknapp. Hannene samler ikke pollen og har dermed ikke pollenkurver.
Til venstre: Rødknappsandbie hann med karakteristisk hvitt munnskjold. Foto: Sondre Brekkhus Til høyre: Rødknappsandbie hunn med karakteristisk stripe over bakkropp og pollenkurver fylt med lilla pollen
Hunnene hos rødknappsandbien kan forveksles med honningbie-arbeidere. Rødknappsandbien er noe større, har som oftest sorte flekker innad i den oransje stripen på bakkroppen, noe honningbiene ikke har. Rødknappsanbien har også tydelig mørkere vinger.
Hvor og når kan du finne rødknappsandbien?
Rødknappsandbien er sterkt tilknyttet vertsplanten rødknapp som sin eneste næringskilde. De lever i åpne og sandholdige kulturmarker, blomsterrike veikanter og andre tørre naturtyper med stor forekomst av rødknapp. Ettersom arten er tilpasset kun én blomst, blir den kun observert når blomsten blomstrer i juni og juli. Det er derfor viktig med flere observante øyne i perioden arten er aktiv.
Biene foretrekker også vindstille, solfylt vær med en temperatur mellom 15 og 27 grader celsius, og de fleste funn er gjort mellom 09:30 og 16:30 på dagen. Kartleggingsprosjekter gjennomført de siste årene har vist en trend med større forekomster av rødknappsandbie i oddetallsår som 2025.
Litt om vertsplanten
Rødknapp er en 30 til 80 centimeter høy flerårig staude, og er en vanlig plante på litt tørre enger på lavlandet over hele Norge. De dypt flikete bladene vokser motsatt av hverandre oppover stilken som er dekt med stive hår, mens bladene har myke hår. Blomsterstanden er stor på 2-3 cm i diameter og er sammensatt av 50-100 små rødlilla blomster.
Rødknappsandbien er avhengig av store forekomster av rødknapp for å overleve. En bestand på 50 rødknappsandbier trenger tilgang på nesten 1000 rødknapper!
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Hvordan kan du bidra
Hvis du har lyst til å bli med i dugnaden for å finne arten i Akershus og Østfold, har vi 4 enkle steg om hvordan du kommer i gang med kartleggingen.
Steg 1
Søk gjerne etter arten hvor det allerede har vært noen funn og i nærliggende områder. Oversikt over observasjoner kan man finne i artsdatabankens «artskart». Bildet ved siden av viser et eksempel på ulike observasjoner registrert på Østlandet tilbake i tid. Sjekk artsdatabanken for et mer detaljert kart.
Let i veikanter, åpent landskap, og særlig der det vokser mye rødknapp. Vei- eller åkerkanter, blomsterenger eller andre områder som med preg av eng er egnede steder å lete.
Husk likevel at rødknappsandbien kan dukke opp utenfor utbredelsesområdene som er registrert. Grunnen er rett og slett fordi vår kunnskap om arten er mangelfull, og at enkelte individer kan forlytte seg over avstander i leting etter mat, bolig eller partner.
Steg 2
Når du er ute i felt, ta gjerne bilder av observasjonene du gjør! Bildedokumentasjon er viktig, det kan gjøre det lettere for eksperter å verifisere funnet ditt. Det er viktig å ta bilder fra oversiden der bakkroppen også synes. Om du får gode bilder kan du gjerne bruke appen Artsorakel, den kan gi deg en pekepinn på hvilken art du har sett. Du kan også dele bildet med oss på epost til post@lahumlasuse.no eller legge det ut i gruppen Den ville pollinatortellingenpå Facebook, om du trenger hjelp med identifikasjon. Vi har begrenset kapasitet i sommer og kan dessverre ikke svare på alle henvendelser, men dersom du sender oss et bilde av en rødknappsandbie så tar vi selvsagt kontakt.
Steg 3
Registrer dine humlefunn i artsobservasjoner.no. Veiledning på hvordan du registrerer deg som bruker og hvordan du registrer funnene i mobil får du ved å klikke på videoen under. (Ny video kommer)
Steg 4
Funnene og registreringene du gjør øker kunnskapen som kan brukes til å ivareta artene i naturen. Er du så heldig at du finner en rødknappsandbie, så får du i tillegg en flott premie av La Humla Suse for ditt/dine funn.
Jakten på rødknappsandbia er et samarbeidsprosjekt mellom La Humla Suse og Akershus-, og Østfold Fylkeskommune og er støttet av Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats og av Østfold fylkeskommune.
Prosjektet er også knyttet til det større folkeforskningsprosjeket «Den ville pollinatortellingen» som La Humla Suse startet i 2023, også støttet av Miljødirektoratet. Observerer du andre arter kan du gjerne registrere disse også, og dermed være med på dugnaden for registrering av Norges ville pollinatorer.
Webinar og videoer om rødknappsandbien
Den 3. juni 2025 arrangerte La Humla Suse et webinar om prosjektet, rødknappsandbien og tidligere kartleggingsarbeid gjennomført. Webinaret ble tatt opp og er tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer.
Lær mer om rødknappsandbia og hvordan du kan kjenne igjen arten her:
Lær om prosjektet oppsummert i videoformat her:
Relaterte arrangementer
Det arrangeres to pollinatortelling arrangementer i regi av La Humla Suse i forbindelse med Den Ville Pollinatortellingen i Akershus og Østfold i løpet an juni. Arrangementene finner sted på to kjente og godt etablerte rødknappsandbielokasjoner, hvor det er stor sjanse for å finne, og lære mer om, denne fantastiske biearten og mange andre kule pollinerende insekter.
Vibeke er utdannet sosialantropolog og har bred erfaring innen strategiske partnerskap, bærekraft og organisasjonsutvikling. Hun har også jobbet mye med frivillighet og formidling. Vibeke er oppvokst i Sandefjord og har gjennom studier og arbeid hun bodd i blant annet England, Argentina, Indonesia, Nepal og India. I dag bor hun på Grünerløkka i Oslo og stortrives med det! Før Vibeke ble en del av La humla suse, jobbet hun i Røde Kors, hvor hun blant annet har jobbet med temaer som utenforskap, ensomhet og velferdsteknologi.
– Jeg er svært motivert for å ta del i en så betydningsfull miljøorganisasjon som La humla suse er. Jeg brenner for bærekraftig utvikling og få ting føles mer meningsfullt enn å arbeide for å sikre levevilkårene til humler og andre pollinerende insekter. Jeg gleder meg til å bruke min erfaring og kompetanse til å bidra til dette viktige arbeidet. Spesielt gleder jeg meg til å bli kjent med alle menneskene i organisasjonen! I tillegg til å styre det som skjer i det daglige på kontoret planlegger jeg å være med ut i sommer på aktivitet, kanskje vi ses da?
Kort introduksjon. Ønske velkommen og introdusere foredragsholder.
17.00
Foredrag: Landskapets rolle for ville bier i NorgeVed Marianne Torvanger
30 min
17.00–17.30
Velkommen og praktisk informasjon
5 min
17.30–17.35
Sak 1. Konstituering av møtet
5 min
17.35–17.40
Sak 2. Årsberetning for 2024
20 min
17.40–18.00
Sak 3. Regnskap for 2024
20 min
18.00–18.20
Sak 4. Vedtekter
15 min
18.20–18.35
PAUSE
15 min
18.35–18.50
Sak 5. Strategi 2025-29
20 min
18.50–19.10
Sak 6. Mål og aktiviteter for 2025
20 min
19.10–19.30
Sak 7. Budsjett for 2025
15 min
19.30–19.45
Sak 8. Valg
15 min
19.45–20.00
Avslutning
5 min
20.00
SOSIALT. De som har lyst, kan bli med ut etter møtet for litt sosial mingling.
Foredrag
Marianne Torvanger gir i foredraget «Landskapets rolle for ville bier i Norge» et innblikk i bienes betydning som pollinatorer. Hun forklarer hvorfor det er avgjørende å bevare dem, og beskriver hvordan kulturlandskapet har endret seg fra fortid til nåtid. Du vil også få kunnskap om metodene forskere bruker for å studere bienes bevegelser i et stadig mer fragmentert landskap.
Saksliste
Sak 1. Konstituering av møtet
Konstituering av årsmøtet.
Telle antall stemmeberettigede.
Godkjenning av innkalling og dagsorden.
Valg av møteleder og referent.
Valg av underskrivere til protokollen fra årsmøtet.
Valg av møteleder og referent.
Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes.
Sak 2. Årsberetning for 2024
Årsberetningen for 2024 vil bli gjennomgått av styreleder Mikaela Embla Olsen. Årsberetninger er gjort tilgjengelig for medlemmer sammen med innkallingen til årsmøte.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av årsberetning 2024 til etterretning.
Hovedtall i årsregnskapet for 2024 presenteres av Vibeke Vatne (vikarierende daglig leder). Regnskap forutsettes lest av møtedeltakere i forkant av årsmøtet.
Årsregnskapet er gjort tilgjengelig for medlemmer sammen med innkallingen til årsmøte. Spørsmål/innsigelser fra årsmøtet tas opp og besvares.
Årsregnskapet er utarbeidet av La Humla Suse sin autoriserte regnskapsfører, og er godkjent av foreningens revisor.
Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner det framlagte regnskapet som gjeldende for 2024.
Styrets forslag til vedtektsendringer vil bli lagt frem av styreleder Mikaela Embla Olsen. Styret foreslår følgende vedtektsendringer: • §2 «Visjon» foreslås slettet fra vedtektene. • §3 «Formål» foreslås endret i tråd med styrets arbeid med ny strategi. • §10 «Styret» foreslås endret på to punkter: o §10.4 – Endring knyttet til styrets sammensetning for å være beslutningsdyktig. o §10.6 – Endring knyttet til praksis for utsending av styrets referat. For full redegjørelse av endringsforslagene les tilhørende saksdokument.
Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner styrets forslag til vedtektsendring av §2 Visjon Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner styrets forslag til vedtektsendring av §3 Formål Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner styrets forslag til vedtektsendring av §10.4 Styret Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner styrets forslag til vedtektsendring av §10.6 Styret
Styreleder vil presentere utkast til strategi for La Humla Suse for perioden 2025–2029. Strategiutkastet er utarbeidet av styret og har vært på høring hos medlemmer og ansatte i foreningen. Spørsmål og kommentarer fra årsmøtet tas opp og besvares.
Forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner Strategi 2025–2029.
Daglig leder vil presentere La Humla Suse sine mål og aktiviteter for 2025. Spørsmål og kommentarer fra årsmøtet tas opp og besvares.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av mål og aktiviteter for 2025 til etterretning.
Sak 7. Budsjett for 2025
Hovedtall i budsjettet presenteres. Budsjett forutsettes lest av møtedeltakere i forkant av årsmøtet. Budsjettet for 2025 er gjort tilgjengelig for medlemmer sammen med innkallingen til årsmøte. Spørsmål/innsigelser fra årsmøtet tas opp og besvares.
Forslag til vedtak: Årsmøtet tar gjennomgang av budsjett for 2025 til etterretning.
Valgkomiteen 2024/25 har bestått av Hilde Helene Rustad og Bendik Ferkingstad
På valg:
Ida Moe
Julie Scheen
David Nguyen
Ikke på valg:
Mikaela Embla Olsen (styreleder) – 1 år igjen
Eirin Bruholt (nestleder) – 1 år igjen
Brage Størkersen – 1 år igjen
Mari Steinert – 1 år igjen
Helene Kristine Hertwig – 1 år igjen
Andreas Tjernshaugen – 1 år igjen
Valgkomiteens innstilling
Ordinære styremedlemmer
Ida Moe – gjenvelges for to nye år
Jurgen (Jurrien Johannes Bernardus) Wegter– velges for to år
Malene Langvik-Hansen – velges for to år
Introduksjon til innstilling
Valgkomiteen har etter innspill fra styret og sekretariatet, samt egen erfaring, lagt særlig vekt på engasjement, nettverk, kommunikasjonsfaglig kompetanse-og erfaring, og kjennskap til arbeidsområdet til La Humla Suse. Vi har også lagt vekt på alder og kjønn for å oppnå et mer balansert styre. Kandidatene vi foreslår som nye styremedlemmer har erfaring fra foreningsarbeid, styreverv, prosjektarbeid og formidling gjennom flere kanaler, både sosiale medier og mer tradisjonelle. De er personer med gjennomføringsevne og med mye engasjement for og kunnskap om insekter og natur. Vi er veldig glade for at Ida Moe ønsker å forsette i styret, og for at Malene Langvik-Hansen og Jurgen Wegter har takket ja til å stille som nye styrekandidater.
Julie Scheen og David Nguyen stiller ikke til gjenvalg. Vi i valgkomiteen ønsker på vegne av foreningen å takke dem for deres innsats i styret de siste fire årene.
Presentasjon av kandidatene
Til gjenvalg (ordinært styremedlem):
Ida Moe
Nye styremedlemmer (ordinære styremedlemmer):
Jurgen (Jurrien Johannes Bernardus) Wegter
Malene Langvik-Hansen
Forslag til vedtak: Årsmøtet støtter valgkomiteens innstilling til nytt styre i La Humla Suse.
Innstilling til ny valgkomite
Valgkomiteen sin innstilling ser slik ut:
Bendik Ferkingstad – gjenvelges for to år
Forslag til vedtak: Årsmøtet støtter valgkomiteens innstilling til ny valgkomite i La Humla Suse.
