Vil du bli en ordentlig humlejeger må du lære deg å bruke utstyr som håv og samleglass. Skal du få sett grundig på alle detaljene er det nyttig å fange inn insektet og observere det på nært hold. Vær alltid forsiktig med levende vesener du fanger. Vær ekstra obs på skjøre kroppsdeler som vinger, følehorn og bein.
Samleglass lager du enkelt ved å borre noen få hull i et dramsglass. Ta av lokket og bor fra innsiden og ut slik at du unngår å få flisete kanter som kan skade vingene. Håver kan for eksempel kjøpes i nettbutikken til Natur og Fritid.
Bruk rolige bevegelser, unngå å kaste skygge eller å puste direkte på humla. Da kommer du nærmere og hun vil ikke oppfatte deg som en trussel.
Som nybegynner anbefaler vi at du venter med å forsøke å håve humla til hun sitter i ro på en blomst. Før håven rolig ovenfra og ned og hold opp tuppen av nettet slik at hun kan klatre oppover. Når du har henne i øverste del av nettet kan du rolig føre inn glasset og få henne over i dette.
Studer detaljer som hodeform, pollenkurver og fargemønster og ta de bildene du trenger for å sikre artsbestemmelse hvis du tror det er mulig.
Slipp henne ut etter få minutter!
La Humla Suse anbefaler ikke bruk av CO2 eller nedkjøling for nybakte humlejegere. Ha dyrevelferd i fokus under hele jakten!
Ble du inspirert til å dra på humlejakt i sommer? La Humla Suse arrangerer et egen prosjekt denne sesongen hvor vi oppfordrer folk til å registrere humlearter i sitt nærområde. Du kan lese mer om hvordan du henger deg på dette initiativet og blir en vaskeekte folkeforsker!
Bli med La Humla Suse på Humlejakt! Målet er ikke lodne trofeér, men å hjelpe humla der hun trenger det mest. Ved å bidra med registreringer under prosjektet «Humlejakt» på Artsobservasjoner.no kan DU bidra til å øke kunnskapen om norske humlearter. – Det trengs!
Nedbyggingen/endring av areal regnes som den viktigste trusselen mot humla og hennes seksbeinte venner, og folkeforskning er et viktig redskap for å øke kunnskapsgrunnlaget for beslutningstagerne.
Superenkel instruksjonsvideo
Alle som vil kan bli en folkeforsker. Denne fem minutters instruksjonsvideoen tar deg gjennom registreringer i artsobservasjoner steg for steg.
Digitalt kurs i Artsobservasjoner
Bli med på kurs med kartlegger Kristoffer Bøhn fra Sabima og lær hvordan du kan bruke Artsobservasjoner.no til å registrere dine humlefunn. På kurset får du lære hvordan du oppretter en bruker og legger inn det du finner på riktig måte. Kristoffer vil også gå gjennom et utvalg humlearter, hvilke de kan forveksles med og hva du skal se etter for å bestemme disse. Kurset er beregnet for deg som er nybegynner og du som kan noen få arter allerede.
Artsregistrering er noe av det viktigste vi kan bidra med i kampen mot tap av arter og nedbygging av gode leveområder, på kjøpet får du fine insektsmøter, naturopplevelser og en hobby for livet!
Resultater så langt – registreringer i juni 2022
Humler registrert på prosjektet så langt! Det nytter!
Fellesarrangementer
Lørdag 4.juni vil det arrangeres Humlejakter med instruktør flere steder i landet. Vi låner ut håver og samleglass på arrangmentesdagen. Har du egen håv er det flott om du tar med denne.
Siste helgen i juni skjer det spennende ting i Trondheim. Da arrangerer La Humla Suse både instruktørkurs for humlevandringer og oppstartsmøte for lokallag. Vi håper du blir med!
HUMLEVANDRINGSINSTRUKTØRKURS
Har du lyst til å holde humlevandringer i ditt nærområde? Da må du bli med på vårt humleinstruktørkurs! Du trenger ingen forkunnskaper, men vi oppfordrer biologer og biologistudenter til å delta. Kurset er åpent for alle og helt gratis.
Maks antall deltakere er 15 stk! Her gjelder «førstemann til mølla»-prinsippet.
Kurset består av én dag med teori 25. juni (ca. kl. 13.00-18.00), samt én dag med repetisjon og opplæring utendørs 26. juni (ca. kl. 11.00-14.00). NB! Tidspunktene er enda ikke helt fastsatte, så ta forbehold om endringer som er innenfor kjernetiden av disse tidspunktene.
Når du er ferdig med kurset har du fått god kunnskap om humlenes liv, økologi og levesett, hvilken jobb de utfører i naturen, samt en grunnleggende oversikt over ulike arter – med mer inngående kjennskap til de aller vanligste artene. Vi går også nøye gjennom hvordan man gjennomfører en god humlevandring, slik at du helt sikkert vil føle deg trygg på å holde egne vandringer i ettertid. Om det er tid til overs vil du også lære hvordan du registrerer arter i Artsdatabanken.
Dette er et morsomt, spennende og dynamisk kurs, og vi er sikre på at det vil bidra til å motivere og inspirere deg til å jobbe videre for humlene.
Det eneste du forplikter deg til ved å delta på kurset, er å holde minst to humlevandringer på ditt hjemsted i løpet av sommeren 2022 eller 2023. Vi oppfordrer instruktørene våre til å bli medlem av La Humla Suse.
Har du lyst til å være aktiv i La Humla Suse Trondheim? Nå har du mulighet! Endelig skal det opprettes et lokallag.
Lokallaget i Trondheim vil være et flott sted for humleinteresserte personer å engasjere seg. Her kan du møte likesinnede og få utløp for ditt engasjement. Hvilke aktiviteter dere ønsker å drive med finner dere ut av i fellesskap. Vi håper du har lyst til å bli med!
PRAKTISK INFORMASJON Sted: Ringve museum, administrasjonsbygget (Lade allé 58). Det er parkeringsmuligheter utenfor. Tid: Søndag 26. juni kl. 14:00-15:00 Hvem: Alle engasjerte sjeler som bor i Trondheim eller omegn. Ta gjerne med en venn!
Vil du lære mer om humla sin rolle i naturen og hvordan vi kan ta vare på dem? Vår flotte styreleder Monica Marcella Kjærstad snakker akkurat om dette i denne episoden av «Grønsj».
Episodebeskrivelse Monica Marcella fra «La Humla Suse» vet mye om hva vi må gjøre for å redde insektene – og hvorfor det er så viktig at vi gjør det. Her får du kunnskap om insektenes betydning og utfordringer, og gode tips til hva du kan gjøre for å gjøre omgivelsene dine litt mer insektvennlige.
Grønsj er laget av Miljøpartiet De Grønne i Nordre Follo. Programleder er Hans Martin Enger. Episoden er spilt inn på Café Sjarm i Ski 27. april 2022.
Før det formelle årsmøte starter vil Henninge Bie holde et spennende foredrag for oss, med tittel «Om sneglehus, ull, blomsterolje og bukser – Norges mangfoldige villbier» Foredraget vil vare i 20 min.
SAKSPAPIRER
Innkalling til årsmøte med med saksliste og forslag til vedtak – LAST NED HER
Vil du lære mer om arter og sammenhenger i naturen?Nå kan La Humla Susetilby en helt ny naturguide-tjeneste.Bli med en av Norges fremste eksperter på humler, og andre ville pollinerende insekter på tur, og lære om arter og tilhørende problemstillinger i naturen (som økologi og forvaltning). La Humla Suse tilbyr guidede naturvandringer i ditt nærmiljø eller andre steder du måtte ønske, i noen timer eller en hel dag, alene eller sammen med noen andre.
Foto: Inge Selås
Vandringer i kulturmark/natur blir mer innholdsrikt og verdifullt hvis en kan navnet på en del arter som greit kan kjennes igjen, og hvis en i tillegg forstår litt mer av sammenhenger – som om hvorfor en art er sjelden/truet eller vanlig. Også befaringer og tips angående tilrettelegging for pollinatorer på egen eiendom er mulig.
Oppfølging etter utflukten er mulig, som i form av oppsummering av dagen og besvaring av spørsmål og bestemmelse av arter på bilder – samt tips om litteratur/kilder om arter og tilhørende. En god måte å lære på er at deltagerne noterer en del underveis og fortløpende fotograferer arter vi finner.
Foto: Ove Bergersen, Norske Naturfotografer
Foto: Roald Bengtson
Deltagere
Naturguiding passer for ulike personer og grupper, og formidlingen vil tilpasses kunnskapsnivået til deltagerne. Naturguiding kan gis til nysgjerrige enkeltpersoner, biologi- eller naturforvaltningsstudenter, firmaer, bedrifter, skoleklasser, klubber og foreninger med mer. Best utbytte blir det for deltagerne om det er få som deltar samtidig (kanskje bare et par personer eller mindre grupper).
Praktisk info
Naturguiding tilbys i perioden mai til september.
Værforbehold er nødvendig, for godt vær må til for å få utbytte av slike vandringer. Ved dårlig vær på avtalt dag, bør dato endres.
Pris
Priser ses an for hvert enkelt opplegg med henblikk på målgruppe, varighet og antall deltakere. For de som har råd til det, er 500 kroner timen ønskelig som honorar. Hvis en hel dag på rundt åtte timer eller flere ganger i løpet av sesongen, kan vi forhandle om pris. Det blir billig pr. person hvis flere deltar samtidig. For oppdrag utenfor Oslo kommune, som kan innebære ganske lange reiser med kollektivtransport for guiden, avtaler vi en tilleggsavgift.
Ta kontakt for et uforpliktende tilbud på post@lahumlasuse.no, eller trykk på knappen under.
Samtidig som du selv lærer om naturen, støtter du da økonomisk arbeidet med å ta vare på pollinatorer/insekter og annet biologisk mangfold.
Roald Bengtson – naturveileder
Roald Bengtson (født i 1960, og bosatt i Oslo) er cand.philol. og filosof fra Universitetet i Oslo. I tillegg er han blant annet natur- og miljøvernfagutdannet fra daværende Telemark distriktshøgskole. Han har vært sterkt naturinteressert hele livet, og de første tiårene mest ornitologisk orientert med etter hvert flere store kartleggingsprosjekter fra 1980 i sitt opprinnelige hjemfylke Aust-Agder. Roald ble æresmedlem i fugleforeningen i Aust-Agder i 2021. Siden 2006 har dagsommerfugler stått i sentrum, og fra 2011 i tillegg spesielt humler. Han har bidratt sterkt til vår viten om mange av artenes status i dag. Siden 2017 har Roald jobbet betydelig med også blomsterfluer, og han avrunder snart en brosjyre om gruppen for Statsforvalteren i Oslo og Viken (arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet). Roald har også en brukbar botanisk kompetanse. Antall publikasjoner er høyt, inkludert et utall naturbokanmeldelser. Han er livsvarig medlem i Norsk entomologisk forening (NEF). Dessuten er han medgrunnlegger av La Humla Suse (LHS), samt at han i noen få år var nestleder og fra 2019 ble æresmedlem i foreningen. Roald kjenner mange hundre arter igjen i naturen, og kan også mye om biologi/økologi/forvaltning med henblikk på flere av artene. Det kan dreie seg om blant annet humler, dagsommerfugler, blomsterfluer, øyenstikkere, fugler og vekster (særlig trær og blomsterplanter). Roald har artskartlegging både som jobb og hobby, med først en lang sesong i felten og deretter mye skriving. Han har dessuten lang fartstid som formidler, både muntlig og skriftlig.
Foto: Kåre Homble. Roald i felten i Nannestad 15. juli 2022.
La Humla Suse har utarbeidet en generell skjøtselsveileder som presenterer metoder for tilrettelegging, slik at et mangfold av insekter skal trives også i et moderne jordbrukslandskap.
Jordhumle på hundekjeks. Foto: Monica Marcella Kjærstad
Driften på norske gårdsbruk har endret seg mye det siste århundret. Jordbruket har i stor grad gått fra ekstensiv drift med god utnyttelse av naturbeitemark uten innsatsmidler, til intensivert drift med produksjon av korn og gras, gjødsling og økt slåttehyppighet. Store arealer har dessuten gått ut av drift, noe som har resultert i stadig mer gjengroing.
Som et resultat av den endrede driften har biomangfoldet knyttet til landbrukslandskapet endret seg markant. Særlig har plantediversiteten og tilgangen til pollen og nektar for pollinerende insekter blitt redusert. Det har gitt færre pollinerende insekter i jordbrukslandskapet, noe som igjen betyr en reduksjon i tjenestene de pollinerende insektene tilbyr i form av pollinering av landbruksvekster og ville vekster i området rundt dyrka mark. Gjengroing og arealendring ansees nå som den største trusselen mot pollinerende insekter som lever i og rundt åpen gressmark.
La Humla Suse jobber for at hager og balkonger i Norge skal være best mulig levested for humlene. Å plante ut blomster som gir mat til våre ville pollinatorer er noe av det enkleste og viktigste vi kan gjøre for dem, men da er det viktig at vi velger riktige planter.
Vi har laget en liste over planter vi anbefaler som humlevennlige. Lista er kort og konsis, hvor baktanken er at dette skal være sikre vinnere fremfor en komplett oversikt. Kort fortalt har disse plantene rikelig med pollen og nektar, og de er ikke svartelistet. Se en nøyere forklaring i selve dokumentet.
I tillegg har vi plukket ut seks planter for tre ulike årstider; våren, sommeren og høsten. Også disse er gode for humlene, er ofte enkle å finne på hagesentre, og utgjør ikke en trussel for norsk natur. Vi har fokusert på flerårige planter (disse koster gjerne litt mer enn ettårige planter, men de vil komme år etter år og til gjengjeld bli billigere over tid).
Vårblomster (mars, april og mai)
Om våren er det ofte løkblomstene det går i. Disse plantes ut på sensommeren og høsten før frosten inntreffer. Dette er fordi løken trenger en vinter for å kunne slå ordentlig rot i bakken. Dette kan du lese mer om i vår tidligere artikkel om høstløk. Ettersom løkplantene inneholder frostvæske for å overleve de kalde temperaturene som kan komme tidlig på våren, er disse ypperlige planter å ha tidlig på våren. Men vi har også tatt med noen planter som ikke er løkplanter for å gi litt variasjon i utvalget. Blant løkplantene finner vi begerkrokus som blomstrer fra mars, og påskeliljer og svibler som blomstrer fra april. Utenfor løkplantene har vi foreslått julerose som kan blomstre så tidlig som fra februar, kusymre som blomstrer fra april, og alunrot som blomstrer fra mai.
Sommerblomster (juni og juli)
Om sommeren så bokstavelig talt blomstrer det av valgmuligheter, og det er definitivt den sesongen som er enklest å finne planter til. Men vi har allikevel valgt seks forskjellige planter som er svært populære blant humlene. Mange av sommerblomstene kan blomstre langt utover høsten dersom de får riktig og godt med stell. Er man flink til å knipe av visne blomster før de får produsert frø, og gi dem næring ukentlig, vi planten fortsette å produsere blomster. Dette kan gi svært vakre resultater som både ser pent ut, dufter godt, og gir humlene et svært viktig matfat. Vi har valgt ut de skyggeglade plantene bladlilje (Hosta) og storkenebb som blomstrer fra juni, samt den svært vakre pionen som også blomstrer fra juni. I juli har vi valgt den populære lavendel planten (pass på at det ikke er sommerfugllavendel, den er ikke en staude i Norge), isop og oregano (bergmynte).
Høstblomster (august og september)
Å kalle august for høst er kanskje litt i grenseland, men mange av høstplantene som blomstrer utover høsten begynner å blomstre allerede i august. Derfor blir det litt mer logisk å sette august i høstkategorien. Om høsten kjenner vi ofte på den siste sommervarmen, og samtidig som det går mot mørkere tider vil vi sakte, men sikkert kjenne at kulden trekker på. Heldigvis for humlene finnes det et relativt variert og fargerikt matfat helt frem til frosten setter inn for alvor. De siste humledronningene kan faktisk fly helt til midten av november, så det er viktig å ha planter som dekker store deler av høsten også. I august finner vi purpursolhatt, høstsolbrud, oktoberbergknapp (eller andre smørbukk planter) og kattehale er planter som en deilig følelse av høst med sine flotte høstfarger. I september starter blomstringen av høstormedrue og vi går inn i sesongen for røsslyng og andre lyngtyper.
Hvert år kan du lese innlegg på sosiale medier om de bittesmå humlene som surrer rundt seint på våren og tidlig på sommeren, men er de egentlig babyer?
Disse små humlene er definitivt dronningens døtre. Oppfostret tidlig på året mens dronningen må sanke mat og stelle barn helt alene. Ikke er det flust med pollen og nektar så tidlig på året som disse ungene er født heller. For humlene avgjør faktisk mengden næring de får hvor store de ender opp med å bli. De færreste leddyr, som er ordenen insektene tilhører, bytter hud etter de er voksne. Men først skal de klekkes. Så godt som alle insekter legger egg (med unntak av noen få arter som kan føde levende kloner av seg selv som feks bladlusene).
Egg og larver. Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Eggene dronninghumla legger, blir omsorgsfullt puttet i en liten vokskrukke sammen med et lite forråd av pollen og konserverende spytt kalt biebrød. Voksen produserer hun selv og den utskilles på undersiden av bakkroppen og modelleres til krukkeform ved hjelp av munndelene hennes. Det ligger flere avlange, hvite, halvtransparente egg i en krukke. Disse ruger dronningen på så ofte hun kan. Hun ligger oppå dem og lager varme med dirrende vingemuskulatur, mens hun slurper i seg oppsamlet nektar fra en egen beholder.
Når eggene klekker kommer det en liten larve ut av hvert egg. Larver som lever i mørket under jorda har sjeldent farger eller mønstre slik som sommerfugllarvene har. Humledronningens avkom er tykke og hvite små spisemaskiner uten øyne eller bein. I tillegg til å ete all maten som ligger i krukken blir de fôret av dronningen. Hun, og etterhvert alle døtrene hennes, har en liten honningmage som hun/de kan gulpe opp nektar hun/de har slurpet til seg fra blomstene oppe i sollyset tidligere. Uten synssans og bevegelsesmuligheter lever larvene et passivt liv der det å fortære gulpe-nektar og biebrød er eneste gjøremål. De har små sansehår i huden sin, men hva de enser av honningduft og de klissete omgivelsene sine som består av voks, spytt, pollenkorn og seig sukkersaft er ikke så godt for oss mennesker å si. Larvene har akkurat som de voksne insektene et ytre skjelett, men i det tidlige stedet av livet er det ikke særlig hardt og mye mer tøyelig.
Når de er ferdigspist har de est kraftig ut og går inn i et puppestadie. I puppestadiet blir de liggende beskyttet inne i en kokong de selv lager av lys, gulaktig silke fra kjertler ved munnen og oppsamlet avføring av resistent ufordøyd pollen. De som studerer humler kan se på gamle kokonger og finne ut hvilke blomster humlene har samlet mat fra, nettopp på grunn av at de bruker bæsjen som forsterkning.
Inne i puppen tar humlekroppen form. Den blir gradvis mørkere og man kan se alle de seks veldefinerte beina, følehorn og de to vingeparene. Som puppe er kroppen en samlet, symmetrisk form som etterhvert utvikler et hardt og solid ytre skjelett med tett og flott behåring i sort, med felt i hvitt, gult, brunt, orange eller rødt alt ettersom hvilken art dronningmoren og hennes make fra sommeren før har tilhørt. Metarmorfosen er like magisk i bolet under bakken som den er hos sommerfuglpuppen på kvisten eller øyenstikkeren i sivet i dammen; Nå biter den vesle humlen seg ut fra kokongen, og allerede klar for det arbeidsomme livet. Snart skal hun selv hjelpe dronningen å fostre opp nye søsken.
Men akkurat nå er hun fortsatt inne i bolmørket hvor hun ble klekket fra egget som hjelpeløs larve, fullstendig forvandlet til et blankt og bustete insekt med to store fasettøyne som kan se blomsterfarger når hun kommer ut i lyset og to flotte følehorn som kan lese luften for duft av nektar, pollen, frende og fiender. Hun har en hjerne avansert nok til å kunne orientere seg og samhandle med familien sin, og en brodd til å forsvare seg og sine. Hun er dronningens første datter, og hun er blant de minste, men hun er jammen ikke noen baby lengre og så perfekt som bare en humle kan være.
Seljas myke og lodne gåsunger er elsket av mange – og et sikkert vårtegn for oss nordmenn. Det minner om lysere og mer fargerike tider i vente, og vårens nylig våkne dronninghumler er helt avhengige av dem. Men det er ikke alle som er like glad i selja. Det må vi gjøre noe med.
Det er få ting som er like koselig som å se gåsungene på selja (Salix caprea) blomstre på våren. Man tar seg en tur ut blant de første solstrålene våren har å tilby, med fortsatt litt frost i lufta, og ser gåsungene titte frem på grenene. Det er for tidlig for bladene å spire, og de aller fleste blomstene i bakken har ikke kommet frem enda. Litt avhengig av sesong og hvor man befinner seg så begynner selja å blomstre rundt midten av mars. Det er samtidig som når de første humledronningene for sesongen våkner.
I midten av mars kan vi ofte finne snø fortsatt på bakken, og det er stor risiko for at det kommer noen frostnetter i en tid til fremover. De første blomstene som krokus, vinterblom og snøklokker tåler frosten, men gjør det dårlig om det kommer et nytt snølag. Selja derimot, tåler det aller meste. Den blomstrer til tross for frost i bakken, nye snøfall og iskalde værforhold. Det er nettopp dette som gjør den så innmari viktig.
De første humledronningene våkner opp i sin nordvendte skråning så tidlig som i midten av mars. De er utsultet etter å ha ligget i bakken gjennom hele vinteren, og de trenger mat sårt – og det fort. Grunnen til at humledronningene graver seg ned i en nordvendt skråning er for at de ikke skal våkne for tidlig. Når de nordvendte skråningene er varme nok til å vekke humledronningene skal også forholdene tilsi at «nå er det varmt nok til at mange planter har begynt å blomstre!». Men, dessverre, i våre skiftende tider er det ikke alltid slik.
Ved stadig store skiftninger i vær og temperatur, særlig nå med klimaendringene vi begynner å se og føle, kan det fort bli kaldt igjen etter varme perioder om våren. Det betyr at de fristende krokusene og vinterblommene kan forsvinne under snøen, de påbegynte epleblomstene visner bort og blir tomme matfat for humla. Heldigvis står selja klar med et lokkende matfat fullt av pollen og nektar. Selja er viktig for humlas overlevelse, og derfor bør selja også være viktig for deg.
Det er flott at flere og flere får øynene opp for å redde våre pollinerende insekter. Det er flere som velger å tilrettelegge for dem ved å plante ut gode matplanter for humler og andre bier. Men da er det viktig at det faktisk er mat tilgjengelig gjennom hele sesongen. Planter man bare ut planter som blomstrer fra juni, vil det hjelpe lite for humlene som trenger mat fra mars til mai. Ved å la selja stå, eller å plante ut seljetrær, gjør man et viktig tiltak som hjelper de første, utsultede humledronningene.
