Har du lyst til å være aktiv i La Humla Suse Oslo? Nå har du mulighet! Endelig skal det opprettes et lokallag.
Bilde fra instruktørkurs i Botanisk hage.
Oppstartsmøte er dessverre blitt avlyst som følge av innstramminger i smittevern og sykdom hos initiativtaker. Vi vil derfor flytte møtet til nyåret og komme tilbake med mer informasjon når det nærmer seg.
Lokallaget i Oslo vil være et flott sted for humleinteresserte personer å engasjere seg. Her kan du møte likesinnede og få utløp for ditt engasjement. Hvilke aktiviteter dere ønsker å drive med finner dere ut av i fellesskap. Vi håper du har lyst til å bli med!
Før selve oppstartsmøtet begynner vil det blir holdt et spennende miniforedrag av biolog og initiativtaker Karoline Skryten. Foredraget har fått tittel «Humleåret – hva gjør humla når?».
PRAKTISK INFORMASJON
Sted: Frivillighetshuset på Tøyen, 7 etg (Kolstadgata 1)
Tid: Torsdag 9. desember kl. 18:00-19.30
Hvem: Alle engasjerte sjeler som bor i Oslo eller omegn. Ta gjerne med en venn.
Påmelding: Meld deg på til oslo@lahumlasuse.no. Det er fint om du melder deg på, slik at vi vet hvor mange som kommer. Det er også mulig å komme uten å melde seg på.
Lyst til å bli medlem i La Humla Suse? Melder du deg inn nå (fom. 1. november) får du medlemskap for både 2021 OG 2022. Dette gjelder alle typer medlemskap, også gavemedlemskap.
Som medlem i La Humla Suse støtter du vårt arbeid med å sikre humlens levevilkår i Norge. La Humla Suse trenger både pengene som medlemskontingenten gir, men et solid medlemsgrunnlag styrker også vår stemme i møte med beslutningstakere. Sammen kan vi vise at vi er mange som er opptatt av at det tilrettelegges bedre for ville pollinerende insekter.
La Humla Suse tilbyr ulike typer medlemskap. Kontingenten betales årlig og det er nå enkelt å betale med Vipps.
Medlemssatser
Medlemskap Ordinært – 320 kr
Medlemskap Redusert – 150 kr (studenter, pensjonister og arbeidsledige)
La Humla Suse har nå fått en egen gavemedlemskapsordning. Kjenner du noen som er ekstra engasjert i humler og naturmangfold? Da er kanskje et medlemskap i La Humla Suse den perfekte julegave! Etter innmelding vil du få tilgang til et gavekort som du kan skrive ut å gi til vedkommende.
Stillingsutlysning: Kommunikasjons- og prosjektrådgiver
Stillingstype: Prosjektstilling, deltid – 50 %
Tiltredelse: Oppstart etter avtale (i perioden 1. januar til 1. april 2022)
Varighet: Ett år, men med mulighet for forlengelse.
Arbeidssted: Oslo, noe reisevirksomhet må påregnes.
Søkefrist: 24.11.2021
La Humla Suse er en idealistisk forening som jobber for å sikre humlers levekår i Norge. Les mer om La Humla Suse på våre nettsider: www.lahumlasuse.no
Stillingsbeskrivelse
Har du et brennende engasjement for humler og andre villbier? Liker du formidling, nettverksbygging og å mobilisere andre til innsats? La Humla Suse er på utkikk etter en faglig dyktig person til en deltidsstilling som kommunikasjons- og prosjektrådgiver.
En stor del av arbeidet vil bestå av å skape, planlegge, gjennomføre og ferdigstille prosjekter. Det er en fordel om du har erfaring med prosjektledelse. Prosjekter det kan bli aktuelt at du leder er Humlevandringer, Humlegata, Folkeforskning på humler, Økologisk drift for ville pollinatorer og/eller Kantsoneprosjekt (hvilke prosjekter som trenger ledelse avhenger av positivt tilsagn på innsendte søknader). Stillingen setter krav til at du kan jobbe selvstendig, og raskt evner å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver. Vi er derfor på utkikk etter deg som tar initiativ og er løsningsorientert. Personer med utdanning fra høyskole/universitet innen biologi/zoologi/entomologi/økologi (eller tilsvarende) oppfordres til å søke, men det er ingen krav.
Utover prosjektledelse vil stillingen bestå av formidlingsarbeid. Vi trenger derfor deg som har god formidlingsevne om humler rettet mot ulike mottakergrupper; som skoler, bedrifter, hagelag med mer. I stillingen inngår både muntlig og skriftlig formidling. Gode norskkunnskaper er en forutsetning.
En forlengelse av stillingen avhenger av at vi får inn nye prosjekter. Det er derfor en fordel om man er iderik og har forslag til gjennomføring av nye prosjekter. En viktig del av arbeidet vil være å sikre finansiering til disse ved å søke prosjektmidler, samt å finne eventuelle samarbeidspartnere/donorer. Dette arbeidet vil foregå i samarbeid med daglig leder og styreleder.
I en liten organisasjon vil du måtte være innstilt på å bidra med de oppgavene som trengs.
Faglig kunnskap, initiativ, selvstendighet, engasjement, gode samarbeidsevner, nettverk, personlig egnethet, samt erfaring og resultater fra arbeid i frivillige organisasjoner vil bli tillagt vekt.
Send inn søknad og CV til post@lahumlasuse.no Merk søknaden med Søknad kommunikasjons- og prosjektrådgiver. Kvalifiserte kandidater intervjues fortløpende.
Humlene har en meget viktig rolle både i kulturlandskapet og i naturlige økosystemer fra kyst til fjell, spesielt på den nordlige halvkule. De er pollinatorer som bestøver svært mange plantearter, og det er helt essensielt for plantenes utbredelse. Det har stor effekt på økosystemene generelt – og særlig på matproduksjonen til mange dyr, deriblant oss mennesker. Det finnes mange eksempler på mattyper hvor pollinering utført av humler er veldig viktig – slik som eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver, soyabønner og mye mer. Bare innenfor landbruket er pollinering beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner på verdensbasis. Uten humlene ville store deler av verden sett helt annerledes ut.
Pollinering
Humlenes spesielle fysiologi, sosiale organisering og atferd generelt gjør de spesielt godt egnet til pollinering. De har en hårete kropp, og kan utføre vibrasjonspollinering. Dette gjør dem ekstra rustet til å frakte pollen mellom blomster, som er en stor fordel for plantene. Pollineringen effektiviseres ved at besøkte blomster duftmarkeres, og en arbeider som vender tilbake til bolet kommuniserer til andre arbeidere via duft hvilken type blomster som er besøkt. Til gjengjeld kan mange planter fortelle humlene om blomstene har godt med nektar/pollen ved å forandre elektrisk ladning, duft, farge og form. Ikke minst har mange humlearter en ekstra lang tunge som gjør de godt i stand til også å pollinere blomster med dype og trange kronrør, for eksempel rødkløver.
Tilpasset et kaldt klima
Kroppsbygningen/fysiologien og den sosiale organiseringen gjør humlene i stand til å arbeide under relativt kalde forhold, noe som er verdifullt i nordlige strøk. De har en robust og «pelskledd» kropp med en god evne til å holde seg varme gjennom høy forbrenning (gjerne en kroppstemperatur på over 35 °C). Dette gjør de mindre begrenset av kulde enn mange andre insekter, og de kan være aktive utendørs fra morgen til kveld fra vår til høst når de ikke oppholder seg i bolet. Bolet holdes varmt ved hjelp av gunstig plassering (ofte i musebol under jorden), isolasjon og kroppsvarme. Der kan det være opp til rundt 30 °C varmere enn i omgivelsene. Alle disse spesialiserte trekkene er det få andre pollinatorer som kan framvise.
Humlesurr og egenverdi
Humlene er en viktig del av norsk natur i flere henseender, og noen mener dessuten at de er selve bekreftelsen på sommeren. Humlene har en stor opplevelsesverdi for mange mennesker. «Brummingen» fra en humle på en blomstereng kom høyt opp på listen i en avstemning svenskene hadde om sin favorittlyd. Om humlene skulle forsvinne, vil det gi et tap av levestandard og livskvalitet som blir vanskelig å måle. Dessuten er mange enige om at alt i naturen også har sin egenverdi uavhengig av betydningen for oss mennesker.
Kysthumle. Foto: Åslaug Viken
Lapphumle. Foto: Monica Kjærstad
Fjellhumle. Foto: Eivind Nitter
Våre sårbare humler
Flere arter av humler har dessverre forsvunnet eller fått sterkt reduserte bestander mange steder i verden. I Norge har vi fortsatt alle våre opprinnelig 34 arter av humler, og i 2013 ble art nummer 35 påvist i landet vårt (sibirhumle). Imidlertid er noen få av våre arter som overveiende er knyttet til det åpne kulturlandskapet, sjeldne og truete. Det gjelder fortrinnsvis slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle.
Tambier vs villbier
Som alternativ til humlenes gratistjenester, blir ofte den domestiserte honningbien brukt som pollinator. En fordel med honningbien er at det i hver kube overvintrer tusenvis av arbeidere som er klare til dyst allerede tidlig om våren. De kan da bestøve for eksempel blomster av kirsebær og eple som blomstrer tidlig (gjerne i mai), og altså før humledronningene har fått bygget opp samfunn med mange arbeidere. Mye av det som blomstrer tidlig har åpne/grunne blomster der honningbien og andre arter med relativt kort tunge greit kommer til og kan gjøre en god pollineringsjobb. Honningbien er mindre viktig for planter som krever mye krysspollinering.
I motsetning til humlene, lever ikke honningbien naturlig i Norge. Før 1900 var det få som drev med birøkt i Norge, men i dag har vi rundt 3 000 birøktere med totalt 50 000 kuber (Norges Birøkterlag). Som en følge av dette kan humler få problemer med sterk konkurranse fra honningbiene i kampen om blomstene. Det er mistanke om at det sterke oppsvinget i birøkt i Sverige på 1940-tallet bidro til at steppehumle Bombus cullumanus døde ut der for få tiår siden (Mossberg og Cederberg 2012). Arbeidere hos steppehumle har omtrent lik tungelengde til arbeidere hos honningbie, og de vil dermed gjerne søke til samme arter av planter.
Uunnværlige i mange økosystemer
Alt i alt ser vi at humlene er viktige for oss på mange forskjellige måter. Deres tjenester er høyt aktet av bøndene og mange andre, de er svært viktig for plantene, og den kulturelle verdien er stor. Generelt har humlene gjennom lang tids samspill med annet i naturen utviklet seg til viktige/uunnværlige brikker i mange økosystemer. Hvis humlene får reduserte bestander eller forsvinner, vil det få alvorlige konsekvenser også for en rekke arter utover planter (som for eksempel andre arter av insekter som snylter på humler eller spiser dem). Dette er altså noen svar på spørsmålet om hvorfor verden må ha humler.
Bli med på webinaret Flowers for Pollinators.La Humla Suse og flere nordiske samarbeidspartnere har samlet dyktige fagfolk til å belyse viktige tema som hvordan vi skaper gode habitater for ville pollinatorer.
Store deler av villbiebestanden er under sterkt press i Nord Europa. En av de sterkeste driverne for tilbakegangen er tap av gode habitater som sikrer mat- og boltilgang. Webinaret vil belyse noen av de problemene vi står ovenfor, men hovedsakelig fokusere på løsninger og tiltak som kan iverksettes for å sikre levevilkårene til ville pollinerende insekter.
Vi har satt sammen et variert program som tar opp temaer som stedegne planter, frøproduksjon, frøsanking, konkurransen mellom villbier og tambier og villbiers jakt på pollen. For fullt program se under.
Velkommen til årsmøte i La Humla Suse Bergen og omegn – det aller første årsmøtet i nytt lokallag!
Nåværende interimsstyre i La Humla Suse Bergen og omegn.
Vil du være med på å få fart på aktiviteter i et nytt lokallag av La Humla Suse? I så fall håper vi at du har tid til å komme på lokallagets første årsmøte.
Tid: Tirsdag 19. oktober kl. 19.00-20.00
Sted: Kulturhuset Danckert Krohn i Strømgaten 1, vis-a-vis jernbanestasjonen i Bergen (OBS! Flyttet fra Kong Oscars gate 54 grunnet rehabilitering av bygget).
Målet for årsmøtet er først og fremst å velge et styre og vedta lokallagets vedtekter. Se fullstendig saksliste og forslag til vedtekter under.
Det er et krav at et styre består av minimum tre personer; styreleder, økonomiansvarlig og styremedlem – men det kan også være flere medlemmer i styret.
Alle kan melde inn saker til årsmøtet: Frist for å melde inn saker er tirsdag 12. oktober. Saker kan meldes til hilde.kjostvedt@gmail.com
Initiativ til et eget lokallag i Bergen og omegnskommunene ble tatt i august 2021. Et interimsstyre ble opprettet, og dette interimsstyrets hovedoppgave er å kalle inn til årsmøte i lokallaget.
Interimsstyret har bestått av følgende medlemmer:
Hilde Kjøstvedt – leder
Tom Danielsen – styremedlem
Ann Elin Kringlen Ervik – styremedlem
Line Silvia Lacroise – styremedlem
Ann Kristine Aanonsen – styremedlem
Åsne Hagen – styremedlem
Tina Athari – styremedlem
Hilsen interimsstyret i La Humla Suse Bergen og omegn
I høst og vinter har La Humla Suse mange spennende arrangementer på programmet. Vi har satt opp en læringsrik, digital foredragsrekke. I tillegg vil vi arrangere et fysisk juleverksted hvor du lærer å lage en ullhumle til å henge på treet eller kanskje gi bort i julegave. Vi håper du finner et eller flere arrangementer du ønsker å delta på.
Foto: Monica Marcella
DIGITALE FOREDRAG
PÅMELDING/PRIS
Alle de digitale foredragene er gratis for medlemmer av La Humla Suse. Du må likevel melde deg på slik at du får tilsendt møtelink før oppstart.
Pris for ikke-medlemmer: 50 kr (per foredrag)
Tirsdag 12. oktober kl. 17-18: Artsgjenkjennelse Bli kjent med humleartene vi har i Norge. Det finnes 35 humlearter i landet vårt, men i kveld skal vi bare ta for oss et utvalg av de vanligste, pluss noen bonushumler. Bli en ekspert på å gjenkjenne ulike humler slik at du på senhøsten kan gjenkjenne de siste humledronningene vi har for sesongen, og er klar for å dra på humlejakt til neste år. Det blir rundt 45 minutter med foredrag, og det er satt av 15 minutter til spørsmål etterpå.
Ta gjerne med noe å tegne på og med, om du har. Vi oppfordrer nemlig til å tegne litt humler underveis!
Tirsdag 2. november klokka 17-17.45: Lynkurs i humlekasser Humlekasser er på trenden, og vi får ofte mange spørsmål om innredning og plassering. Bli med på et lynkurs hvor du får en kjapp innføring i hvordan en humlekasse kan se ut, hvordan innrede den, plassering og hvordan den skal overvintre. Det blir rundt 30 minutter med foredrag og det er satt av 15 minutter til spørsmål etterpå.
Tirsdag 23. november klokka 17-18: Humler på forskningsfronten Hva sier ulik forskning om humler? Hva er det siste innen sprøytemidler og klima? Eller finner forskning noen spennende tiltak som er bedre for humlene? Er humlene på tilbakegang eller kommer de tilbake? Og er det virkelig konkurranse mellom humler og honningbier? Vi går litt inn i hva som truer humlene, og presenterer noe av forskningen som er gjort i Norge, men også internasjonalt. Det blir 30-45 minutter med foredrag, og det er satt av 15 minutter til spørsmål etterpå.
Tirsdag 14. desember klokka 17-18: Humler i landbruket Mange humler har gjort seg veldig avhengige av det tradisjonelle landbruket, også i Norge, og med moderniseringen av dette har det gått dårlig for mange arter. I kveld skal vi snakke litt om noen av de større prosjektene tilknyttet landbruk vi har hatt i La Humla Suse, deriblant Kantsoneprosjektet, og snakke litt om hvorfor vi mener det er så viktig å jobbe tett opp med bønder. Foredraget er ikke ment for bønder og landbruksforvaltere alene, men er lagt opp til å være like interessant for privatpersoner som ikke jobber innenfor landbruk. Det blir 30-45 minutter med foredrag, og 15 minutter til spørsmål i etterkant.
Torsdag 25. november klokka 18-21: LÆR Å NÅLFILT DINE EGNE ULLHUMLER TIL JUL
Bli med å lag flotte ullhumler med nålefiltteknikk. Ullhumlene gjør seg godt på juletreet eller som en gave. Kurset er egnet for alle voksne som er nysgjerrige på å lære, og det kreves ingen forkunnskaper. Kurset dekker materiale til to humler og du får med deg oppskrift og innkjøpsliste til seinere bruk. Obs! Ta gjerne med et håndkle og evt. håndkrem da vi starter økten med toving i varmt vann og såpe.
Det blir servering av gløgg og pepperkaker.
Velkommen til sanselig humlesurr og håndverk i grønne materialer!
Torsdag 11. november klokka 10-14: FLOWERS FOR POLLINATORS
Bli med på webinaret Flowers for Pollinators. La Humla Suse, og flere nordiske samarbeidspartnere, har samlet dyktige fagfolk til å belyse viktige tema som hvordan vi skaper gode habitater for ville pollinatorer. Vi har satt sammen et variert program som tar opp temaer som stedegne planter, frøproduksjon, frøsanking, konkurransen mellom villbier og tambier og villbiers jakt på pollen.Se fullt program her.
Tidspunkt: 10.00-14.00 (lunsj fra 11.25-12.00).
Dette er et internasjonalt webinar, og foredragene vil derfor holdes på engelsk.
Lurer du nå før valget på hvorvidt de ulike partiene har politikk knyttet til ivaretakelse av naturmangfold, hva de vil gjøre for insektene våre og om de til og med nevner pollinatorene eksplisitt? Vi i La Humla Suse har gått gjennom partiprogram og partienes nettsider på jakt etter målsetninger og tiltak partiene ønsker å iverksette. Under finner du en oversikt.
Bollestad og Rotevatn svinger ljåen i blomsterenga under lanseringen av Regjeringenes tiltaksplan for ville pollinerende insekter, august 2021. Bilde er tatt at Martin Toft, Uniforum UiO.
Partier som spesifikt fokuserer på pollinerende insekter
MDG: Ønsker å legge bedre til rette for pollinerende insekter i areal- og transportplanlegging og i landbruket.
AP: Vil sørge for at Norge får unntak fra et eventuelt regelverk i EU som åpner for fri flyt av bier i EØS-området.
KRF: Ønsker å se på tiltak for å hindre insektdød, spesielt med tanke på pollinerende insekter. Partiet tok initiativ til å få utarbeidet Nasjonal Pollinatorstrategi for levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter. Lansert i 2018.
SP: Ønsker å fortsette bruk av norsk natur til matproduksjon for å opprettholde naturmangfoldet og sikre leveområder for pollinerende insekter.
Venstre: Ønsker det neste tiåret å forsterke arbeidet med å restaurere ødelagte naturområder og ta vare på historiske kulturlandskap. Som en del av dette vil partiet doble antallet utvalgte kulturlandskap i landbruket og styrke arbeidet for pollinerende insekter.
Bilde av en jordhumle. Foto: Monica Marcella.
Partier med politikk på insekter generelt
SV: Ønsker å ha en ny og forpliktende tiltaksplan for å verne bestanden av insekt. Vil også utarbeide et økologisk grunnkart. Skal vi ha god forvaltning og planlegging er det viktig å vite hva slags naturtyper, landskapstyper og arter som finnes.
MDG: Ønsker å styrke skogvernet kraftig, og ta vare på gammelskogen som mange insekter lever i. De vil også styrke innsatsen for truede arter, både insekter og de artene insektene er avhengige av. De vil fase ut bruk av plantevernmidler og gjødsling i skogområder, og stimulere til et regenerativt landbruk.
AP: Ønsker å etablere et program for fullskalaovervåking av insekter for å ha et bedre kunnskapsgrunnlag om status for insekter i Norge og for å prioritere mellom ulike tiltak for å hindre insektdød. Det skal også prioriteres forskning på biologisk mangfold, for å bedre forstå årsakssammenhengene og kunne fremme kunnskapsbaserte tiltak for å motvirke insektdød. Vil også innføre en støtteordning for testing av selvstyrte landbruksroboter for mer effektiv og målrettet bruk av gjødsel og plantevernmidler.
FRP: Ønsker at vi fortsetter det viktige samarbeidet mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, landbruket og andre arealforvaltere som kommuner og samferdselssektoren for å øke kunnskapsnivået og tar hensyn også til insektene ved utarbeidelse av planer og vurdering av ulike tiltak både lokalt og regionalt (disse politiske prioriteringene er ikke nevnt i partiprogrammet eller på partiets nettside, men FRP har svart dette til henvendelse på e-post).
Bilde av kløverblåvinge. Foto: Monica Marcella.
Partier med politikk på biologiske mangfoldet generelt
MDG: Ønsker å intensivere kartleggingen av arter, vegetasjonstyper og økosystemer i norske skoger og stille krav om at kartlegging av skog utføres av biologisk og økologisk faglig kompetent personell. Vil også ha økt vern og bedre forvaltning av skog, samt vektlegge miljøhensyn sterkere opp mot utbyggingsinteresser. Det ønskes også å opprettholde forbudet mot nydyrking av myr av hensyn til artsmangfold og klima og jobbe for å sikre et totalforbud mot nedbygging av myr. Og lovfeste flere absolutte grenser for naturinngrep.
AP: Ønsker å ta vare på vår felles natur og stanse tap av naturmangfold, og sikre en jordbrukspolitikk som gir biologisk mangfold. Vil styrke og utvikle arbeidet med regionale frøblanding ved å etablere regionale sentre for produksjon og salg av «stedegne» frø for blomstereng.
SP: Ønsker at aktiv beiting opprettholdes, også i marginale strøk hvor det er vanskelig å få lønnsomhet i ordinær drift, og gi tilskudd til beiting for å opprettholde kulturlandskap og artsmangfold. Vern og bevaring av naturen vil også være et viktig middel, uten å være et mål i seg selv. Frivillig skogvern er den mest effektive og minst konfliktskapende ordningen på dette feltet. Partiet ønsker ikke et prosentmål for vernet skog i Norge.
SV: SV vil jobbe for en nullvisjon for tap av natur. Dersom natur skal kunne bygges ned, vil partiet at annen natur skal restaureres for å unngå ytterligere tap. Dette er spesielt viktig for trua og verdifulle naturtyper og inngrepsfrie områder. De vil at alle forvaltningsnivå må jobbe for å bli arealnøytrale i størst mulig grad.
Rødt: Ønsker at bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser. Dette innebærer å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen. Partiet ønsker å praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep. De ønsker å bevare artene og deres genetiske mangfold på lang sikt i levedyktige bestander i deres naturlige utbredelsesområder. For bedre å kjenne naturmangfoldet, hvilke verdier vi forvalter og hvor de viktige naturressursene finnes, ønsker Rødt å sikre at den verdifulle naturen i Norge kartlegges innen 2030. Rødt har etterlyst flere prioriterte arter og utvalgte naturtyper på Stortinget.
Høyre: Ønsker å ta vare på naturmangfoldet gjennom en kombinasjon av frivillig vern, bærekraftig bruk og naturbasert verdiskapning basert på en sterk, privat eiendomsrett.
KRF: Ønsker at hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanlegging og vurdering av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging og utbygging av hyttefelt.
Venstre: Ønsker at Norge skal ha en nullvisjon for tap av naturmangfold og de vil verne minst 30 prosent av all norsk natur. Partiet vil også at Norge skal jobbe for en ambisiøs internasjonal avtale for naturmangfoldet, etter modell av Parisavtalen.
I blomsterenga finner man et stort mangfold av både plante- og insektarter. Foto: Monica Marcella.
De aller fleste liker bær. Bær – værende jordbær eller blåbær, molter eller rips, er best i sesong og aller best om de er norske. Bær kan spises friske, frosne eller lagres som syltetøy – men hvordan dannes bær?
Hva er et bær?
Bær er en type frukt. Frukt på biologispråket er strukturen som beskytter og frakter plantens frø, og inkluderer blant annet nøtter, erter, epler og de flyvende tingene vi blåser av gamle løvetannblomster. Frukt beskytter frø, og frø er plantens embryo, starten på et nytt planteliv.
Hvordan dannes et frø?
Vi mennesker kan bevege oss fritt rundt når vi leter etter en passende partner å stifte familie med. For planter er prosessen hakket mer komplisert. Planter står fastrotet i bakken, og kan dermed ikke vandre ut på partner-jakt. For reproduksjon er planter derfor avhengige av at noe eller noen flytter deres pollen fra pollenbærer på én blomst, til stigma på en annen.
Hvem flytter pollenet?
Forflytning av pollen kalles pollinering. Pollinering er et nødvendig fortrinn til plantebefruktning, og dermed også frø- og fruktdannelse. Uten pollinering blir det med andre ord lite bær.
De som forflytter pollen betegnes «pollinatorer». Størstedelen av verdens ville blomster og dyrkede mat er avhengige av dyr som pollinatorer, og da spesielt insekter.
Fjellhumledronning på blokkebær Hol i Hallingdal. Foto: Eivind Nitter.
Whats in it for the bees?
Insekter er som regel små, og å reise blomster imellom er en energikrevende sak om størrelsen din måles i millimeter. Likevel inkluderer insektpollinatorer alt fra bier og fluer til maur og møll. Så hva tjener egentlig bien og møllen på pollenforflytting?
Svaret ligger i mat. For mange insekter er blomstens karbohydratholdige nektar og proteinrike pollen hovedkilden til næring. Planter produserer nektar nettopp for å belønne besøkende insekter, og reklamerer for sine produkter med fargerike kronblad, innbydende former og søt duft.
«Blomstershowet» gjør det enkelt for insekter å finne fram til nektar og pollen. På blomsterbesøk hender det at de påklistrer seg pollenet til én blomst, og bringer det videre til neste. Jordbærpollen kan ikke befrukte blåbærlyng, og en god pollinator i planteperspektiv er dermed et insekt som både lett påklistres pollen og som samtidig stort sett besøker én type blomst.
Superpollinatoren
Bier generelt og humler spesielt er framragende pollinatorer. Om du setter deg i blåbærlyngen en tidlig maidag ser du hvorfor.
For det første besøker humler stort sett én blomsterart per flyvetur- for eksempel blåbærblomster. For det andre har humler en praktfull pelsbekledning, og kan simpelthen ikke unngå å fylle hårstasen med pollen på blomsterbesøk. For det tredje har humler sterke flyvemuskler og kan utføre såkalt buzz-pollinering. Buzz-pollinering er avgjørende for fruktdannelse hos blant annet blåbær.
Humler kan også arbeide under relativt kalde forhold, og er, alt i alt, blant Nordens viktigste pollinatorer – både for planter og for dyr.
Humle i blåbærlyng. Foto: Henninge Bie.
Blomsten og bien
I over 100 millioner år har blomster sørget for mat til insektene, og insektene sikret formering hos blomstene. For mennesket har blomsten og biens kjærlighetshistorie opp gjennom tidene resultert i vakre bestander villblomster og, ikke minst, fulle bærkurver.
Det minste vi kan gjøre til gjengjeld er å ta vare verdens viktigste summelyd.
Teksten er skrevet av Henninge Bie for Lerum.
Takk til Lerum for at dere støtter La Humla Suse i vårt arbeid med å sikre humlenes leveår.
Vi feirer 18.000 følgere på Facebook og i den anledningen vil vi gjerne gi dere tips til 18 planter som humlene elsker! Vi har i denne teksten valgt ut seks forskjellige planter for våren, sommeren og høsten, som er gode for humlene, ofte enkle å finne på hagesentre, og som ikke utgjør en trussel for norsk natur. Å plante ut planter som gir mat til våre ville pollinatorer er noe av det enkleste og viktigste vi kan gjøre for dem, men da er det viktig at vi velger riktige planter.
Har du for eksempel bed i hagen, balkongkasser, dyrkingskasser eller noen utepotter, kan du enkelt plante ut blomstrende planter som gjør godt for humla. I denne teksten har vi et fokus på flerårige planter (disse koster gjerne litt mer enn ettårige planter, men de vil komme år etter år og til gjengjeld bli billigere over tid) som blomstrer gjennom hele humleåret; fra tidlig om våren til sent på høsten.
Vårblomster (mars, april og mai)
Om våren er det ofte løkblomstene det går i. Disse plantes ut på sensommeren og høsten før frosten inntreffer. Dette er fordi løken trenger en vinter for å kunne slå ordentlig rot i bakken. Dette kan du lese mer om i vår tidligere artikkel om høstløk. Ettersom løkplantene inneholder frostvæske for å overleve de kalde temperaturene som kan komme tidlig på våren, er disse ypperlige planter å ha tidlig på våren. Men vi har også tatt med noen planter som ikke er løkplanter for å gi litt variasjon i utvalget. Blant løkplantene finner vi begerkrokus som blomstrer fra mars, og påskeliljer og svibler som blomstrer fra april. Utenfor løkplantene har vi foreslått julerose som kan blomstre så tidlig som fra februar, kusymre som blomstrer fra april, og alunrot som blomstrer fra mai.
Sommerblomster (juni og juli)
Om sommeren så bokstavelig talt blomstrer det av valgmuligheter, og det er definitivt den sesongen som er enklest å finne planter til. Men vi har allikevel valgt seks forskjellige planter som er svært populære blant humlene. Mange av sommerblomstene kan blomstre langt utover høsten dersom de får riktig og godt med stell. Er man flink til å knipe av visne blomster før de får produsert frø, og gi dem næring ukentlig, vi planten fortsette å produsere blomster. Dette kan gi svært vakre resultater som både ser pent ut, dufter godt, og gir humlene et svært viktig matfat. Vi har valgt ut de skyggeglade plantene bladlilje (Hosta) og storkenebb som blomstrer fra juni, samt den svært vakre pionen som også blomstrer fra juni. I juli har vi valgt den populære lavendel planten (pass på at det ikke er sommerfugllavendel, den er ikke en staude i Norge), isop og oregano (bergmynte).
Høstblomster (august og september)
Å kalle august for høst er kanskje litt i grenseland, men mange av høstplantene som blomstrer utover høsten begynner å blomstre allerede i august. Derfor blir det litt mer logisk å sette august i høstkategorien. Om høsten kjenner vi ofte på den siste sommervarmen, og samtidig som det går mot mørkere tider vil vi sakte, men sikkert kjenne at kulden trekker på. Heldigvis for humlene finnes det et relativt variert og fargerikt matfat helt frem til frosten setter inn for alvor. De siste humledronningene kan faktisk fly helt til midten av november, så det er viktig å ha planter som dekker store deler av høsten også. I august finner vi purpursolhatt, høstsolbrud, oktoberbergknapp (eller andre smørbukk planter) og kattehale er planter som en deilig følelse av høst med sine flotte høstfarger. I september starter blomstringen av høstormedrue og vi går inn i sesongen for røsslyng og andre lyngtyper.
Vi takker for at så mange ønsker å følge oss på sosiale medier, og håper at disse planteforslagene er til inspirasjon for hva du skal gå til innkjøp av ved neste tur på ditt lokale hagesenter. Ønsker du å videre støtte vårt arbeid kan du gjerne bli medlem.
