Ofte stilte spørsmål

La Humla Suse får stadig henvendelser gjennom våre sosiale medier og over e-post med spørsmål om humler, pollinerende insekter og naturvern. Vi holder oss alltid oppdatert med den nyeste forskningen innenfor temaet og er takknemlige for at vi anerkjennes som en troverdig kilde til svar på spørsmålene folk har. Vi gjør vårt beste for å svare på alle henvendelsene vi får.

Vi har delt spørsmålene inn i 4 kategorier:

Om La Humla Suse: Her får du svar på spørsmål om vår forening, våre aktiviteter, medlemskap og frivillighet.

Generelle spørsmål om pollinatorer: Her får du svar på spørsmål om pollinerende insekter. Hvorfor er humlene større om våren? Hva gjør insektene på vinteren? Det og mer finner du svaret på her.

Pollinator SOS: Her får du tips og triks til hva akkurat du kan gjøre dersom du finner en pollinator i nød eller ønsker å gjøre tiltak for å hjelpe de ville pollinatorene i Norge.

Nettbutikk og engfrøblandinger: Her får du svar på dine spørsmål angående vår nettbutikk og vårt mest populære produkt: blomsterengfrø fra NIBIO.

1.1. Hvem er La Humla Suse, og hva gjør vi?

La Humla Suse er en idealistisk forening som jobber med å bedre levevilkårene for ville pollinerende insekter i Norge gjennom formidling og undervisning, politisk påvirkning, tilrettelegging av habitat, veiledning og kartlegging. Til tross for navnet, så jobber vi med alle de ulike gruppene pollinatorer vi har i Norge: humler, solitære bier, veps, sommerfugler, blomsterbesøkende biller, fluer og mygg.

Vi er et lite team på 6 ansatte og en assistent gjennom sommersesongen og er en medlemsbasert forening med over 1500 medlemmer. Vi har en økende gruppe med frivillige pollinator-entusiaster rundt om i landet som hjelper oss spre engasjementet videre gjennom humlevandringer, stand, kurs og mye annet! Les videre for å se hvordan du kan engasjere deg.

1.2. Hvor finner jeg dere?

La Humla Suse er en forening med nasjonal nedslagskraft gjennom deltakelse på fysiske aktiviteter og arrangementer rundt om kring i landet og opptrenden i media og gjennom sosiale media. Du kan finne oss på stand, kurs, humlevandringer, skole- og barnehaebesøk, foredrag og mye mye mer.

Vårt hovedkontor finner du i Oslo, i Christian Krohgs gate 15. I tillegg har vi lokallag i Bergen, Trondheim og Stavanger, samt frivillige og kontakter over hele landet.

Dersom du ønsker å komme i kontakt med oss kan du sende oss en epost til post@lahumlasuse.no eller ved å send oss en melding på våre sosiale medier så sender vi henvendelsen din videre til riktig person. Følg oss gjerne på facebookinstagram og linkedin.

1.3. Hvordan blir jeg medlem av La Humla Suse?

La Humla Suse er en medlemsbasert forening. Medlemstallet vårt har derfor stor betydning – både for vår politiske gjennomslagskraft, vårt økonomiske inntektsgrunnlag og hvor bredt vi når ut med arbeidet vårt. Jo flere medlemmer vi har jo mer kan vi gjøre for de ville pollinerende insektene. Du melder deg inn gjennom vår nettside her. Medlemskontingenten er på 320 kr i året, og vi tilbyr også redusert medlemskap på 150 kr i året for studenter, arbeidsledige og honnør. Vi har også egne medlemskap for barn og bedrifter, og tar også imot donasjoner.

Som medlem av La Humla Suse får du nyhetsbrev på epost ca en gang i måneden med oppdateringer om foreningens aktiviteter, invitasjon til årsmøte og årsrapport.

1.4. Humlevandringer

Humlevandringer er et av La Humla Suse sine flaggskip aktiviteter med opprinnelse i 2013 i Oslos botaniske hage. Per i dag arrangeres humlevandringer over hele landet av vårt nettverk av frivillige. Vandringene er gratis og åpen for alle uavhengig av alder, kunnskapsgrunnlag og bakgrunn. Alle er velkommen!

Hva er en humlevandring? Og hvordan kan jeg bli med?

På humlevandringen blir du møtt av to dyktige humlevandringsinstruktøter som starter med en kort introduksjon av La Humla Suse før dere lærer om hva en humle og en pollinator er, hvorfor de er viktige, hva som truer dem og hva du kan gjøre for å hjelpe dem. Videre får dere et lynkurs i hvordan å fange humler med håv og samlekopp og hvilken arter dere kan forvente å finne under vandringen. Ingen humler blir skadet under vandringen! Formålet er å gjøre dere bedre kjent med humlemangfoldet rundt dere før humlene slippes fri igjen.

Humlevandringene arrangeres hvert år i mai, juni og august, og er ofte konsentrert rundt de største byene. Det arrangeres faste humlevandringer i Oslo, Trondheim og Bergen, og i tillegg kan det også bli arrangert vandringer andre steder i landet. Følg med på våre sosiale medier for informasjon om hvor og når humlevandringene arrangeres.

1.5 Jeg ønsker å bestille en tjeneste fra dere/besøk fra dere. Hva gjør jeg?

La Humla Suse har lang erfaring med å holde ulike typer kurs og foredrag. Vi gjør formidlingsoppdrag for hvem enn som skulle ønske det, som lærere, foreninger, hagelag, bedrifter, kommuneadministrasjoner, kolonihager, naturinteresserte, grupper av privatpersoner, osv. Vi kan også leies inn til diverse arrangementer, og vi tilpasser gjerne opplegget til deres deltagere og behov.
Du kan lese mer om eksempler på formidlingsoppdrag fra oss her: Humlekurs – La Humla Suse

Du kan kontakte oss over epost på post@lahumlasuse.no så skreddersyr vi et opplegg for dere. Vi har stor pågang i sommermånedene, så kontakt oss gjerne god tid i forkant.

1.6. Kan jeg bli frivillig i La Humla Suse?

Som frivillig i La Humla Suse finnes det mange måter å engasjere seg på. Lokallagene våre arrangerer blant annet stands, arrangementer, humlevandringer og ulike tiltak for ville pollinerende insekter. Ta gjerne kontakt med ditt nærmeste lokallag for å høre hva som skjer der du bor, og hvordan du kan bidra. Du finner kontaktinformasjon til lokallagene våre her: lahumlasuse.no/frivillig.

Finnes det ikke et lokallag der du bor? Kanskje er du en ildsjel som har lyst til å dra i gang noe, eller kjenner andre som engasjerer seg for temaet. Det kan også hende vi har medlemmer i nærheten som ønsker å bidra. Ta kontakt med oss på post@lahumlasuse.no, så kan vi se på mulighetene sammen.

Tradisjonelt har mange knyttet sitt frivillige engasjement i La Humla Suse til våre humlevandringer. Her møter du andre engasjerte og får mulighet til å lære mer om humler, pollinatorer og naturmangfold. For deg som ønsker å ta engasjementet videre og selv være med på å holde humlevandringer, arrangerer vi ved behov «Instruktørkurs» ulike steder i landet. Kursene settes opp etter etterspørsel og lokalt engasjement, og det arrangeres vanligvis ett til to kurs i året. På instruktørkurset får du en introduksjon til humler og deres biologi, samt grunnleggende økologi og naturhistorie. Vi prøver også å sette nye frivillige sammen med erfarne instruktører i starten, slik at du får lære gjennom praksis. Har du gode forkunnskaper, kan vi gjøre en individuell vurdering av om kurset er nødvendig. Når det settes opp nye instruktørkurs, annonseres de i våre sosiale medier.

2.1. Hva er en pollinator? Hvorfor er de viktige?

Pollinatorer er dyr som utfører pollinering av planter som bidrar til plantens produksjon av frukt og frø. Mange planter er kjønnet. Noen har hanndeler som heter pollenbærere der pollen produseres, noen har hunndeler som kalles et arr. Noen planter har blomster med to kjønn med pollenbærere og arr i samme blomst, noen har egne hann og hunn blomster på samme plante, mens hos enkelte har hele planten enten hann eller hunn kjønn. For at planten skal kunne produsere frukt og frø må pollen komme i kontakt med arret og dette skjer gjennom pollinering. Det finnes flere ulike ponningeringsstrategier som selvpollinering, vindpollinering, vannpollinering og pollinering ved hjelp av dyr. Nesten 90% av alle ville blomsterplanter og mellom 75-80% av matplanter vi dyrker pollineres av dyr. En tommelfingerregel er at dersom blomsten en pen, så er det for å tiltrekke et dyr.

Pollinatorer er blomsterbesøkende dyr som har pollen og blomsternektar som hovednæringskilde, som for eksempel insekter, fugler og i noen tilfeller flaggermus. I Norge er det utelukkende blomsterbesøkende insekter som pollinerer både ville planter og matplanter og det er insektgruppene bier (Inkludert humler. Ja, humler er bier), veps, blomsterfluer, sommerfugler og mygg som står for pollineringen. Av disse er det humlene som er den mest effektive pollinatoren vi har.

Insektpollinering reduserer også risikoen for innavl. Selv om mange planter kan selvpollineres, vil en pollinator sørge for genetisk krysning med andre individer. Dette bidrar til større og bedre avlinger og mer genetisk variasjon hos plantene som bidrar til sterkere og mer tilpasningsdyktige plantebestander. Noe som alltid har vært viktig og kommer til å bli enda mer viktig i en fremtid preget av et klima under raskt endring.

2.2. Hvorfor er humlene så store om våren?

For å forstå hvorfor humlene er så store om våren, må man først vite litt om en humledronning og hennes livssyklus. Humler er sosiale insekter. Det betyr at de bor som kolonier i et humlebol. Hver koloni (eller bol) har kunn en humledronning som er mammaen til alle de andre humlene i bolet, arbeiderne er hennes døtre, og på høsten kommer dronene som er hannhumler (hennes sønner).

Humledronningen klekker på sensommeren sammen med dronene. Jomfrudronningene, som de også kalles, forlater bolet og parrer seg med flere droner før hun graver seg ned i jorda og går i vinterdvale. Alle de andre humlene, inkludert de gamle dronningene, dør så når høsten kommer. Dronningene sover gjennom hele vinteren før de kryper fram i april/mai. Det er disse store humlene du ser på våren! Dronningen finner seg et egnet sted til å bygge bol hvor hun starter å legge egg, og syklusen starter på ny. En humledronning lever i ca. 1 år mens hennes arbeidere og droner lever kun i et par uker (se illustrasjon under spørsmål 2.4).

2.3 Kan humler, veps og andre bier stikke? Dør de etter de har stukket?

Både humler, stikkeveps og bier tilhører ordenen veps sammen med maur, og en ting vepser har til felles er at hunnvepser har en brodd med unntak av gruppene platevepser og snyltevepser og noen arter maur. Brodden er et omdannet eggleggingsrør med en giftkjertel som de bruker til å forsvare seg selv, eggene og bolet sitt med, og noen også til jakt. Det er derfor bare hunnvepsene som kan stikke ettersom hannvepser ikke har eggleggingsrør. Unntaksgruppene nevnt tidligere har beholt eggeleggingsrøret og stikker derfor ikke.

Brodden til humla ligger inni bakkroppen, og når humla stikker går brodden inn og ut flere ganger som nålen på en symaskin. Den stikker ikke dypt og gir bare fra seg bittelitt gift for hvert stikk, noe som gir følelsen av å bli brent. Det er derfor man sier at en humle brenner. Humler er fredelige skapninger som helst vil fly sin vei fremfor å stikke og løfter ett bein over hodet sitt for å varsle før den stikker. Stikkeveps har en kraftigere brodd og gir et mer smertefullt stikk når du først blir stukket, men stikkevepsen vil heller også unngå å stikke. De resterende vepsene og de ville solitære biene i Norge har også brodd, men menneskes hud er for tykk og disse dyrene er veldig små. Derfor er de helt harmløse for oss.

Det er en myte at humler og veps dør etter de har stukket. Dette skjer kun hos honningbiene som har en mothake på brodden slik at brodden blir hengene igjen og pumper gift etter stikket. Dette tar dessverre livet av bien. Det er ingen norske arter av verken humler, bier eller veps som dør etter de har stukket. Honningbie er et husdyr og ikke en norsk art, birøkt er en næring og ikke et tiltak for norsk biodiversitet. Defor vil du ikke se omtale av arten fra oss på noe annet måte enn å opplyse om dette.

2.4. Hva gjør insektene om vinteren?

Insektene har som mange andre dyr, ulike strategier for å overleve den harde norske vinteren. Noen migrerer sørover til varmere land som Danmark, videre sør i Europa og så langt som til Afrika. Dette gjelder hovedsakelig sommerfugler og noen blomsterfluer som for eksempel admiral sommerfuglen og markblomsterfluen. Andre sommerfugler har en annen strategi hvor de migrerer inn i Norge sørfra over sommeren hvor de legger egg og barna overvintrer mens de selv dør. Noen migrerer inn i Norge mot slutten av sommeren og dør her uten å formere. Eksempler på dette er dagsvermer og vindelsvermer.

De fleste insekter tilbringer vinteren her. Insektene kan overvintre i alle de ulike livsstadiene avhengig av art. Noen overvintrer som egg, larver og pupper, mens andre overvintrer som voksene. Overvintringsplassene varierer fra hule trær, hull i bakken, løvhauger, og mellom barken og veden på trær. Har du fått en sommerfugl i stua midtvinters? Når veden taes inn fra sjulet varmes puppen som henger på en vedkubbe opp og sommerfugler tror det er sommer i julestua. Alle gruppene med pollinerende insekter har arter som overvintrer i Norge.

Humlene overvintrer også i hull i bakken, men i motsetning til andre sosiale insekter som maur og honningbier overvintrer ikke hele kolonien. Som nevnt i spørsmål 2.2 overvintrer kun nyfødte dronninger, mens resten av kolonien dør utover høsten.

Illustrasjon: Nina Marie Andersen

2.6. Hvorfor finner jeg døde humler under lindetrær?

Massedød av humler under lindetrær har vært et kjent fenomen helt siden 1700-tallet, og fra så tidlig som 1900-tallet har forskere klødd seg i hodet for å finne svar på hva som forårsaker dette fenomenet. Det fines flere teorier blant ekspertene, og svaret på gåten er nokk en kombinasjon av flere faktorer.

Treet i fokus er parklinda. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind og er store, tette og iøynefallende prydtrær. De brukes ofte i parker og hager i både Norge og resten av Europa. Parklinden forekommer ikke naturlig og har derfor høyest forekomst i tettsteder og byer hvor de har blitt plantet ut. I 2014 ble det skrevet flere artikler i norske aviser om hvordan parklinda dreper flere tusen humler hvert år når treet står i blomst. Humler lå strødd på bakken under trærne, og da var det en naturlig konklusjon at nektaren i blomstene er giftig for dem. En ledende teori var at nektaren inneholder sukkerstoffet mannose som humler ikke klarer å fordøye og ikke tåler, som resulterte med at humlene ble forgiftet av blomstene. Ny forskning konkluderer med at det verken finnes mannose eller andre stoffer i parklindblomstene som er direkte giftige eller skadelige for humlene, så hvorfor dør så mange humler i parklindene da?

Massedøden av humler under parklinder skyldes trolig av tre ting: Predasjon, alderdom og sult. Humler og andre insekter er en viktig næringskilde for mange ulike dyr, inkludert fugler. Studier gjennomført av norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført i Trondhjem viser at flesteparten av humlene har blitt drept av fugler som spiser innmaten og slipper humleskrotten ned på bakken. De resterende humlene døde av alderdom, sult eller en uforklarlig årsak. Parklinden er en viktig næringskilde for humlene når den først er i blomst og blomstene produserer en sterk duft som virker uimotståelig for humlene. Treet fortsetter å produsere luktstoffer selv når blomstene er pollinert og begynner å gå tom for nektaren humlene trenger. En humle kan kun fly i 45 minutter på full mage før de sulter i hjel, så å fly opp til et tumt matfat kan resultere i at de sulter i hjel. Men humleeksperter stusser også ved denne teorien, for humler vil som regel fly videre til andre matkilder når de oppdager at parklinda er tom. Når parklinden står i blomst er det også mot slutten av mange kolonier sin storhetstid, mange individer er gamle og da øker riskoen for død uansett årsak. Det er også teorier om at parklinden gjør humlene avhengig av koffein, som du kan lese mer om her. Men en ting er i hvert fall sikkert: parklinden er IKKE giftig for humler og heller ikke farlig.

2.7. Hvilken art er dette?

Vi har 35 ulike humlearter i Norge. Dette er så mye som 12% av alle humleartene i verden!
I tillegg til humlene har vi over 200 ulike arter villbier, 42 stikkevepser, 2231 sommerfugler og flere andre pollinerende insekter i landet vårt.

La Humla Suse er godt kjent med flere ulike arter pollinerende insekter, men vi kan ikke navnet på alle. Så her kommer noen tips og ressurser som vil hjelpe deg identifisere hvilken art du har:

  • La Humla Suses egne ressurs for gjenkjenning av humlearter: https://www.lahumlasuse.no/humlearter-i-norge/
  • Artsdatabankens egne app og nettside Artsorakel. Artsorakel bruker KI til å gjenkjenne norske dyre- og plantearter du har tatt bilde av: https://orakel.artsdatabanken.no/
  • Facebook har også flere grupper hvor fagfolk og hobbientomologer hjelper det å identifisere arter. For eksempel: Insekter, Hva er dette?-biologi og Den Ville Pollinatortellingen.
  • Aldri bruk konvensjonelle KI tjenester som ChatGPT, Gemini ol. til artsidentifisering. Artsorakelet er spesielt trent til å kjenne igjenn norsk fauna, bruk den. Ikke ta svaret for god fisk uansett hvilken tjeneste du bruker! Undersøk selv ved å søke på navnet som Artsorakelet gir og sammenlign med kildemateriale på nett.
Dobbeltbåndet blomsterflue. Foto: Truls Aas
Humlebille Foto: Truls Aas
Hornmurebie. Foto: Truls Aas

3.1. Jeg fant en sliten humle. Hva gjør jeg?

Vi mennesker har en trang til å hjelpe de som er mindre og mer sårbare enn oss, ser vi en sliten humle så kan det være fristende å ta de med seg inn i varmen og mate dem med skje. Men det er viktig å huske på at humler er ville dyr som selv vet best hva de trenger. Som oftest så trenger de ikke hjelp fra oss mennesker. De klarer fint selv å finne mat og holde varmen når det er kaldt. Det beste du kan gjøre for å hjelpe dem er å putte dem på en blomst. I blomsten finner humla nektar og pollen som de spiser for energi og kan bruke dem som ly eller en sovepose om nødvendig. Ofte er kan en apatisk og sliten humle være i en slags «dvalemodus» for å spare energi til solen titter frem eller regnet stopper. Dersom vi da tar de med inn vil de fort bli aktive, men ikke finne mat inne i huset ditt. Da sulter de veldig fort i hjel.

Men når det er sagt så er det tilfeller hvor humlene kan trenge litt ekstra hjelp. Kanskje de har falt ned i en sølepytt, har forvillet seg inn i et hus eller et skur litt for lenge, eller har forvillet seg inn i en bygate med lite tilgang på blomster. Igjen så er det beste å flytte den til et trygt sted og sette den på en blomst. Dersom det ikke er blomster i nærheten, kan du gi dem sukkervann (1 del sukker og 1 del vann) på en q tip eller bomullsdott. Alltid under tilsyn! En bruskork full med sukkervann blir fort en seig felle som humlen kan dette oppi.

Aldri ta med humler innendørs, uansett hvor dårlig det står til! Humla må alltid ha muligheten til suse fritt av sted når den har kommet seg til hektene igjen. Heller ikke gi dem honning eller frukt. Honning kan inneholde sykdommer fra honningbiene (ikke farlig for mennesker) og sukkervann er det eneste trygge alternativet til ekte blomster.

Når alt dette er sagt så vil vi igjen repetere at vi aller helst skal holde fingrene fra fatet. Trangen til å hjelpe kan være sterk og det føles godt, men mest sansynlig, gjør vi humla en bjørnetjeneste. Dersom man vil hjelpe humlene eller andre pollinerende insketer må man engasjere seg på vegne av allt biologisk mangfold i norge, ikke enkeltindividene.

3.2. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe pollinatorene?

Det er et kjent faktum at de globale insektsbestandene og naturmangfoldet har hatt en eskalerende negativ trend de siste 100 årene, og de pollinerende insektene er svært sårbare og opplever stor nedgang i antall og diversitet. Det er hovedsakelig habitat endringer, insektmidler, klimaendringer og fremmedarter som truer pollinatorene (alle menneskeskapte) hvor habitat endringer og arealbeslag er desidert den verste. Det er mange små tiltak man kan gjøre i sin egen hage for å hjelpe dyrene i sitt lokalmiljø, men det aller viktigste du kan gjøre er å engasjere deg for saken.

Les deg opp på temaet, oppdater deg med nyeste forskningen, engasjer deg i naturvenrorganisasjoner som La Humla Suse eller andre som medlem eller frivillig, engasjer deg lokalpolitisk, stem på partier som fremmer naturvern, og sist men ikke minst: spre ordet videre. Engasjer andre. Demokratiet vårt er skapt for deltagelse og å stemme ved valg er et absolutt minimum! Lokalpolitisk vil du fort se at du har en mye høyere stemme enn du skulle tro, og det er lokalpolitisk vedtak om nedbygging skjer. Sentrale styremakter har veldig liten kontroll på hva som skjer rundt om i kummunene. Naturverorganisasjoner som oss taler også til makthavere på vegne av våre medlemmer. Om vi er mange lytter de bedre.

3.3. Er honningbier et problem for ville pollinatorer?

Debatten rundt honningbier og dens effekt på naturen har vært både langvarig og problematisk. Feilinformasjon sirkulerer i media og de aller fleste er ikke klar over omfanget.

Honningbier er et husdyr. Birøkt er en næringsvirksomhet, ikke et tiltak for nosrk biologisk mangfold.

Og som andre husdyr, er honningbien en fremmedart i norsk natur. Honningbiene blir godt ivaretatt av både birøktere og fagfolk ettersom det er en stor industri rundt honning, bivoks og pollinering. De trenger ikke dine donasjoner eller hjelp.

Det er mangel på forskning som kan konkludere om honningbiene i seg er en direkte trussel mot de ville pollinatorene. Honningbiene er konkurransesterke og dytter vekk andre insekter for å nå frem til blomsterressurser, men lite tyder på at denne dirrekte konflikten negativt påvirker de ville pollinatorene i Norge. Der problemet faktisk ligger derimot er at tiltak for å bedre levevilkår for honningbier og utplassering av bikuber, blir ansett som grønne tiltak som fremmer naturmangfold. Bier er ikke bare bier. Det er en forskjell på husdyret honningbie, og de ville humlene og solitære biene. Tiltak som hjelper honningbier hjelper ikke nødvendiges de ville pollinatorene. At nordmenn har honningbie og honning som første tanke når man hører om «pollinering», «insekter» og «bier» mener vi er tragisk og et rusltat av spredning av feilinformasjon over lengre tid. Er høne det første du tenker på når du hører ordet «fugl»? Neppe, høner har ingen ting med ville fugler i skogen å gjøre, på lik linje som honningbier ikke har noe å gjøre med ville bier og andre pollinerende insekter å gjøre.

En honningbie i kamp med den kritisk truede rødknappsandbien. Foto: Monica Marcella Kjærstad

3.4. Det er et humlebol der jeg ferdes. Hva gjør jeg?

Humler er sosiale insekter som lever sammen i familiegrupper med en dronning og hennes arbeidere. På våren finner dronningen seg en passende plass hvor hun begynner å bygge vokspotter som hun fyller med pollen, egg og nektar. Etter et par uker klekker de første fullvoksne arbeiderne ut og hjelper til med å utvide bolet. Til slutt kan det være opp til flere hundre arbeidere.

Det skjer stadig vekk at humlene finner mindre gunstige bolplasser inni vegger, putekasser, skur, saueskinn og tak i både hus og hage. Humler er snille leietakere som ikke gjør skade på bygg, skaper ikke lukt, forårsaker ikke fukt og er ikke aggressive. Så du kan fint ha et humlebol møna eller under terrassen uten at dette er et problem. Viste du at humler kan kjenne oss igjen på utseende og duft? Er du snill med dem så vil humlene huske deg og være snille tilbake. Noen arbeidere vil kanskje være nærgående i starten, men de lærer seg fort å kjenne deg. Dersom du forholder deg rolig og de vet du ikke er trussel for deres bol, vil du fort oppdage at det du har under plattingen er en skatt mer enn et problem. Nyt privilegiet det er å kunne observere humlene på så nært hold denne ene sesongen. Til høsten vil hele kolonien dø og de velger svært sjeldent samme sted to år på rad.

Naturmangfoldsloven §6 lyder som følger:


«Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.»

Dette betyr i praksis at dersom humlebolet ikke utgjør skade på helse og eiendom, er du pliktig til å la den være i fred. Dette gjelder ikke bare humler, men andre dyregrupper slik som veps, villbier, flaggermus, rev, grevling, mus og andre dyr som lever tett på oss mennesker. Så dersom det er mulig å leve rundt bolet, gjør du det. Humlebol er ettårige og forsvinner i løpet av september. Dersom du ikke ønsker at de skal komme tilbake året etter, kan du tette igjen åpningen og gjøre plassen ugunstig for humlene etter de er borte for året.

Vi hverken bistår eller oppfordrer til å forstyrre, flytte eller drepe humlebol eller andre hi/yngleplasser.

Foto: Eirin Bruholdt

4.1. Hva slags produkter selger vi?

vår nettbutikk finner du et bredt utvalg av litteratur og informasjonsmateriell om insekter, naturmangfold og kulturmark for alle aldre. Du vil også finne diverse pollinatorrelaterte produkter som skilt, plakater, pins og humlekasser og organisasjonens egen t-skjorte og caps. La Humla Suse er også en stolt distributør av NIBIOs norske engfrøblandinger. Mer om disse på spørsmål 4.5.

4.2. Bestilling og leveringstid

For privatpersoner: Alle bestillinger tas gjennom vår nettbutikk og vi tar betaling med kort eller vipps. La Humla Suse er en liten organisasjon med en ansatt som jobber med å sende ut bestillinger. Pakker blir sendt ut minst en gang i uka, så litt ventetid kan forekomme.

For bedrifter. For større bestillinger og ønske om å betale med faktura, kontakt oss på epost på post@lahumlasuse.no.

4.3. Hvor går pengene?

Overskuddet fra nettbutikken benyttes til drift av organisasjonens aktiviteter og formål. Særlig arbeid som ikke er innbringende finansieres gjennom frie midler, eksempler på dette er:
– Politisk påvirkning
– Gratis veiledning til allmenheten over epost.
– Kompetansehevning for ansatte
– Stand og informasjonsspredning
– Standard driftsutgifter (Leie, rekvisitta og lisenser)

4.4. Hva er en humlekasse?

Humlekassen humlebo er humlenes svar på en fuglekasse eller insekthotell. Den tilbyr humledronningene en gunstig og trygg plass for bolet sitt som imiterer et forlatt musebol, som humler benytter i naturen. Kassene kommer som et bygggesett og er lokalprodusert i Oslo og designet av Norges fremste Humlekasse spesialist.

Se hvordan du innreder en humlekasse er: https://www.youtube.com/watch?v=AIEz6hmX6qs

Vi selger også fettvatt til fornyelse av innredning.

4.4. Norske blomsterengfrø

Hvorfor engfrøblomster?

Engfrøblomstene i vår nettbutikk er en blanding av norske urter og stauder utviklet av forskningsinstituttet NIBIO. NIBIO har gjennomført en grundig kartlegging av blomsterenger rundt om i hele Norge og utviklet blomsterengfrøblandinger for 9 ulike klimatiske soner med stedegne planter tilpasset det klimaet. Disse er de eneste blandingene som ikke inneholder arter som er fremmed i Norsk natur. Vi anbfealer ingen andre komersielt tilgjengelige frø.

Hver pose inneholder nokk frø til å dekke 15 kvadratmeter med jord. Dersom du ønsker større kvanta med frø for større arealer kan du kontakte NIBIO direkte. Det er er bare La Humla Suse som distribuerer frøblandingen i mindre pakker egnet til privat bruk for alle sonene.

Hvilke frøblanding skal jeg kjøpe?

Vi har frøblandiner for følgende soner:

  • Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Tørrengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa i lavlandet opp til 200 moh).
  • Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Friskengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa i lavlandet opp til 200 moh).
  • Sone 2: Regional frøblanding for Sørvestlandet (Lindesnes til Hardangerfjorden).
  • Sone 3: Regional frøblanding for Vestlandet, indre fjordstrøk og høyereliggende strøk 
  • Sone 3: Regional frøblanding for Vestlandet, kyststrøk 
  • Sone 4: Regional frøblanding for Sørlige fjellstrøk (Ny blanding for 2024)
  • Sone 5: Regional frøblanding for Innlandet (lavland) 
  • Sone 6: Regional frøblanding for Innlandet (fjellstrøk)
  • Sone 7: Regional frøblanding for Midt-Norge (Trøndelag, Nordmøre og Romsdal)
  • Sone 8: Regional frøblanding for Nordland
  • Sone 9: Regional frøblanding for Troms og Finnmark

For mer informasjon om hver blanding og kart over sonene kan du besøke NIBIO sin nettside.

Hvordan etablerer jeg en blomstereng?

Å etablererne en blomstereng er tidskrevende prosess som krever mye tålmodighet og gjerne litt forkunnskaper om historien bak blomsterenger og hvordan drifte dem. Det lønner seg også å ha litt kunnskap om fremmedarter og hvordan du kan best luke dem vekk fra enga de. Istedenfor å forklare steg for steg her, linker vi til gode ressurser for deg som ønsker å etablere en eng:

Lag din egen blomstereng! – La Humla Suse

Skap liv i hagen -NIBIO

Hvordan kjenne igjen fremmedarter i ulike vekststadier – Planteleksikonet

Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø – NIBIO

Humlearter i Norge

Visste du at Norge har 35 ulike humlearter?

Biologien definer en art som en gruppe individer som kan krysses med hverandre, utveksle gener og produsere fruktbart avkom. I Norge har vi omkring 17 000 insektarter, hvor 35 av disse tilhører slekta humler. Dette er ca. 14% av alle kjente humlearter i verden, som er ganske mange med tanke på hvor lite Norge er!

Det er stor variasjon mellom artene på fargemønster, størrelse, levevis og leveområder, og gjennom denne artikkelen vil dere bli bedre kjent med våre vanligste humler, og hvordan dere kan artsbestemme humler på egen hånd.

Hvorfor akkurat Norge?

Hvorfor har vi så mange humlearter i Norge?

Humler er hardføre insekter som er tilpasset et nordlig klima. Insekter klarer generelt sett ikke å regulere sin egen kroppstemperatur, som betyr at de er avhengig av temperaturen i omgivelsene sine for å holde seg varme og aktive. Men humlene har utviklet evnen til å produsere sin egen varme! De kan nemlig vibrere vingemusklene som hjelper dem å holde seg selv og bolet varmt, og for å ruge eggene sine. Den tykke pelsen hjelper også med å holde kroppstemperaturen oppe.

I tillegg har hver humleart unike tilpasninger som gjør at de kan triver i en rekke ulike naturtyper. Norge har stor variasjon mellom habitater fra nord til sør, lavland til høyfjell, kyst til innland og skog til eng. Noe som gir flere gunstige leveområder for en rekke ulike arter.

Så for å oppsummere: Norge ligger langt nord med mye variasjon i klima og habitat, noe humlene elsker.

Hvordan se forskjell på artene

For å se forskjellen på ulike humlearter, er det viktig å vite litt om humlenes anatomi.

Humlene er store, lubbene og pelskledde insekter som i likhet med andre insekter, har tredelt kropp med hode, mellomkropp(thorax) og bakkropp (abdomen). De har seks bein hvor det bakerste beinparet har en bar flekk på låret omringet av lange hår, noe vi kaller en pollenkurv.

Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad

Humlene er sosiale insekter, som betyr at de lever sammen i kolonier med en dronning og hennes arbeidere. Dronningene og arbeiderne er begge hunkjønn og er generelt sett enklere å artsbestemme enn hannene, også kjent som droner. Dronningene er større enn arbeiderne og kan observeres på våren og sensommeren. Arbeiderne er identiske til dronningen, bare mindre, og er aktive gjennom sommeren og ut sesongen.

Dronene kan være litt mer utfordrende å artsbestemme. De har ikke alltid samme fargemønster som hunnene, og kan være både rufsete og solbleket ettersom de tilbringer hele døgnet utenfor bolet og er utsatt for vær og vind (du kan lese mer om humlenes liv her). Flere droner har en gul flekk i ansiktet som minner om en bart, og alle droner mangler pollenkurv på bakbeina, som er helt dekket av hår.

Når du skal se hvilken humleart du har med å gjøre, er det tre ting du bør legge merke til: humlens fargemønster, fargen på bakstussen og formen på hodet. Hvis du finner en humle på sensommeren eller høsten som du synes er vanskelig å kjenne igjen, så er det trolig en drone.

Så, du finner en humle i hagen. Hva nå?

Legg merke til humlens fargemønster. Har den striper? I så fall, hvor på kroppen og hvilke farger? Hvilken farge har den på bakstussen? Hvor stor er den? Har den et langt ansikt?


Bruk informasjonen du har samlet og sammenlikn med bilder av ulike humlearter. Her gjør øvelse mester. Jo flere humler du studerer, jo lettere kjenner du dem igjen. Vi anbefaler Norsk Institutt for Naturforskning(NINA) sin plakat «Humler i Norge» som viser en oversikt over alle humleartene observert i Norge. Finn den du syns likner mest på humlen din og søk så opp arten på Artsdatabanken, Store Norske Leksikon eller andre gode oppslagsverk. Les beskrivelsen av arten nøye og sammenlikn med funnet ditt. Det kan også lønne seg å se på artskartet på Artsdatabankens side. Dersom beskrivelsen ikke passer humlen du fant, kan du fortsette jakten på riktig art, eller spørre om hjelp gjennom hjelpemidlene nederst i artikkelen.

Blandt våre 35 humlearter er enkelte arter så like at de kan raskt forveksles med hverandre, noe som er kjent som forvekslingsarter. Noen arter har likhetstrekk, men har forskjeller som gjør det mulig å skille dem fra hverandre, mens andre er så og si umulig å sikkert se forskjell på uten lupe eller DNA testing.

Hagehumle og lynghumle har for eksempel samme mønster og farger på kroppen og bakstussen, men lynghumla er relativt liten, lever hovedsakelig i skogen og har et lite og rundt hode. Hagehumla er større, lever i åpne landskap på Østlandet og har et langt hesteliknende hode.

Det er verre å skille jordhumleartene fra hverandre. I Norge finner vi seks ulike jordhumlearter, hvor mørk– og lys jordhumle er blant de vanligste. Disse artene grupperes derfor sammen under fellesbetegnelsen jordhumler. Andre eksempler på forveksjongsarter er lapphumle, berghumle og alpehumle på fjellet og kysthumle og åkerhumle langs vestkysten.

De vanligste humlene

Av alle humleartene i Norge, er jordhumle, trehumle, steinhumle, markhumle og åkerhumle arter som forekommer over store deler av landet. Disse artene er generalister, som betyr at de trives i flere ulike habitater. Flere av våre skoglevende arter som lushatthumle, tyvhumle, lynghumle og barskoghumle kan du finne i skogområder i store deler av landet.

Sør- og Østlandet har et mildt og frodig klima med mye lavland og et åpent landskap med lite fjell. Det er her vi finner flest humlearter, trolig grunnet lengere sommersesong og stor tilgang på blomster. Her kan du finne hagehumle og de truede artene kløverhumle og slåttehumle.
Den norske vestkysten er dominert av et mildt kystklima og dype fjorder, og her kan du finne arter tilpasset et liv langs kysten som kysthumle og kragejordhumle.
Selv på de karrige, værutsatte høyfjellsplatåene og nord for Trøndelag finner vi humler. De vanlige artene kan forekomme her også i de mildere regionene rundt og under tregrensen og langs kysten, men det er enkelte humlearter som er bedre tilpasset et mer krevende klima og finnes kun her. Her kan du finne arter som blant annet alpehumle, polarhumle, tundrahumle og fjellhumle.

Illustrasjoner: Monica Marcella Kjærstad

Illustrasjoner: Monica Marcella Kjærstad og Emilie Risdal Danielsen

Illustrasjoner: Emilie Risdal Danielsen

Gjøkhumler

Gjøkhumlene er som navnet tilsier: humlenes svar på gjøken!

Av våre 35 humlearter er 7 av dem gjøkhumler. Disse humlene er sosial parasitter, som betyr at de ikke har dronninger eller arbeidere slik som de andre humlene. De samler ikke pollen og nektar, mangler pollenkurver og kan dermed kjennes igjen på rue hårete lår.

Gjøkhumlene etterlikner dronningene til andre sosiale humlearter, og overtar bolet til vertsarten ved å jage eller drepe dronningen. Arbeiderne vil da tro hun er dronningen deres og jobber så med å fostre opp hennes unger.

I Norge kan du finne artene jordgjøkhumle, åkergjøkhumle, lynggjøkhumle, tregjøkhumle, lundgjøkhumle, steingjøkhumle og markgjøkhumle.

Foto: Jan Ove Gjershaug

Hjelpemidler for artsbestemmelse av humler og andre insekter

  • Artsorakel: Artsorakel er en nettside og en app utviklet av artsdatabanken som kan brukes til å gjenkjenne plante- og dyrearter i norsk natur. Det er viktig å merke seg at gjenkjennelsesmodellen til artsorakel er ikke 100% sikker, så det kan lønne seg å dobbelt kjekke med andre dersom du er i tvil.
  • Facebook: På facebook kan du finne flere grupper dedikert til artsbestemmelse av ulike grupper av både dyr og planter. Her kan du få hjelp av både fagfolk og entusiaster. For eksempel i gruppene Insekter og Årevinger i Norge

Lag en blomstereng!

Vi opplever å få mange henvendelser og spørsmål om etablering av blomstereng. Det varmer i humlehjertene våres! Derfor har vi nå laget denne supre ressursen! På denne nettsiden finner du alt på ett sted om hvordan du kan lage den egen blomstereng eng!

Historisk sett var enga et biprodukt av bondens aktiviteter. Bøndene grodde korn og poteter for sikre egen mat og til å selge for fortjeneste. For å maksimere produksjonen var det nødvendig å gjødsle åkeren, men gjødsel var dyrebart og mengden strakk ofte ikke til. Det var avføring fra høns, kyr og andre husdyr som ble brukt som gjødsel (ofte tømte de også uthuset når det var tid for gjødsling). Som sagt strakk det ofte ikke til, og det var deler av åkeren som ikke fikk gjødsel. Som regel de områdene av åkeren som var vanskeligere å forvalte. Da er det naturlig at det var den samme biten av åkeren som gikk ugjødslet år etter år. Da var det heller ikke vits, dog også vanskelig å få potet og korn til å gro godt. Det førte til at villblomster fikk god grobunn og enger grodde naturlig til. Enga ble slått og brukt som vinterfôr og dette førte til at grunnen ble næringsfattig. Blomsterenger trives faktisk- og er helt avhengige av næringsfattig og sandrikt substrat.
Ikke bare er disse engene veldig pene! De er i dag en ekstremt viktige naturtype som også er rødlistet.

Videre vil vi oppgi informasjonskilder og litteratur som vil hjelpe deg som har lyst til å gjøre om hagen eller deler av hagen til et drømmeland for insektene.

Steg 1

Det kan først og fremst være lurt å lese mer om slåttemark og blomsterenger. Det er mye historie og kultur bak engene våres, det er både gøy og lurt å lese om.

Sjekk også ut den nye boken Norske blomsterenger!

Steg 2

Videre er det lurt å sette seg inn i hvordan man kan gjøre om plenen til et område og substrat der villblomster vil ha det bra. For å øke sannsynligheten for å lykkes er det lurt å legge så mye til rette for plantene som mulig.

Steg 3

Nå kan det være veldig nyttig å finne ut hvilke planter som er best å så. Det har seg slik at avhengig av hvor i landet du befinner deg, så kan det variere hva slags arter som kommer til å trives best, og som er til størst nytte for insektene. Her er linker til regionale veiledere for etablering av blomsterenger. I veilederen for din region vil du også finne liste over arter du bør bruke der du er. Vi selger også frøblandinger fra NIBIO som er tilpasset disse veilederne:

Har du også lyst til å lære mer om frø fra de ulike artene i en blomstereng, og hvordan du kan høste dem fra lokale planter der du bor? Da anbefaler vi «Frøboka», også denne er skrevet av eksperter i NIBIO.

Nå kan det være lurt å smøre seg med solkrem, fylle en vannflaske og forberede seg på hardt, men tilfredsstillende arbeid. Print ut veilederen for din region og følg rådene fra steg 2. Under kan du kjøpe frømiks til din region.

Norske blomsterengfrø

Norske blomsterengfrø

290 kr

Norske blomsterengfrø fra NIBIO Landvik av viltvoksende arter tilpasset norsk klima. Fra Sone 1: Sørøstlandet til Sone 9 Finnmark […]

SKU: 3069 , 2945
Category:

Steg 4

Nå som solkremen er tom og det harde arbeidet er over, kan det være lurt å smøre seg med tålmodighet. Å etablere blomstereng kan ta lang tid. Dersom det har vært plen der du lager eng kan plenen ha blitt gjødslet og grunnen være næringsrik. Pass på å gjøre skjøtsel etter veilderens beskrivelse i steg 3 og om noen år vil enga di bli fin! Allerede første vår etter såing er det mulig å se gode resultater.

Lykke til! 🐝

Vi ønsker å gi en superstor takk til NIBIO for arbeidet de gjør med å produsere frøblandinger, veiledere og for å gjøre informasjon om dette tilgjengelig for allmenheten!

Verden trenger humler

Superhumle

Humlene har en meget viktig rolle både i kulturlandskapet og i naturlige økosystemer fra kyst til fjell, spesielt på den nordlige halvkule. De er pollinatorer som bestøver svært mange plantearter, og det er helt essensielt for plantenes utbredelse. Det har stor effekt på økosystemene generelt – og særlig på matproduksjonen til mange dyr, deriblant oss mennesker. Det finnes mange eksempler på mattyper hvor pollinering utført av humler er veldig viktig – slik som eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver, soyabønner og mye mer. Bare innenfor landbruket er pollinering beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner på verdensbasis. Uten humlene ville store deler av verden sett helt annerledes ut.

 

Pollinering

Humlenes spesielle fysiologi, sosiale organisering og atferd generelt gjør de spesielt godt egnet til pollinering. De har en hårete kropp, og kan utføre vibrasjonspollinering. Dette gjør dem ekstra rustet til å frakte pollen mellom blomster, som er en stor fordel for plantene. Pollineringen effektiviseres ved at besøkte blomster duftmarkeres, og en arbeider som vender tilbake til bolet kommuniserer til andre arbeidere via duft hvilken type blomster som er besøkt. Til gjengjeld kan mange planter fortelle humlene om blomstene har godt med nektar/pollen ved å forandre elektrisk ladning, duft, farge og form. Ikke minst har mange humlearter en ekstra lang tunge som gjør de godt i stand til også å pollinere blomster med dype og trange kronrør, for eksempel rødkløver.

 

Tilpasset et kaldt klima

Kroppsbygningen/fysiologien og den sosiale organiseringen gjør humlene i stand til å arbeide under relativt kalde forhold, noe som er verdifullt i nordlige strøk. De har en robust og «pelskledd» kropp med en god evne til å holde seg varme gjennom høy forbrenning (gjerne en kroppstemperatur på over 35 °C). Dette gjør de mindre begrenset av kulde enn mange andre insekter, og de kan være aktive utendørs fra morgen til kveld fra vår til høst når de ikke oppholder seg i bolet. Bolet holdes varmt ved hjelp av gunstig plassering (ofte i musebol under jorden), isolasjon og kroppsvarme. Der kan det være opp til rundt 30 °C varmere enn i omgivelsene. Alle disse spesialiserte trekkene er det få andre pollinatorer som kan framvise.

 

Humlesurr og egenverdi

Humlene er en viktig del av norsk natur i flere henseender, og noen mener dessuten at de er selve bekreftelsen på sommeren. Humlene har en stor opplevelsesverdi for mange mennesker. «Brummingen» fra en humle på en blomstereng kom høyt opp på listen i en avstemning svenskene hadde om sin favorittlyd. Om humlene skulle forsvinne, vil det gi et tap av levestandard og livskvalitet som blir vanskelig å måle. Dessuten er mange enige om at alt i naturen også har sin egenverdi uavhengig av betydningen for oss mennesker.

Kysthumle. Foto: Åslaug Viken

Lapphumle. Foto: Monica Kjærstad

Fjellhumle. Foto: Eivind Nitter

Våre sårbare humler

Flere arter av humler har dessverre forsvunnet eller fått sterkt reduserte bestander mange steder i verden. I Norge har vi fortsatt alle våre opprinnelig 34 arter av humler, og i 2013 ble art nummer 35 påvist i landet vårt (sibirhumle). Imidlertid er noen få av våre arter som overveiende er knyttet til det åpne kulturlandskapet, sjeldne og truete. Det gjelder fortrinnsvis slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle.

 

Tambier vs villbier

Som alternativ til humlenes gratistjenester, blir ofte den domestiserte honningbien brukt som pollinator. En fordel med honningbien er at det i hver kube overvintrer tusenvis av arbeidere som er klare til dyst allerede tidlig om våren. De kan da bestøve for eksempel blomster av kirsebær og eple som blomstrer tidlig (gjerne i mai), og altså før humledronningene har fått bygget opp samfunn med mange arbeidere. Mye av det som blomstrer tidlig har åpne/grunne blomster der honningbien og andre arter med relativt kort tunge greit kommer til og kan gjøre en god pollineringsjobb. Honningbien er mindre viktig for planter som krever mye krysspollinering.

I motsetning til humlene, lever ikke honningbien naturlig i Norge. Før 1900 var det få som drev med birøkt i Norge, men i dag har vi rundt 3 000 birøktere med totalt 50 000 kuber (Norges Birøkterlag). Som en følge av dette kan humler få problemer med sterk konkurranse fra honningbiene i kampen om blomstene. Det er mistanke om at det sterke oppsvinget i birøkt i Sverige på 1940-tallet bidro til at steppehumle Bombus cullumanus døde ut der for få tiår siden (Mossberg og Cederberg 2012). Arbeidere hos steppehumle har omtrent lik tungelengde til arbeidere hos honningbie, og de vil dermed gjerne søke til samme arter av planter.

 

Uunnværlige i mange økosystemer

Alt i alt ser vi at humlene er viktige for oss på mange forskjellige måter. Deres tjenester er høyt aktet av bøndene og mange andre, de er svært viktig for plantene, og den kulturelle verdien er stor. Generelt har humlene gjennom lang tids samspill med annet i naturen utviklet seg til viktige/uunnværlige brikker i mange økosystemer. Hvis humlene får reduserte bestander eller forsvinner, vil det få alvorlige konsekvenser også for en rekke arter utover planter (som for eksempel andre arter av insekter som snylter på humler eller spiser dem). Dette er altså noen svar på spørsmålet om hvorfor verden må ha humler.

– Av Adrian Rasmussen og Roald Bengtson

Humlevennlige planter

Humlevennlige planter

La Humla Suse jobber for at hager og balkonger i Norge skal være best mulig levested for humlene. Å plante ut blomster som gir mat til våre ville pollinatorer er noe av det enkleste og viktigste vi kan gjøre for dem, men da er det viktig at vi velger riktige planter.

Vi har laget en liste over planter vi anbefaler som humlevennlige. Lista er kort og konsis, hvor baktanken er at dette skal være sikre vinnere fremfor en komplett oversikt. Kort fortalt har disse plantene rikelig med pollen og nektar, og de er ikke svartelistet. Se en nøyere forklaring i selve dokumentet.

Listen kan lastes ned her: PLANTELISTE

I tillegg har vi plukket ut seks planter for tre ulike årstider; våren, sommeren og høsten. Også disse er gode for humlene, er ofte enkle å finne på hagesentre, og utgjør ikke en trussel for norsk natur. Vi har fokusert på flerårige planter (disse koster gjerne litt mer enn ettårige planter, men de vil komme år etter år og til gjengjeld bli billigere over tid).

Vårblomster (mars, april og mai)

Om våren er det ofte løkblomstene det går i. Disse plantes ut på sensommeren og høsten før frosten inntreffer. Dette er fordi løken trenger en vinter for å kunne slå ordentlig rot i bakken. Dette kan du lese mer om i vår tidligere artikkel om høstløk. Ettersom løkplantene inneholder frostvæske for å overleve de kalde temperaturene som kan komme tidlig på våren, er disse ypperlige planter å ha tidlig på våren. Men vi har også tatt med noen planter som ikke er løkplanter for å gi litt variasjon i utvalget. Blant løkplantene finner vi begerkrokus som blomstrer fra mars, og påskeliljer og svibler som blomstrer fra april. Utenfor løkplantene har vi foreslått julerose som kan blomstre så tidlig som fra februar, kusymre som blomstrer fra april, og alunrot som blomstrer fra mai.

Sommerblomster (juni og juli)

Om sommeren så bokstavelig talt blomstrer det av valgmuligheter, og det er definitivt den sesongen som er enklest å finne planter til. Men vi har allikevel valgt seks forskjellige planter som er svært populære blant humlene. Mange av sommerblomstene kan blomstre langt utover høsten dersom de får riktig og godt med stell. Er man flink til å knipe av visne blomster før de får produsert frø, og gi dem næring ukentlig, vi planten fortsette å produsere blomster. Dette kan gi svært vakre resultater som både ser pent ut, dufter godt, og gir humlene et svært viktig matfat. Vi har valgt ut de skyggeglade plantene bladlilje (Hosta) og storkenebb som blomstrer fra juni, samt den svært vakre pionen som også blomstrer fra juni. I juli har vi valgt den populære lavendel planten (pass på at det ikke er sommerfugllavendel, den er ikke en staude i Norge), isop og oregano (bergmynte).

Høstblomster (august og september)

Å kalle august for høst er kanskje litt i grenseland, men mange av høstplantene som blomstrer utover høsten begynner å blomstre allerede i august. Derfor blir det litt mer logisk å sette august i høstkategorien. Om høsten kjenner vi ofte på den siste sommervarmen, og samtidig som det går mot mørkere tider vil vi sakte, men sikkert kjenne at kulden trekker på. Heldigvis for humlene finnes det et relativt variert og fargerikt matfat helt frem til frosten setter inn for alvor. De siste humledronningene kan faktisk fly helt til midten av november, så det er viktig å ha planter som dekker store deler av høsten også. I august finner vi purpursolhatt, høstsolbrud, oktoberbergknapp (eller andre smørbukk planter) og kattehale er planter som en deilig følelse av høst med sine flotte høstfarger. I september starter blomstringen av høstormedrue og vi går inn i sesongen for røsslyng og andre lyngtyper.

Birøkt og ville pollinatorer

Det er i vinden med grønne tak og birøkt i by – ikke minst i Oslo, og i den anledning er det noen viktige momenter man bør være klar over og ta hensyn til. Det krever mye historisk kunnskap og kunnskap om forholdene i dag med henblikk på natur for å få grep om dagens pollinatorsituasjon i Oslo, og et slikt perspektiv bør danne basis for tiltak nå og i framtiden.

Historisk tilbakeblikk

For et par hundre år siden var det inntil 90 % blomsterrikt areal i landskapene i Oslo, mens det i dag kanskje bare er rundt 10 % (på grunn av nedbygging, intensiv landbruksdrift, plener/parkifisering og gjengroing). Oslo var enormt rikt på biologisk mangfold og er det fortsatt, men i dag er det også veldig med rødlistede arter (som kløverhumle og slåttehumle) og problematiske fremmede arter her (som kanadagullris og brunskogsnegl). En stor by er plantet midt i det opprinnelige smørøyet, og ødeleggelse/forringelse/fragmentering av natur pågår kontinuerlig her.

Variasjon kreves

Skal arter av pollinatorer overleve på sikt trengs varierte og rause forhold med henblikk på blomster, yngleplasser (for eksempel musebol, sandjord, morken/hullete ved og ferskvann) og overvintringssteder.

Forskning viser at plantede bed med noen få plantearter mest bare hjelper arter av insekter som allerede er vanlige (for eksempel honningbie, mørk jordhumle og steinhumle – for å holde oss til bier). Det er populært med Sedum-matter på tak, men det er et eksempel på blomsterbed som favoriserer et fåtall insektarter.

Et mangfold av bier

Forvirringen er stor rundt begrepet «bier», så det er svært viktig å være bevisst og nøye angående dette. Det er påvist 208 arter av bier i Norge. Bare den ene arten honningbie er tam/husdyr hos oss. Honningbie er ikke truet. Resten er arter av villbier, og av disse er 35 humler og 172 solitære bier. Hele 12 arter av solitære bier regnes som utdødd i landet vårt. Mange arter av villbier er på rødlisten over truede og sårbare arter. Birøkt redder ikke verden, selv om det av og til nærmest framstilles slik. Vi er avhengig av sunne økosystemer med et stort mangfold av ville pollinatorer med hver sine spesialiteter.

Generelt var det lite birøkt i Norge før 1800 (kraftig oppsving sent på 1800-tallet) – og selv om det til tider var mer birøkt tidligere enn nå i Oslo, så var bæreevnen da samtidig mye større ikke minst på grunn av et sunt landbruk og større plantemangfold og plantetetthet (og følgelig større pollinatormangfold og pollinatortetthet).

Ville pollinatorer. Illustrasjonsfoto.

Honningbie. Illustrasjonsfoto.

Konkurranseevne

Bare i én bikube kan det være over 50 000 arbeidere av honningbie. I et humlebol er det ofte bare noen titalls arbeidere, og opptil noen hundre hos visse arter. Hunner av solitære bier legger kun rundt 5–20 egg. Solitære bier er dessuten ekstra sårbare fordi de flyger kort (som 200 m), ofte er avhengig av et fåtall plantearter og trenger i tillegg en egnet yngleplass oftest i sand eller i hull i treverk nær blomsterressursene.

Honningbie konkurrerer godt om blomsterressursene på grunn av det enorme antallet arbeidere som overvintrer i kuben og er klare til dyst fra tidlig vår til høst. En humledronning må først bygge opp en koloni med arbeidere. Honningbie bruker en rekke ulike plantearter, men ofte bare én planteart av gangen i samme område til denne plantens blomstring er på hell. En honningbie flyr greit både to og tre kilometer på jakt etter nektar og pollen.

Det finnes forskning som viser konkurranse mellom honningbie og villbier (andre steder, som i Sverige – se link), samt overføring av parasitter og sykdommer (som et virus som deformerer vinger). Generelt er det lett å glemme at det ikke minst er noen få sjeldne arter av solitære bier og visse andre pollinatorer som fort kan lide ekstra.

Ivareta sårbare arter

I Norge er det påvist 102 arter av dagsommerfugler, og 73 av dem er funnet i Oslo kommune. Minst 15 av disse artene ser nå ut til å være forsvunnet fra Oslo, og det er dramatisk. Larvene til flere sommerfuglarter er avhengig av kun én planteart (spiser da helst på bladene).

Tilrettelegging for pollinatorer bør innebære store arealer med mange stedegne/ville plantearter og trygge hageplanter som blomstrer i tur og orden fra mars/april og til september. Også ynglesteder er viktig. Insekthoteller er bra, og gjerne også humlekasser (dog litt krevende). Bikuber bør det ikke overdrives med i Oslo siden det nå er en by som er meget presset med henblikk på natur og biologisk mangfold.

Spesielt vil det nye klimaet forrykke forholdet mellom en rekke arter av både planter og insekter. Når det blir varmere, vil for eksempel humler få vanskeligere kår. Flere fremmede planter vil klare seg bedre. Honningbie vil få gode muligheter til å etablere kolonier utenfor kuber. En del parasitter og sykdommer vil lettere blomstre opp. Vi bør tilrettelegge slik at et varmere klima får færre negative konsekvenser.

– Av Roald Bengtson

 

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

 

Lister over planter som kan plantes eller sås (ville/stedegne planter og hageplanter): http://blomstermeny.no/

Thorén, K.H. 2008. De grønne lungene som forsvant. Om tap av grønnstruktur i byer og tettsteder. S. 223–235 i: Berntsen, B. og Hågvar, S. (red.). Norsk natur – farvel? En illustrert historie. Unipub, Oslo. 276 s.

Se linken: https://biofokus.no/gronn-infrastruktur-i-urbane-miljoer/

Nyttige linker og litteratur

Humlebøker

Har du lyst til å lese mer om humlene? Under finner du noen nyttige linker.

Se også gjerne siden Publikasjoner fra La Humla Suse for flere brosjyrer, aktivitetshefter, plansjer og rapporter.

Lyst til å vite mer om hvilke planter som er nyttige for humler og andre insekter?

Sammen med flere andre aktører så har La Humla Suse vært med å lage nettsiden http://blomstermeny.no/ . Der kan du gå inn og lese om ulike pollinatorvennlige planter, både hageplanter og ville planter. Planteutvalget er tilpasset østlandet, men mye av innholdet er relevant også for andre deler av landet. Du kan se den oversiktlige plantelisten her eller se brosjyren her.

Ønsker du å anlegge blomstereng?

Blomstereng er et flott tiltak for ville pollinerende insekter. På denne siden har vi samlet informasjon, tips og råd for etablering av blomstereng.

NiBIO har også utarbeidet gode veiledere for ulike deler av landet:

Sørøstlandet

Innlandet

Vestlandet

Rogaland

Midt-Norge

Nordland

Troms og Finnmark

Tilleggsinfo om vanning: Selv ved såing av tørkesterke arter er ofte er nødvendig å vanne i etableringsfasen. Optimale vannmengder og vanningsintervall avhenger av jordart, men på skrinn sandjord uten vanntilførsel fra dypere jordlag kan det på varme sommerdager være nødvendig å vanne 2-3 ganger om dagen for å sikre at overflaten ikke tørker ut. På tørr jord er det viktig at man følger med så det ikke tørker ut slik at spiringa kommer ordentlig i gang, etter at vi begynner å vanne eller det har vært regnskyll etter såing, spesielt dersom det kommer tørkeperioder etter såing. I slike tilfeller har de små frøplantene som ennå ikke har utviklet noe djupt rotsystem lett for å tørke inn.  

 

Hvem er våken?

Sovende humler

Humledronningene våkner ikke alle til samme tid om våren. Mens mørk jordhumle og trehumle kan dukke opp allerede i første halvdel av mars, ligger som regel dronningene til de andre humleartene fremdeles og sover under bakken, og venter på at deres favorittplanter skal blomstre.

Under følger en oversikt over omtrent når mange av de ulike humleartene i Norge strekker på sine seks humlebein om våren. Men husk at dette tidspunktet varierer stort avhengig av hvor i Norge man befinner seg, seg, og det kan også variere med to–tre uker på samme sted fra år til år. Listen under gjelder bare for lavlandet i Sør-Norge.

En del av de sjeldneste og mest sære humleartene er ikke med på listen. Dette er fordi vi vet mindre sikkert når disse våkner opp, rett og slett fordi sannsynligheten for å oppdage dem er relativt liten.

 

Mars

  • Mørk jordhumle. Oftest den humla som spretter aller først opp av jorda om våren, og kan være på vingene allerede rundt 1. mars (selv om det mer normale er i overgangen mars/april). Da koser den seg gjerne på hestehov og kanskje noen tidlige hageplanter (som vinterblom) før gåsunger på selje er i blomst.
  • Trehumle. Omtrent samtidig som mørk jordhumle

 

April

  • Lys jordhumle. Tidligrekord: 10. mars
  • Markhumle. Tidligrekord 15. mars
  • Steinhumle. Tidligrekord 24. mars

Disse tre over kan altså våkne opp allerede i mars, men det normale er fra tidlig i april.

  • Åkerhumle. Den første av de langtungete humlene som våkner opp, som regel i første halvdel av april. Tidligrekord: 27. mars
  • Lundhumle. Tidligrekord: 16. april
  • Lynghumle. Tidligrekord 19. april

 

Mai

  • Hagehumle. Tidligrekord: 4. april
  • Enghumle. Tidligrekord: 17. april.
  • Gresshumle. Tidligrekord: 21. april (19. april).
  • Bakkehumle. Tidligrekord: 21. april.

De fire artene over kan altså våkne opp i april, men det vanlige er fra tidlig i mai. De er alle langtungete humler, som ofte ses først på blant annet løvetann (passer dog med sin åpne/grunne blomst best for korttungete humler) og korsknapp, før de går over på for eksempel gjerdevikke, knollerteknapp og dauvnesle, og så videre til rødkløver og andre erteblomsterplanter når de begynne å blomstre tidlig i juni. Langtungete humler vil naturlig nok helst ha planter med dype blomster/kronrør.

  • Jordgjøkhumle. Tidligrekord: 11. april
  • Markgjøkhumle. Tidligrekord: 20. april
  • Tregjøkhumle. Tidligrekord: 2. mai.
  • Tyvhumle. Tidligrekord: 5. mai.
  • Steingjøkhumle. Tidligrekord: 18. april.
  • Åkergjøkhumle. Tidligrekord: 22. mai (overraskende sent).
  • Lundgjøkhumle. Våkner tilsynelatende spesielt sent, i slutten av mai eller tidlig i juni, men vi vet egentlig lite om det nøyaktige tidspunktet. Trolig fra sist i mai eller tidlig i juni i Hedmark. Tidligrekord: 7. mai (Rogaland i 1935, men riktig?).

 

Juni

  • Slåttehumle. Tidligrekord: 18. mai.
  • Lushatthumle. Venter på at favoritten tyrihjelm (lushatt) skal blomstre.Tidligrekord: 22. mai.
  • Kløverhumle. Tidligrekord: 25. mai.

Kløverhumle og slåttehumle våkner først opp når planter med dype blomster/kronrør (som planter i erteblomstfamilien) blomstrer. De er store og langtungete humler. (Det er også hagehumle, men den er likevel ofte på vingene minst tre uker tidligere.)

 

For øvrig

Noen av tidligrekordene er nå slått, og noen av dem ligger i Artskart. De nevnt over er hentet fra boken Humler i Norge (NINA, 2015).

Dato for når en art våkner opp kan variere med både to og tre uker fra ett år til et annet, og generelt fra sted til sted etter beliggenhet og klima. Dronningene kan i tillegg gå tomme for nektar eller forstyrres i dvale, og vil da kunne være på vingene tidligere enn normalt. Disse har dermed dårligere muligheter for å overleve.

I fjellet og i Nord-Norge må humlene ofte vente til både mai og juni, og går gjerne først på gåsunger hos vierarter der.

Humlens liv

Gammel humle

April-juni: Humledronninga
Hvilken humleart tilhører dronninga? Hvor i landet er hun? Når kommer våren? Alt dette påvirker når den store dronninga våkner fra den lange vinterdvalen på 8–9 måneder. Hun våkner opp en gang i perioden fra april til juni. Da feter hun seg opp etter vinteren, og gåsunger på selje er svært populært og viktig for de tidlige dronningene.

De tidlige dronningene er de med kort tunge, som jordhumler og trehumle. De sene og langtunga humlene, som åkerhumle og enghumle, må ofte begynne med blomster av for eksempel løvetann først og deretter kanskje gjerdevikke i mai.

Det går ikke lang tid før dronninga finner et gammelt musebol under eller oppå marken, og der rigger hun til sitt eget bol som blir utgangspunkt for et nytt humlesamfunn. Det kalles en “koloni”, og fungerer som en storfamilie, med arbeidsdeling og yngelpleie.

Humler holder greit en kroppstemperatur på 35 °C, og i bolet er det gjerne 30 °C. Dronninga lager en vokskrukke i bolet. Den fylles med nektar/honning som utgjør proviant til dager med dårlig vær og under ruging. Hun lager også en liten celle/plattform, hovedsakelig av voks. Der legger hun oftest 8–10 egg som ruges ut og snart blir til første kull med arbeidere.

Arbeiderne
De ligner miniatyrer av dronninga og kommer på vingene rundt en måned etter at dronninga våkner opp. Med arbeiderne får dronninga endelig hjelp til en rekke oppgaver som å bygge opp et samfunn med alt fra noen titalls til noen hundre humler (nesten bare arbeidere).

Noen arbeidere sanker nektar og pollen, andre holder vakt mens noen ruger på egg og forer yngel og så videre. Etter at første kull med arbeidere er kommet til, kan dronninga oppholde seg mest i bolet og legge nye kull med egg. Befruktede egg blir til hunner (dronninger og arbeidere), mens ubefruktede blir hanner.

For at larver skal utvikle seg til dronninger kreves, i tillegg til ekstra mye nektar og pollen, også et spesielt sekret, et slags stoff, som arbeidere skiller ut. Humlesamfunn er avanserte med arbeidsdeling og yngelpleie. Det er for øvrig et godt «samarbeid» mellom humler og blomster. Blomstene gir humlene nektar (karbohydrater; «drivstoff») og pollen (proteiner; «kroppens byggestener»).  Samtidig bidrar humlene til bestøvningen (pollineringen).

Arbeidere og hanner lever vanligvis fra et par til rundt 5–6 uker, men det er mange farer de må passe seg for. Både dronninger og arbeidere, som utgjør hver sin såkalte kaste av hunner, har stikkebrodd. Imidlertid er humler fredelige og stikker bare hvis man klemmer dem eller roter i bolet. 

Nydronninga
Den kommer til verden sammen med et fåtall andre dronninger og flere hanner i «gamledronningas» siste kull på sensommeren. Hun feter seg opp på nektar og pollen i noen dager, og blir i tillegg paret. Deretter graver hun seg rundt 10 cm inn i en (nordvendt) bakke og ligger i dvale der i 8–9 måneder. Alle gamle dronninger, arbeidere og hanner dør før vinteren.

Hanner
Så snart de er klekt, sammen med de nye dronningene, forlater de bolet og kommer aldri tilbake igjen. Deres eneste oppgave er å overleve lengst mulig og å pare seg med nye dronninger. Hannene har ingen stikkebrodd. Hos flere arter har de en tydelig dusk av gule/lyse hår midt i «ansiktet». Hannene er rolige og trege unntatt når de driver med «baneflyging» som et slags paringsspill om formiddagen. Resten av døgnet kan de sitte på en blomst, gjerne tistler.

Området må være uten for mange farer som kan skade eller drepe humlene. Eksempler på farer av naturlig eller menneskeskapt slag er parasitter/sykdommer, giftige sprøytemidler, predatorer og biltrafikk.

Hva krever et humlesamfunn?
For at en humledronning skal lykkes med å bygge opp et samfunn (en koloni med utgangspunkt i et bol) og få fram nye dronninger, er det en del som må klaffe:

Det må være rikelig med riktige typer planter i omtrent en kilometers radius rundt bolet fra dronningen etablerer seg i april–juni og til de nye dronningene hun får fram i siste kullet har gravd seg inn for vinteren (vanligvis en gang fra slutten av juli til september).

Det må i tillegg være en lagelig bolplass i området. Svært ofte tas gamle musebol i bruk. Noen arter av humler vil ha musebol under jorden, og andre oppå bakken. Man kan lage spesielle kasser som humlene tar i bruk som bolplass. I tillegg må det være en gunstig overvintringsplass for de nye dronningene, som skal ligge i dvale i 8–9 måneder.