Ofte stilte spørsmål

1.1. Hvem er La Humla Suse, og hva gjør vi?

La Humla Suse er en idealistisk forening som jobber med å bedre levevilkårene for ville pollinerende insekter i Norge gjennom formidling og undervisning, politisk påvirkning, tilrettelegging av habitat, veiledning og kartlegging. Til tross for navnet, så jobber vi med alle de ulike gruppene pollinatorer vi har i Norge: humler, solitære bier, veps, sommerfugler, blomsterbesøkende biller, fluer og mygg.

Vi er et lite team på 5 ansatte og en assistent gjennom sommersesongen og er en medlemsbasert forening med over 1500 medlemmer. Vi har en økende gruppe med frivillige pollinator-entusiaster rundt om i landet som hjelper oss spre engasjementet videre gjennom humlevandringer, stand, kurs og mye annet! Les videre for å se hvordan du kan engasjere deg.

1.2. Hvor finner jeg dere?

La Humla Suse er en forening med nasjonal nedslagskraft gjennom deltakelse på fysiske aktiviteter og arrangementer rundt om kring i landet og opptrenden i media og gjennom sosiale media. Du kan finne oss på stand, kurs, humlevandringer, skole- og barnehaebesøk, foredrag og mye mye mer.

Vårt hovedkontor finner du i Oslo Christian Krohgs Gate 15 og vi har 3 lokallag i Bergen, Trondheim og Stavanger, pluss frivillige og kontakter over hele landet.

Dersom du ønsker å komme i kontakt med oss kan du sende oss en epost til post@lahumlasuse.no eller ved å send oss en melding på våre sosiale medier så sender vi henvendelsen din videre til riktig person. Følg oss gjerne på facebook, instagram og linkedin.

1.3. Hvordan blir jeg medlem av La Humla Suse?

La Humla Suse er en medlemsbasert forening. Det betyr at vårt medlemstall har mye å si for vårt inntektsgrunnlag, dekningsgrad og politisk gjennomslagskraft. Jo flere medlemmer vi har jo mer kan vi gjøre for de ville pollinerende insektene. Du melder deg inn gjennom vår nettside her. Medlemskontingenten er på 320 kr i året, og vi tilbyr også redusert medlemskap på 150 kr i året for studenter og honnør. Vi har også egne medlemskap for barn og bedrifter, og tar også imot donasjoner.

Som medlem av La Humla Suse får du nyhetsbrev på epost kvartalsvis med oppdateringer om foreningens aktiviteter, invitasjon til årsmøte og årsrapport.

1.4. Humlevandringer

Humlevandringer er et av La Humla Suse sine flaggskip aktiviteter med opprinnelse i 2013 i Oslos botaniske hage. Per i dag arrangeres humlevandringer over hele landet av vårt nettverk av frivillige. Vandringene er gratis og åpen for alle uavhengig av alder, kunnskapsgrunnlag og bakgrunn. Alle er velkommen!

Hva er en humlevandring? Og hvordan kan jeg bli med?

På humlevandringen blir du møtt av to dyktige humlevandringsinstruktøter som starter med en kort introduksjon av La Humla Suse før dere lærer om hva en humle og en pollinator er, hvorfor de er viktige, hva som truer dem og hva du kan gjøre for å hjelpe dem. Videre får dere et lynkurs i hvordan å fange humler med håv og samlekopp og hvilken arter dere kan forvente å finne under vandringen. Ingen humler blir skadet under vandringen! Formålet er å gjøre dere bedre kjent med humlemangfoldet rundt dere før humlene slippes fri igjen.

Humlevandringene arrangeres hvert år i mai, juni og august og er oftest konsentrert rundt de store byene. Det holdes alltid vandringer i Oslo, Trondheim og Bergen, men de kan også arrangeres andre steder. Følg med på våre sosiale medier for mer informasjon om hvor og når vandringene arrangeres.

1.5 Jeg ønsker å bestille en tjeneste fra dere/besøk fra dere. Hva gjør jeg?

La Humla Suse har lang erfaring med å holde ulike typer kurs og foredrag. Vi gjør formidlingsoppdrag for hvem enn som skulle ønske det, som lærere, foreninger, hagelag, bedrifter, kommuneadministrasjoner, kolonihager, naturinteresserte, grupper av privatpersoner, osv. Vi kan også leies inn til diverse arrangementer, og vi tilpasser gjerne opplegget til deres deltagere og behov.
Du kan lese mer om eksempler på formidlingsoppdrag fra oss her: Humlekurs – La Humla Suse

Du kan kontakte oss over epost på post@lahumlasuse.no så skreddersyr vi et opplegg for dere. Vi har stor pågang i sommermånedene, så kontakt oss gjerne god tid i forkant.

1.6. Kan jeg bli frivillig i La Humla Suse?

For å bli frivillig i foreningen er det mange veier en kan ta!

Som frivillig i La Humla Suse vil du møte mange mennesker som har mye å lære om naturens mangfold og våre pollinatorer. Derfor mener vi det er viktig at du som frivillig har en basis med kunnskap som gjør deg i stand til å svare godt på de spørsmålene som måtte komme fra publikum. Det er dermed ikke slik at du må være ha en grad i biologi! Tvert i mot ønsker vi oss frivillige fra hele samfunnets spekter.

De fleste nye frivillige deltar på våre «Instruktørkurs». Her får man en introduksjon til humler og deres biologi. Vi tar også for oss mye grunnlegende økologi og naturhistorie. Etter kurset mener vi du har den kunnskapen du trenger for å kunne møte publikum på en bra måte. Forhåpentlig vis bidrar kurset til å pirre din egen nysgjerrighet også, slik at du fortsetter å lære på egenhånd etter fullført kurs. Vi vil alltid prøve å sette deg på frivillig vakt sammen våre erfarne instruktører i starten, fra disse vil du kunne lære veldig mye!

Våre instruktørkurs annonserer som regel tidlig vår (februar/mars) på våre sosiale medier. De varer (som regel) 2 ettermiddager. Dersom du ønsker å bli satt på en venteliste som blir direkte kontaktet med et varsel når det er et nytt instruktørkurs, kan du sende oss en mail på post@lahumlasuse.no

Dersom du har godt med forkunnskaper kan det gjøres en individuell vurdering på om instruktørkurset er nødvendig.

2.1. Hva er en pollinator? Hvorfor er de viktige?

Pollinatorer er dyr som utfører pollinering av planter som bidrar til plantens produksjon av frukt og frø. Mange planter er kjønnet. Noen har hanndeler som heter pollenbærere der pollen produseres, noen har hunndeler som kalles et arr. Noen planter har blomster med to kjønn med pollenbærere og arr i samme blomst, noen har egne hann og hunn blomster på samme plante, mens hos enkelte har hele planten enten hann eller hunn kjønn. For at planten skal kunne produsere frukt og frø må pollen komme i kontakt med arret og dette skjer gjennom pollinering. Det finnes flere ulike ponningeringsstrategier som selvpollinering, vindpollinering, vannpollinering og pollinering ved hjelp av dyr. Nesten 90% av alle ville blomsterplanter og mellom 75-80% av matplanter vi dyrker pollineres av dyr. En tommelfingerregel er at dersom blomsten en pen, så er det for å tiltrekke et dyr.

Pollinatorer er blomsterbesøkende dyr som har pollen og blomsternektar som hovednæringskilde, som for eksempel insekter, fugler og i noen tilfeller flaggermus. I Norge er det utelukkende blomsterbesøkende insekter som pollinerer både ville planter og matplanter og det er insektgruppene bier (Inkludert humler. Ja, humler er bier), veps, blomsterfluer, sommerfugler og mygg som står for pollineringen. Av disse er det humlene som er den mest effektive pollinatoren vi har.

Insektpollinering reduserer også risikoen for innavl. Selv om mange planter kan selvpollineres, vil en pollinator sørge for genetisk krysning med andre individer. Dette bidrar til større og bedre avlinger og mer genetisk variasjon hos plantene som bidrar til sterkere og mer tilpasningsdyktige plantebestander. Noe som alltid har vært viktig og kommer til å bli enda mer viktig i en fremtid preget av et klima under raskt endring.

2.2. Hvorfor er humlene så store om våren?

For å forstå hvorfor humlene er så store om våren, må man først vite litt om en humledronning og hennes livssyklus. Humler er sosiale insekter. Det betyr at de bor som kolonier i et humlebol. Hver koloni (eller bol) har kunn en humledronning som er mammaen til alle de andre humlene i bolet, arbeiderne er hennes døtre, og på høsten kommer dronene som er hannhumler (hennes sønner).

Humledronningen klekker på sensommeren sammen med dronene. Jomfrudronningene, som de også kalles, forlater bolet og parrer seg med flere droner før hun graver seg ned i jorda og går i vinterdvale. Alle de andre humlene, inkludert de gamle dronningene, dør så når høsten kommer. Dronningene sover gjennom hele vinteren før de kryper fram i april/mai. Det er disse store humlene du ser på våren! Dronningen finner seg et egnet sted til å bygge bol hvor hun starter å legge egg, og syklusen starter på ny. En humledronning lever i ca. 1 år mens hennes arbeidere og droner lever kun i et par uker (se illustrasjon under spørsmål 2.4).

2.3 Kan humler, veps og andre bier stikke? Dør de etter de har stukket?

Både humler, stikkeveps og bier tilhører ordenen veps sammen med maur, og en ting vepser har til felles er at hunnvepser har en brodd med unntak av gruppene platevepser og snyltevepser og noen arter maur. Brodden er et omdannet eggleggingsrør med en giftkjertel som de bruker til å forsvare seg selv, eggene og bolet sitt med, og noen også til jakt. Det er derfor bare hunnvepsene som kan stikke ettersom hannvepser ikke har eggleggingsrør. Unntaksgruppene nevnt tidligere har beholt eggeleggingsrøret og stikker derfor ikke.

Brodden til humla ligger inni bakkroppen, og når humla stikker går brodden inn og ut flere ganger som nålen på en symaskin. Den stikker ikke dypt og gir bare fra seg bittelitt gift for hvert stikk, noe som gir følelsen av å bli brent. Det er derfor man sier at en humle brenner. Humler er fredelige skapninger som helst vil fly sin vei fremfor å stikke og løfter ett bein over hodet sitt for å varsle før den stikker. Stikkeveps har en kraftigere brodd og gir et mer smertefullt stikk når du først blir stukket, men stikkevepsen vil heller også unngå å stikke. De resterende vepsene og de ville solitære biene i Norge har også brodd, men menneskes hud er for tykk og disse dyrene er veldig små. Derfor er de helt harmløse for oss.

Det er en myte at humler og veps dør etter de har stukket. Dette skjer kun hos honningbiene som har en mothake på brodden slik at brodden blir hengene igjen og pumper gift etter stikket. Dette tar dessverre livet av bien. Det er ingen norske arter av verken humler, bier eller veps som dør etter de har stukket. Honningbie er et husdyr og ikke en norsk art, birøkt er en næring og ikke et tiltak for norsk biodiversitet. Defor vil du ikke se omtale av arten fra oss på noe annet måte enn å opplyse om dette.

2.4. Hva gjør insektene om vinteren?

Insektene har som mange andre dyr, ulike strategier for å overleve den harde norske vinteren. Noen migrerer sørover til varmere land som Danmark, videre sør i Europa og så langt som til Afrika. Dette gjelder hovedsakelig sommerfugler og noen blomsterfluer som for eksempel admiral sommerfuglen og markblomsterfluen. Andre sommerfugler har en annen strategi hvor de migrerer inn i Norge sørfra over sommeren hvor de legger egg og barna overvintrer mens de selv dør. Noen migrerer inn i Norge mot slutten av sommeren og dør her uten å formere. Eksempler på dette er dagsvermer og vindelsvermer.

De fleste insekter tilbringer vinteren her. Insektene kan overvintre i alle de ulike livsstadiene avhengig av art. Noen overvintrer som egg, larver og pupper, mens andre overvintrer som voksene. Overvintringsplassene varierer fra hule trær, hull i bakken, løvhauger, og mellom barken og veden på trær. Har du fått en sommerfugl i stua midtvinters? Når veden taes inn fra sjulet varmes puppen som henger på en vedkubbe opp og sommerfugler tror det er sommer i julestua. Alle gruppene med pollinerende insekter har arter som overvintrer i Norge.

Humlene overvintrer også i hull i bakken, men i motsetning til andre sosiale insekter som maur og honningbier overvintrer ikke hele kolonien. Som nevnt i spørsmål 2.2 overvintrer kun nyfødte dronninger, mens resten av kolonien dør utover høsten.

2.6. Hvorfor finner jeg døde humler under lindetrær?

Massedød av humler under lindetrær har vært et kjent fenomen helt siden 1700-tallet, og fra så tidlig som 1900-tallet har forskere klødd seg i hodet for å finne svar på hva som forårsaker dette fenomenet. Det fines flere teorier blant ekspertene, og svaret på gåten er nokk en kombinasjon av flere faktorer.

Treet i fokus er parklinda. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind og er store, tette og iøynefallende prydtrær. De brukes ofte i parker og hager i både Norge og resten av Europa. Parklinden forekommer ikke naturlig og har derfor høyest forekomst i tettsteder og byer hvor de har blitt plantet ut. I 2014 ble det skrevet flere artikler i norske aviser om hvordan parklinda dreper flere tusen humler hvert år når treet står i blomst. Humler lå strødd på bakken under trærne, og da var det en naturlig konklusjon at nektaren i blomstene er giftig for dem. En ledende teori var at nektaren inneholder sukkerstoffet mannose som humler ikke klarer å fordøye og ikke tåler, som resulterte med at humlene ble forgiftet av blomstene. Ny forskning konkluderer med at det verken finnes mannose eller andre stoffer i parklindblomstene som er direkte giftige eller skadelige for humlene, så hvorfor dør så mange humler i parklindene da?

Massedøden av humler under parklinder skyldes trolig av tre ting: Predasjon, alderdom og sult. Humler og andre insekter er en viktig næringskilde for mange ulike dyr, inkludert fugler. Studier gjennomført av norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført i Trondhjem viser at flesteparten av humlene har blitt drept av fugler som spiser innmaten og slipper humleskrotten ned på bakken. De resterende humlene døde av alderdom, sult eller en uforklarlig årsak. Parklinden er en viktig næringskilde for humlene når den først er i blomst og blomstene produserer en sterk duft som virker uimotståelig for humlene. Treet fortsetter å produsere luktstoffer selv når blomstene er pollinert og begynner å gå tom for nektaren humlene trenger. En humle kan kun fly i 45 minutter på full mage før de sulter i hjel, så å fly opp til et tumt matfat kan resultere i at de sulter i hjel. Men humleeksperter stusser også ved denne teorien, for humler vil som regel fly videre til andre matkilder når de oppdager at parklinda er tom. Når parklinden står i blomst er det også mot slutten av mange kolonier sin storhetstid, mange individer er gamle og da øker riskoen for død uansett årsak. Det er også teorier om at parklinden gjør humlene avhengig av koffein, som du kan lese mer om her. Men en ting er i hvert fall sikkert: parklinden er IKKE giftig for humler og heller ikke farlig.

2.7. Hvilken art er dette?

Vi har 35 ulike humlearter i Norge. Dette er så mye som 12% av alle humleartene i verden!
I tillegg til humlene har vi over 200 ulike arter villbier, 42 stikkevepser, 2231 sommerfugler og flere andre pollinerende insekter i landet vårt.

La Humla Suse er godt kjent med flere ulike arter pollinerende insekter, men vi kan ikke navnet på alle. Så her kommer noen tips og ressurser som vil hjelpe deg identifisere hvilken art du har:

• La Humla Suses egne ressurs for gjenkjenning av humlearter: https://www.lahumlasuse.no/humlearter-i-norge/
• Artsdatabankens egne app og nettside Artsorakel. Artsorakel bruker KI til å gjenkjenne norske dyre- og plantearter du har tatt bilde av: https://orakel.artsdatabanken.no/
• Facebook har også flere grupper hvor fagfolk og hobbientomologer hjelper det å identifisere arter. For eksempel: Insekter, Hva er dette?-biologi og Den Ville Pollinatortellingen.
• Aldri bruk konvensjonelle KI tjenester som ChatGPT, Gemini ol. til artsidentifisering. Artsorakelet er spesielt trent til å kjenne igjenn norsk fauna, bruk den. Ikke ta svaret for god fisk uansett hvilken tjeneste du bruker! Undersøk selv ved å søke på navnet som Artsorakelet gir og sammenlign med kildemateriale på nett.

3.1. Jeg fant en sliten humle. Hva gjør jeg?

Vi mennesker har en trang til å hjelpe de som er mindre og mer sårbare enn oss, ser vi en sliten humle så kan det være fristende å ta de med seg inn i varmen og mate dem med skje. Men det er viktig å huske på at humler er ville dyr som selv vet best hva de trenger. Som oftest så trenger de ikke hjelp fra oss mennesker. De klarer fint selv å finne mat og holde varmen når det er kaldt. Det beste du kan gjøre for å hjelpe dem er å putte dem på en blomst. I blomsten finner humla nektar og pollen som de spiser for energi og kan bruke dem som ly eller en sovepose om nødvendig. Ofte er kan en apatisk og sliten humle være i en slags «dvalemodus» for å spare energi til solen titter frem eller regnet stopper. Dersom vi da tar de med inn vil de fort bli aktive, men ikke finne mat inne i huset ditt. Da sulter de veldig fort i hjel.

Men når det er sagt så er det tilfeller hvor humlene kan trenge litt ekstra hjelp. Kanskje de har falt ned i en sølepytt, har forvillet seg inn i et hus eller et skur litt for lenge, eller har forvillet seg inn i en bygate med lite tilgang på blomster. Igjen så er det beste å flytte den til et trygt sted og sette den på en blomst. Dersom det ikke er blomster i nærheten, kan du gi dem sukkervann (1 del sukker og 1 del vann) på en q tip eller bomullsdott. Alltid under tilsyn! En bruskork full med sukkervann blir fort en seig felle som humlen kan dette oppi.

Aldri ta med humler innendørs, uansett hvor dårlig det står til! Humla må alltid ha muligheten til suse fritt av sted når den har kommet seg til hektene igjen. Heller ikke gi dem honning eller frukt. Honning kan inneholde sykdommer fra honningbiene (ikke farlig for mennesker) og sukkervann er det eneste trygge alternativet til ekte blomster.

Når alt dette er sagt så vil vi igjen repetere at vi aller helst skal holde fingrene fra fatet. Trangen til å hjelpe kan være sterk og det føles godt, men mest sansynlig, gjør vi humla en bjørnetjeneste. Dersom man vil hjelpe humlene eller andre pollinerende insketer må man engasjere seg på vegne av allt biologisk mangfold i norge, ikke enkeltindividene.

3.2. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe pollinatorene?

Det er et kjent faktum at de globale insektsbestandene og naturmangfoldet har hatt en eskalerende negativ trend de siste 100 årene, og de pollinerende insektene er svært sårbare og opplever stor nedgang i antall og diversitet. Det er hovedsakelig habitat endringer, insektmidler, klimaendringer og fremmedarter som truer pollinatorene (alle menneskeskapte) hvor habitat endringer og arealbeslag er desidert den verste. Det er mange små tiltak man kan gjøre i sin egen hage for å hjelpe dyrene i sitt lokalmiljø, men det aller viktigste du kan gjøre er å engasjere deg for saken.

Les deg opp på temaet, oppdater deg med nyeste forskningen, engasjer deg i naturvenrorganisasjoner som La Humla Suse eller andre som medlem eller frivillig, engasjer deg lokalpolitisk, stem på partier som fremmer naturvern, og sist men ikke minst: spre ordet videre. Engasjer andre. Demokratiet vårt er skapt for deltagelse og å stemme ved valg er et absolutt minimum! Lokalpolitisk vil du fort se at du har en mye høyere stemme enn du skulle tro, og det er lokalpolitisk vedtak om nedbygging skjer. Sentrale styremakter har veldig liten kontroll på hva som skjer rundt om i kummunene. Naturverorganisasjoner som oss taler også til makthavere på vegne av våre medlemmer. Om vi er mange lytter de bedre.

3.3. Er honningbier et problem for ville pollinatorer?

Debatten rundt honningbier og dens effekt på naturen har vært både langvarig og problematisk. Feilinformasjon sirkulerer i media og de aller fleste er ikke klar over omfanget.

Honningbier er et husdyr. Birøkt er en næringsvirksomhet, ikke et tiltak for nosrk biologisk mangfold.

Og som andre husdyr, er honningbien en fremmedart i norsk natur. Honningbiene blir godt ivaretatt av både birøktere og fagfolk ettersom det er en stor industri rundt honning, bivoks og pollinering. De trenger ikke dine donasjoner eller hjelp.

Det er mangel på forskning som kan konkludere om honningbiene i seg er en direkte trussel mot de ville pollinatorene. Honningbiene er konkurransesterke og dytter vekk andre insekter for å nå frem til blomsterressurser, men lite tyder på at denne dirrekte konflikten negativt påvirker de ville pollinatorene i Norge. Der problemet faktisk ligger derimot er at tiltak for å bedre levevilkår for honningbier og utplassering av bikuber, blir ansett som grønne tiltak som fremmer naturmangfold. Bier er ikke bare bier. Det er en forskjell på husdyret honningbie, og de ville humlene og solitære biene. Tiltak som hjelper honningbier hjelper ikke nødvendiges de ville pollinatorene. At nordmenn har honningbie og honning som første tanke når man hører om «pollinering», «insekter» og «bier» mener vi er tragisk og et rusltat av spredning av feilinformasjon over lengre tid. Er høne det første du tenker på når du hører ordet «fugl»? Neppe, høner har ingen ting med ville fugler i skogen å gjøre, på lik linje som honningbier ikke har noe å gjøre med ville bier og andre pollinerende insekter å gjøre.

3.4. Det er et humlebol der jeg ferdes. Hva gjør jeg?

Humler er sosiale insekter som lever sammen i familiegrupper med en dronning og hennes arbeidere. På våren finner dronningen seg en passende plass hvor hun begynner å bygge vokspotter som hun fyller med pollen, egg og nektar. Etter et par uker klekker de første fullvoksne arbeiderne ut og hjelper til med å utvide bolet. Til slutt kan det være opp til flere hundre arbeidere.

Det skjer stadig vekk at humlene finner mindre gunstige bolplasser inni vegger, putekasser, skur, saueskinn og tak i både hus og hage. Humler er snille leietakere som ikke gjør skade på bygg, skaper ikke lukt, forårsaker ikke fukt og er ikke aggressive. Så du kan fint ha et humlebol møna eller under terrassen uten at dette er et problem. Viste du at humler kan kjenne oss igjen på utseende og duft? Er du snill med dem så vil humlene huske deg og være snille tilbake. Noen arbeidere vil kanskje være nærgående i starten, men de lærer seg fort å kjenne deg. Dersom du forholder deg rolig og de vet du ikke er trussel for deres bol, vil du fort oppdage at det du har under plattingen er en skatt mer enn et problem. Nyt privilegiet det er å kunne observere humlene på så nært hold denne ene sesongen. Til høsten vil hele kolonien dø og de velger svært sjeldent samme sted to år på rad.

Naturmangfoldsloven §6 lyder som følger:

«Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.»

Dette betyr i praksis at dersom humlebolet ikke utgjør skade på helse og eiendom, er du pliktig til å la den være i fred. Dette gjelder ikke bare humler, men andre dyregrupper slik som veps, villbier, flaggermus, rev, grevling, mus og andre dyr som lever tett på oss mennesker. Så dersom det er mulig å leve rundt bolet, gjør du det. Humlebol er ettårige og forsvinner i løpet av september. Dersom du ikke ønsker at de skal komme tilbake året etter, kan du tette igjen åpningen og gjøre plassen ugunstig for humlene etter de er borte for året.

Vi hverken bistår eller oppfordrer til å forstyrre, flytte eller drepe humlebol eller andre hi/yngleplasser.

4.1. Hva slags produkter selger vi?

På vår nettbutikk finner du et bredt utvalg av litteratur og informasjonsmateriell om insekter, naturmangfold og kulturmark for alle aldre. Du vil også finne diverse pollinatorrelaterte produkter som skilt, plakater, pins og humlekasser og organisasjonens egen t-skjorte og caps. La Humla Suse er også en stolt distributør av NIBIOs norske engfrøblandinger. Mer om disse på spørsmål 4.5.

4.2. Bestilling og leveringstid

For privatpersoner: Alle bestillinger tas gjennom vår nettbutikk og vi tar betaling med kort eller vipps. La Humla Suse er en liten organisasjon med en ansatt som jobber med å sende ut bestillinger. Pakker blir sendt ut minst en gang i uka, så litt ventetid kan forekomme.

For bedrifter. For større bestillinger og ønske om å betale med faktura, kontakt oss på epost på post@lahumlasuse.no.

4.3. Hvor går pengene?

Overskuddet fra nettbutikken benyttes til drift av organisasjonens aktiviteter og formål. Særlig arbeid som ikke er innbringende finansieres gjennom frie midler, eksempler på dette er:
– Politisk påvirkning
– Gratis veiledning til allmenheten over epost.
– Kompetansehevning for ansatte
– Stand og informasjonsspredning
– Standard driftsutgifter (Leie, rekvisitta og lisenser)

4.4. Hva er en humlekasse?

Humlekassen humlebo er humlenes svar på en fuglekasse eller insekthotell. Den tilbyr humledronningene en gunstig og trygg plass for bolet sitt som imiterer et forlatt musebol, som humler benytter i naturen. Kassene kommer som et bygggesett og er lokalprodusert i Oslo og designet av Norges fremste Humlekasse spesialist.

Se hvordan du innreder en humlekasse er: https://www.youtube.com/watch?v=AIEz6hmX6qs

Vi selger også fettvatt til fornyelse av innredning.

4.4. Norske blomsterengfrø

Hvorfor engfrøblomster?

Engfrøblomstene i vår nettbutikk er en blanding av norske urter og stauder utviklet av forskningsinstituttet NIBIO. NIBIO har gjennomført en grundig kartlegging av blomsterenger rundt om i hele Norge og utviklet blomsterengfrøblandinger for 9 ulike klimatiske soner med stedegne planter tilpasset det klimaet. Disse er de eneste blandingene som ikke inneholder arter som er fremmed i Norsk natur. Vi anbfealer ingen andre komersielt tilgjengelige frø.

Hver pose inneholder nokk frø til å dekke 15 kvadratmeter med jord. Dersom du ønsker større kvanta med frø for større arealer kan du kontakte NIBIO direkte. Det er er bare La Humla Suse som distribuerer frøblandingen i mindre pakker egnet til privat bruk for alle sonene.

Hvilke frøblanding skal jeg kjøpe?

Vi har frøblandiner for følgende soner:

• Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Tørrengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa i lavlandet opp til 200 moh).
• Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Friskengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa i lavlandet opp til 200 moh).
• Sone 2: Regional frøblanding for Sørvestlandet (Lindesnes til Hardangerfjorden).
• Sone 3: Regional frøblanding for Vestlandet, indre fjordstrøk og høyereliggende strøk 
• Sone 3: Regional frøblanding for Vestlandet, kyststrøk 
• Sone 4: Regional frøblanding for Sørlige fjellstrøk (Ny blanding for 2024)
• Sone 5: Regional frøblanding for Innlandet (lavland) 
• Sone 6: Regional frøblanding for Innlandet (fjellstrøk)
• Sone 7: Regional frøblanding for Midt-Norge (Trøndelag, Nordmøre og Romsdal)
• Sone 8: Regional frøblanding for Nordland
• Sone 9: Regional frøblanding for Troms og Finnmark

For mer informasjon om hver blanding og kart over sonene kan du besøke NIBIO sin nettside.

Hvordan etablerer jeg en blomstereng?

Å etablererne en blomstereng er tidskrevende prosess som krever mye tålmodighet og gjerne litt forkunnskaper om historien bak blomsterenger og hvordan drifte dem. Det lønner seg også å ha litt kunnskap om fremmedarter og hvordan du kan best luke dem vekk fra enga de. Istedenfor å forklare steg for steg her, linker vi til gode ressurser for deg som ønsker å etablere en eng:

Lag din egen blomstereng! – La Humla Suse

Skap liv i hagen -NIBIO

Hvordan kjenne igjen fremmedarter i ulike vekststadier – Planteleksikonet

Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø – NIBIO