VIKTIGHETEN AV SAMARBEID

Siden 2019 har La Humla Suse hatt et samarbeidsprosjekt med søsterorganisasjoner og forskningsinstitusjoner i Sverige, Danmark, Finland og Estland. Prosjektet har som mål at det skal foregå erfaringsutveksling på tvers av landegrensene, og at deltakerne skal kunne lære av tiltak som har vist seg effektive for å tilrettelegge for pollinerende insekter. Under følger en liten sammenfatning av noen av temaene som har blitt diskutert og belyst på Webinaret Promoting Pollinators.

Beplantning 

I alle samarbeidslandene finnes det ulike planer og systemer for pollinatorvennlig beplantning. Ettersom mangel på blomsterenger er et reelt problem i alle landene, er det også logisk at landene har strategier for å etablere eller restaurere områder som tilbyr gode matreserver for insekter. Tross en felles enighet rundt viktigheten av økt beplanting, var det varierende  oppfatninger rundt hvilke typer planter som bør plantes ut.

Yoko Dupont fra Universitetet i Aarhus presenterte på webinaret noen av resultatene fra en studie hun selv er med på (upublisert, 2020). Studien tok for seg hva slags insekter som dro best nytte av plantene som ble plantet ut i Danmark. Resultatene ga en antydning til at honningbier og andre bier med korte tunger fikk best nytte for disse plantene, mens planter som er gode for bier med lange tunger var i et klart mindretall.

Også blant deltakerne var det et stort engasjement rundt om frøene som blir sådd ut for å etablere blomsterenger er fra lokale eller nasjonale produsenter. Det ble fort tydelig at bruken av stedegne frø ikke er velkjent konsept i de Nordisk-Baltiske landene, med unntak av Norge. I Norge er det mulig å få tak i stedegne frø for visse regioner, som produseres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I de andre landene var det vanlig praksis å benytte frøblandinger som importeres fra andre land som blant annet New Zealand.  Selv om det er kjennskap til stedegne før i Norge, blir dette fortsatt anvendt kun i liten skala, og også her plantes det ut med importere frøblandinger.  

Problemene rundt å bruke importerte frøblandinger er flere. Frøblandingene kan inneholde planter som de lokale insektartene ikke er tilpasset til å pollinere og forblir da unyttige planter for dem. Det største problemet er når det følger med plantearter som har høyt invasjonspotensiale. Dette er plantearter som har enkelt for å etablere seg i ny natur og fortrenge den lokale floraen i dette området. Da forsvinner viktige blomsterarter for insektene og vi ender opp med enfoldige områder av plantearter som er svært vanskelige og kostbare å fjerne. 

Skjøtsel og riktig slått

I flere av samarbeidslandene er det blitt undersøkt hva slags skjøtsel av veikanter og blomsterenger som best ivaretar behovene til pollinerende insekter. Det har blant annet blitt sett på når det er best å klippe veikanter og andre blomsterrike områder, og konkludert med at det bør klippes to ganger i året – én gang tidlig om sommeren og én gang senere på høsten. Den første klippen fører til at mange hurtigvoksende gressarter blir klippet bort for å gi et mer åpent og lyst landskap for villblomster å vokse på. Klippen om høsten sørger for at blomstene får stå til de er visner. Dette gir de pollinerende insektene matkilder langt ut i sesongen, samt at det sørger for at blomstene får utviklet frø som gir ny blomstring til neste år. 

Johan Rydlov fra Trafikverket i Sverige kunne fortelle om viktigheten av riktig skjøtsel av blomstrende veikanter. Så mye som én tredjedel av blomsterengene i Sverige finner du langs veikantene. Ettersom mengden veier stadig øker vil også mengden blomstrende veikanter også øke parallelt. Derfor har det svært viktig å ha dem som grønne korridorer og at de ikke ender opp som økologiske feller for insekter. Ville bier har vist seg å favorisere veikantene som blir skjøttet riktig, altså slått tidlig om sommeren og sent på høsten. Veikantene vil også kunne bidra til å gi et mangfoldig blomsterutvalg for insekter som oppholder seg i områder med mye monokulturer og åkere med gresspollinerte avlinger. 

Støtteordninger for gårdbrukere

Tilrettelegging i landbruket har vært et viktig fokus i dette. Mattias Hammerstedt fortalte om prosjektet «Hele Skåne Blommar», og om hvordan Hushållningssällskapet Skåne har gjort det lettere for bønder å tilrettelegge på gårdene deres. Ved å gjøre frøblandinger lettere tilgjengelig og tilrettelegge for hektiske dager, har over 250 bønder fra både små og store gårder plantet ut blomsterenger og kantsoner på sine gårder. Til sammen har de plantet ut over 600km med kantsoner (tilsvarende 200 ha)!

I Danmark har de en kampanje hvor bønder kan gjøre ulike tiltak på gården for å tilrettelegge for bier. Selv om kampanjen er hovedsakelig for honningbier er svært mange av tiltakene godt egnet for de ville pollinatorene også. Så mange som 275 bønder i 2019 ønsket å støtte kampanjen og meldte seg til å gjøre tiltakene. De kunne blant annet så ut bievennlige frøblandinger, slå veikantene til riktige tider, bevare allerede etablert natur på området og etablere naturlige insekthotell. Hvert av tiltakene har en oversikt over hvor bievennlige de er, slik at bøndene kan avgjøre om de vil gjøre flere av tiltakene for å bli mer bievennlige. 

Også i Norge har vi siden 2017 hatt blant annet «Kantsoneprosjektet». I dette prosjektet har 14 bønder i Viken (tidligere Buskerud) anlagt blomstrende kantsoner på deler av gården som i utgangspunktet ikke egner seg godt til dyrking (slik som veikanter og åkerholmer). Her har de fått oppfølging av biologer som har laget skreddersydde skjøtselsplaner for hver av gårdene, samt kartlagt områdene for planter og insekter. Jostein Svalheim, en av bøndene i Kantsoneprosjektet, kunne fortelle på webinaret om hvor bra prosjektet var for han, og hvor nyttig det hadde vært å ha biologer som fulgte opp underveis. 

Samarbeid gir nye løsninger

En av grunntankene bak det nordiske samarbeidet er at erfaringsutveksling legger grunnlag for nye løsninger. Foredragsholdere med ulik fag- og erfaringsbakgrunn presenterte sitt arbeid, og deltakerne hadde mange engasjerte innlegg i kommentarfeltet underveis på webinaret. Det var tydelig interesse for blant annet skjøtselsplaner for bønder og bruken av stedegne frøblandinger, noe vi tar med oss videre i prosjektet i 2021. 

Tekst av Eirin Bruholt