Løvetannen har fått et dårlig rykte og flere anser den som ugress fordi den sprer seg raskt. Dette gjør at noen ikke ønsker den velkommen i hagen, men løvetannen har mange fordeler. Løvetannen blomstrer hovedsakelig om våren og tidlig på sommeren, rundt mai-juni. Det gjør at den er viktig for våre pollinerende insekter, fordi den gir tilgang til pollen og nektar tidlig i sesongen, når det gjerne ikke er så mange andre blomstrende planter. Så, ved å la løvetannen stå, kan du hjelpe sultne insekter som bier, sommerfugler og blomsterfluer. Løvetann er utbredt over hele landet og vokser hovedsakelig på kulturmark som enger, plener og veikanter. Ønsker du å lese mer, trykk HER.
Visste du at:
Løvetannen kan lukke seg om det blir regn og på kvelden for å holde pollenet tørt?
Det vi tenker på som blomst hos løvetannen egentlig er mange små blomster som er plassert sammen? Dette er felles for alle planter i kurvplantefamilien, som løvetann er en del av.
Hvis du først skal kvitte deg med løvetann, skal du helst bruke makt eller kokende vann, IKKE plantevernmidler?
Bli med La Humla Suse på humlevandring over hele landet!
Vi starter vandringen med litt humleteori før vi sender deltakerne ut på humlejakt. Vi vil da forsiktig fange humler med håv, observere og artsbestemme dem, før vi slipper humlene ut i det fri igjen.
Har du lyst til å bli instruktør for humlevandringer? Humlevandringene til La Humla Suse er veldig populære og bidrar til at både store og små får lære om de ulike humleartene, om humlenes spennende liv, om de mange truslene mot humlene og om hva vi alle kan gjøre for at humlene skal kunne fortsette å suse. For å få til dette trenger vi flere humleinstruktører!
13. og 14. mai holder La Humla Suse et to-dagers humleinstruktørkurs for alle som har engasjement for humler og naturmangfold, og som har lyst til å spre engasjementet og kunnskapen videre. Man lærer om humlenes liv og hvordan man lærer seg å kjenne igjen ulike humlearter, bruke håv og samleglass. Kurset er spesielt beregnet på å lære hvordan man holder humlevandringer for barn, og egner seg derfor godt til ansatte i barnehage og skole, og andre som har barn som målgruppe i arbeidslivet eller i det frivillige.
Kurset er gratis, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta.
Opplæringen gis med tanke på at man skal kunne gjennomføre minst én humlevandring for barn, og én for voksne i løpet av sommersesongen.
Sted: Vil Vite, Thormøhlensgate 51 Tid: Lørdag 13. mai kl. 10.30-14.00 & søndag 14. mai kl. 11.00-15.00
Påmelding sendes til bergen@lahumlasuse.no Det er plass til 20 deltakere på kurset og førstemann-til-mølla-prinsippet gjelder.
Møtet blir i idylliske grønne omgivelser på Lilløyplassen, og hvis været og årstiden tillater det så får vi en naturvandring i nærområdet med Roald Bengtson, en av grunnleggerne av La Humla Suse. Kanskje kan vi se gresshumle, bakkehumle, vårsandbie, praktsandbie og andre biearter, sommerfugler og blomsterfluer. Det kan vi love blir både hyggelig, sosialt og lærerikt.
Deretter går vi i felleskap gjennom årsmøtepunkter som behandling av regnskap, budsjett, årsmelding og valg av styre.
Dette er den fjerde boken av Dave Goulson som er oversatt til norsk. Fra å entusiastisk skildre sitt liv som humle- og insektsforsker i feltet har Goulson spisset de siste bøkene sine mer mot utfordringene de pollinerende insektene møter og hva vi alle kan gjøre for å være med på å redde dem. Tittelen «Den tause planeten» spiller på boka til Rachel Carson «Den tause våren» som handlet om de økologiske konsekvensene ved økt bruk av plantevernmidler etter 2. verdenskrig, og som regnes som en av de første viktige litterære miljøvern-verkene. Det er derfor ikke uventet at flere av kapitlene tar for seg de fatale virkningene nye plantevernmidler har på våre pollinatorer, og særlig for de sosiale artene som humler.
På samme måte som i «Den Ville Hagen» kommer også Goulson med forslag til en rekke små og store tiltak vi alle kan bidra med og boken avslutter oppløftende, trass i at tema for boken er temmelig dystert. Forfatterens forkjærlighet for hagebruk skinner også igjennom i denne boken som vi anbefaler på det varmeste både til insekts- og hageentusiaster. En fin blanding av oppdaterte forskningsresultater og praktiske oppfordringer.
Les den her! 2022 suste av gårde og for La Humla Suse ble det et innholdsrikt år fylt med massevis av spennende prosjekter og herlige opplevelser. I rapporten kan du lese om alle aktivitetene i 2022 og se mange fine bilder som ble tatt underveis. Heldige oss som har så mye fine frivillige, ansatte og andre ressurspersoner med oss, tusen hjertelig takk for året som gikk, og vi gleder oss allerede til humleaktivitetene og kunnskapen som det nye året bringer.
2023s nye humlekolonier ligger nå i bakken, som egg i en humledronningas bakkropp. Foreløpig sover hun sin søteste vintersøvn, mens vi går og lengter etter lys, varme og vårens første summelyd.
De ivrigste blant oss har kanskje begynt å planlegge årets planteprosjekt og har kanskje allerede bestilt sine tomatfrø som kan gå i jorden i slutten av måneden. Men for de fleste av oss er det litt tidlig å starte med balkong- og hageforberedelser nå. I stedet kryper vi sammen under teppet med en stor kopp med varmt innhold og en god bok. Det morsomme er at mens vi koser oss på denne måten kan vi faktisk gjøre noe bra for insektslivet. Vi kan lære mer slik at vi kan fremsnakke de pollinerende insektene til andre, og sørge for at saken holdes varm.
I dag vil jeg derfor løfte frem noen bøker som ikke bare nærer humlenerden i deg, men som er fine å drømme seg bort i. Dette er nemlig litteratur som handler om det fantastiske, unike og viktige kulturlandskapet vårt – de fleste humlearters naturlige hjem. Personlig har disse bøkene vært til stor glede når jeg har reist og gått tur Norge i feriene mine også. De har gitt meg inspirasjon og en dypere forståelse av landet vi bor i og artsmangfoldet som hører til, men ikke minst har de gitt veldig gode leseopplevelser der og da. Begge bøkene har et nydelig billedmateriale og kan godt ligge fremme i stua gjennom vinteren om minne oss om at den grønne årstiden er på vei. Er du bonde eller grunneier med større areal har du en fantastisk mulighet til å skape og vedlikeholde gode leveområder, og for deg vil nok denne litteraturen kunne være til ekstra hjelp og motivasjon dersom du ikke kjenner til utgivelsene fra før av.
«Seterlandskapet»
Forfattere: Ann Norderhaug, Bolette Bele, Håkon Tunon
For dere med ekstra grønne fingre, botanisk interesser og/eller et sted å etablere blomstereng anbefaler vi:
«Frøboka»
Om å naturlig blomsterengflora og hvordan samle frøene selv.
Forfatter: Ellen Svalheim
Utgitt: 2021, Fagbokforlaget
ISBN: 9788245035025
Kan bestilles hos La Humla Suse.
«Bondens kulturmarksflora»
Som består av fem felthåndbøker. De er utarbeidet for regionene Sørlandet, Vestlandet, Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge i perioden 2008 – 2018. De egner seg for bønder, lærere, elever, forvaltningen og allmennheten for øvrig. Artene er sortert etter blomsterfarge, og man kan lett slå opp ved hjelp av en farget kant i margen. Kjennetegn, skjøtselsbehov, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk av plantene beskrives.
Forfattere: Bolette Bele, Ann Norderhaug
Forlag/produsent NIBIO
ISBN 9788217007791
Kan bestilles hos Natur og Fritid, eller hør med ditt lokale landbrukskontor.
«Skjøtselsboka»
Skjøtselsbok for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker.
Rødt er julens farge. Fargen symboliserer kjærlighet og mange mener at det er nettopp derfor denne fargen brukes nå i julehøytiden. En høytid hvor nære relasjoner og familie står i sentrum.
Rødt er imidlertid også en varslingsfarge. En farge som er ment å sette folk i alarmberedskap. I Norge har vi en Rødliste som inneholder en oversikt over truede arter. Fargevalget er ikke tilfeldig. Listen signaliserer at det står kritisk til med disse artene og at det må tas grep. Kanskje bør vi tenke at fargen også her signaliserer kjærlighet, og at artene som har havnet på lista fortjener langt mer kjærlighet enn de til nå har fått.
I Norge står flere arter på rødlista – deriblant seks av trettifem humlearter. Vi i La Humla Suse jobber for å sikre levevilkårene til alle humleartene vi har her til lands.
For å rette ekstra søkelys mot de mest sårbare artene nå i julen, har vil lansert en rødliste-kampanje. Du kan da gi en symbolsk gave til støtte for en rødlistet humleart (25 kr til 250 kr).
Om du ønsker kan du gi donasjonen i en annen persons navn, som en julegave til vedkommende. Da bidrar du til å gjøre mottaker ekstra oppmerksom på utfordringen denne arten står ovenfor.
Kystlynghei er et av våre vakreste kulturlandskap. På sensommeren kan du vitne vegetasjonen omformes fra et noe beskjedent syn, til å bli et helt idyllisk fristed hvor bekymringer visner bort.
Kystlynghei, Krossøy i Austrheim kommune. Foto: Susanne Zazzera.
Den vintergrønne planten røsslyng, skyter plutselig fart og store områder farges purpur når blomstene åpner seg. Pollinerende insekter på jakt etter nektar eller pollen tiltrekkes raskt av denne blomstringen. På en mild dag uten nedbør trenger du ikke vente lenge før en humle flyr forbi. Lyden av summingen fungerer som beroligende bakgrunnsmusikk, mens duften av honning gjør hele opplevelsen enda søtere. Men selv dette eventyret bærer preg av noe dystert.
Dessverre er det nemlig slik at de aller fleste av våre kystlyngheier har forsvunnet. I dag er det kun rundt 10% som er bevart i Norge, og naturtypen har fått status som sterkt trua. Det betyr at sjansen for at den ikke vil finnes her om 50 år er stor. Hovedgrunnen til denne nedgangen er at vi mennesker har endret måten vi bruker områder på. Kystlynghei er avhengig av kontinuerlig beiting, brenning og rydding for å ikke gro igjen. I tillegg er naturtypen sårbar for planting av skog og nedbygging, til for eksempel industri. Dette er trist for oss som liker å ferdes her, men også for de artene som holder til i disse områdene. En av disse artene er kysthumla.
Kysthumle, Krossøy i Austrheim kommune. Foto: Susanne Zazzera.
Kysthumla er en av våre 5 rødlista humler. Den er også, etter min mening, den aller vakreste. Med sitt oransje bryst og sin gule bakkropp, er det vanskelig å ikke la seg bli fascinert. Denne humla finnes langs kysten og kystlynghei er et viktig habitat. Nedgangen i naturtypen har derfor trolig også påvirket populasjoner av humlen negativt. Kysthumla livnærer seg i stor grad av lyngplanter, og har derfor trolig alltid hatt en begrenset utbredelse. Dette gjør humlen ekstra sårbar mot endringer av leveområdet sitt. En nedgang eller forsvinning av denne humlearten kan føre til en rekke konsekvenser.
Mange ville planter blir pollinert av humler, noen ganger også hovedsakelig av spesifikke humlearter. Derfor vil det være sannsynlig at en nedgang i antall eller diversitet av humler også fører til endringer i plantesamfunn. Disse endringene vil følgelig også bidra til endringer hos herbivorer og andre dyr avhengig av planteressurser, samt føre til kaskadeeffekter enda høyere oppe i næringskjeden. I tillegg kan en nedgang av pollinerende insekter virke negativt for arter som lever av insekter, som for eksempel fugler. Om dette ikke er synd nok i seg selv, vil det også føre til ulemper for oss mennesker. Mange av de avlingene vi dyrker, er nemlig avhengig av, eller tar fordel av å bli bestøvet av ville pollinatorer. Tap av humler vil derfor også kunne føre til store økonomiske tap.
Kysthumle på røsslyng, Øksnes i Austrheim kommune. Foto: Ola Moen.
Kartlegging av biodiversitet er avgjørende for å kunne overvåke hvordan populasjoner og samfunn endrer seg over tid. Dette er noe jeg ønsker å bidra med i min masteroppgave. Her har jeg vært så heldig å få tilbringe nesten 6 uker i felt ute i lyngheiene. I oppgaven studerer jeg diversiteten av pollinatorer i lynghei og gjengrodde områder. Jeg har fått vitne med mine egne øyne, og fått et helt personlig forhold til, både den trua naturtypen og den rødlistede kysthumla. Og, selv om jeg heldigvis fant en del individer, har de nesten utelukkende blitt funnet på den ene lokaliteten med godt bevart lynghei. Dette gjenspeiler igjen sårbarheten arten står ovenfor når vi ender leveområdet dens. Det beste vi kan gjøre for kysthumla er derfor å vedlikeholde kystlyngheiene, det eldste kulturlandskapet vi har.
Humlekassen Humlebo er en gave både til mottakeren og naturen. En humlekasse tilbyr bolig til humledronningen og hele hennes koloni.
I perioden 10. november til 10. desember selger vi Humlebo for kun 450 kr (opprinnelig pris 540 kr).
Humlekassen kan settes ut i hagen, på en balkong eller i et skogbryn. Trehumla er den hyppigste gjesten – en humleart som finnes over hele landet. Humlebo kan derfor gis til favorittonkelen i Sør-Norge, eller bestemor fra Nord.
Humlekassen kommer flatpakket. Den er designet av humlekasseekspert Atle Mjelde og er produsert av snekker Gunnar som holder til et steinkast unna kontorene våre på Tøyen, Oslo.
Ønsker du å gi bort hjemmelagde julegaver i år? Humlene flytter gjerne inn i hjemmesnekrede humlekasser også. Vi har laget en liten instruksjonsvideo som viser hvordan du går frem og en veileder som viser hvordan du lykkes med humlekasser.
