Kanskje har du lagt merke til noen av innleggene eller videoene om rødknappsandbia som La Humla Suse har lagt ut i sosiale media i sommer? Eller sett noen av mange etterlyst-plakater som flinke frivillige har hengt opp på nærbutikker, biblioteker og oppslagstavler rundt omkring i Akershus og Østfold?

Denne sommeren har La Humla Suse hatt prosjektet Jakten på rødknappsandbia i Akershus og Østfold. Prosjektet er støttet av av Østfold Fylkeskommune og Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats.

Og tenk- jakten har gitt resultater!

Les om de som fant dem og hør hva de selv forteller.

Rødknappsanbia er en av villbieartene i Norge som er i kategorien kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter fra 2021. Dette er den mest alvorlige kategorien, den som er før en art havner i kategorien regionalt utdødd.

I dag finnes rødknappsanbia i små, spredte forekomster, og derfor er det viktig å sørge for mer kartlegging og kunnskap om arten, sånn at man får bedre oversikt og forutsetninger for å ta vare på biene og leveområdene deres. Denne sommeren ba vi alle i Akershus og Østfold om å se litt ekstra etter dem.

Prosjektet er en forlengelse av La humla Suses store folkeforskningsprosjekt Den Ville Pollinatortellingen. Gå inn og lær mer om hvordan du kan bli med og bidra med dine funn på www.denvillepollinatortellingen.no.

Så hva skjedde? Historien om hvordan ett funn ble to!

Mange engasjerte seg rundt om, og fortalte at de var ekstra på utkikk. I La Humla Suse sin epost-innboks kom det også inn bilder fra folk som lurte på om det de hadde funnet kunne være rødknappsandbien, men det viste seg å være funn av ulike blomsterfluer og veps som kunne ligne litt. Men så, den 11. juli fikk vi epost med bilder fra Siw Viktoria Johansen. Hun og søsteren Anneli hadde tatt bilder av rødknappsandbie i hagen der Anneli bor i Mysen! Se bildene under her:

Emilie som jobber i La Humla Suse fikk bekreftet funnet og sendte gratulasjoner, diplom med røknappsandbie-pins til begge, og informasjon om hvordan de registrerer funnet i artsobservasjoner.no.

Et funn fører til ett til!

Siw Viktoria er en skikkelig folkeforsker og registrerte funnet sånn at det ble synlig i Artskart. Noen dager etterpå oppdager Ove Bergersen, forsker og naturfotograf, funnet på kartet. Han tar turen til Mysen for å se om han kan finne rødknappsanbia der han også. Han har erfaring med arten fra tidligere kartleggingsarbeid både i Norge og Sverige, og kjenner dermed arten godt, men finner den ikke denne dagen. En ukes tid senere er været varmt og fint. Ove deltok på webinaret om rødknappsandbia som La Humla Suse holdt på starten av sommeren og visste også fra tidligere at det var viktig med gode vær- og vindforhold for at rødknappsandbia skal være ute og fly. Han dro til Mysen igjen, og denne gangen var han heldig og fikk møtt bia, og tilfeldigvis møtte han også på Anneli ved hagen hennes og fikk slått av en prat. Noen flotte bilder fikk han også tatt (de to under, og det øverst på denne siden):

Hva sier folkeforskerne selv?

Vi i La Humla Suse er selvsagt kjempebegeistret og takknemlige for den innsatsen som Siw Viktoria, Anneli og Ove har gjort. Vi ble også nysgjerrige på hva de selv tenker og spurte om vi kunne ta en liten prat med dem, og det ville de gjerne.

En blomstereng med sjeldne bier på Nord-Europas største morenerygg

Siw Viktoria forteller at hun bor i Spania mesteparten av året, men er hjemme i Norge store deler av sommeren, og da ofte på besøk i den store hagen til søsteren Anneli. I et område av tomten er det en blomstereng som søsteren for noen år siden bestemte seg for å la være eng. Hun har lest seg opp på emnet, og steller enga på riktig måte med å la blomstene frø seg, gjøre slått og rake bort høyet. De er begge oppvokst på landet og har alltid vært opptatt av naturen, dyrene og plantene rundt seg. Så nå, om de er ute sammen og jobber med noe i hagen, så skjer det stadig vekk at de observerer og begeistres av det som flyr og kravler, og dokumenterer med foto. Og det var nettopp det som skjedde da rødknappsandbia ble sett i blomsterenga den 11. juli.

«Det var egentlig helt tilfeldig. Vi la merke til den fordi det var et uvanlig, stort insekt som fløy, og så var den var helt rosa, full av rosa pollen på beina! Det var et eller annet spesielt med den lille saken der.»

forteller Siw Viktoria. De studerte bildene og benyttet seg av Artsorakelet, som de ofte bruker for å se hva det de finner kan være, og få forslag på arter og undersøke videre. Sannelig viste det seg å kanskje være den kritisk truede rødknappsandbia. Anneli nevnte at hun mente å ha sett noe innlegg om en slik bie på La Humla Suse sine sosiale media, og dermed så sendte de en epost med bildene til La Humla Suse samme dag.

De forteller at de er litt over snittet interessert i naturen i dette området. Ikke bare fordi Anneli har bodd der i godt over 30 år, men pga den utviklingen det har hatt de siste årene: Mysen ligger på Monaryggen, Nord-Europas største morene av sitt slag, med sandgrunn som stammer fra forrige istid. Huset og hagen ligger like ved et stort sanduttak, der Anneli har vœrt vitne til en utvikling over tid med for stort uttak i bunnen av skråningene, noe som fører til ras og erosjon av sandmassene og vegetasjonen på toppen. De forteller at området er utrolig artsrikt og at blant annet sandsvaler hekker ved sanduttaket. De fant og registrerte også artene båndpanserbie som er nær truet (NT) og tannsandbie.

«Om vi kan bidra med kunnskap som gjør at området blir tatt bedre vare på så er det viktig for oss, og vi er veldig glade for å være en del av det.» sier Siw Viktoria

«Det er ikke store flekken som skal til»

Ove Bergersen er biolog og naturfotograf med lang erfaring og forteller at han farter rundt med kamera stort sett hele juli og registrerer ulike arter av blant annet bier og sommerfugler. Han har også vært flere ganger i Halden for å se etter rødknappsandbia der hvor det finnes en kjent forekomst ved Fredriksten festning. Han synes det var spennende å se at det var så mye blomstring og insekter akkurat i hagen og enga til Anneli i Mysen. Det var også rødknapp i veikantene og området rundt, men absolutt mest i hagen der. Han sier at hans erfaring med dagsommerfugler er at det ikke er store flekken med blomstrende areal som skal til før det er nok ulike blomster til å være et leveområde og tiltrekke seg en mengde arter.

Han har også noen gode tips til deg som skal ut på artsjakt:

• Besøk de samme områdene flere ganger gjennom sesongen. Noen arter har veldig kort sesong, og da gjelder det å treffe på riktig, både på tid, vær, temperatur og sted.
• Man skal ha øynene med seg, for eksempel er rødknappsandbiene vare og tar lett til vingene om man beveger seg eller kommer for nært.
• Sitt gjerne i ro, litt på avstand og bruk et kamera med telelinse om du har, for å få gode bilder til dokumentasjon.
• Legg merke til «nye» blomster på området. Biene sanser hvilke blomster som har blomstret en stund og dermed er tomme for nektar og pollen. Derfor flyr de mest på blomster som er nylig utsprunget.

Gjenfunn på Blaker Skanse og Fredriksten festning

I tillegg til denne nye lokaliteten i Mysen, så er det også gjort gjenfunn av rødknappsandbie på to kjente steder i Akershus og Østfold. Dette er også veldig spennende og bra, da det viser at populasjonen av rødknappsandbie holder til der over tid.

Svensk funn!

Vi fikk også inn et funn fra rett over grensen, i Nøssemark i Sverige. Bente Magny Bergersen med familie har hytte der, et torp som heter Sneppen. Hun har slått enga på torpet i 30 år for å få blomster der, og det er tydelig at insektene, der iblant rødknappsandbiene, trives der. Se video under:

Tusen takk til alle folkeforskere, frivillige, fylke- og kommuneansatte og alle andre som har bidratt i prosjektet.

Vi håper dere blir med og leter til neste år også!