Ønsker du å bidra til å bevare levekårene for ville pollinerende insekter, som humler? Nå kan du gi en testamentarisk gave til La Humla Suse og støtte vårt viktige arbeid for pollinatorene. Vi setter stor pris på alle bidrag, og med en testamentarisk gave kan du sikre fremtiden for humler og andre pollinatorer.
Gi et siste bidrag til en sak du brenner for
Med et testament kan du f.eks. sørge for at partneren din arver, avklare hvordan arven skal fordeles mellom barna, eller at arven etter deg blir særeie. Det er et viktig dokument som kan utgjøre en stor forskjell for de du etterlater. Du kan også gi et siste bidrag til en sak du brenner for.
La Humla Suse samarbeider med den juridiske tjenesten Jurio. På deres nettside kan du lage et skreddersydd testament på under 15 minutter – når og hvor det passer deg. Når du inkluderer La Humla Suse, blir testamentet gratis. Klikk på ‘Opprett et testament’ for å komme i gang!
Ved å donere i testamentet ditt kan du gjøre en reell forskjell. Din donasjon støtter vårt arbeid og hjelper oss med å fortsette vår viktige sak. Som takk blir testamentet kostnadsfritt.
Enkelt og kostnadsfritt
Å opprette testament med Jurio er enkelt. Du svarer på spørsmål i deres digitale skjema og signerer dokumentet foran to vitner. Prosessen er tydelig veiledet og du får løpende informasjon og støtte hele veien frem til mål.
Har du allerede et testament, men ønsker å endre det? Det nye testamentet vil erstatte det gamle, slik at det er ingen tvil om dine ønsker.
Ta kontroll over fremtiden og opprett testamentet i dag. Når du inkluderer La Humla Suse, blir det gratis for deg, samtidig som du utgjør en forskjell for vårt arbeid.
Husk: Testamentet må undertegnes for hånd foran to vitner, som også må signere. Jurio veileder deg gjennom hele prosessen.
Fredag 27. september kom naturmeldingen. Norges svar på hva vi skal gjøre for å nå de 23 delmålene i Naturavtalen. Det ble ganske klart at Norge ikke leverer. Vi er mildt sagt skuffet. Men hva har naturmeldingen å si for pollinatorene våre?
Bilde av kløverhumle tatt av Mariella Nora Isabella Filberg Memo
Mange arter står i fare for å dø ut
I Norge står en tredjedel av biene og humlene i fare for å dø ut. Den største årsaken er tap av leveområder. De mister rett og slett hjemmene sine og matfatet sitt. Vi bygger våre boliger på deres boliger. Samtidig slutter vi å drive med slått og beite, så områder som er viktige for biene og humlene gror igjen.
Humlene og biene regnes som våre viktigste pollinatorer. Takket være deres innsats kan vi nyte godt av frukter og bær. Ikke minst kan vi oppleve det store mylderet av blomster som finnes her i verden.
Nedgangen av pollinerende insekter er ikke bare bekymringsverdig for alle blomstene som trenger de, men også for oss. Nedgangen truer matproduksjonen. Vi er alle enige om at vi må ta vare på pollinatorene. Som klima og miljøminister Tore O. Sandvik sa under fremleggelsen av naturmeldingen: «Vi treng humla!»
Hva må til?
For å ta vare på pollinatorene våre er det noen vesentlige ting som må på plass:
Vi må stanse nedbygging av natur
Vi må ta vare på kulturlandskapet
Vi må etablere blomsterrike arealer og boplasser for pollinatorer i tettbygde strøk
Vi må hindre gjengroing av natur som er viktige for pollinatorer
Naturmeldingen hviler på gamle planer
Naturmeldingen slår seg til ro med at pollinatorstrategien (2018) og at tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) er gode nok. Når vi vet at veien vi allerede har gått ikke har ført til endring, er det lite ambisiøst å anta at noe vil endre seg hvis vi fortsetter på samme sti. Pollinatorstrategien ble i sin tid kritisert for å være uten tydelige mål og konkrete tiltak. Tiltaksplanen er mer konkret, men det gjenstår å se om den er god nok.
Naturmeldingen sier at regjeringen skal fremlegge en statusrapport hvert fjerde år til Stortinget, med oversikt over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres i naturmeldingen. Dette skal gi «en mer treffsikker og kontinuerlig innsats for å bedre naturforvaltningen og nå fastsatte mål». Samtidig, i samme åndedrag, står det at det kan være aktuelt å justere målene. Dette viser at regjeringen selv har lite tro på at de vil klare å nå 2030 målene.
Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor
Regjeringen skriver i naturmeldingen at det skal lages et naturregnskap, et regnskap som er basert på kartdata. I starten av september fikk vite at regjeringen gir 50 millioner til å opprette dette naturkartet. Det kan høres mye ut med 50 millioner, men til sammenlikning økte regjeringen forsvarsbudsjettet med syv milliarder kroner i mai. Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor. Et slikt kart vil være så god som informasjonen vi har tilgjengelig. 50 millioner vil kun være nok til å lage kartene. Hvor er midlene som sikrer at feltbiologene kan kartlegge artene og gi en oppdatert status for artene?
Mer fokus på bruk enn vern
Order «bruk» blir brukt over 8 ganger mer enn vern på meldingens 218 sider. Den påpeker gang på gang hvordan vi mennesker alltid har brukt naturen og at det skal vi fortsette med. Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg at måten vi bruker naturen på i dag er helt annerledes enn før. Skoghogst var noe helt annet med manuell arbeidskraft og hester. Jordbruket bestod av småbruk med større arealer av kantsoner og slåttemark. Vi har aldri bygd ned så mye natur som nå. Bruk før og nå kan ikke sammenliknes når gårsdagens spader er dagens gravemaskiner. Når vi har en evne til å ødelegge natur på en helt annen måte en før, må vi også sikre naturen mot oss selv. Dessverre tar ikke naturmeldingen vern på alvor. Den legger frem til at vi skal redusere nedbygging av viktig naturarealer, når den i stedet kunne sikret at vern skal ha en reell effekt. Hva slags handlingsplan for natur legger opp til at man ikke skal ta vare på natur?
Kampen fortsetter
Vi i La Humla Suse er skuffet over en lite konkret og tafatt handlingsplan. Men det betyr bare at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Vi vil fortsette å kjempe for humla og de andre ville pollinatorene. Vi vil fortsette å formidle om viktigheten av dem og hva de trenger. Vi vil fortsette å kartlegge artene og sørge for at de får tilrettelegging i både urbane og landlige strøk.
Vi vet at vi trenger humla. Og vil fortsette å kjempe for å la humla suse.
Teksten er skrevet av La Humla Suse din styreleder, Mikaela Olsen
Ville pollinerende insekter er en nøkkelressurs for økosystemenes funksjonalitet og representerer en vinn-vinn-situasjon for både natur og samfunn. Ved å bevare pollinatorene sikrer man den økosystemtjenesten som pollinering utgjør. Denne prosessen spiller en avgjørende rolle for bevaring av biologisk mangfold og genetisk variasjon i planteriket, samtidig som den legger grunnlaget for matproduksjon gjennom frøsetting i planter som frukt, bær, nøtter og grønnsaker. Mange viktige matplanter, som tomater, jordbær, epler og kål, er avhengige av ville pollinatorer for å kunne produsere avlinger.
For at pollineringstjenesten skal være bærekraftig, må bestandene av ville pollinerende insekter være store og varierte nok til å opprettholde sin økologiske funksjon. Samspillet mellom planter og pollinatorer er ofte spesialisert, slik vi ser hos enkelte arter av humler med lange tunger og sommerfugllarver med spesifikke matpreferanser. Et mangfold av pollinerende arter bidrar til et mer robust og motstandsdyktig økosystem.
Norge har utviklet en nasjonal pollinatorstrategi[1] og en tverrsektoriell tiltaksplan[2] for å møte disse utfordringene. Vi oppfordrer den norske delegasjonen til å benytte erfaringene fra dette arbeidet som grunnlag for internasjonale samtaler, samt å dele kunnskapen med andre land for å styrke globale tiltak for bevaring av pollinerende insekter.
Til tross for nasjonale initiativer er 24,2 % av Norges ville pollinerende insekter på rødlisten vurdert som truet, deriblant 17% av humlene og de andre ville biene. Hovedårsaken til nedgangen i bestander er arealtap, spesielt i blomsterike kulturlandskap, fjellområder og kystnære landskap – viktige habitater for flere sårbare arter.
La Humla Suse støtter derfor tiltak om å etablere vern av minimum 30 % av Norges natur i et funksjonelt og representativt format, i tillegg til restaurering av ytterligere minimum 30 % av landets natur. Dette er avgjørende for å ivareta pollinatorenes leveområder. Vern av naturskog er spesielt viktig, ettersom mange pollinerende arter, som enkelte biller og fluer, er avhengige av død ved i deler av sin livssyklus.
Arealendringer som fører til tap av leveområder gjelder ikke bare nedbygging, men også måten vi produserer mat på. Når dyrka mark blir store sammenhengende monokulturer, forsvinner pollinatorenes mulighet til å finne mat gjennom hele sesongen, til å yngle eller gå i dvale. Når beitemark gjødsles for å gi fôr til kjøttunge produksjonsdyr, forsvinner engfloraen som mangfoldet av pollinatorene er avhengig av. Når dyr står på bås fremfor å beite ute, gror leveområdene til disse verdifulle insektene igjen.
Bruk av pesticider er skadegjørende for pollinerende insekter, skadedyrbekjempere så vel som skadedyr. Norge har et relativt strengt regelverk mot bruk av neonikotinoider som er dødelig i svært små doser for insekter og andre leddyr. Et globalt regelverk mot bruk av neonikotinoider er noe Norge kan jobbe for å få implementert i naturavtalen.
La Humla Suse støtter andre organisasjoners oppfordring til å jobbe frem gode ordninger for småskalaprodusenter. Videre kan en dreining mot et mer plantebasert kosthold redusere presset på arealbruk og bidra til å beskytte truede insektarter. Matproduksjon som ivaretar pollinatorene er bedre for klima, folkehelse og naturen som helhet, noe som vil sikre matproduksjonen også i framtiden.
La Humla Suse håper ivaretagelse av de ville pollinerende insektene vil være sterkt prioritert når den norske delegasjonen reiser til Cali. Norge har et særlig ansvar i denne sammenhengen, da vi blant annet huser 35 av verdens 250 humlearter – en betydelig andel av det globale mangfoldet. Dette forplikter Norge til å være en sterk stemme for pollinatorenes sak i internasjonale forhandlinger. Ved å fremme bevaringstiltak, dele erfaringer fra vår nasjonale pollinatorstrategi, og jobbe for strenge globale reguleringer, kan Norge bidra avgjørende til å sikre disse uunnværlige artene for fremtiden.
En bille, to blomsterfluer, tre sommerfugler og fire humler? nei, det ble over 4 000 biller, 9 000 blomsterfluer, 3 000 sommerfugler og 10 000 humler observert!
Oversikt over skoler og barnehager som deltok i prosjektet «Ut å telle insekter» med Grønt Flagg og La Humla Suse (kartet ble opprettet i Google My Maps av Grønt Flagg)
5. juni, Verdens Miljødag, var barn fra over 580 barnehager og skoler ute og talte insekter i regi av Grønnsuperdag. Mange av dem fortsatte i ukene frem til sommerferien også.
-Men hvorfor i all verden gjorde de det?
Jo, fordi det er gøy og meningsfullt å lære navn på artene vi har rundt oss. Hvem har ikke kjent på eufori ved synet av sommerfugler, eller blitt fascinert over blomsterfluene evne til å stå stille i lufta? Det er gøy å oppdage snutebillen i engsoleien og at humla som besøker honningurt har blå pollenklumper.
Det ble stor glede når en elev fikk plutselig sommerfugl midt i ansiktet under «Ut å telle insekter» dagen på skolen. Foto av Laura Luna-Maira
Insektene trenger også at vi bryr oss om dem, enkelte bestander er truet og mangfoldet utarmes, spesielt hos pollinerende insekter som vi har konsentrert seg om. I artsgruppen bier for eksempel, er over 30% av artene på den norske rødlisten. Når vi får færre og mindre spesialiserte bestøvere, mister vi også naturgodet krysspollinering. Det berører 80% av den ville floraen vår, og tre av fire matplanter vi spiser.
At vi har havnet i slikt et uføre er ikke barnehagebarn og skoleelever sin feil eller sitt ansvar. I prosjektet har vi fokusert på gleden over mangfold og variasjon hos artsgruppene bier, sommerfugler, biller og fluer. Barnehagebarn har talt alle humlene de fant, og skolebarn insekter innenfor de nevnte gruppene. Samtidig har de lært hvordan de kjenner igjen de ulike insektene. Og samspillet mellom blomst og bestøver kan iakttas og sanses der aktiviteten gjennomføres.
Ressurser og materiell med morsomme og lærerike illustrasjoner ble utviklet for lærere som støtte til gjennomføringen av «Ut å telle insekter». Ressursene er laget av Monica M. Kjærstad.
Barna har også fått lære hvilken informasjon som er nyttig når man skal registrere arter. Dette kalles folkeforskning og er et viktig tiltak for å få vite mer om hvem som lever hvor. Uten slik informasjon blir det vanskelig å ta vare på leveområder og umulig å si hvordan vi best kan snu den negative trenden for mange ville pollinatorer.
Ivrige elever fra Drøbak Montessori ungdomsskolen telte både sommerfugler, bier, biller og blomsterfluer rundt Seiersten skansen. Foto av Laura Luna-Maira.
Det beste er at mens vi gjør en innsats for de seksbeinte superheltene, så har vi gode opplevelser sammen der det blomstrer og gror og summer og flagrer!
Det er både deilig og morsomt å være folkeforsker i feltet.
Prosjektet har Grønt Flagg laget i Samarbeid med La Humla Suse som leder prosjektet «Den ville pollinatortellingen», storesøsteren til «Ut å telle insekter». Begge prosjektene er finansiert av Miljødirektoratet og knyttet til vår nasjonale «Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028».
Hei alle sammen! Vi er Marie (datter) og Kristin (mor og hage eier), og vi ønsker å dele vår spennende reise med å forvandle hagen vår til et yrende økosystem fylt med humler, sommerfugler og andre vidunderlige insekter. I løpet av de siste to årene har vi latt gresset få vokse fritt i store deler av hagen, og resultatene har vært en eksplosjon av vakre villblomster, insekter, fugler og et lite pinnsvin!
En enkel, men effektiv forandring
Hagen ligger i Ytre Enebakk, noen hundre meter fra skogkanten. Det er et nabolag med få robotgressklippere og mange lar det vokse litt vilt her og der rundt husene sine og det får vokse mye ville blomster i grøftene. Det er solrikt og forholdsvis åpent område og har et rikt artsmangfold av trær, busker og planter med blomster og dyreliv. I fjor sommer seilet mamma mye og hagen ble ikke klipt. I starten så det litt ustelt ut, men så kom det opp flere og flere ville blomster. I stedet for å ha dårlig samvittighet for at plenen ikke ble klipt, ble vi enige om å la den være i fred for å drive frem det naturlige mangfoldet av ville planter og blomster. Noen busker og blomster som er plantet tok litt over, og ble klipt ned eller luket bort for at de ville artene skulle få plass.
Her vokser det blant annet hvitkløver, rødkløver, fuglevikke, gullris, legeveronika, og noen hagebusker rett ved huset.
I tillegg klipper vi litt der vi går mye for å holde høye gress nede, men lar det vokse vilt overalt ellers. Dette gir god plass til insekter, fugler og pinnsvin, samtidig som at vi nyter hagen. Det har vært utrolig å lære om alle de vakre blomstene som sprer seg og vokser opp på egenhånd. Etter å ha lest Dave Goulsens «Silent Earth» og Anne Sverdrup-Thygeson «Skogen» og «Insektenes Planet» har interessen vokst for insektene og hvor fantastiske de er.
Resultater vi ikke forventet
I år så vi en økning i antall og mangfold av ville blomster. Det startet tidlig på våren med hestehov, løvetann, liljekonvall og hvitveis. Etter hvert har de vanlige ville blomstene som prestekrager, smørbukk, forglemmegei, blåklokker og kløver sprunget fram.
Villblomster vokser fritt og gir en lekker kontrast i hagen vår. Fargene er ikke bare vakre men tiltrekker seg mange pollinatorer.
Blomstene i år har dekket større arealer og vokst tett i tett sammenlignet med en litt mer sparsommelig fordeling på fjoråret. Dette har gitt en merkbar økning i humler, hvor vi så en her og der i fjor, er det ofte i år 4-5 innenfor et par kvadratmeter der det er tett med blomster i år. Det er også synlig at vi har hatt flere fugler som spiser insekter og annet fra hagen sammenlignet med i fjord, som flere rødstruper. Jeg kan ikke huske å ha sett de her på sommeren før.
Mange engtjerneblom vokser tett i tett og er populære blomster blant blomsterfluene, villbier og mindre humler.
Andre året – en eksplosjon av liv
Hagen vår er nå et summende og yrende sted fullt av liv. Vi har sett mange flere typer blomster og ulike plantevekster enn tidligere, som nå har fått lov til å vokse frem. Hagen har nå mange ulike mikrohabitater som under trær i filtrert lys og midt i hagen med mye sol og varme og det er veldig hyggelig og spennende å se forandringen i hvilke plante og dyrearter som dukker opp fra uke til uke. Kanskje hagen kan være en forlengelse av habitatene i skogen og grøftene, stedet for en øde flekk hvor få arter kan leve.
En bladbille på en ryllik og en silkebie på en hvitkløver i hagen.
Hva vi har lært
Denne erfaringen har vist oss hvor viktig det er å la naturen få litt mer spillerom. Ved å gjøre en liten endring i hvordan vi vedlikeholder hagen vår, har vi skapt et miljø som ikke bare er vakkert å se og være i, men også utrolig viktig for biodiversiteten. Humler, sommerfugler og andre nyttige insekter spiller en avgjørende rolle i økosystemet, og vi er stolte over å kunne bidra til deres trivsel. Samtidig sparer vi tid og dårlig samvittighet ved å frigjøre oss for gressklipping og unødvendig arbeid.
Deilig markjordbær fra hagen.
Takk for at du tok deg tid til å lese vår historie. Vi håper at vår erfaring kan inspirere andre til å gjøre hagen litt mer vennlig for naturmangfoldet og samtidig få nyte den selv.
Ha en god sommer!
Teksten er skrevet av Marie N. Sikkerbøl. Alle bilder er tatt av forfatteren selv.
Leste du NRKs reportasje om Finn som registrerer arter i skog forrige uke? Finn Gregersen i Follsjå er en av de frivillige artsobservatørene vi har Norge, og som legger inn timevis av innsats for å redde leveområder i lokalmiljøet. I artikkelen står det at verdien av arbeidet er beregnet til 635 millioner kroner, og at noen arter hadde vært vanskelig å vurdere foruten innsatsen.
Prosjektleder Monica M. Kjærstad med en engasjert gjeng under Den Ville Pollinatortellingen i Blaker Skanse, 30. juni 2024. Foto av Geir Dokken.
Når La Humla Suse har engasjert seg for å få på plass folkeforskningsprosjekt på pollinerende insekter i Norge de fem siste årene, så er det av flere grunner. For det første så er vi overbevist at kunnskap om artene vi lever sammen med gjør livet mer spennende og meningsfullt. For det andre har vi som mennesker et ansvar for å inkludere mangfoldet av organismer rundt oss i samfunnsutviklingen. Utbygging, råvarer- og matproduksjon påvirker flora og fauna, og vi trenger kunnskap om omfang og konsekvenser vår aktivitet har på naturen når vi gjør endringer eller tar nye areal i bruk. Vi blir fattige dersom vi mister det fantastiske biologiske mangfoldet som omgir oss. For det tredje er det en stor prosentandel blant arter av pollinerende insekter som er truet, og vi trenger mer kunnskap om bestander og bevegelsene deres. Pollinatorene påvirker hele økosystemet og vår matproduksjon, for øvrig når de summer, brummer, kravler og flagrer fra blomst til blomst.
Folkeforskning betyr at alminnelige borgere uten spesiell fagutdannelse kan være med å bidra til forskning gjennom å innhente opplysninger. La Humla Suse har tatt mål av seg til å øke den norske befolkningens kunnskap om ville pollinerende insekter, og lære hvordan man gjør observasjoner synlige. Vi startet med prosjektene «Unge humleforskere» og «Humlejakt» og har de to siste årene gått videre til å inkludere fluer, biller og sommerfugler i «Den ville pollinatortellingen».
Det siste prosjektet er støttet av Miljødirektoratet og er knyttet til «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021-2028», og har fått god oppslutning gjennom arrangement, Facebookgruppe og individuell innsats. I skrivende stund er det registrert 1410 insekter i prosjektet. Deltakelsen er åpen for alle som har en bruker på Artsobservasjoner eller deltar på våre arrangement. Det er aktivitet i alle landsdeler med regionale prosjektledere.
I år har vi valgt å fokusere på naturlige leveområder for bestøverne våre. Det betyr også at vi har vært tilstede på arealer som er regulerte til andre formål og skal bygges ned. La Humla Suse har gjennomført «Den ville pollinatortellingen» både på Lysejordet i Oslo og på Bispegra i Kristiansand. Dette er områder som i dag har engvegetasjon med et rikt insektliv men som om kort tid blir byggeprosjekt;
Lysejordet skal gjennomgå omfattende anleggsarbeid i forbindelse med en ny kabeltrasé, og Bispegra skal bli fotballbaner.
Foto av Dag Hessen (Aksjon Lysejordet, Oslo)
Vår prosjektleder i sør, Charlotte Hammer, har også vært tilstede og registrert arter sammen med de anerkjente entomologene Kai Berggren og Frank Strømmen i forbindelse med en annen utbyggingssak, der et skogholt må vike for idrettsanlegg på Gimle.
Foto av Tarald Reinholdt Aas (KRS)
Når vi registrerer insekter slike steder viser vi hvilke arter blant bestøverne våre som i dag har dette som leveområde. Det betyr at det er her de samler mat, men også yngler og går i dvale høst og vinter. For hvert leveområde som forsvinner øker utfordringen for de bestandene som har tilknytning til det. Når vi legger inn observasjoner gjennom digitale ressurser som Artsobservasjoner blir informasjonen en del av kunnskapsgrunnlaget beslutningstagere må forholde seg til. Med andre ord gjør vi blomsterbukken og dagsommerfuglen synlig for lokalpolitikere og andre forvaltere.
Observasjoner registrert i Artsdatabanken av Den Ville Pollinatortelligen hittil i år (10.juli, 2024)
Det er et stort engasjement for insekter generelt og bestøvere spesielt, i befolkningen. Men ikke alle har egen grunn å lage grønne korridorer på. Artslære og artsregistrering er tilgjengelig for alle som er i stand til å være utendørs og gjøre observasjoner. Man kan starte enkelt med de artene en kan. For de som vil ha større utfordringer har vi laget digitale kurs om flere artsgrupper.
Du er hjertelig velkommen på laget om du bare vil lære om pollinatorene omkring deg, eller om du vil sette artsprikker på kartet der du vet at insektene lever i nærmiljøet ditt. Alt du trenger for å komme i gang finnes på «Den ville pollinatortellingen» hjemmeside.
Gjør som Finn i Follsjå, bli en frivillig artsobservatør du også, og en del av dugnadsgjengen som står på for artsmangfoldet i Norge.
Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, prosjektleder for Den Ville Pollinatortellingen.
Kan du navnet på den rufsete, brummende humla i løvetannen ved siden av deg? Vet du at det finnes langt over 1000 pollinerende insektarter i Norge?
– Wow! Se hva vi vi fanget i håven!Engasjerte folkeforskere på pollinatortelling i 2023. Foto: Geir Dokken
Insektene får stadig mer oppmerksomhet, og Norge har faktisk en egen politisk vedtatt strategi og en tiltaksplan for pollinatorene våre, men er det nok? Målinger nylig offentligjort av Norsk institutt for naturforskning viser en drastisk reduksjon i norske bestander de siste fire årene. Så mye som 14 prosent hvert år for å være eksakt. 17 % av våre ville bestøvere allerede er på rødlisten. En av de beste måtene å få frem engasjement rundt pollinerende insekter er å tilby nære møter der man lærer å kjenne disse små krabatene.
Vi må lære naturen å kjenne for å bry oss. En som ikke vet forskjellen på en bie og en flue vil neppe bruke mye energi på å beskytte dem. Vi må bli kjent med noe for å ville ta vare på det. Nå vet vi at insektene forsvinner i et svimlende tempo, og at ting må skje raskt for å bedre situasjonen. Noe av det viktigste vi trenger, er informasjon om disse dyra, spesielt hvor de opptrer og hvordan de beveger seg. Det høres kanskje ut som om du må være forsker for å bidra til å innhente denne typen informasjon, og det er både sant og usant. Vi trenger de fagfolkene vi har, både forskere og utdannede insektspesialister, men en folkeforsker er noe absolutt alle kan bli! Ved å benytte deg av verktøy som artsobservasjoner.no kan du bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for pollinerende insekter i Norge. Gå ut, finn et insekt, bestem arten og registrer den i artsobservasjoner.
Denne ville pollinatoren er blitt registrert i prosjektet. Greier du å se hvilke art de er? Foto: Geir Dokken
Forskere vil dra god nytte av at befolkningen bidrar på denne måten. Store datasett med koordinater og artsnavn lastes ned hver dag av forskere som studerer insektene sitt mangfold og bevegelser. Da får vi gode rapporter som kan påvirke valgene som blir tatt på høyeste nivå. Artsfunn kan avgjøre skjebnen til et verdifullt leveområde for insekter som er foreslått som nytt boligområde for mennesker. Insektene trenger dugnadsinnsatsen din og du trenger insektene!
I fjor dukket begrepet ‘artsanalfabetisme’ opp i pressen. Det er lenge siden elever fikk oppgaver om å identifisere organismer i skolen. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape en befolkning som kjenner og bryr seg om naturen. Når vedtatte undervisningsplaner ikke inkluderer artslære som læringsmål, må frivilligheten, du og jeg, ut i grøftekanten, enga og skrotmarken for å lære og se hvem som bor der! La Humla Suse har nå lansert et nytt folkeforskningsprosjekt som har som mål å dra med seg så mange som mulig over hele dette lange landet, med på å registrere pollinerende insekter. «Den ville pollinatortellingen» jobber under tiltaksplanens punkt om å øke antall registrerte ville pollinerende insekter med 20 % innen 2028. Økt kunnskap er redskapet som skal til for at vi kan gjøre de tiltakene som hjelper best!
Glad og fornøyd prosjektleder etter å ha møtt mange ivrige ny folkeforskningsspirer. Foto: Geir Dokken
Og det vi gjør for de ville bestøverne, det nyter resten av insektsfaunaen og dermed det store økosystemet, godt av. Bli med, bli en vill pollinatorteller!
Bli kjent med vår nye styreleder, Mikaela Olsen i dette portrettintervjuet. Hva er drivkraften til denne dama, hvilke ambisjoner har hun for sin styreperiode og hva er egentlig hennes favoritthumle.
I Humlegata på Tøyen sitter jeg sammen med den nye styrelederen Mikaela Olsen. Håret er langt, og lagt over høyre skuldrer slik at humlepin-en av kysthumla blinker i sollyset. Bak oss summer en markhumle og slurper fornøyd i seg nektar fra en stemorsblom. Med hver vår kaffe i hånda, sitter samtalen løst.
Hvem er du?
– Jeg er Mikaela, 31 år, kommer fra Moss og elsker bier! Jeg har sittet i styret siden 2020, og nå, da Monica følte det var på tide å la stafettpinnen gå videre, var det jeg som fikk sjansen til å plukke den opp.
Ny styreleder avbildet i blomsterenga. Et yndet sted å tilbringe tid for en aktiv artsjeger. Bilde: privat
– Jeg ble forelsket i insekter i 2016, i løpet av det første studieåret mitt på NMBU. Før det visste jeg fint lite. Jeg trodde det fantes en art av humler, humla, og en av bier, honningbia. Så feil kan man ta! Men i løpet av det året ble jeg introdusert til både humler, bier, døgnfluer, biller, ja alt man kan tenke seg. Og etter det har det bare gått en vei. Mine somre består nå av å lete etter alle de fantastiske insektene vi har i Norge.
Mikaela snakker med en stor entusiasme. Det er nesten så hun snubler i ordene, og hun veiver med hendene som om hun skulle viftet bort mygg. Jeg spør henne hva det er som driver henne. Hvorfor insekter? Hvorfor bier og humler?
– Det er mange grunner! Da jeg ble introdusert for de, ble jeg helt forelsket! Bier og humler er utrolig vakre vesener. Og første gang jeg så de på nært hold ble jeg helt forelsket i øynene deres. Og jo mer jeg lærte, jo mer fascinert ble jeg. De er så forskjellige! Alt i fra utseende, til levemåte, fra hvilken blomst de liker å besøke til parringsstrategier og snyltere. De er like forskjellige og fascinerende som oss. Og det er verdt å ta vare på!
Hva er det som driver deg?
– Det er først og fremst biene selv og deres fantastiske verden. Men de er også viktige. Bier og humler pollinerer planter, noe vi setter veldig stor pris på og er avhengige av.
Mikaela på kartleggingstur med et spennende funn som stolt vises frem. Bilde: privat
Stemmen hennes roer seg ned og hun ser meg oppriktig inn i øynene. Dette er noe hun synes er viktig. Jeg går over til neste spørsmål: Hvilke ambisjoner har du for din styreperiode og hva vil du oppnå?
– Det er et godt spørsmål! La Humla Suse summer virkelig avgårde. I løpet av den tiden jeg satt i styret vokste vi i aktiviteter og ansatte. Jeg vil at vi skal fortsette denne aktiviteten og at vi vokser på en klok måte. Og jeg vil at vi skal bli enda mer synligere. La Humla Suse har en enorm mengde av både erfaring og kunnskap. Vi når ut til mange, men jeg vil at enda flere skal få høre om de fantastiske humlene og biene!
Jeg humrer litt. Det mangler ikke på entusiasme og glede. Jeg kan ikke la være å spørre. Hva er ditt beste humleøyeblikk? Hun stopper litt opp, tenker seg om, før hun setter ned kaffekoppen og svarer.
– Vel, mitt beste humleøyeblikk var når jeg ikke så en humle!
Okei?
– Altså. Jeg hadde fanget en humle på fjellet. Men da jeg puttet den oppi i ett glass så jeg at det ikke var en humle, men en humleflue! Jeg ble så fascinert, for den summet som en humle og så ut som en humle. Men så var den ikke det likevel!
Jeg vet hva hun mener. Insekter som imiterer andre insekter er så gode på det at det er lett å ta feil, noe jeg selv har gjort.
Humlearten er den nye styrelederen sin favoritthumle. Det er lett å se hvorfor. Bilde er tatt av Aslaug Viken.
Jeg spør henne så et avsluttende spørsmål. Hva er din favoritthumle?
– Det er lett! Kysthumla! Det er en utrolig vakker humle, som er knyttet til kystlandskapet. Jeg trodde jeg så en i Moss en gang, men det var en åkerhumle. Så kysthumla har jeg dessverre enda ikke sett. Men kanskje i år er året?
Kaffekoppene er drukket opp. Jeg ser på Mikaela. En ung engasjert dame som gleder seg til å ta fatt på oppgavene vervet innebærer. Jeg ser frem til årene som kommer.
Nå flyr, kryper og kravler det i en rekke barnehager. Gjennom prosjektet «Småkryp og småfolk» har vi brakt naturglede og vekket småkryp-nysgjerrigheten til de minste i hele vår og sommer. Barna har blitt småkryp-eksperter gjennom lek og læring, og vi har hatt det utrolig gøy sammen. Sammen har vi dyrket spiselige blomsterplanter og laget småkrypkasser, der barna har fått se hvordan naturen jobber sammen.
Gjennom spennende småkrypvandringer har vi oppdaget alt som kryper, bukter seg og flyr, og sett på verden fra et småkryps perspektiv. Barna har fått møte humler, meitemarker, marihøner og mange andre fascinerende skapninger.
Småkryp & småfolk er et treårig prosjekt og vi er nå inne i år nummer to med besøk og lek i barnehager, både på østlandet og vestlandet. Neste år utvides prosjektet til å også inkludere skoler. I tillegg til besøkene og etablering av humlehager rundt om så har vi utviklet et leke-lære-hefte for bruk i barnehager, det kan du lese mer om her og laste ned her.
Tusen takk til Sparebankstiftelsen DNB som støtter prosjektet.
Visste du at semi-naturlige enger er blant de mest artsrike naturtypene vi har? Ved å ta vare på disse områdene kan vi støtte det biologiske mangfoldet og hjelpe de ville pollinatorene!
Steinhumle på rødkløver. Foto Monica Marcella Kjærstad.
Pollinatorenes favoritter
I prosjektet Be(e) Diverse har forskere i Nibio undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter. Undersøkelsene er gjort i Trondheim, men alle de ti plantene er vanlige å finne i store deler av Norge. Under finner du en liste over de ti plantene som fikk topplassering.
Blåknapp (Succisia pratensis) – Blomstrer sent på sesongen, tiltrekker spesielt blomsterfluer og humler.
Bakkesoleie (Ranunculus acris) – Lang blomstringstid, attraktiv for blomsterfluer og insekter med korte tunger.
Hvitkløver (Trifolium repens) – Lang blomstringstid, perfekt for humler med lange tunger.
Rødkløver (Trifolium pratense) – Viktig for humler gjennom hele sesongen.
Firkantperikum (Hypericum maculatum) – Tiltrekker blomsterfluer som samler pollen.
Følblom (Scorzoneroides autumnalis) – Populær sent i sesongen, åpen blomst for enkel tilgang til nektar.
Grasstjerneblom (Stellaria graminea) – Spinkel plante besøkt av små og lette pollinatorer.
Rødknapp (Knautia arvensis) – Stor blomst, perfekt for flere humler samtidig.
Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) – Viktig ressurs tidlig i sesongen.
Tepperot (Potentilla erecta) – Åpen blomst med lett tilgjengelig nektar.
Hva kan DU gjøre?
La deler av gressplenen stå uklipt.
Ivareta blomsterrike områder.
Skap flere blomstrende områder i både hager og bymiljøer.
