Du har kanskje hørt at planter som blomstrer tidlig om våren er veldig viktige for mange humler og andre pollinerende insekter. Dette er fordi de må finne mat og fylle på med energi idet de våkner fra vinterdvalen. (Tidligere har vi blant annet skrevet om den viktige selja, løvetann og om hva man kan dyrke på våren.)
Ofte får man også høre at det er viktig med et mangfold av plantearter som blomstrer på ulike tider, sånn at det vil være blomstring gjennom hele sesongen. Og det er helt riktig. Så hva med sensommeren?
I dette innlegget finner du plantetips til deg som vil skape en sensommer-buffet for de ville pollinerende insektene våre.
I september og utover har de fleste insektene gjort seg ferdig med sommerens viktigste oppdrag- nemlig formering. Hos mange insektarter overvintrer den nye generasjonen i et av de tidligste livsstadiene; nemlig som egg, larve eller som puppe. Noen eksempler er apollosommerfuglen som overvintrer som egg, humlebillen som overvintrer som larve, og mange solitære biearter overvintrer som puppe. Dette gjør de fordi nettopp disse livsstadiene tåler kulde bedre enn det insektet gjør som voksen.
Likevel finnes det mange eksempler på insektarter som overvintrer som voksne individer, også mange pollinatorer. At de får til det, gjør at de kan komme igang med alt de skal, så snart våren kommer. Men dette gjør også at de trenger å samle ekstra godt med energi på sensommeren sånn at de har en sterk og sunn kropp som kan tåle den belastningen vintermånedene er. Og for dem er det da helt avgjørende at det fortsatt finnes blomstrende planter utover sein sommer og tidlig høst.
Rødkløver har lang blomstringstid, og kan ha blomster også utover sensommeren. Alle arter av humler overvinterer som voksne (dronninghumlene). Det gjør også flere arter av dagsommerfuger, som neslesommerfugl, sitronsommerfugl og dagpåfugløye. Trolig går også noen blomsterfluearter i Norge i dvale som voksne parrede hunner, på samme måte som humlene.
Her kommer noen korte tips til ulike sensommer-planter du kan så, plante eller bare rett og slett ta vare på, i hagen eller ellers i omgivelsene dine:
Det aller mest naturlige du kan gjøre er å samle og så frø fra arter som vokser vilt i Norge, gjerne de lokale artene fra nærområdet ditt, da dette er de plantene som insektene i området er best tilpasset til. Noen eksempler på ville planter som blomstrer også utover sensommeren og inn i høstmånedene er;
blåknapp
ugrasbalderbrå
ryllik
nyseryllik
ulike arter perikum
gullris
ulike arter dylle
føllblom
lintorskemunn
rødkløver
røsslyng
Dylle sp.UgrasbalderbråFirkantperikum
Av hage- og nytteplanter som blomstrer sent og som de pollinerende insektene liker godt, er disse gode eksempler:
ringblomst
oregano/bergmynte (vokser også vilt i Norge)
solhatt
jordskokk
solsikke
oktoberbergknapp
blomkarse
buskmure
sommerfuglbusk
Oregano/bergmynteRingblomstJordskokk
Vi håper du får en riktig fin høst, og at du nyter siste blomstring og summing. Masse lykke til!
Sommerfuglbusk er en populær hageplante. Klarer du å få øye på alle de fem ulike insektene som skjuler seg på bildet?
Copyright Geir Dokken. Foto kan bare brukes etter avtale med fotografen.
Har du et brennende engasjement for natur, er interessert i småkryp og elsker å formidle for barn? La Humla Suse søker en selvgående og initiativrik prosjektmedarbeider for prosjektet «Småkryp & småfolk».
Stillingstype: Vikariat, 50 -60 %
Varighet: 4. januar 2027 – 31. oktober 2027. Oppstartsdato og stillingsprosent kan tilpasses noe etter behov og avtale.
Arbeidssted: Oslo.
La Humla Suse er en ideell forening som jobber for å sikre humler og andre pollinerende insekters levekår i Norge. Les mer om La Humla Suse på våre nettsider:www.lahumlasuse.no
Stillingsbeskrivelse
Har du et brennende engasjement for natur, er interessert i småkryp og elsker å formidle for barn? La Humla Suse søker en selvgående og initiativrik prosjektmedarbeider for prosjektet «Småkryp & småfolk». I stillingen er det en fordel å ha fagbakgrunn innen biologi eller pedagogikk (gjerne med vekt på naturformidling for barn). Utover dette vektlegges kvalifikasjoner som erfaring fra tidligere prosjektarbeid, frivillig arbeid og formidling i sosiale medier positivt i en ansettelsesprosess.
Oppgaver som prosjektleder og formidler i prosjektet «Småkryp & småfolk»:
Holde formidlingsbesøk i barnehager og på småtrinnet sammen med prosjektleder.
Bidra til å videreutvikle eksisterende læringsressurser og læringsopplegg.
Lage, planlegge og gjennomføre kurs om småkrypformidling for lærerstudenter sammen med prosjektleder.
Presentere prosjektet i ulike sammenhenger med presentasjoner/stand og nettverksbygging.
Planlegge og produsere innhold for å promotere prosjektet og læringsressursene i sosiale medier og andre kanaler.
Andre oppgaver i stillingen:
Arbeid knyttet til foreningens formål. Bidra i ulike aktiviteter der vi formidler om pollinerende insekter og organisasjonens arbeid, mot målgrupper med ulikt kunnskapsnivå og i alle aldre. Det kan være humlevandringer, foredrag, stands og andre typer formidlingsoppdrag.
Produsere engasjerende, faglig innhold i LHS sine kommunikasjonskanaler, f.eks. nyhetssaker til nettsiden, SoMe og nyhetsbrev.
Stillingen krever at du kan jobbe selvstendig, samtidig som du har gode samarbeidsevner. I en liten organisasjon vil du måtte være innstilt på å bidra med de oppgavene som trengs. Du bør derfor ha lett for å sette deg inn i nye arbeidsoppgaver da organisasjonen har mange ulike aktiviteter og oppdrag.
Vi kan tilby:
Varierte og spennende arbeidsoppgaver og dager.
En arbeidsplass hvor du kan være med og forme din egen jobbhverdag gjennom å bidra i ulike prosjekter og aktiviteter, utvikle deg faglig og være en viktig del av en voksende organisasjon.
Hyggelig arbeidsmiljø med engasjerte og driftige kollegaer.
Gode og fleksible arbeidsrammer med bl.a. mulighet for fleksitid og hjemmekontor.
Betalt lunsjtid og mulighet for trening i arbeidstiden.
Lønn etter avtale.
Søknadsfrist 6. september 2026.
Send inn søknad og CV til frauke@lahumlasuse.no. Merk søknaden med «Søknad prosjektmedarbeider Småkryp».
Artsprikkene i Den ville pollinatortellingen i nord har til nå vært få. Det ville vi forsøke å gjøre noe med. Derfor tok jeg som prosjektledere turen sammen med kjæresten min, fotograf Geir Dokken, som også fungerte som sjåfør på turen og gav meg litt større rekkevidde enn jeg ville klart alene med kollektivtransport. Godt informert om utfordringene med forutsigbart vær i juni, forberedte vi noen planlagte aktiviteter og noen åpne dager for å se på mulige lokaliteter for arrangement. Det var også viktig å få litt kjennskap til noen typiske naturtyper og artene der slik at vi treffer best mulig med formidlingen vi gjør. Viktigst av alt var det å møte de folka som gjør en innsats og som engasjerer seg for arbeidet med å samle inn kunnskap om det som lever i denne delen av landet.
Til tross for en uke med mye grått og vått vær fikk vi med oss veldig mange fine møter med både folk, fauna og ikke minst flora. Blomstringen i nord ble sagt å vær to-tre uker tidligere enn vanlig. Hvor enn vi snudde oss (frem til st. Hans slåtten av både marker og engkanter) var der flerfarget flor i form av orkidéer, kløver, vikker, hundekjeks, tiriltunge, fjellflora og marker med engsyre eller myrull.
Alle som har brukt mobiltelefonen til pollinators-knipsing, eller vandret rundt med håv, vet at det blir sparsomt med funn i fuktig vær. Men vi kunne likevel konstatere en tøff og heftig saturert humlefauna, mange små sommerfugler og flotte blomsterfluer. Blant solitære bier klarte undertegnede bare å gjøre ett eneste funn hele uka. Hva jeg klarte å finne og knipse er heller ikke så viktig. Det som teller er at vi fikk snakke med de som bor der fast om deres opplevelse av artsmangfoldet og om prosjektet og behovet for å registrere pollinatorene.
Tusen takk til Merete ved Universitetsmuséet i Tromsø, nye La Humla Suse instruktører, Midt-Troms Naturlag og Kjetil Åkra fra Midt-Troms Museum for godt samarbeid, og til alle som har møtt opp på stand og Pollinatortelling og fått med seg det nye folkeforskerheftet. Vi håper det blir flittig brukt og at (arts-)prikkesyken blir en smittsom kategori i nord. Jeg håper jeg får sjansen til å besøke dere igjen neste år, for her er helt tydelig mange spennende arter å gjøre seg kjent med.
18. juni var det nydelig vær og vi brukte formiddagen til å gjøre oss kjent med blomstringen i den fabelaktige Arktisk.-alpine botaniske hagen. Blå valmuesøster er en turist attraksjon, men Frøya Raakvåg fra Botanisk Hage i Stavanger kunne opplyse meg om at disse blomstene har en smart strategi i å tiltrekke seg små fluer ved å tilby ly i form av en stor, himmelblå paraply —med nektarservering!
19. juni var det meldt såpass bra vær at vi inviterte publikum på pollinatortelling sammen med nye humle-instruktører i La Humla Suse. Vi fant 6 humlearter i hagen, og hannner og nye dronninger av et par av disse artene.
20.-21. juni på Naturfestivalen i Balsfjord deltok vi både med stand, håvjakt mellom regnbyene og foredrag om Den ville pollinatortellingen. Vi takker 60 besøkende for gode samtaler og herlig samvær i de vakreste omgivelser.
22. juni reiste fotografen og jeg til Senja for å kikke på den særegne lokaliteten Sifjorura. Dessverre regnet det tett og vi gikk nok glipp av mange av de småkrypene som lever der. Jeg klarte å finne en gravende humlebille i en råtten bjørkerot. Dette var den 12 registreringen av arten på øya, men i Tromsø kommune er det faktisk ingen foreløpig.
23. juni ble det en tur opp i høyden over overnattingsstedet i Nordkjosbotn for å kikke etter alpine arter. Det var et fantastisk artsmangfold å finne med fargesterke berghumler og lapphumler i lyngen. Det er vel sånn for de fleste av oss at vi gleder oss nesten like mye over plantelivet som dyrelivet, og her var det virkelig også noen botaniske skatter åstedet seg over. Fjelltettegras og snøsoleie var to nye rødlistebekjentskaper for egen del.
24. juni var aveisedagen. Vi rakk likevel en tur langs noen av veikantene som var spart for slått og til turstien som slynger seg mellom slåttemarkene i Kaldslettstien.
Tenk å kunne telle pollinatorer i disse liene mens engfloraen fortsatt sto!
Skrevet av prosjektleder i Den Ville Pollinatortellingen, Monica Marcella Kjærstad
Prosjektet Den Ville Pollinatortellingen er finansiert av Miljødirektoratet.
Hva hadde sommeren vært uten blåbær på fingrene, tyttebær i spannet eller smaken av markjordbær langs stien?
Hver sommer fylles norske skoger med mennesker på jakt etter naturens egne skatter. Men midt blant lyng, blomster og bær finnes det et liv de færreste legger merke til – de små pollinatorene som gjør hele bærsesongen mulig.
«På bærtur» er et prosjekt som løfter fram det skjulte samspillet mellom skogens bærplanter og pollinerende insekter. Gjennom naturglede, folkeforskning og lavterskel friluftsliv ønsker vi å inspirere flere til å oppdage skogen på en helt ny måte.
Skogen er full av liv
Mange forbinder humler og andre bier med blomsterenger og hager, men visste du at også skogen er avhengig av pollinatorer?
Når blåbærlyngen blomstrer om våren, er det humler, blomsterfluer, sommerfugler og andre insekter som sørger for at blomster blir til bær. Disse små artene spiller en avgjørende rolle i skogens økosystemer – og uten dem ville både naturmangfoldet og bærsankingen vært fattigere.
Likevel er kunnskapen om pollinatorenes rolle i skogen fortsatt begrenset. Det ønsker vi å gjøre noe med.
Bringbærglassvinge
Et prosjekt for nysgjerrige oppdagere i alle aldre
«På bærtur» handler om mer enn bær.
Det handler om å:
oppdage naturen gjennom hele sesongen – også før bærene modnes
lære å kjenne igjen planter, blomster og pollinerende insekter
forstå hvordan arter er avhengige av hverandre
gjøre vitenskap og artskartlegging tilgjengelig for alle
skape naturopplevelser som er enkle å delta på
Prosjektet inviterer både barn og voksne til å utforske skogens skjulte liv – enten man er erfaren naturentusiast eller bare litt nysgjerrig.
Bringbærplante i blomst
Skogens bærguide
Bli bedre kjent med livet i skogen. Guiden viser hvordan plantene ser ut:
før blomstring
i blomst
når bærene modnes
I tillegg blir du kjent med pollinatorene som besøker dem og som gjør bærene mulig.
Kan man dra på bærtur før det finnes bær? Ja! Vi inviterer til fellestur i Oslomarka der målet ikke er å fylle spannet, men å oppdage livet som finnes i skogen før bærsesongen starter. Med oss har vi Ung botaniker Oslo.
På turene får deltakerne:
lære om bærplanter og pollinatorer ute i felt
studere insekter på nært hold
prøve artsregistrering sammen med erfarne naturformidlere
La Humla Suse kan med stolthet presentere årsrapporten for 2025. Årsrapporten viser at vi er vel berettiget til å bruse litt ekstra med vingene, da vi har lagt bak oss et svært godt år med mye målrettet innsats for å styrke levevilkårene til ville pollinerende insekter.
For et år vi har hatt. Som styreleder kunne jeg ikke vært mer stolt!
– Mikaela Olsen
Gjennom året har foreningen jobbet aktivt for å øke kunnskapen om pollinatorenes betydning blant små og store, for å påvirke arealforvaltningen i en mer naturvennlig retning og bidra til konkrete tiltak som gir bedre leveområder for insektene.
Høydepunkter for 2025
Vi vant Oslo Miljøpris 2025 – Årets frivillige organisasjon
Vi har lansert podkasten – Pollinatorpodden
Vi har gjennomført en rekke engasjerende prosjekter som Humler på tur, Den ville pollinatortellingen, Småkryp og småfolk og PolliNation: Environmental education without borders
Det ble gjort funn av den sjeldne arten rødknappsandbie i folkeforskningsprosjektet Jakten på Rødknappsandbia
Vi har nådd milepælen på 1 500 medlemmer
Dette er bare noen av resultatene fra et år der innsatsen for pollinatorene virkelig har gitt synlige ringvirkninger. Gjennom prosjektene våre har vi nådd ut til både barn, unge og voksne med kunnskap og naturopplevelser som gjør det enklere å ta pollinatorvennlige valg i hverdagen.
Vi ser også at arbeidet med å påvirke forvaltning og skjøtsel av grøntområder gir effekt. Flere aktører har fått økt bevissthet om betydningen av blomstrende arealer og variasjon i vegetasjon – tiltak som er avgjørende for å sikre mat og leveområder gjennom hele sesongen.
Samtidig viser året hvor viktig fellesskapet rundt La Humla Suse er. Medlemmer, frivillige og samarbeidspartnere har bidratt til alt fra kartlegging og kunnskapsdeling til praktisk tilrettelegging for pollinatorer over hele landet.
Les hele årsrapporten for å få med deg flere av detaljene.
Takk til alle som bidrar til å skape bedre forhold for pollinatorene!
Alle vet at bjørnen sover i hi gjennom vinteren, men har du noen gang tenkt på hva humlene gjør? Akkurat nå ligger humledronningene under bakken. Men hvordan havnet de der? For å vite det må vi spole tilbake til sommeren som var.
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
I fjor sommer var hagene, engene og veikantene grønne og fulle av liv. Det var blomster i masse farger og høyt gress. Og ikke minst insekter. Både mygg, veps, bier og humler var faste gjester i hagen og vinduskarmen. Veps og mygg oppsøkte som oftest oss mennesker, mens humlene fløy mot blomstene for å samle nektar og pollen.
De fleste av humlene som vokser opp i et humlebol er jenter, som har som hovedoppgave å samle mat til humlebarna. Det er også noen hannhumler, som kalles droner. Dronene har bare én enkelt oppgave i livet: å fly ut og møte en dronning de kan pare seg med.
Sent på sommeren får noen humlebarn ekstra proteinrik næring, slik at de blir dronninger. Dronningene kan grunnlegge sitt eget bol og starte sin egen humlefamilie. Men før de kan få barn, må de møte en drone fra et annet humlebol de parer seg med. Etter å ha paret seg og spist masse nektar, er dronningen klar for høsten. Til forskjell fra humlearbeiderne som bare lever 4-6 uker, lever dronningen i omtrent et år. Det høres kanskje fint ut, men mens søstrene dør med minnet om den vakre sommeren, går hun en mørk og ensom vinter i møte.
Dronninghumlen graver seg ned i bakken på steder med litt løs jord, under mose og løv, eller i sprekker i trær. Så legger hun seg ned og faller etter hvert i en dyp søvn. Hun kommer i en tilstand som kalles torpor, der metabolske prosesser i kroppen går på sparebluss slik at hun bevarer fettlagrene så lenge som mulig. Å ikke bruke opp fettet i kroppen er avgjørende for å overleve vinteren og mange dronninger dør fordi de ikke har nok energi til å holde kroppsprosessene i gang i månedene frem til våren.
Selv om omgivelsene er som en eneste stor fryseboks, er humla godt forberedt på å overleve kulda. Kroppen hennes blir kjølig, men hun fryser ikke til is siden kroppsvæsken inneholder antifrys-stoffer. Disse stoffene fungerer som frostvæsken vi bruker i bilen om vinteren og gjør at humledronningen kan overleve mange minusgrader.
Foto: Bent Lindsetmo
En soldag blir bakken så varm at humla våkner fra dvalen. Da begynner hun å riste på vingene slik at kroppstemperaturen øker. På denne måten får hun raskt i seg varmen og kan krype ut av gjemmestedet sitt. Hun blir først sittende litt fortumlet i sola før hun tar sin første flygetur for å finne seg frokost. Du ser henne fly klumsete og tung mellom påskeliljer og tulipaner i hagen din. Hun er større enn humlene du ser senere på sommeren, siden dronningene trenger god plass til å lagre energi til dvalen. Nå er hennes neste mål for å finne et passende sted å lage humlebol. Hvor hun lager bol, avhenger av arten. Noen finner en trestamme, andre liker å lage et bol under bakken eller ta over et gammelt musebol. Da begynner den virkelige jobben, å legge egg og fø opp de første nye humlearbeiderne.
Men før dronninghumla kan gå i gang med å etablere sitt eget humlebol, må vinteren slippe taket. Enn så lenge sover hun fortsatt i sitt eget lille hi, slik bjørnen gjør. Når du går ut i kulden, kan du tenke på at det ligger humledronninger under bakken og venter på våren – akkurat som oss mennesker.
Videre lesing:
Alford, D. V. (1969). A Study of the Hibernation of Bumblebees (Hymenoptera:Bombidae) in Southern England. The Journal of Animal Ecology, 38(1), 149–170. https://doi.org/10.2307/2743
Bosmans, L., Pozo, M. I., Verreth, C., Crauwels, S., Wäckers, F., Jacquemyn, H., & Lievens, B. (2018). Hibernation Leads to Altered Gut Communities in Bumblebee Queens (Bombus terrestris). Insects (Basel, Switzerland), 9(4), 188. https://doi.org/10.3390/insects9040188
John M Mola, Neal M Williams, Bumble bee movement ecology: foraging and dispersal across castes and life stages, Annals of the Entomological Society of America, Volume 118, Issue 3, May 2025, Pages 175–188, https://doi.org/10.1093/aesa/saaf010
Semb-Johansson, Arne; Paus-Knudsen, Julie Sørlie: humler i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. februar 2026 fra https://snl.no/humler
Gjennom sesongen 2025 utførte vi hele seks kartleggingsprosjekter, og sluttrapport for alle unntatt ett av dem ble ferdigstillt i 2026. Den sjette rapporten som gjelder truede pollinatorer blir ferdig innen mars.
Vår egne prosjektleder Roald Bengtson er den som hos utfører de fleste kartleggingene, og er forfatter av samtlige av de fem rapportene som presenteres nå. I motsetning til de fleste andre prosjektene våre, skaper vi ikke så mye oppmerksomhet rundt alt av kartleggingsarbeid vi gjør. Det er nok fordi dette arbeidet ikke er avhengig av godt oppmøte fra publikum, det trengs ikke lages offentlige arrangementer eller vises til noe forutsatt resultat. Kartlegging er dog noe av det viktigste vi driver med.
Kartlegging/overvåkning dreier seg om å finne de aktuelle artene og vurdere mengde, se hvordan det står til på lokalitetene og foreslå tiltak.
Foto: Anneli Rose Bengtson
I 2025 ble rødknappsandbie Andrena hattorfiana (Kritisk truet, CR) og kløverhumle Bombus distinguendus (Sterkt truet, EN) vektlagt, men også ildsandbie Andrena marginata (Sårbar, VU) og andre truede pollinatorer ble kartlagt. Det er ekstremt viktig at vi tar tak i de problemstillingene som påvirker disse artene nå. Disse tre artene ble funnet flere ganger, og det er spennende å lese om lokalitetene som huser disse sjeldne og utrydningstruede artene.
Biologien definer en art som en gruppe individer som kan krysses med hverandre, utveksle gener og produsere fruktbart avkom. I Norge har vi omkring 17 000 insektarter, hvor 35 av disse tilhører slekta humler. Dette er ca. 14% av alle kjente humlearter i verden, som er ganske mange med tanke på hvor lite Norge er!
Det er stor variasjon mellom artene på fargemønster, størrelse, levevis og leveområder, og gjennom denne artikkelen vil dere bli bedre kjent med våre vanligste humler, og hvordan dere kan artsbestemme humler på egen hånd.
Hvorfor akkurat Norge?
Hvorfor har vi så mange humlearter i Norge?
Humler er hardføre insekter som er tilpasset et nordlig klima. Insekter klarer generelt sett ikke å regulere sin egen kroppstemperatur, som betyr at de er avhengig av temperaturen i omgivelsene sine for å holde seg varme og aktive. Men humlene har utviklet evnen til å produsere sin egen varme! De kan nemlig vibrere vingemusklene som hjelper dem å holde seg selv og bolet varmt, og for å ruge eggene sine. Den tykke pelsen hjelper også med å holde kroppstemperaturen oppe.
I tillegg har hver humleart unike tilpasninger som gjør at de kan triver i en rekke ulike naturtyper. Norge har stor variasjon mellom habitater fra nord til sør, lavland til høyfjell, kyst til innland og skog til eng. Noe som gir flere gunstige leveområder for en rekke ulike arter.
Så for å oppsummere: Norge ligger langt nord med mye variasjon i klima og habitat, noe humlene elsker.
Hvordan se forskjell på artene
For å se forskjellen på ulike humlearter, er det viktig å vite litt om humlenes anatomi.
Humlene er store, lubbene og pelskledde insekter som i likhet med andre insekter, har tredelt kropp med hode, mellomkropp(thorax) og bakkropp (abdomen). De har seks bein hvor det bakerste beinparet har en bar flekk på låret omringet av lange hår, noe vi kaller en pollenkurv.
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Humlene er sosiale insekter, som betyr at de lever sammen i kolonier med en dronning og hennes arbeidere. Dronningene og arbeiderne er begge hunkjønn og er generelt sett enklere å artsbestemme enn hannene, også kjent som droner. Dronningene er større enn arbeiderne og kan observeres på våren og sensommeren. Arbeiderne er identiske til dronningen, bare mindre, og er aktive gjennom sommeren og ut sesongen.
Dronene kan være litt mer utfordrende å artsbestemme. De har ikke alltid samme fargemønster som hunnene, og kan være både rufsete og solbleket ettersom de tilbringer hele døgnet utenfor bolet og er utsatt for vær og vind (du kan lese mer om humlenes liv her). Flere droner har en gul flekk i ansiktet som minner om en bart, og alle droner mangler pollenkurv på bakbeina, som er helt dekket av hår.
Når du skal se hvilken humleart du har med å gjøre, er det tre ting du bør legge merke til: humlens fargemønster, fargen på bakstussen og formen på hodet. Hvis du finner en humle på sensommeren eller høsten som du synes er vanskelig å kjenne igjen, så er det trolig en drone.
Så, du finner en humle i hagen. Hva nå?
Legg merke til humlens fargemønster. Har den striper? I så fall, hvor på kroppen og hvilke farger? Hvilken farge har den på bakstussen? Hvor stor er den? Har den et langt ansikt?
Bruk informasjonen du har samlet og sammenlikn med bilder av ulike humlearter. Her gjør øvelse mester. Jo flere humler du studerer, jo lettere kjenner du dem igjen. Vi anbefaler Norsk Institutt for Naturforskning(NINA) sin plakat «Humler i Norge» som viser en oversikt over alle humleartene observert i Norge. Finn den du syns likner mest på humlen din og søk så opp arten på Artsdatabanken, Store Norske Leksikon eller andre gode oppslagsverk. Les beskrivelsen av arten nøye og sammenlikn med funnet ditt. Det kan også lønne seg å se på artskartet på Artsdatabankens side. Dersom beskrivelsen ikke passer humlen du fant, kan du fortsette jakten på riktig art, eller spørre om hjelp gjennom hjelpemidlene nederst i artikkelen.
Blandt våre 35 humlearter er enkelte arter så like at de kan raskt forveksles med hverandre, noe som er kjent som forvekslingsarter. Noen arter har likhetstrekk, men har forskjeller som gjør det mulig å skille dem fra hverandre, mens andre er så og si umulig å sikkert se forskjell på uten lupe eller DNA testing.
Hagehumle og lynghumle har for eksempel samme mønster og farger på kroppen og bakstussen, men lynghumla er relativt liten, lever hovedsakelig i skogen og har et lite og rundt hode. Hagehumla er større, lever i åpne landskap på Østlandet og har et langt hesteliknende hode.
Det er verre å skille jordhumleartene fra hverandre. I Norge finner vi seks ulike jordhumlearter, hvor mørk– og lys jordhumle er blant de vanligste. Disse artene grupperes derfor sammen under fellesbetegnelsen jordhumler. Andre eksempler på forveksjongsarter er lapphumle, berghumle og alpehumle på fjellet og kysthumle og åkerhumle langs vestkysten.
De vanligste humlene
Av alle humleartene i Norge, er jordhumle, trehumle, steinhumle, markhumle og åkerhumle arter som forekommer over store deler av landet. Disse artene er generalister, som betyr at de trives i flere ulike habitater. Flere av våre skoglevende arter som lushatthumle, tyvhumle, lynghumle og barskoghumle kan du finne i skogområder i store deler av landet.
Sør- og Østlandet har et mildt og frodig klima med mye lavland og et åpent landskap med lite fjell. Det er her vi finner flest humlearter, trolig grunnet lengere sommersesong og stor tilgang på blomster. Her kan du finne hagehumle og de truede artene kløverhumle og slåttehumle. Den norske vestkysten er dominert av et mildt kystklima og dype fjorder, og her kan du finne arter tilpasset et liv langs kysten som kysthumle og kragejordhumle. Selv på de karrige, værutsatte høyfjellsplatåene og nord for Trøndelag finner vi humler. De vanlige artene kan forekomme her også i de mildere regionene rundt og under tregrensen og langs kysten, men det er enkelte humlearter som er bedre tilpasset et mer krevende klima og finnes kun her. Her kan du finne arter som blant annet alpehumle, polarhumle, tundrahumle og fjellhumle.
Illustrasjoner: Monica Marcella Kjærstad
Illustrasjoner: Monica Marcella Kjærstad og Emilie Risdal Danielsen
Illustrasjoner: Emilie Risdal Danielsen
Gjøkhumler
Gjøkhumlene er som navnet tilsier: humlenes svar på gjøken!
Av våre 35 humlearter er 7 av dem gjøkhumler. Disse humlene er sosial parasitter, som betyr at de ikke har dronninger eller arbeidere slik som de andre humlene. De samler ikke pollen og nektar, mangler pollenkurver og kan dermed kjennes igjen på rue hårete lår.
Gjøkhumlene etterlikner dronningene til andre sosiale humlearter, og overtar bolet til vertsarten ved å jage eller drepe dronningen. Arbeiderne vil da tro hun er dronningen deres og jobber så med å fostre opp hennes unger.
Hjelpemidler for artsbestemmelse av humler og andre insekter
Artsorakel: Artsorakel er en nettside og en app utviklet av artsdatabanken som kan brukes til å gjenkjenne plante- og dyrearter i norsk natur. Det er viktig å merke seg at gjenkjennelsesmodellen til artsorakel er ikke 100% sikker, så det kan lønne seg å dobbelt kjekke med andre dersom du er i tvil.
Humlene i Norge: Praktisk felthåndbok med oversikt over alle de 35 artene av påviste humler i Norge. Bengtson, R., Endrestøl, A. og Bergersen, O. 2024. Humlene i Norge. Våre 35 påviste arter presentert med tekst, kart og fotografier. La Humla Suse, Oslo. 51 sider.
Facebook: På facebook kan du finne flere grupper dedikert til artsbestemmelse av ulike grupper av både dyr og planter. Her kan du få hjelp av både fagfolk og entusiaster. For eksempel i gruppene Insekter og Årevinger i Norge
Endelig står sommeren for døren og humlene er i full sving! Bli medlem av La Humla Suse i løpet av juni og få et skilt som velkomstgave
Som medlem av La Humla Suse bidrar du til vårt arbeid for å bedre levevilkårene til de ville pollinerende insektene i Norge, gjennom formidling og rådgivning.
Tenker du også på Kittelsens malerier som det ultimate, norske vinterlandskap? Snøtung skog der bare et ekorn, frosset midt i hoppet mellom greinene, viser tegn til liv. Men vi vet jo bedre. Vi vet at under teppet av krystallisert regnvann og mosedekke ligger det sikkert en dronning i dvale. En barskoghumledronning kanskje? Vi har flere sosiale humler som er knyttet til skogen, og som blåbær, røsslyng og marimjelle nyter godt av på bestøvingsfronten. Men i dag har jeg lyst til å skrive om noen av de andre pollinerende artene som hører hjemme i skoglandskapet, og som vi passerer når vi sklir forbi i skisporet.
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Solitære bier – humlas nære slektning
La oss begynne med humlas nære slektning, en enslig-levende bie. Solitære bier kaller vi disse fordi de ikke danner store samfunn. Felles med humlen (bortsett fra at de begge er bier med bienes kjennetegn – pels og pollenkurver) sørger de for avkommet ved å samle pollen i sommersesongen. De solitære biene mater ikke larvene slik som humlene gjør, men legger pollenet som fint pakket niste ved egget. Eggene ligger i kamre på rekke og rad inne i en tunnel i en trestamme. Det er ikke biemammaen som har laget denne tunnelen. Det er faktisk gjenbruk av en larvegang spist av en sommerfugl- eller billelarve som for lengst har gjennomgått sin metamorfose og fløyet av gårde.
I Norge har vi murerbier og bladskjærerbier blant de solitære biene som har slike larvetunneler som førstevalg for barneværelse, og det er disse vi forsøker å lage ynglekammer til når vi bygger insektshotell med boremaskin eller av bambusstengler.
Humlebiller – en robust skogsarbeider
En annen velkjent pollinator som trenger skogens trær for å vokse opp, er humlebiller. En robust og bustete bille med brummelyd som ligner sin navnesøster både i mønster og adferd. Humlebiller støter man gjerne på i skjermplanter eller blåknapp litt utpå sommeren, men som barn er den avhengig av godt nedbrutte lauvtrær for å bli voksen. Mesteparten av livet tilbringer den nemlig som larve inne i veden.
Den kan bruke flere år på å bli voksen, og når du suser ullkledd forbi med appelsin i sekken, ligger den hvit og naken, godt ute av syne, og venter tålmodig mens den tygger langsomt på gammel flis. En levende, grønn og glitrende seksbeint julekule i samme familie er hårgullbassen. Larvene til denne arten har lignende oppvekstsvilkår og vil aller helst ha vedmuld som finnes i hule trær.
Humlebille. Foto: Monica Marcella Kjærstad
Ospegassvingen – sommerfuglen som lurer fiender
Andre larver med lang utviklingstid inne i ved er den vidunderlig vakre ospegassvingen. En sommerfugl som skamløst etterligner fargemønsteret til hissige stikkevepser med brodd, men som like fullt er en sommerfugl med sjeldne, gjennomsiktige vinger og kamformede antenner.
Før denne skjønnheten krabber ut av den ti cm dype tunnelen den har gravd som larve fra en ospe- eller seljstamme, har det gått 2–3 år siden sommerfuglmamma la egget like ved. Nå kan den tomme gangen i treet for eksempel benyttes av en hornmurerbie.
Dronefluer og vedblomsterfluer – pollinatorer i vannsamlinger
Dronefluer og vedblomsterfluer er mer vanlige arter som gjerne trekker til skogbrynet når de formerer seg. Dronefluelarver kalles rottehalelarver. De vokser opp i små pytter fulle av råtnende blader og annet organisk materiale. Navnet har de fått fordi de har et langt pusterør på bakenden – en rottehale. Vedblomsterfluene er ganske store blomsterfluer med forkjærlighet for næringsrike vannsamlinger som oppstår i fordypninger på gamle stubber, for eksempel.
Blomsterfluer overvintrer som larver eller tønnepupper (glatte pupper som ligner puffet ris i formen).
Stor droneflue, Eristalis tenax, hunn. Foto: Frank Strømmen.
Furusvermeren og magisk vinterhvile
Nede i jord og humus under skisporet ditt finnes det andre pupper og kokonger. Kanskje befinner du deg på leveområdet til en furusvermer? Svermeren tilbringer vinteren som en mumieepuppe med magisk sommerfuglsuppe på innsiden. Når vinteren er over, våren er på hell, og sommervarmen begynner å kjennes, kryper det kjønnsmodne insektet ut.
Dette er en stor tussmørkesvermer med vingespenn opptil 9 cm. Navnet røper at dette er en barnålgomler som larve. Den skumringselskende svermeren har en spesiell sameksistens med orkidéen nattfiol, og det er bare denne sommerfuglen som kan bestøve den hvite blomsten med det lange kronrøret. Når natten nærmer seg, annonserer planten med duftstoffer hvor den befinner seg, og belønner beilere med tilstrekkelig lang snabel med eksklusiv orkidénektar.
En solitær bie som titter frem fra sitt ynglekammer. Foto: Terese Fadnes
Skogens skjulte skatter – et økosystem i balanse
Dette er bare noen få av de mange skattene som skjuler seg i vinterskogen vår. Hele tre av fire insekter har hele eller deler av livsløpet sitt i skogen. Noen trenger død ved, noen spesielle skogbunnsplanter, noen lauvtrær, andre bartrær, og igjen er det noen som er avhengige av at andre arter har brukt veden i trærne til larvekammer tidligere. Økosystemet i skogen er et tett vev av ulike organismer, og insektene har flere nøkkelroller.
Tar vi pollinatorbrillene på, ser vi at for å ivareta mangfoldet blant de ville bestøverne våre, er det altså ikke bare kulturlandskapet som trengs. Insektene må også ha variert skog. Mange av de artene vi ser i blomsterengen, vil bli borte dersom nærheten til steder for å legge egg og fostre opp larver forsvinner.
Så sett deg under et gammelt tre når du skal spise nisten din. Tenk på hvem som venter på våren under barken og nede under lyngen, og nyt vinterskogen med alt sitt gjemte mangfold.
