Visste du at semi-naturlige enger er blant de mest artsrike naturtypene vi har? Ved å ta vare på disse områdene kan vi støtte det biologiske mangfoldet og hjelpe de ville pollinatorene!
Steinhumle på rødkløver. Foto Monica Marcella Kjærstad.
Pollinatorenes favoritter
I prosjektet Be(e) Diverse har forskere i Nibio undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter. Undersøkelsene er gjort i Trondheim, men alle de ti plantene er vanlige å finne i store deler av Norge. Under finner du en liste over de ti plantene som fikk topplassering.
Blåknapp (Succisia pratensis) – Blomstrer sent på sesongen, tiltrekker spesielt blomsterfluer og humler.
Bakkesoleie (Ranunculus acris) – Lang blomstringstid, attraktiv for blomsterfluer og insekter med korte tunger.
Hvitkløver (Trifolium repens) – Lang blomstringstid, perfekt for humler med lange tunger.
Rødkløver (Trifolium pratense) – Viktig for humler gjennom hele sesongen.
Firkantperikum (Hypericum maculatum) – Tiltrekker blomsterfluer som samler pollen.
Følblom (Scorzoneroides autumnalis) – Populær sent i sesongen, åpen blomst for enkel tilgang til nektar.
Grasstjerneblom (Stellaria graminea) – Spinkel plante besøkt av små og lette pollinatorer.
Rødknapp (Knautia arvensis) – Stor blomst, perfekt for flere humler samtidig.
Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) – Viktig ressurs tidlig i sesongen.
Tepperot (Potentilla erecta) – Åpen blomst med lett tilgjengelig nektar.
Hva kan DU gjøre?
La deler av gressplenen stå uklipt.
Ivareta blomsterrike områder.
Skap flere blomstrende områder i både hager og bymiljøer.
Meld et barn inn og få en fin velkomstpakke i posten. Kampanjen varer i perioden 12. juni til 12. august 2024. Tilbudet gjelder både nye og tidligere medlemmer.
For å få tilsendt velkomstpakken må du melde deg inn her.
Humlepatrulje pins er et eksklusivt design for å vise at du er med humlepatruljen vår. Pinsen er flotte å bruke på jakke, skjorte, sekk eller lignende.
Humletatoeringer av den vanligste arten vi har i Norge, jordhumla. Du får to av disse flotte og små midlertidige tatoveringer (vanntatoveringer). Enkle å sette på og kan også lett fjernes med babyolje eller håndsprit. Illustrasjon av Monica Marcella Kjærstad.
Strykemerke med ei kløverhumle sittende på en rødkløverblomst. Dette fine strykemerket kan brukes til å lappe hull, dekke over flekker eller andre skader. Det er enkelt å bruke, og er designet og utviklet til å strykes direkte på klærne. Illustrasjon av Susanne Zazzera.
Aktivitetshefte er et hefte hvor du lære mer om humlene og deres liv, og hvorfor de spiller en viktig rolle i naturen. Du vil også løse spennende oppgaver, og få tips på morsomme aktiviteter du kan gjøre.
Litt praktiske detaljer
Husk at betalingen av medlemskontingenten må være registrert innen utgangen av kampanjeperioden, så benytt gjerne Vipps som betalingsløsning (eller endre trekkdatoen i nettbanken om du velger AvtaleGiro).
Om du allerede er medlem, men ikke har betalt ennå, er det bareå betale tilsendt faktura i kampanjeperioden. Om forfallsdatoen er forbipassert er det bare å se bort ifra dette og betale inn med oppgitt KID. Finner du ikke medlemskapsfakturaen din i mailinnboksen, send oss en melding på post@lahumlasuse.no, så sender vi til deg på nytt.
Det å få lære om det mangfoldige mylderet av flyvende, krypende og kravlende dyr gir barn en nysgjerrighet, tilknytning og omsorg for naturen som er utrolig viktig.
I prosjektet Småkryp & småfolk har La Humla Suse, sammen med illustratør Nina Marie Andersen, pedagog og barnebokforfatter Synnøve Borge, samt fotograf Geir Dokken, laget et hefte med aktiviteter, dikt, leker, og gøye småkrypsfakta. Heftet er spesielt tilpasset bruk i barnehager, men innholdet kan selvsagt brukes av alle som har lyst til å utforske småkrypenes verden sammen med barn.
Kløverhumla er en av de mest truede humleartene vi har i Norge. Arten har stått på «Norsk rødliste for arter» over lang tid, helt siden 2010, og er kategorisert som sterkt truet (EN). I 2013 ble det også utarbeidet et faglig grunnlag til en handlingsplan for bl.a. kløverhumle av NINA.
Man antar at kløverhumla var vanlig på Østlandet, Rogaland og Trøndelag for hundre år siden, men nå ser det ut til at den har forsvunnet mange steder.Tilbakegangen skyldes sannsynligvis tap av kulturmarksområder som kløverhumlen er sterk knyttet til. De seneste årene har det vært få observasjoner og trolig er bestanden blitt delt i to fragmenter, en på Romerike og en i Trøndelag. Det haster med å få bedre kjennskap om artens forekomst og utbredelse, og det trengs flere til å bli med på leting!
I fjor sommer hadde La Humla Suse et prosjekt knyttet til kartlegging, overvåking og tilrettelegging av kløverhumle i Indre Fosen etter at det i 2022 ble gjort funn av ei kløverhumledronning. Dessverre ble det ikke gjort noen nye registreringer her i 2023. Den eneste observasjonen av Kløverhumle i artskart dette året var i Rinnleiret naturreservat i Levanger. Her trenger vi flere engasjerte borgere for å hjelpe oss med å finne arten i Trøndelag. Det gjelder særlig i kommunene Verdal, Levanger, Stjørdal, Indre Fosen, Røros og Trondheim hvor det tidligere er blitt registrert sporadiske funn av kløverhumla. I Trondheim har kommunen også gjort aktivt arbeid med å få arten tilbake de seneste årene. Har du lyst til å bidra?!
Dronningene og arbeidere hos kløverhumle har et karakteristiskt, fargemønster som gjør den vanskelig å forveksle med andre humlearter. Dette gjør det lettere også for uerfarne å se etter arten. Kløverhumla kjennetegnes ved at den er stor, og har vakker blekbrune til gulaktig farge i hele oversiden med tydelig svart bånd mellom vingefestene. Den ser gjerne «nyklipt» og jevn ut i pelsen. Vær likevel oppmerksom på at hannene kan forveksles med slåttehumle eller åkergjøkhumle, men hanner av kløverhumle har tydelig lys ansiktsbehåring.
Kløverhumla er en langtunget humleart, og sterk knyttet til kulturmark. Selv om den regnes som pollen-generalist så foretrekker den ofte planter fra erteblomstfamilien, eksempelvis ulike kløver- og vikkearter. Fordi arten er tilpasset til planter som blomstrer sent, blir dronningene av kløverhumla gjerne ikke sett før 1. juni. Det kan derfor være viktig med flere observante øyne i perioden som arten er aktiv.
Har du lyst til å bli med i dugnaden for å finne arten i Trøndelag, har vi enkle steg og tips på hvordan du kommer i gang med kartleggingen.
Steg 1
Søk gjerne etter arten hvor det allerede har vært noen funn og i nærliggende områder. Oversikt over observasjoner kan man finne i artsdatabankens «artskart». Bildet ved siden av viser et eksempel på ulike observasjoner registrert i Trøndelag tilbake i tid. Sjekk artsdatabanken for et mer detaljert kart.
Let i veikanter, åpent landskap, og særlig der det vokser mye rødkløver, fuglevikke og gulflatbelg. Vei- eller åkerkanter, blomsterenger eller andre områder som har planter i erteblomstfamilien er egnede steder å lete.
Husk likevel at humler også dukker opp utenfor utbredelsesområdene som er registrert. Grunnen er rett og slett fordi vår kunnskap om arten er mangelfull, og at enkelte individer kan forlytte seg over avstander i leting etter mat, bolig eller partner. Dette gjelder også flere av våre andre humlearter.
Steg 2
Når du er ute i felt, ta gjerne bilder av observasjonene du gjør!!! Bildedokumentasjon er viktig, det kan gjøre det lettere for eksperter å verifisere funnet ditt. Det er viktig å ta bilder fra oversiden der bakkroppen også synes. Om du får gode bilder kan du gjerne bruke appen Artsorakel, den kan gi deg en pekepinn på hvilken art du har sett. Du kan også dele bildet med oss på epost til post@lahumlasuse.no eller legge det ut i gruppen Den ville pollinatortellingen enpå Facebook, om du trenger hjelp med identifikasjon. Vi har dessverre ikke kapasitet til å svare alle som sender oss bilder i sommer, men dersom det ser ut som det kan være et funn av kløverhumle så tar vi selvsagt kontakt.
Registrer dine humlefunn i artsobservasjoner.no. Veiledning på hvordan du registrerer deg som bruker og hvordan du registrer funnene i mobil får du ved å klikke på videoen under.
Steg 4
Funnene og registreringene du gjør øker kunnskapen som kan brukes til å ivareta artene i naturen. Er vi så heldige at du finner ei kløverhumle, så får du i tillegg en flott premie av La Humla Suse for ditt/dine funn.
Jakten på kløverhumla er knyttet til det større folkeforskningsprosjeket «Den ville pollinatortellingen» som La Humla Suse startet i 2023. Observerer du andre arter kan du gjerne registrere disse også, og dermed være med på dugnaden for registrering av Norges ville pollinatorer.
Bli medlem i La Humla Suse å få vår flunkende nye felthåndbok, en jordhumlepins og to nydelige postkort i velkomstgave. Kampanjen varer i perioden 1. juni til 31. juli. Tilbudet gjelder både nye og tidligere medlemmer.
For å få tilsendt velkomstpakken må du melde deg inn her.
Felthåndboken er et kjempepraktisk verktøy for deg som vil lære deg litt mer om humler. Den har oversikt over alle de 35 artene av påviste humler i Norge. Med denne lomma greier du kanskje å se hvilken humle som sitter på blomsten foran deg? Håndboken har praktisk størrelse som passer i tursekken og har spiralbinding for enkel bruk i felt. Den er skrevet av Road Bengtson en av Norges fremste humleekserter.
Pinsene har vært superpopulære i nettbutikken siden vi laget dem, og du vil få tilsendt pins av den folkekjære jordhumla. Pinsen er flotte å bruke på jakke, skjorte, veske eller lignende for å vise at du har et hjerte for humla.
Postkortene har nydelige illustrasjoner av markblomster og ville pollinerende insekter.
Litt praktiske detaljer
Husk at betalingen av medlemskontingenten må være registrert innen utgangen av kampanjeperioden, så benytt gjerne Vipps som betalingsløsning (eller endre trekkdatoen i nettbanken om du velger AvtaleGiro).
Om du allerede er medlem, men ikke har betalt ennå, er det bareå betale tilsendt faktura i kampanjeperioden. Om forfallsdatoen er forbipassert er det bare å se bort ifra dette og betale inn med oppgitt KID. Finner du ikke medlemskapsfakturaen din i mailinnboksen, send oss en melding på post@lahumlasuse.no, så sender vi til deg på nytt.
Hør Humla i fem av Oslo sine bydeler. Vi har hengt opp skilt med QR-koder som kan scannes for å høre lydklipp om insektene, naturen og ikke minst humlene i bydelen du befinner deg i. Våre frivillige har hjulpet til med å skrive og spille inn lydklippene. Er du interessert i å bli frivillig og få muligheten til å bli med på prosjekter som dette kan du følge denne lenken.
Sett av tid til å bli kjent med naturverdiene i ditt nærområde. Dette er viktig for å styrke engasjementet for naturen og fremme en pollinatorvennlig holdning i en by som trenger det. Å utforske den lokale naturen er en fantastisk måte å tilbringe sommeren utendørs på! Uansett om du er på joggetur eller på trilletur med de minste, kan du nyte og verdsette det naturlige mangfoldet rundt deg.
For å komme i gang kan du besøke dette kartet for å se hvilke stasjoner som er nærmest deg. Kanskje du klarer å besøke alle over sommeren? Trykk på en lokasjon i kartet og be google vise veien. Når du nærmer deg kan du kikke etter skilt som ligner på bildet under.
Klarer du å se hvor bildet er fra? Hvert av skiltene har fire lydspor, to for voksne og to for barn. Hver bydel har tre skilt der ett lydklipp er universelt for bydelen og ett er unikt for lokasjonen. Dersom du vil høre alle må du nok besøke flere skilt 😉
Tusen takk til bydelene: – Gamle Oslo – Søndre Nordstrand – Frogner – Østensjø – St. Hanshaugen For å hjelpe oss i å spre budskapet om de viktige pollinatorene våre gjennom prosjektet Hør Humla!
Den ville pollinatortellingen er en folkeforskningsdugnad hvor alle inviteres med til å sette prikker på Artskartet. Vi håper at nettopp du vil bli med på insektdugnaden i år.
ALLE kan bidra – man trenger verken å ha egen hage eller være biologutdannet for å bli med på folkeforskningsdugnaden.
Ved å registrere de ville bestøverne du finner i ditt nærområde bidrar du med ny informasjon til kunnskapsgrunnlaget beslutningstagerne bruker når de forvalter arealene i din kommune. Begynn enkelt, med det du allerede kan, kanskje dagpåfugløye, neslesommerfugl eller trehumle?
Kanskje har du lyst til å lære deg noen nye arter også? I dag lanserer vi en egen nettside www.denvillepollinatortellingen.no. Her finner du alt du trenger for å komme i gang. Både instruksjonsvideoer, dato for felles arrangementer og andre nyttige ressurser. Trykk på knappen under for å besøke siden.
Folkeforskning er et effektivt redskap for å ta vare på artsmangfoldet rundt oss og som en deilig bi-effekt får du store naturopplevelser i mikroformat
Ta med mobilkameraet ut der det blomstrer og summer og knips de seksbeinte du finner i sommer og la dem bli røde og grønne prikker på Artskart!
Slik hjelper du bloddråpesvermeren og humlebiller inn i saksdokumentene i kommunestyresalen.
Slik bistår du forskere med informasjon om artenes bevegelser og hvordan bestandene påvirkes når klimaet endres.
Slik blir du et ekstra par øyne som følger med på om det kommer nye arter til landet.
Prosjektet gjennomføres for andre gang i år og er knyttet til punkt 1.5 i «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021-2028» som går ut på å øke antall registreringer av ville pollinatorer med 20% i løpet av perioden. Prosjektet tar også mål av seg til å rekruttere til miljøet av frivillige bidragsytere til Artsobservasjoner som er omtalt som en rødlistet gruppe i seg selv. Vi vil at den norske befolkningen skal lære seg arter innenfor grupper ville, bestøvende insekter og registrere dem i prosjektet på Artsobservasjoner.
Prosjektet er åpent for alle og vi har lokale prosjektledere i hver landsdel som gjennomfører arrangement for nybegynnere.
Samarbeidspartnere: Unge Entomologer, Ås Entomologer, Sabima og Naturvernforbundet.
Prosjektet «Den ville pollinatortellingen» finansieres av Miljødirektoratet.
Det er vår og det kribler i fingrene til mange for å komme i gang med hagearbeidet. Ønsker du en hage/uteområde tilrettelagt for humla i år? La Humla Suse har mange generelle tips for tilrettelegging for en humlevennlig hage her inne på nettsiden vår. Ønsker du imidlertid personlig tilretteleggingsråd så tilbyr vi også dette som tjeneste for privatpersoner.
Digital veiledningstjeneste for privathager
Ønsker du å legge til rette for humler og andre villbier i hagen? Eller kanskje på balkongen/terrassen? La Humla Suse tilbyr nå digital veiledning. Tjenesten koster 699,- for én konsultasjonstime (45-60 minutter). Under veiledningstimen vil du kunne få tips til valg av blomster, innredning og plassering av humlekasser, med mer.
Send en mail til oss med følgende info:
Fullt navn
E-post
Hvor i landet bor du?
Beskriv hagen din kort.
Hva ønsker du fra konsultasjonen?
Send til post@lahumlasuse.no
Vi påtar oss også større oppdrag med tilrettelegging av uteområdene til borettslag og sameier. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.
Med vårens tidlige ankomst kan det være fristende å starte ryddingen i hagen allerede nå. Mange pleier å fjerne kvist, blader og dødt hageavfall fra plenen sin så fort snøen er borte og plenen har fått tørket litt. Vær så snill og la raka ligge litt til!
Under alt avfallet fra forrige høst ligger det faktisk mange viktige skapninger og venter på vår. Egg, larver og pupper fra tusenvis av arter bunkret seg ned her før høsten var over. Selv om vi begynner å våkne fra vår egen vinterdvale, trenger disse insektene litt lenger tid.
I by- og forstadsområder kan hager stå for så mye som 60% av det grønne arealet. Som et resultat utnytter mange organismer ressursene som hagene våre tilbyr, ettersom det ikke lenger er tilstrekkelig natur å finne. Da blir det vårt ansvar å sørge for at disse summende krabatene får en real sjanse til å overleve.
Insektbestandene i Norge, men også i hele verden, har hatt en sterk nedgang over lengre tid nå. Disse insektene er viktige for oss og alle økosystemer de eksisterer i. Hele 75 prosent av alle planter i verden er helt avhengige av pollinatorer for å spre seg og for å holde levedyktige populasjoner. Det er altså ikke en overdrivelse å si at alle insekter er livsviktige. Nedgangen som er bevist er heller ikke noe å tulle med. Den er dramatisk og har allerede hatt store konsekvenser for matproduksjonen i Norge og resten av verden.
«Det gjør da vel ikke noe om plenen min er kortklipt og ryddig!» er en holdning og tanke mange har. I og for seg selv er det helt riktig, men problemet er at du er ikke den eneste som tenker slikt.
Det å tilrettelegge mer for pollinerende insekter i hagen din kan gi mye tilbake! Områder av plenen din kan du la gro eller til og med så inn med villblomster. Da vil du raskt se en økt mengde pollinerende insekter, fugler og kanskje små pattedyr som piggsvin som utnytter seg av mangfoldet og det yrende livet som vil etablere seg der. Ikke vær for rydding heller. Har du en rotete haug med gamle blomsterpotter bak en dukkestue eller garasje er dette ypperlige reirområder for mange insekter. Dødt løv, kvist og kvast er en del av en sunn natur og har absolutt en plass i din hage også.
Vi kan alle bli flinkere til å ta vare på insektene våre. Start med det enkleste og ikke gjør noe som helst med plenen din før mai. Da har det meste av reir blitt forlatt og det er nok planter i blomst som kan gi pollen og nektar. Vent ytterlig en måned med å klippe gresset for første gang. Da vil insektene fryde over en overflod av kløver og andre planter som garantert vil spire opp i plenen din. Finn også områder du kan slutte å klippe i det hele tatt. Det trenger insektene, det trenger vi.
Sondre Brekkhus, kommunikasjons- og prosjektrådgiver i La Humla Suse
Kommentaren ble publisert i Klassekampen tirsdag 2. april
Etter en lang og kald vinter er våren endelig i anmarsj! Snøen smelter og hagen vår kommer til syne. Og sammen med hagen våkner humla fra vinterdvalen sin. Hun er sulten og tørst, og trenger et sted å bo. La oss gjøre det vi kan for å gi henne en herlig sommer!
Vent med å rydde i hagen
Først og fremst, vent med å rydde i hagen og rote i jorda! Humledronningen sover nede i jorda, og for at hun ikke skal våkne for tidlig bør du la jorda være i fred. I fjorårets visne planter sover det masser av insekter og frøene er mat for fugler. Når humledronninga våkner skal hun lage et hjem og dødt gress er det perfekte materiale hun trenger.
Plant blomster som humlene liker
Når du skal plante i hagen, plant blomster og vekster som humla liker, og som blomstrer til ulike tidspunkt. Ikke bare vil hagen din se flott ut, humlene vil takke deg. Seljetre er en utrolig viktig matkilde om våren. Den blomstrer tidlig og er vesentlig for mange humler som både er sultne og tørste. Andre fine vårblomster er krokus, svibel og kusymre. Når sommeren er i gang er lavendel, bergmynte og pioner populære restauranter for humlene. Mot høsten vil de sette stor pris på planter som røsslyng og purpursolhatt.
Vil du gjøre enda mer? Lag et hjørne eller øyer i plenen som ikke blir klippet. Her kan du la de naturlige villblomstene gro, eller plante stedegne blomsterfrø.
Ikke bruk sprøytemidler i hagen
En viktig ting du kan gjøre, er å ikke bruke sprøytemidler i hagen. Når man bruker sprøytemidler, om det så er i jorden eller på blader, så trekker planten til seg giften og videre til nektaren. Humlene (og andre insekter) får giften i seg og blir skadet. Istedenfor sprøytemidler, spille heller på lag med insektene. Mange skadedyr har en naturlig fiende som gjerne spiser de, og med en mangfoldig hage kommer disse og hjelper deg. Velg heller å luke bort planter eller plukk bort uønskede insekter, både humla og de andre insektene vil sette pris på dette!
P.s. Har du ikke hage? Ikke noe problem! Humler flyr oppover også, så planter på balkonger er også hjertelig velkomne!
Visste du:
At humledronninger lager hjemmene sine under bakken, i hule trestammer eller i rotete hjørner?
Noen humler, som mørk og lys jordhumle, våkner når våren er i anmarsj. Andre, som slåttehumle og kløverhumle, venter helt til juni.
Lær om humler på Hagemessen
La Humla Suse skal i år delta på Hagemesseni NOVA Spektrum, 12. – 14. april. Du kan møte oss på stand i kunnskapsgata. Vil du lære mer om humler og hvordan du kan tilrettelegge for dem i hagen så få med deg La Humla Suse sitt foredrag: Hagen din – grønn ørken eller insektoase?, søndag kl 15 på Kunnskapsscenen i hall C.
