Lurer du nå før valget på hvorvidt de ulike partiene har politikk knyttet til ivaretakelse av naturmangfold, hva de vil gjøre for insektene våre og om de til og med nevner pollinatorene eksplisitt? Vi i La Humla Suse har gått gjennom partiprogram og partienes nettsider på jakt etter målsetninger og tiltak partiene ønsker å iverksette. Under finner du en oversikt.

Partier som spesifikt fokuserer på pollinerende insekter

MDG: Ønsker å legge bedre til rette for pollinerende insekter i areal- og transportplanlegging og i landbruket.

AP: Vil sørge for at Norge får unntak fra et eventuelt regelverk i EU som åpner for fri flyt av bier i EØS-området.

KRF: Ønsker å se på tiltak for å hindre insektdød, spesielt med tanke på pollinerende insekter. Partiet tok initiativ til å få utarbeidet Nasjonal Pollinatorstrategi for levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter. Lansert i 2018.

SP: Ønsker å fortsette bruk av norsk natur til matproduksjon for å opprettholde naturmangfoldet og sikre leveområder for pollinerende insekter.  

Venstre: Ønsker det neste tiåret å forsterke arbeidet med å restaurere ødelagte naturområder og ta vare på historiske kulturlandskap. Som en del av dette vil partiet doble antallet utvalgte kulturlandskap i landbruket og styrke arbeidet for pollinerende insekter.

Partier med politikk på insekter generelt

SV: Ønsker å ha en ny og forpliktende tiltaksplan for å verne bestanden av insekt. Vil også utarbeide et økologisk grunnkart. Skal vi ha god forvaltning og planlegging er det viktig å vite hva slags naturtyper, landskapstyper og arter som finnes.

MDG: Ønsker å styrke skogvernet kraftig, og ta vare på gammelskogen som mange insekter lever i. De vil også styrke innsatsen for truede arter, både insekter og de artene insektene er avhengige av. De vil fase ut bruk av plantevernmidler og gjødsling i skogområder, og stimulere til et regenerativt landbruk.

AP: Ønsker å etablere et program for fullskalaovervåking av insekter for å ha et bedre kunnskapsgrunnlag om status for insekter i Norge og for å prioritere mellom ulike tiltak for å hindre insektdød. Det skal også prioriteres forskning på biologisk mangfold, for å bedre forstå årsakssammenhengene og kunne fremme kunnskapsbaserte tiltak for å motvirke insektdød. Vil også innføre en støtteordning for testing av selvstyrte landbruksroboter for mer effektiv og målrettet bruk av gjødsel og plantevernmidler.

FRP: Ønsker at vi fortsetter det viktige samarbeidet mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, landbruket og andre arealforvaltere som kommuner og samferdselssektoren for å øke kunnskapsnivået og tar hensyn også til insektene ved utarbeidelse av planer og vurdering av ulike tiltak både lokalt og regionalt (disse politiske prioriteringene er ikke nevnt i partiprogrammet eller på partiets nettside, men FRP har svart dette til henvendelse på e-post).   

Partier med politikk på biologiske mangfoldet generelt

MDG: Ønsker å intensivere kartleggingen av arter, vegetasjonstyper og økosystemer i norske skoger og stille krav om at kartlegging av skog utføres av biologisk og økologisk faglig kompetent personell. Vil også ha økt vern og bedre forvaltning av skog, samt vektlegge miljøhensyn sterkere opp mot utbyggingsinteresser. Det ønskes også å opprettholde forbudet mot nydyrking av myr av hensyn til artsmangfold og klima og jobbe for å sikre et totalforbud mot nedbygging av myr. Og lovfeste flere absolutte grenser for naturinngrep.

AP: Ønsker å ta vare på vår felles natur og stanse tap av naturmangfold, og sikre en jordbrukspolitikk som gir biologisk mangfold. Vil styrke og utvikle arbeidet med regionale frøblanding ved å etablere regionale sentre for produksjon og salg av «stedegne» frø for blomstereng.

SP: Ønsker at aktiv beiting opprettholdes, også i marginale strøk hvor det er vanskelig å få lønnsomhet i ordinær drift, og gi tilskudd til beiting for å opprettholde kulturlandskap og artsmangfold. Vern og bevaring av naturen vil også være et viktig middel, uten å være et mål i seg selv. Frivillig skogvern er den mest effektive og minst konfliktskapende ordningen på dette feltet. Partiet ønsker ikke et prosentmål for vernet skog i Norge.

SV: SV vil jobbe for en nullvisjon for tap av natur. Dersom natur skal kunne bygges ned, vil partiet at annen natur skal restaureres for å unngå ytterligere tap. Dette er spesielt viktig for trua og verdifulle naturtyper og inngrepsfrie områder. De vil at alle forvaltningsnivå må jobbe for å bli arealnøytrale i størst mulig grad.

Rødt: Ønsker at bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser. Dette innebærer å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen. Partiet ønsker å praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep. De ønsker å bevare artene og deres genetiske mangfold på lang sikt i levedyktige bestander i deres naturlige utbredelsesområder. For bedre å kjenne naturmangfoldet, hvilke verdier vi forvalter og hvor de viktige naturressursene finnes, ønsker Rødt å sikre at den verdifulle naturen i Norge kartlegges innen 2030. Rødt har etterlyst flere prioriterte arter og utvalgte naturtyper på Stortinget.

Høyre: Ønsker å ta vare på naturmangfoldet gjennom en kombinasjon av frivillig vern, bærekraftig bruk og naturbasert verdiskapning basert på en sterk, privat eiendomsrett.

KRF: Ønsker at hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanlegging og vurdering av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging og utbygging av hyttefelt.

Venstre: Ønsker at Norge skal ha en nullvisjon for tap av naturmangfold og de vil verne minst 30 prosent av all norsk natur. Partiet vil også at Norge skal jobbe for en ambisiøs internasjonal avtale for naturmangfoldet, etter modell av Parisavtalen.

Skrevet av Eirin Bruholt

De aller fleste liker bær. Bær – værende jordbær eller blåbær, molter eller rips, er best i sesong og aller best om de er norske. Bær kan spises friske, frosne eller lagres som syltetøy – men hvordan dannes bær?

Hva er et bær?

Bær er en type frukt. Frukt på biologispråket er strukturen som beskytter og frakter plantens frø, og inkluderer blant annet nøtter, erter, epler og de flyvende tingene vi blåser av gamle løvetannblomster. Frukt beskytter frø, og frø er plantens embryo, starten på et nytt planteliv.

Hvordan dannes et frø?

Vi mennesker kan bevege oss fritt rundt når vi leter etter en passende partner å stifte familie med. For planter er prosessen hakket mer komplisert. Planter står fastrotet i bakken, og kan dermed ikke vandre ut på partner-jakt. For reproduksjon er planter derfor avhengige av at noe eller noen flytter deres pollen fra pollenbærer på én blomst, til stigma på en annen.

Hvem flytter pollenet?

Forflytning av pollen kalles pollinering. Pollinering er et nødvendig fortrinn til plantebefruktning, og dermed også frø- og fruktdannelse. Uten pollinering blir det med andre ord lite bær.

De som forflytter pollen betegnes «pollinatorer».  Størstedelen av verdens ville blomster og dyrkede mat er avhengige av dyr som pollinatorer, og da spesielt insekter.

Whats in it for the bees?

Insekter er som regel små, og å reise blomster imellom er en energikrevende sak om størrelsen din måles i millimeter. Likevel inkluderer insektpollinatorer alt fra bier og fluer til maur og møll. Så hva tjener egentlig bien og møllen på pollenforflytting?

Svaret ligger i mat. For mange insekter er blomstens karbohydratholdige nektar og proteinrike pollen hovedkilden til næring. Planter produserer nektar nettopp for å belønne besøkende insekter, og reklamerer for sine produkter med fargerike kronblad, innbydende former og søt duft.

«Blomstershowet» gjør det enkelt for insekter å finne fram til nektar og pollen. På blomsterbesøk hender det at de påklistrer seg pollenet til én blomst, og bringer det videre til neste. Jordbærpollen kan ikke befrukte blåbærlyng, og en god pollinator i planteperspektiv er dermed et insekt som både lett påklistres pollen og som samtidig stort sett besøker én type blomst.

Superpollinatoren

Bier generelt og humler spesielt er framragende pollinatorer. Om du setter deg i blåbærlyngen en tidlig maidag ser du hvorfor.

For det første besøker humler stort sett én blomsterart per flyvetur- for eksempel blåbærblomster. For det andre har humler en praktfull pelsbekledning, og kan simpelthen ikke unngå å fylle hårstasen med pollen på blomsterbesøk. For det tredje har humler sterke flyvemuskler og kan utføre såkalt buzz-pollinering. Buzz-pollinering er avgjørende for fruktdannelse hos blant annet blåbær.

Humler kan også arbeide under relativt kalde forhold, og er, alt i alt, blant Nordens viktigste pollinatorer – både for planter og for dyr.

Blomsten og bien

I over 100 millioner år har blomster sørget for mat til insektene, og insektene sikret formering hos blomstene. For mennesket har blomsten og biens kjærlighetshistorie opp gjennom tidene resultert i vakre bestander villblomster og, ikke minst, fulle bærkurver.

Det minste vi kan gjøre til gjengjeld er å ta vare verdens viktigste summelyd.

Teksten er skrevet av Henninge Bie for Lerum.

Takk til Lerum for at dere støtter La Humla Suse i vårt arbeid med å sikre humlenes leveår.

Vi feirer 18.000 følgere på Facebook og i den anledningen vil vi gjerne gi dere tips til 18 planter som humlene elsker! Vi har i denne teksten valgt ut seks forskjellige planter for våren, sommeren og høsten, som er gode for humlene, ofte enkle å finne på hagesentre, og som ikke utgjør en trussel for norsk natur. Å plante ut planter som gir mat til våre ville pollinatorer er noe av det enkleste og viktigste vi kan gjøre for dem, men da er det viktig at vi velger riktige planter.

Har du for eksempel bed i hagen, balkongkasser, dyrkingskasser eller noen utepotter, kan du enkelt plante ut blomstrende planter som gjør godt for humla. I denne teksten har vi et fokus på flerårige planter (disse koster gjerne litt mer enn ettårige planter, men de vil komme år etter år og til gjengjeld bli billigere over tid) som blomstrer gjennom hele humleåret; fra tidlig om våren til sent på høsten.

Vårblomster (mars, april og mai)

Om våren er det ofte løkblomstene det går i. Disse plantes ut på sensommeren og høsten før frosten inntreffer. Dette er fordi løken trenger en vinter for å kunne slå ordentlig rot i bakken. Dette kan du lese mer om i vår tidligere artikkel om høstløk. Ettersom løkplantene inneholder frostvæske for å overleve de kalde temperaturene som kan komme tidlig på våren, er disse ypperlige planter å ha tidlig på våren. Men vi har også tatt med noen planter som ikke er løkplanter for å gi litt variasjon i utvalget. Blant løkplantene finner vi begerkrokus som blomstrer fra mars, og påskeliljer og svibler som blomstrer fra april. Utenfor løkplantene har vi foreslått julerose som kan blomstre så tidlig som fra februar, kusymre som blomstrer fra april, og alunrot som blomstrer fra mai.

Sommerblomster (juni og juli)

Om sommeren så bokstavelig talt blomstrer det av valgmuligheter, og det er definitivt den sesongen som er enklest å finne planter til. Men vi har allikevel valgt seks forskjellige planter som er svært populære blant humlene. Mange av sommerblomstene kan blomstre langt utover høsten dersom de får riktig og godt med stell. Er man flink til å knipe av visne blomster før de får produsert frø, og gi dem næring ukentlig, vi planten fortsette å produsere blomster. Dette kan gi svært vakre resultater som både ser pent ut, dufter godt, og gir humlene et svært viktig matfat. Vi har valgt ut de skyggeglade plantene bladlilje (Hosta) og storkenebb som blomstrer fra juni, samt den svært vakre pionen som også blomstrer fra juni. I juli har vi valgt den populære lavendel planten (pass på at det ikke er sommerfugllavendel, den er ikke en staude i Norge), isop og oregano (bergmynte).

Høstblomster (august og september)

Å kalle august for høst er kanskje litt i grenseland, men mange av høstplantene som blomstrer utover høsten begynner å blomstre allerede i august. Derfor blir det litt mer logisk å sette august i høstkategorien. Om høsten kjenner vi ofte på den siste sommervarmen, og samtidig som det går mot mørkere tider vil vi sakte, men sikkert kjenne at kulden trekker på. Heldigvis for humlene finnes det et relativt variert og fargerikt matfat helt frem til frosten setter inn for alvor. De siste humledronningene kan faktisk fly helt til midten av november, så det er viktig å ha planter som dekker store deler av høsten også. I august finner vi purpursolhatt, høstsolbrud, oktoberbergknapp (eller andre smørbukk planter) og kattehale er planter som en deilig følelse av høst med sine flotte høstfarger. I september starter blomstringen av høstormedrue og vi går inn i sesongen for røsslyng og andre lyngtyper.

Vi takker for at så mange ønsker å følge oss på sosiale medier, og håper at disse planteforslagene er til inspirasjon for hva du skal gå til innkjøp av ved neste tur på ditt lokale hagesenter. Ønsker du å videre støtte vårt arbeid kan du gjerne bli medlem.

Vi har laget et aktivitetshefte som barna kan kose seg med i sommer. Det er selvfølgelig helt gratis å laste ned. Dersom du ønsker en fysisk kopi som bli med på Humleorientering for barn, 15. august eller Ung på Sentralen , 5. september. På disse arrangementene så vil vi dele det ut til de fremmøtte.

Last ned heftet ved å trykke på bildet under!

Bli med på humleorientering der du bor! Denne sommeren arrangerer La Humla Suse humleorientering for barn. Humleorienteringen kombinerer friluftsaktivitet og morsom læring om våre ville pollinerende insekter. 

HVA ER HUMLEORIENTERING?

Humleorienteringen er en klassisk orientering hvor sju poster er plassert utover et begrenset område. Ved hjelp av kart finner orienteringsgåerne frem til postene. Postene inneholder informasjon om både humler og planter. I tillegg til informasjon er det også et konkurransespørsmål som kan besvares.

Besvarer man alle spørsmålene og sender dem inn til post@lahumlasuse.no innen 15. september er man med i trekningen av en humlekasse og flotte barnebøker om humler. 

HVORDAN KAN MAN DELTA PÅ HUMLEORIENTERINGEN?

Det er tre ulike måter man kan delta på humleorientering for barn. 

Alternativ 1. Dra på orienteringstur på egenhånd

På grøntområdet Ola Narr i Oslo er det satt ut sju orienteringsposter. Disse står ute i perioden 25. juni til 12. september. Finn et tidspunkt som passer for deg og barn du kjenner, og ta dem med på en læringsrik orienteringstur. Last ned kart over hvor postene er og start orienteringen. Hver av postene er merket med et nummer og tema for posten. I tillegg er det en QR-kode som du kan skanne for å få opp selve informasjonen som er knytt til posten og konkurransespørsmålet (har du ikke QR-skanner på mobilen? – fortvil ikke. Postene ligger også tilgjengelig helt nederst på denne siden). 

LAST NED KARTET OVER POSTENE – trykk her for å laste ned.

SVARARK TIL KONKURRANSE – trykk her for å laste ned.

Alternativ 2. Delta på felles orienteringsarrangement 

Søndag 15. august kl 12-16 arrangerer La Humla Suse en egen orienteringsdag i Ola Narr i Oslo. 

Denne dagen vil det være flere guidede orienteringer til de ulike postene og dyktige humlevandringsinstruktører vil fortelle om humler underveis. Det vil da også legges opp til morsom humlejakt med håv slik at barna kan lære enkel artsidentifisering. 

Det vil på dagen deles ut aktivitetshefter for barn og også denne dagen er det mulig å delta på orienteringskonkurransen. 

For mer informasjon se Facebook-arrangement. 

Alternativ 3. La din egen humleorientering i nærmiljøet

For at det også skal være mulig for humlevenner utenfor Oslo å delta på orienteringen så tilgjengeliggjør vi alt materialet slik at man kan organisere en liten humleorientering der man bor. Alt man trenger å gjøre er å printe ut orienteringspostene (laminere dem/legge dem i en plastfolder) og henge dem opp i nærmiljøet. Det anbefales da å lage et enkelt kart eller henge postene synlig langs en sti. Så er det bare å invitere barn, barnebarn, nabobarn eller foreningsbarn til å delta på humleorientering.  

SVARARK TIL KONKURRANSE – trykk her for å laste ned.

ORIENTERINGSSKILTENE – trykk her for å laste ned.

ORIENTERINGSPOSTENE – trykk her for å laste ned.

OVERSIKT OVER ALLE ORIENTERINGSPOSTENE

Under finner du en oversikt over alle orienteringspostene (trykk på bildene for å få mer informasjon). Dersom du ikke har QR-kode skanner på telefonen kan du finne postene underveis i orienteringen her. Har du ikke smarttelefon kan du printe ut orienteringspostene og ta dem frem når du ankommer en post underveis i orienteringsløypa.

Humleorientering for barn arrangeres i forbindelse med Verdens Kuleste Dag og er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.

Orienteringsskiltene er satt opp på Ola Narr med tillatelse fra Bymiljøetaten. 

Hør podcasten Hagesnakkis! Vi har tatt en rusletur i urtehagen ved universitetet i Oslo for å snakke om favorittinsektet vårt, humla! Hvordan lage en humlevennlig hage, hvorfor har humler ulik tungelengde, hvordan ser et musebol ut på innsiden og drinker egentlig humler vann? Dette, og mye annet, skravler vi om med de to hyggelige damene i Hagesnakkis.

Du finner podcasten der du vanligvis lytter til podcast, som Spotify eller iTunes. Eller lytt til episoden på Podspace.

God lytt! 

I Norge har vi 35 arter, hvorav 4 er særskilt knyttet til alpint landskap. Disse er alpehumle (Bombus alpinus), fjellhumle (Bombus balteatus), polarhumle (Bombus pyrrhopygus) og tundrahumle (Bombus hyperboreus). De to sistnevnte er nå foreslått å endre status fra livskraftig (LC) til nær truet (NT). Grunnen er en forventning om at klimaendringer vil redusere utbredelsen.  

Klimaendringer har skylden

Mange tror at klimaendringer er noe som skal skje i fremtiden, men klimaendringer skjer nå. I Norge forventes det kortere vintre og mer nedbør, og ikke minst økte temperaturer.  Flere arter av humler har allerede økt utbredelsen sin nordover, eller oppover i høyden. For de alpine humlene er økte temperaturer en trussel fordi på et punkt så kan de ikke lenger finne riktige leveforhold verken lenger nord eller oppover i høyden. Slike varmere temperaturer påvirker blant annet humlenes tilgang til viktige næringsplanter. Det tar tid for de alpine artene å tilpasse seg disse raske klimaendringene.

Alpine arter er taperne i konkurransen
Vi kan dele planter inn i høylandsarter og lavlandsarter. Litt som navnene tilsier er det noen som trives i høylandet, mens andre liker seg bedre i lavlandet. Høylandsartene opplever ikke like mye konkurranse som lavlandsartene, nei de må heller boltre seg igjennom de kalde forholdene oppe i fjellet. Men når klimaet blir varmere kan lavlandsartene bryte alpingrensa høyere og høyere opp. Lavlandsartene er mer konkurransedyktige og kan derfor utkonkurrere høylandsartene. Sånn er det med humler også. Se for deg at Lars Monsen eller en likesinnet hardbarka, einstøing fikk et turistinnrykk med medfølgende kaffebar inn på teltplassen. Hen hadde nok pakket sekken og forsvunnet fort som svint. Akkurat slik vil de alpine artene surrer lengre opp i høyden når lavlandsartene inntar fjellheimen.

Hvorfor ikke alle de alpine humlene?
Ikke alle de alpine humlene har fått dårligere grad på rødlista 2021. Alpehumle og fjellhumle har vært vurdert som livskraftig i 2010, 2015 og nå i 2021. Det betyr at disse to artene ikke har opplevd en stor nok nedgang i populasjonsstørrelse og fremdeles har det tilsynelatende bra. Men med varmere temperaturer og økt konkurranse kan dette endre seg til neste rødlistevurdering.

En liten gladhistorie mot slutten
Heldigvis går det ikke nedover for alle humleartene. Slåttehumla er en erteblomstelskende humle med nesten helt sort utseende. Den var antatt utdødd i Norge før den ble gjenfunnet i 2010. Siden da har man kartlagt denne arten nøye. Fra å kun å ha blitt observert i tidligere Østfold, er den nå observert over store deler av landet. I 2010 ble den vurdert som kritisk truet. I 2015 var den vurdert som sårbar. I år blir den vurdert som nær truet. Om vi fortsetter å forvalte våre arealer på en god måte kan det hende at den til og med får status som livskraftig neste gang. Det vil også gi en positiv effekt for andre sårbare arter med samme preferanser som slåttehumla.

La oss kjempe for en fremtid hvor alle våre humler kan suse høyt og lavt!

Tekst av: Mikaela E Olsen, Mari Steinert og Monica M Kjærstad

Planter, dyrking og urbant landbruk blir stadig mer populært i Norge, og den generelle interessen og nysgjerrigheten hos nordmenn vokser. Vi i La Humla Suse får derfor mye spørsmål om gode planter, både som kan dyrkes eller kjøpes, som er ekstra gode for humler og andre pollinatorer. Derfor har vi nå bestemt oss for å lage noen tekster som inneholder spesifikke forslag til akkurat dette. I denne teksten tar vi for oss april og tidlig mai!

Uteplanter

April er alltid en joker når det gjelder vårmånedene. Vi vet aldri om den blir fylt med snø og minusgrader, eller om vi kan kaste på oss sommerklærne og ta våre første bad i havet. Derfor er det alltid vanskelig å gi gode forslag til planter som kan plantes ut i denne tiden, og det vil være lurt å forhøre seg med gartnere og ansatte på hagesentre fra år til år. Tommelfingerregelen deres pleier å være at alt skal (i teorien) være trygt å sette ut etter 17. mai.

Blomstrende uteplanter

Grunnet de svingende temperaturene er ikke utvalget i april det største. Men, det finnes heldigvis noen vakre prydblomster som humler og andre bier vil elske. Løkplanter som svibler (hyasint), villtulipaner og påskeliljer (tete-à-tete) er hardføre planter som tåler litt minusgrader. Det beste er å plante dem ut med annen høstløk på høsten, men om frosten i bakken har gitt slipp er det fullt mulig å plante dem i bakken eller i store potter på balkongen. Seljetrær (Salix) blomstrer ofte allerede i mars, men mange blomstrer godt ut i april også. De er helt ypperlige å sette ut i potter eller i bakken, og de er hardføre planter som tåler både frostnetter og uforutsett snø.

Spiselige uteplanter

Veldig mange vil nok tenke at bærbusker og frukttrær er forbeholdt for folk med store hager (eller bare generelt hager), men har man store nok potter kan man få til det meste på takterrasser og balkonger også. I april starter blomstringen hos noen av frukttrærne som vi mennesker elsker å plante ut; kirsebær, moreller og eple, samt stikkelsbærbusker. Mine personlige turer på hagesentre har sett at stikkelsbærbusker er en kjempehit hos de nye humledronninger! 

Dyrking

Selv om april fortsatt stiller med kalde og uforutsigbare temperaturer utendørs, finnes det heldigvis mye vi kan gjøre innendørs (hvor temperaturene er litt mer forutsigbare). April byr på en veldig lang liste med planter som forkultiveres, og det er nok innenfor å kalle denne måneden for den mest aktuelle måneden å starte med forkultivering. Med forkultivering menes det at man starter med dyrkingen inne, før det settes ut i bed, plantekasser eller blomsterpotte utendørs. Ved å bruke såbrett eller små potter, litt såjord og frø, får man opp spirer som får litt blader og godt med røtter, før de kan settes utendørs i løpet av mai eller juni. Nedenfor kommer noen tips til ulike planter du kan så ut i denne måneden (men følg alltid såkalenderen som er oppført på frøposene ettersom det kan varierer fra type til type).

Dyrking av uteplanter

Det finnes mange flotte blomstrende uteplanter man kan starte å forkultivere innendørs. Blomster som solsikke og blomkarse er kjente for å ha store frø, noe som er perfekt å så sammen med barn. Vi i La Humla Suse anbefaler begge disse blomstene ettersom de blomstrer gjennom store deler av sommeren og høsten, og gir mat til både lang- og korttungete humler (blomkarse til lange tunger og solsikker til korte tunger). Andre flotte prydblomster humlene er glad i er fløyelsblomst (tagetes), kjempeverbena, sommerstokkrose og alles kjære favoritt; lavendel.
Det finnes også noen blomstrende planter man allerede kan så ut, og som ikke trenger å forkultiveres i april. Det gjelder planter som kornblomst, kornvalmue og kaliforniavalmue.

Dyrking av matplanter

Kortreistmat og hjemmedyrking er virkelig ord vi nordmenn tenner mer på om dagen. Og hvor deilig er det ikke å ta et skritt ut av døra for å høste tomater, agurker, jordbær og annet godt? Selv om en del av disse plantene kan holde seg godt inne anbefaler vi virkelig å sette ut alle matplanter. Her får de mer optimale lys- og temperaturforhold, samt pollinatorbesøk. Her er noen forslag til gode matplanter for deg og pollinatorer, men dyrkingslista i april er mye lengre enn de vi har tatt med her. Her finner vi blant annet mange forskjellige urteplanter som oregano (bergmynte), mynte, salvie rosmarin, gressløk og timian. Dette er perfekte planter å plante ut i potter eller plantekasser (men pass på at mynte har en tendens til å ta over, så unngå å plante den sammen med noe annet) for de som ikke har all verdens med uteplass. Har du lyst på litt større typer frukter kan blant annet vannmelon, tomater, squash, aubergine og ulike kåltyper (som rosenkål, knutekål, kålrot og spisskål). Tomater og auberginer er to planter som utelukket blir pollinert av humler, og det er dem vi kan takke for at vi får store og smakfulle tomater og auberginer!

Tekst av Eirin Bruholt

Til sommeren flytter humlene inn hos Usbl Boligbyggelag. I samarbeid med La Humla Suse skal Usbl tilrettelegge for humler i sine borettslag og sameier. Sammen skal vi skape summende nabolag hvor humlene både får tilgang på bolig og blomster. Det beste er kanskje at borettslag som er tilpasset for humler er skikkelig trivelige å bo i også for oss mennesker, for hvem liker vel ikke å omgi seg med friske blomster og humlesus?

Det er fantastisk flott at en stor aktør som Usbl går foran med et godt eksempel, og viser at man kan gjøre mye for pollinerende insekter også på eksisterende boligmasse. Er du så heldig å bo i et Usbl-bygg så håper vi at dere søker Bomiljøfondet om humletilpasning nå. Det er laget en pakke som borettslag kan søke om. Usbl dekker opp til 70 % av kostnaden (Gitt en håndterlig søkermasse)!

Humlepakken inneholder
• Humlekasser – Bolig for humler i borettslaget med installasjon – 5 stk.
• Humledag – En representant fra La Humla Suse besøker borettslaget, og det arrangeres en Humledag der beboerne får lære mer om humler, humlenes utfordringer og tiltak som kan iverksettes, samt gå på humlesafari om været, tiden og området tillater det. Denne informasjonsdagen er ment for å spre entusiasme og kjennskap til humlesatsningen i borettslaget.
• Deltakerne på Humledagen får en plakat med oversikt over Norges 35 humlearter (30 stk), og aktivitetshefter til barna.
• Digital veileder for humlevennlig tilpasning av uteområder, som inneolder tilpasset informasjon om utplanting av pollinatorvennlige planter (bed, uteområder, trær med mening) til deres sameie/borettslag.

Pris

Pakken tilbys gjennom Usbl sitt Bomiljøfond. Her finner du søknadsskjema

• Pakken koster 30 000 kr
• Bomiljøfondet dekker opp til 70% av totalkostnaden for humlepakke

Eventuelt innkjøp av beplantning til uteområdet gjør sameie/borettslag utenom humlepakken, men dette kan man også søke om støtte til gjennom Bomiljøfondet.

Tilbudet gjelder gitt en håndterlig søkermasse. Prisene er oppgitt eks mva

Du finner mer informasjon på Usbl sin nettside: www.usbl.no/styret/kundefordeler/la-humla-suse. Dere kan søke fortløpende ved å sende epost til aba@usbl.no.

Spørsmål? Kontakt oss på post@lahumlasuse.no

Bor du ikke i et Usbl-bygg, men har lyst på litt lett summing rundt hushjørnene og i bedd, kontakt oss på post@lahumlasuse.no så ser vi hva vi får til.

I blomsterenga bugner det av farger og man kan høre lyden av flittig summing. Blomsterenger er et vakkert syn, og et av nordmenns favorittiltak for pollinerende insekter. Så lenge enga er full av næringsrike blomster for biene, er det da så viktig hva slags blomsterarter det er?

 «Stedegne frø» er fortsatt et ganske nytt konsept her i Norge, med disse frøene har fått økt oppmerksomhet og popularitet de siste årene. Ser vi til våre nordiske naboer er ikke stedegne frøpakker noe som verken selges eller snakkes særlig om. Alternativet til stedegne frø er gjerne importerte frøpakker, ofte fra land på andre siden av jordkloden. Riktignok er blomstene svært vakre, men innholdet i pakkene kan gjøre store skader.

Innkjøp av blomsterengfrø og etablering av blomsterenger i hager, takterrasser og langs veikanter har blitt mer og mer utbredt de siste årene. Med nedgangen i pollinatorer og insekter generelt, har mange nordmenn innsett at de også kan hjelpe til. Utplanting av blomstrende planter som inneholder nektar og pollen er et av de beste tiltakene vi kan gjøre for våre ville pollinatorer. Dette fordi det skaper leveområder for pollinatorene. Det å være kritisk til hvilke planter og frøblandinger man velger, derimot, har ikke vært et like stort fokus.

NIBIO Landvik ble autorisert som frøforretning i 2000, og har siden da avlet frem norske frøblandinger som kan plantes ut i ulike deler av landet. Her plukkes frøene for hånd for å unngå at det ikke skal komme med noen uønskete blindpassasjerer. Dette er en svært tidkrevende jobb som fører til at prisene på stedegne frøposer er en god del dyrere. Det er ganske forståelig at mange velger å kjøpe en frøpose til 50 kroner fra et hagesenter, fremfor NIBIO sine frøposer som er firedoblet av den prisen – 200 kroner (pris hentet fra La Humla Suse sin nettbutikk, januar 2021). Det er lett å tenke at frøposen til 50 kroner gjør akkurat samme nytte som NIBIO sine frøposer, men det er ikke alltid riktig.

Problematikken bak frøposer fra andre leverandører er risikoen i innholdet. Mange frøprodusenter avler frem frøene sine i utlandet, og innhøstingen skjer maskinelt. Dette kan føre til blindpassasjerer eller generelt innhold av planter vi helst ikke vil ha i naturen vår – planter vi har på fremmedartslista. Fremmedartslista (tidligere svartelista) er en oversikt over arter som er (re-)introdusert i Norge etter år 1800. Artene kategoriseres etter hvor stort potensiale de har for å utgjøre økologisk effekt og invasjonspotensiale. For å si det litt enklere – det er en liste over ikke-norske arter som gjør stor ødeleggelse på norsk natur.

Fremmedartslista ble utarbeidet av Artsdatabanken i 2007, og blir oppdatert med noen års mellomrom. Her kan vi finne mange dyrearter som mink, lakseparasitt (Gyrodactylus salaris) og brunsneglen, men også plantearter som hagelupiner, kjempespringfrø, kanadagullris og sitkagran. Alle disse artene har blitt et stort miljøproblem for Norge. De tar over natur, utkonkurrerer andre arter og endrer økologien rundt seg. Noen planter, slik som hagelupinen, vil gjøre jordsmonnet rundt seg mer nitrogenrikt og tvinge vekk planter som er avhengig av nitrogenfattig jordsmonn.

Er det egentlig så farlig om noen fremmede planter fortrenger lokal flora og dominerer større områder i naturen vår? Det er mange grunner til at et stort biologisk mangfold er svært viktig. Noen dyrearter, spesielt insekter, har utviklet særegne forhold til noen spesifikke plantearter. Et eksempel er lushatthumla som er en spesialist på å pollinere planten tyrihjelm (populært kalt lushatt). Dette er en svært giftig plante som veldig få insekter kan pollinere. Et annet eksempel er dragehodebillen. Denne bitte lille, endemiske billen lever hele livet sitt på planten dragehode, og legger eggene sine i knoppene på denne planten. Dragehodebillen lever kun på dragehode og ingen andre planter. Både dragehode og dragehodebillen er på den norske rødlista (fra 2015), som betyr at de er svært sårbare for å kunne bli utryddet.

Årlig bruker Europa over 12 milliarder euro for å kontrollere fremmede arter. I Norge går det også med store økonomiske kostnader for å prøve å fjerne disse artene, og Norsk Institutt for Naturforskning anslår mellom 1,4 og 3,9 milliarder norske kroner. Den tidligere nevnte hagelupinen, som ble plantet ut av vegvesenet langs veikantene for å gjøre dem vakre og blomsterrike, har blitt en ordentlig hodepine for den norske stat. Ikke bare spres hagelupinen via frøene sine, men kan også spre seg vegetativt via røtterne. Derfor blir kostnadene for å fjerne problematiske arter fort ganske høye.

Det er når vi ser på de store kostnadene som brukes for å fjerne problematiske planter, og viktigheten av å bevare vår stedegne flora, at vi forstår hvorfor en frøpose med stedegne arter til 200 kroner kanskje ikke er så dyrt allikevel. Ved å plante ut stedegne arter vil det ikke utsette naturen vår for noen ødeleggelse, og vi sparer staten for store kostnader. Skulle likevel prisen på 200 kroner skremme, er det lov å sanke sine egne frø. En tur ut på sommeren eller høsten kan by på store mengder frø. Vit hvilke planter som kan være gode å høste fra (slik som prestekrager, rødknapp, blåknapp, hvitkløver, rødkløver, fuglevikke, engsoleie og oksetunge), så kan du enkelt så din egen blomstereng med frø du har sanket selv.

Skrevet av Eirin Bruholt.