Gjennom sesongen 2025 utførte vi hele seks kartleggingsprosjekter, og sluttrapport for alle unntatt ett av dem ble ferdigstillt i 2026. Den sjette rapporten som gjelder truede pollinatorer blir ferdig innen mars.
Vår egne prosjektleder Roald Bengtson er den som hos utfører de fleste kartleggingene, og er forfatter av samtlige av de fem rapportene som presenteres nå. I motsetning til de fleste andre prosjektene våre, skaper vi ikke så mye oppmerksomhet rundt alt av kartleggingsarbeid vi gjør. Det er nok fordi dette arbeidet ikke er avhengig av godt oppmøte fra publikum, det trengs ikke lages offentlige arrangementer eller vises til noe forutsatt resultat. Kartlegging er dog noe av det viktigste vi driver med.
Kartlegging/overvåkning dreier seg om å finne de aktuelle artene og vurdere mengde, se hvordan det står til på lokalitetene og foreslå tiltak.
Foto: Anneli Rose Bengtson
I 2025 ble rødknappsandbie Andrena hattorfiana (Kritisk truet, CR) og kløverhumle Bombus distinguendus (Sterkt truet, EN) vektlagt, men også ildsandbie Andrena marginata (Sårbar, VU) og andre truede pollinatorer ble kartlagt. Det er ekstremt viktig at vi tar tak i de problemstillingene som påvirker disse artene nå. Disse tre artene ble funnet flere ganger, og det er spennende å lese om lokalitetene som huser disse sjeldne og utrydningstruede artene.
Kanskje har du lagt merke til noen av innleggene eller videoene om rødknappsandbia som La Humla Suse har lagt ut i sosiale media i sommer? Eller sett noen av mange etterlyst-plakater som flinke frivillige har hengt opp på nærbutikker, biblioteker og oppslagstavler rundt omkring i Akershus og Østfold?
Denne sommeren har La Humla Suse hatt prosjektet Jakten på rødknappsandbia i Akershus og Østfold. Prosjektet er støttet av av Østfold Fylkeskommune og Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats.
Og tenk- jakten har gitt resultater!
Les om de som fant dem og hør hva de selv forteller.
Foto: Ove Bergersen
Rødknappsanbia er en av villbieartene i Norge som er i kategorien kritisk truet (CR) på Norsk rødliste for arter fra 2021. Dette er den mest alvorlige kategorien, den som er før en art havner i kategorien regionalt utdødd.
I dag finnes rødknappsanbia i små, spredte forekomster, og derfor er det viktig å sørge for mer kartlegging og kunnskap om arten, sånn at man får bedre oversikt og forutsetninger for å ta vare på biene og leveområdene deres. Denne sommeren ba vi alle i Akershus og Østfold om å se litt ekstra etter dem.
Prosjektet er en forlengelse av La humla Suses store folkeforskningsprosjekt Den Ville Pollinatortellingen. Gå inn og lær mer om hvordan du kan bli med og bidra med dine funn på www.denvillepollinatortellingen.no.
Så hva skjedde? Historien om hvordan ett funn ble to!
Mange engasjerte seg rundt om, og fortalte at de var ekstra på utkikk. I La Humla Suse sin epost-innboks kom det også inn bilder fra folk som lurte på om det de hadde funnet kunne være rødknappsandbien, men det viste seg å være funn av ulike blomsterfluer og veps som kunne ligne litt. Men så, den 11. juli fikk vi epost med bilder fra Siw Viktoria Johansen. Hun og søsteren Anneli hadde tatt bilder av rødknappsandbie i hagen der Anneli bor i Mysen! Se bildene under her:
Emilie som jobber i La Humla Suse fikk bekreftet funnet og sendte gratulasjoner, diplom med røknappsandbie-pins til begge, og informasjon om hvordan de registrerer funnet i artsobservasjoner.no.
Et funn fører til ett til!
Siw Viktoria er en skikkelig folkeforsker og registrerte funnet sånn at det ble synlig i Artskart. Noen dager etterpå oppdager Ove Bergersen, forsker og naturfotograf, funnet på kartet. Han tar turen til Mysen for å se om han kan finne rødknappsanbia der han også. Han har erfaring med arten fra tidligere kartleggingsarbeid både i Norge og Sverige, og kjenner dermed arten godt, men finner den ikke denne dagen. En ukes tid senere er været varmt og fint. Ove deltok på webinaret om rødknappsandbiasom La Humla Suse holdt på starten av sommeren og visste også fra tidligere at det var viktig med gode vær- og vindforhold for at rødknappsandbia skal være ute og fly. Han dro til Mysen igjen, og denne gangen var han heldig og fikk møtt bia, og tilfeldigvis møtte han også på Anneli ved hagen hennes og fikk slått av en prat. Noen flotte bilder fikk han også tatt (de to under, og det øverst på denne siden):
Foto: Ove BergersenFoto: Ove Bergersen
Hva sier folkeforskerne selv?
Vi i La Humla Suse er selvsagt kjempebegeistret og takknemlige for den innsatsen som Siw Viktoria, Anneli og Ove har gjort. Vi ble også nysgjerrige på hva de selv tenker og spurte om vi kunne ta en liten prat med dem, og det ville de gjerne.
En blomstereng med sjeldne bier på Nord-Europas største morenerygg
Siw Viktoria forteller at hun bor i Spania mesteparten av året, men er hjemme i Norge store deler av sommeren, og da ofte på besøk i den store hagen til søsteren Anneli. I et område av tomten er det en blomstereng som søsteren for noen år siden bestemte seg for å la være eng. Hun har lest seg opp på emnet, og steller enga på riktig måte med å la blomstene frø seg, gjøre slått og rake bort høyet. De er begge oppvokst på landet og har alltid vært opptatt av naturen, dyrene og plantene rundt seg. Så nå, om de er ute sammen og jobber med noe i hagen, så skjer det stadig vekk at de observerer og begeistres av det som flyr og kravler, og dokumenterer med foto. Og det var nettopp det som skjedde da rødknappsandbia ble sett i blomsterenga den 11. juli.
«Det var egentlig helt tilfeldig. Vi la merke til den fordi det var et uvanlig, stort insekt som fløy, og så var den var helt rosa, full av rosa pollen på beina! Det var et eller annet spesielt med den lille saken der.»
forteller Siw Viktoria. De studerte bildene og benyttet seg av Artsorakelet, som de ofte bruker for å se hva det de finner kan være, og få forslag på arter og undersøke videre. Sannelig viste det seg å kanskje være den kritisk truede rødknappsandbia. Anneli nevnte at hun mente å ha sett noe innlegg om en slik bie på La Humla Suse sine sosiale media, og dermed så sendte de en epost med bildene til La Humla Suse samme dag.
De forteller at de er litt over snittet interessert i naturen i dette området. Ikke bare fordi Anneli har bodd der i godt over 30 år, men pga den utviklingen det har hatt de siste årene: Mysen ligger på Monaryggen, Nord-Europas største morene av sitt slag, med sandgrunn som stammer fra forrige istid. Huset og hagen ligger like ved et stort sanduttak, der Anneli har vœrt vitne til en utvikling over tid med for stort uttak i bunnen av skråningene, noe som fører til ras og erosjon av sandmassene og vegetasjonen på toppen. De forteller at området er utrolig artsrikt og at blant annet sandsvaler hekker ved sanduttaket. De fant og registrerte også artene båndpanserbie som er nær truet (NT) og tannsandbie.
«Om vi kan bidra med kunnskap som gjør at området blir tatt bedre vare på så er det viktig for oss, og vi er veldig glade for å være en del av det.» sier Siw Viktoria
Båndpanserbie (NT), Foto: Ove Bergersen
«Det er ikke store flekken som skal til»
Ove Bergersen er biolog og naturfotograf med lang erfaring og forteller at han farter rundt med kamera stort sett hele juli og registrerer ulike arter av blant annet bier og sommerfugler. Han har også vært flere ganger i Halden for å se etter rødknappsandbia der hvor det finnes en kjent forekomst ved Fredriksten festning. Han synes det var spennende å se at det var så mye blomstring og insekter akkurat i hagen og enga til Anneli i Mysen. Det var også rødknapp i veikantene og området rundt, men absolutt mest i hagen der. Han sier at hans erfaring med dagsommerfugler er at det ikke er store flekken med blomstrende areal som skal til før det er nok ulike blomster til å være et leveområde og tiltrekke seg en mengde arter.
Han har også noen gode tips til deg som skal ut på artsjakt:
Besøk de samme områdene flere ganger gjennom sesongen. Noen arter har veldig kort sesong, og da gjelder det å treffe på riktig, både på tid, vær, temperatur og sted.
Man skal ha øynene med seg, for eksempel er rødknappsandbiene vare og tar lett til vingene om man beveger seg eller kommer for nært.
Sitt gjerne i ro, litt på avstand og bruk et kamera med telelinse om du har, for å få gode bilder til dokumentasjon.
Legg merke til «nye» blomster på området. Biene sanser hvilke blomster som har blomstret en stund og dermed er tomme for nektar og pollen. Derfor flyr de mest på blomster som er nylig utsprunget.
Tannsandbie, Foto: Ove Bergersen
Gjenfunn på Blaker Skanse og Fredriksten festning
I tillegg til denne nye lokaliteten i Mysen, så er det også gjort gjenfunn av rødknappsandbie på to kjente steder i Akershus og Østfold. Dette er også veldig spennende og bra, da det viser at populasjonen av rødknappsandbie holder til der over tid.
Blaker Skanse i Lillestrøm kommune
19. juni, funn gjort av Monica Kjærstad
22. juni, to funn gjort av Truls Aas og Pål Ås
25. juni, funn gjort av Monica Kjærstad og Evar Kristoffer Olaussen
Fredriksten festning i Halden kommune
26. juni, funn gjort av Monica Kjærstad og Kjell Mjølsnes
Svensk funn!
Vi fikk også inn et funn fra rett over grensen, i Nøssemark i Sverige. Bente Magny Bergersen med familie har hytte der, et torp som heter Sneppen. Hun har slått enga på torpet i 30 år for å få blomster der, og det er tydelig at insektene, der iblant rødknappsandbiene, trives der. Se video under:
Tusen takk til alle folkeforskere, frivillige, fylke- og kommuneansatte og alle andre som har bidratt i prosjektet.
Vi håper dere blir med og leter til neste år også!
Sommeren 2025 har La Humla Suse et samarbeidsprosjekt med Akershus- og Østfold Fylkeskommune, nemlig «Jakten på rødknappsandbia»! Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats og med midler fra Østfold Fylkeskommune.
Bli med på artsjakten du også!
Oppdatering!
Sesongen og jakten i 2025 er over, og tror du ikke at det ble gjort flere spennende funn!
På denne nettsiden kan du lese deg opp om den kritisk truede arten rødknappsandbie, egnet rødknappsandbiehabitat, hvor du bør lete, og hva du bør gjøre ved et funn.
Har du funnet en rødknappsandbie i Akershus eller Østfold? Send et bilde av funnet til post@lahumlasuse.no for å bekrefte funnet og få en pin!
Rødknappsandbien lever i kulturmark på lavlandet i Akershus, Østfold og Agder med små forekomster i områder langs den norske østkysten og Oslofjorden. Arten er pollenspesialist på blomsten rødknapp, som betyr at den spiser pollen og nektar nesten utelukkende fra denne planten. De trives i solvarm, åpen og sandfylt engmark med stor forekomst av vertsplanten rødknapp og områder med eksponert sandgrunn hvor de kan bygge redene sine. En bærekraftig bestand av rødknappsandbie trenger rundt 400 blomstrende rødknapp for å opprettholde bestanden, noe som gjør dem sårbare for menneskeskapte arealendringer og gjengroing av enger. Rødknappsandbiebestanden har gått kraftig ned siden 1950-tallet som resultat av omleggelse av landbruket som førte til tap av kulturlandskapet biene er avhengige av for å overleve.
Kulturmark er menneskeskapte naturtyper som oppstår etter flere år med kontinuerlig landbruksdrift som for eksempel beite, slått og brenning. Slåttemark som slåtteeng og lauveng er viktige naturtyper for flere pollinerende insekter, slik som rødknappsandbien. Moderne landbruk skjøtter ikke marka på samme måte lenger, som gjør at kulturmarken står i fare for å gro igjen eller nedbygges med mindre den blir ivaretatt.
Foto: Roald Bengtson
Rødknappsandbien var utbredt over hele sørøst-Norge, men har nå forsvunnet fra flere steder.De siste årene har det vært registrert få observasjoner, men det ble gjort flere funn på nye lokasjoner i 2023, og vi håper derfor at dette folkeforskningsprosjektet i 2025-sesongen kan føre til flere registrerte observasjoner. Det er ukjent hvor mange kommuner i Akershus og Østfold som har en rødknappsandbiebestand, og fylket har gode forekomster av vertsplanten rødknapp som skaper gode leveområder for bien. Det haster med å få bedre kjennskap om artens forekomst og utbredelse, og det trengs flere til å bli med på letingen!
I Akershus ble det i 2023 registrert rødknappsandbie i Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker, Lillestrøm og Aurskog-Høland, men kun i Nannestad og Ullensaker i 2024. Mens i Østfold ble arten i 2023 registrert i Halden og Aremark, men ble ikke registrert i fylket i 2024. Her trenger vi flere engasjerte borgere for å hjelpe oss med å finne arten i Akershus og Østfold. Dette gjelder særlig i de kommunene hvor det tidligere er registrert tidligere funn av rødknappsandbien. Har du lyst til å bidra?
Bli kjent med arten
Rødknappsandbien er en bieart som er relativt lett å gjenkjenne, men er man helt fersk så kan det lønne seg å bruke litt tid på å lære seg kjennetegnene for både hann og hunn.
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Kjennetegn
Rødknappsandbien er en av Norges største og mest gjenkjennelige villbier og er mellom 13 og 16 millimeter lang. De er på likhet med mange andre norske bier, en solitær art, som betyr at du kan finne både hann og hunn bier, men ikke arbeidere. Rødknappsandbien kjennetegnes ved at den er stor, mørk og har en «flat» kroppsbyggning med glissen behåring på kroppen.
Hannen er mørk og slank med et karakteristisk hvitt munnskjold med to små svarte flekker. Enkelte individer kan se brune ut grunnet lysere behåring på forkroppen (se bilde under).
Hunnen har et karakteristisk oransjerødt bånd over øvre del av bakkroppen, og har en oransjerød stuss. Båndet kan vike hos enkelte individer, men størrelsen og baksstussen gjør dem fortsatt gjenkjennbare. De har også sparsom hvit behåring på ansiktet og kroppen. Hunnen har også pollenkurver på bakbeina som de bruker til å samle lilla pollen fra vertsplanten rødknapp. Hannene samler ikke pollen og har dermed ikke pollenkurver.
Til venstre: Rødknappsandbie hann med karakteristisk hvitt munnskjold. Foto: Sondre Brekkhus Til høyre: Rødknappsandbie hunn med karakteristisk stripe over bakkropp og pollenkurver fylt med lilla pollen
Hunnene hos rødknappsandbien kan forveksles med honningbie-arbeidere. Rødknappsandbien er noe større, har som oftest sorte flekker innad i den oransje stripen på bakkroppen, noe honningbiene ikke har. Rødknappsanbien har også tydelig mørkere vinger.
Hvor og når kan du finne rødknappsandbien?
Rødknappsandbien er sterkt tilknyttet vertsplanten rødknapp som sin eneste næringskilde. De lever i åpne og sandholdige kulturmarker, blomsterrike veikanter og andre tørre naturtyper med stor forekomst av rødknapp. Ettersom arten er tilpasset kun én blomst, blir den kun observert når blomsten blomstrer i juni og juli. Det er derfor viktig med flere observante øyne i perioden arten er aktiv.
Biene foretrekker også vindstille, solfylt vær med en temperatur mellom 15 og 27 grader celsius, og de fleste funn er gjort mellom 09:30 og 16:30 på dagen. Kartleggingsprosjekter gjennomført de siste årene har vist en trend med større forekomster av rødknappsandbie i oddetallsår som 2025.
Litt om vertsplanten
Rødknapp er en 30 til 80 centimeter høy flerårig staude, og er en vanlig plante på litt tørre enger på lavlandet over hele Norge. De dypt flikete bladene vokser motsatt av hverandre oppover stilken som er dekt med stive hår, mens bladene har myke hår. Blomsterstanden er stor på 2-3 cm i diameter og er sammensatt av 50-100 små rødlilla blomster.
Rødknappsandbien er avhengig av store forekomster av rødknapp for å overleve. En bestand på 50 rødknappsandbier trenger tilgang på nesten 1000 rødknapper!
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Hvordan kan du bidra
Hvis du har lyst til å bli med i dugnaden for å finne arten i Akershus og Østfold, har vi 4 enkle steg om hvordan du kommer i gang med kartleggingen.
Steg 1
Søk gjerne etter arten hvor det allerede har vært noen funn og i nærliggende områder. Oversikt over observasjoner kan man finne i artsdatabankens «artskart». Bildet ved siden av viser et eksempel på ulike observasjoner registrert på Østlandet tilbake i tid. Sjekk artsdatabanken for et mer detaljert kart.
Let i veikanter, åpent landskap, og særlig der det vokser mye rødknapp. Vei- eller åkerkanter, blomsterenger eller andre områder som med preg av eng er egnede steder å lete.
Husk likevel at rødknappsandbien kan dukke opp utenfor utbredelsesområdene som er registrert. Grunnen er rett og slett fordi vår kunnskap om arten er mangelfull, og at enkelte individer kan forlytte seg over avstander i leting etter mat, bolig eller partner.
Steg 2
Når du er ute i felt, ta gjerne bilder av observasjonene du gjør! Bildedokumentasjon er viktig, det kan gjøre det lettere for eksperter å verifisere funnet ditt. Det er viktig å ta bilder fra oversiden der bakkroppen også synes. Om du får gode bilder kan du gjerne bruke appen Artsorakel, den kan gi deg en pekepinn på hvilken art du har sett. Du kan også dele bildet med oss på epost til post@lahumlasuse.no eller legge det ut i gruppen Den ville pollinatortellingenpå Facebook, om du trenger hjelp med identifikasjon. Vi har begrenset kapasitet i sommer og kan dessverre ikke svare på alle henvendelser, men dersom du sender oss et bilde av en rødknappsandbie så tar vi selvsagt kontakt.
Steg 3
Registrer dine humlefunn i artsobservasjoner.no. Veiledning på hvordan du registrerer deg som bruker og hvordan du registrer funnene i mobil får du ved å klikke på videoen under. (Ny video kommer)
Steg 4
Funnene og registreringene du gjør øker kunnskapen som kan brukes til å ivareta artene i naturen. Er du så heldig at du finner en rødknappsandbie, så får du i tillegg en flott premie av La Humla Suse for ditt/dine funn.
Jakten på rødknappsandbia er et samarbeidsprosjekt mellom La Humla Suse og Akershus-, og Østfold Fylkeskommune og er støttet av Miljødirektoratet gjennom ordningen Natursats og av Østfold fylkeskommune.
Prosjektet er også knyttet til det større folkeforskningsprosjeket «Den ville pollinatortellingen» som La Humla Suse startet i 2023, også støttet av Miljødirektoratet. Observerer du andre arter kan du gjerne registrere disse også, og dermed være med på dugnaden for registrering av Norges ville pollinatorer.
Webinar og videoer om rødknappsandbien
Den 3. juni 2025 arrangerte La Humla Suse et webinar om prosjektet, rødknappsandbien og tidligere kartleggingsarbeid gjennomført. Webinaret ble tatt opp og er tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer.
Lær mer om rødknappsandbia og hvordan du kan kjenne igjen arten her:
Lær om prosjektet oppsummert i videoformat her:
Relaterte arrangementer
Det arrangeres to pollinatortelling arrangementer i regi av La Humla Suse i forbindelse med Den Ville Pollinatortellingen i Akershus og Østfold i løpet an juni. Arrangementene finner sted på to kjente og godt etablerte rødknappsandbielokasjoner, hvor det er stor sjanse for å finne, og lære mer om, denne fantastiske biearten og mange andre kule pollinerende insekter.
Tenker du også på Kittelsens malerier som det ultimate, norske vinterlandskap? Snøtung skog der bare et ekorn, frosset midt i hoppet mellom greinene, viser tegn til liv. Men vi vet jo bedre. Vi vet at under teppet av krystallisert regnvann og mosedekke ligger det sikkert en dronning i dvale. En barskoghumledronning kanskje? Vi har flere sosiale humler som er knyttet til skogen, og som blåbær, røsslyng og marimjelle nyter godt av på bestøvingsfronten. Men i dag har jeg lyst til å skrive om noen av de andre pollinerende artene som hører hjemme i skoglandskapet, og som vi passerer når vi sklir forbi i skisporet.
Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Solitære bier – humlas nære slektning
La oss begynne med humlas nære slektning, en enslig-levende bie. Solitære bier kaller vi disse fordi de ikke danner store samfunn. Felles med humlen (bortsett fra at de begge er bier med bienes kjennetegn – pels og pollenkurver) sørger de for avkommet ved å samle pollen i sommersesongen. De solitære biene mater ikke larvene slik som humlene gjør, men legger pollenet som fint pakket niste ved egget. Eggene ligger i kamre på rekke og rad inne i en tunnel i en trestamme. Det er ikke biemammaen som har laget denne tunnelen. Det er faktisk gjenbruk av en larvegang spist av en sommerfugl- eller billelarve som for lengst har gjennomgått sin metamorfose og fløyet av gårde.
I Norge har vi murerbier og bladskjærerbier blant de solitære biene som har slike larvetunneler som førstevalg for barneværelse, og det er disse vi forsøker å lage ynglekammer til når vi bygger insektshotell med boremaskin eller av bambusstengler.
Humlebiller – en robust skogsarbeider
En annen velkjent pollinator som trenger skogens trær for å vokse opp, er humlebiller. En robust og bustete bille med brummelyd som ligner sin navnesøster både i mønster og adferd. Humlebiller støter man gjerne på i skjermplanter eller blåknapp litt utpå sommeren, men som barn er den avhengig av godt nedbrutte lauvtrær for å bli voksen. Mesteparten av livet tilbringer den nemlig som larve inne i veden.
Den kan bruke flere år på å bli voksen, og når du suser ullkledd forbi med appelsin i sekken, ligger den hvit og naken, godt ute av syne, og venter tålmodig mens den tygger langsomt på gammel flis. En levende, grønn og glitrende seksbeint julekule i samme familie er hårgullbassen. Larvene til denne arten har lignende oppvekstsvilkår og vil aller helst ha vedmuld som finnes i hule trær.
Humlebille. Foto: Monica Marcella Kjærstad
Ospegassvingen – sommerfuglen som lurer fiender
Andre larver med lang utviklingstid inne i ved er den vidunderlig vakre ospegassvingen. En sommerfugl som skamløst etterligner fargemønsteret til hissige stikkevepser med brodd, men som like fullt er en sommerfugl med sjeldne, gjennomsiktige vinger og kamformede antenner.
Før denne skjønnheten krabber ut av den ti cm dype tunnelen den har gravd som larve fra en ospe- eller seljstamme, har det gått 2–3 år siden sommerfuglmamma la egget like ved. Nå kan den tomme gangen i treet for eksempel benyttes av en hornmurerbie.
Dronefluer og vedblomsterfluer – pollinatorer i vannsamlinger
Dronefluer og vedblomsterfluer er mer vanlige arter som gjerne trekker til skogbrynet når de formerer seg. Dronefluelarver kalles rottehalelarver. De vokser opp i små pytter fulle av råtnende blader og annet organisk materiale. Navnet har de fått fordi de har et langt pusterør på bakenden – en rottehale. Vedblomsterfluene er ganske store blomsterfluer med forkjærlighet for næringsrike vannsamlinger som oppstår i fordypninger på gamle stubber, for eksempel.
Blomsterfluer overvintrer som larver eller tønnepupper (glatte pupper som ligner puffet ris i formen).
Stor droneflue, Eristalis tenax, hunn. Foto: Frank Strømmen.
Furusvermeren og magisk vinterhvile
Nede i jord og humus under skisporet ditt finnes det andre pupper og kokonger. Kanskje befinner du deg på leveområdet til en furusvermer? Svermeren tilbringer vinteren som en mumieepuppe med magisk sommerfuglsuppe på innsiden. Når vinteren er over, våren er på hell, og sommervarmen begynner å kjennes, kryper det kjønnsmodne insektet ut.
Dette er en stor tussmørkesvermer med vingespenn opptil 9 cm. Navnet røper at dette er en barnålgomler som larve. Den skumringselskende svermeren har en spesiell sameksistens med orkidéen nattfiol, og det er bare denne sommerfuglen som kan bestøve den hvite blomsten med det lange kronrøret. Når natten nærmer seg, annonserer planten med duftstoffer hvor den befinner seg, og belønner beilere med tilstrekkelig lang snabel med eksklusiv orkidénektar.
En solitær bie som titter frem fra sitt ynglekammer. Foto: Terese Fadnes
Skogens skjulte skatter – et økosystem i balanse
Dette er bare noen få av de mange skattene som skjuler seg i vinterskogen vår. Hele tre av fire insekter har hele eller deler av livsløpet sitt i skogen. Noen trenger død ved, noen spesielle skogbunnsplanter, noen lauvtrær, andre bartrær, og igjen er det noen som er avhengige av at andre arter har brukt veden i trærne til larvekammer tidligere. Økosystemet i skogen er et tett vev av ulike organismer, og insektene har flere nøkkelroller.
Tar vi pollinatorbrillene på, ser vi at for å ivareta mangfoldet blant de ville bestøverne våre, er det altså ikke bare kulturlandskapet som trengs. Insektene må også ha variert skog. Mange av de artene vi ser i blomsterengen, vil bli borte dersom nærheten til steder for å legge egg og fostre opp larver forsvinner.
Så sett deg under et gammelt tre når du skal spise nisten din. Tenk på hvem som venter på våren under barken og nede under lyngen, og nyt vinterskogen med alt sitt gjemte mangfold.
Nå som vi er godt inne i høsten, er det mange med hage som har lyst til å forberede plenen sin ved å rake sammen dødt løv, kvist og kvast som ligger strødd i mange norske hager. Her kommer vår bønn til dere: for insektenes skyld, la det ligge!
Sommerfuglen vet ikke at bladene i hagen din ikke er i skogen, og en blomsterflue skjønner ikke at blomsterpottene bak skuret skal ryddes inn nå på høsten. Innimellom kvister, under blader og i haugen med krukker bak garasjen er det mange småkryp som har lagt eggene sine i løpet av sommeren og høsten. For noen kommer det kanskje som en overraskelse, men insektene trenger mer enn insekthoteller for å ha nok reirplasser. I insekthoteller er det bare en liten håndfull av flere tusen arter som klarer å leve. Naturen er ikke ryddig, og alt rotet vi ser i naturen har mange funksjoner. En veldig viktig funksjon er at det fungerer som ly. Ly for tusenvis av livsviktige småkryp som nå gjør seg klare til en kald vinter. Når blader og kvister råtner under snøen, produseres det varme, og en liten lomme mellom snøen og plenen isolerer insektene som ligger der.
Det er ikke så lett å få øye på dem, men de er der. De har gått i dvale og vil ikke fly ut eller gjemme seg et annet sted om du forstyrrer; de vil ikke merke det, og de vil dø. De som forvalter plenareal eller hager har kollektivt et enormt ansvar for å passe på at pollinerende insekter får ly om vinteren. Opptil 60 % av det grønne arealet i forstadsområder er dekket av grønne ørkener, altså plener, som har et stort potensial til å huse et mangfold av insekter, hvis vi lar det skje.
Dersom man nå skal rake sammen kvist, kvast og løv, vil enorme mengder med egg, pupper og larver bli krafset opp og muligens drept i prosessen som skal gjøre hva for plenen din? Gjøre den pen før den er ute av syne i et halvt år? Selv om du ikke vil la plenen gro og slippe villblomstene til til våren og sommeren, kan et lag av løv og rusk beskytte plenen mot direkte kontakt med snøen og gjøre det lettere for den å komme seg gjennom vinteren. Det finnes svært få grunner til at det er lurt å rake og rydde om høsten.
Naturmeldingen og statsbudsjettet reflekterer at vår regjering ikke ønsker å ta naturkrisen på alvor, men det betyr ikke at vi gir opp kampen! Over hele verden fortsetter insektene å forsvinne i et alarmerende tempo, og så enkle handlinger som å ikke rydde plenen om høsten monner, når vi gjør det til en vane for mange. Ta det opp med styreleder i borettslaget når høstdugnadene nå står for døren. Fortell familie og kjære under fårikållaget til helgen. Dette er en kjempeenkel måte å bidra på ved å gjøre absolutt ingen ting!
Når vi tilrettelegger for insektene i hagen vår, kan det få store ringvirkninger. Små pattedyr og fugler får et bedre matfat, og pollinering av frukt og grønnsaker er helt essensielt for matproduksjon og vår egen helse. Insektene er forresten også veldig kule å studere om du får øynene opp for dem. Dette er mer enn bare en interesse eller en hobby. Å bry seg om naturen og insektene er kritisk for å sette brems på problemene vi har skapt for den naturlige verden gjennom mange generasjoner med uvitenhet. Til våren skal vi huske å minne dere på å vente med å rydde da også. Vi kommer stadig med tips til hvordan du kan bidra til å bremse insektenes nedgang. Ikke nøl med å kontakte oss for råd og tips.
Her er en liste over tiltak du kan gjøre i hagen din for insektmangfoldet:
Ikke rydd hagen om høsten
Ikke rydd hagen om våren
Ikke klipp deler av plenen. Sett av et område som villblomstene kan vokse. Frøene ligger i bakken! Du må bare la de spire.
Ikke bruk robotgressklipper og la kløver og villblomster gro og blomstre mellom hver gang du klipper.
Kan du navnet på den rufsete, brummende humla i løvetannen ved siden av deg? Vet du at det finnes langt over 1000 pollinerende insektarter i Norge?
– Wow! Se hva vi vi fanget i håven!Engasjerte folkeforskere på pollinatortelling i 2023. Foto: Geir Dokken
Insektene får stadig mer oppmerksomhet, og Norge har faktisk en egen politisk vedtatt strategi og en tiltaksplan for pollinatorene våre, men er det nok? Målinger nylig offentligjort av Norsk institutt for naturforskning viser en drastisk reduksjon i norske bestander de siste fire årene. Så mye som 14 prosent hvert år for å være eksakt. 17 % av våre ville bestøvere allerede er på rødlisten. En av de beste måtene å få frem engasjement rundt pollinerende insekter er å tilby nære møter der man lærer å kjenne disse små krabatene.
Vi må lære naturen å kjenne for å bry oss. En som ikke vet forskjellen på en bie og en flue vil neppe bruke mye energi på å beskytte dem. Vi må bli kjent med noe for å ville ta vare på det. Nå vet vi at insektene forsvinner i et svimlende tempo, og at ting må skje raskt for å bedre situasjonen. Noe av det viktigste vi trenger, er informasjon om disse dyra, spesielt hvor de opptrer og hvordan de beveger seg. Det høres kanskje ut som om du må være forsker for å bidra til å innhente denne typen informasjon, og det er både sant og usant. Vi trenger de fagfolkene vi har, både forskere og utdannede insektspesialister, men en folkeforsker er noe absolutt alle kan bli! Ved å benytte deg av verktøy som artsobservasjoner.no kan du bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for pollinerende insekter i Norge. Gå ut, finn et insekt, bestem arten og registrer den i artsobservasjoner.
Denne ville pollinatoren er blitt registrert i prosjektet. Greier du å se hvilke art de er? Foto: Geir Dokken
Forskere vil dra god nytte av at befolkningen bidrar på denne måten. Store datasett med koordinater og artsnavn lastes ned hver dag av forskere som studerer insektene sitt mangfold og bevegelser. Da får vi gode rapporter som kan påvirke valgene som blir tatt på høyeste nivå. Artsfunn kan avgjøre skjebnen til et verdifullt leveområde for insekter som er foreslått som nytt boligområde for mennesker. Insektene trenger dugnadsinnsatsen din og du trenger insektene!
I fjor dukket begrepet ‘artsanalfabetisme’ opp i pressen. Det er lenge siden elever fikk oppgaver om å identifisere organismer i skolen. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape en befolkning som kjenner og bryr seg om naturen. Når vedtatte undervisningsplaner ikke inkluderer artslære som læringsmål, må frivilligheten, du og jeg, ut i grøftekanten, enga og skrotmarken for å lære og se hvem som bor der! La Humla Suse har nå lansert et nytt folkeforskningsprosjekt som har som mål å dra med seg så mange som mulig over hele dette lange landet, med på å registrere pollinerende insekter. «Den ville pollinatortellingen» jobber under tiltaksplanens punkt om å øke antall registrerte ville pollinerende insekter med 20 % innen 2028. Økt kunnskap er redskapet som skal til for at vi kan gjøre de tiltakene som hjelper best!
Glad og fornøyd prosjektleder etter å ha møtt mange ivrige ny folkeforskningsspirer. Foto: Geir Dokken
Og det vi gjør for de ville bestøverne, det nyter resten av insektsfaunaen og dermed det store økosystemet, godt av. Bli med, bli en vill pollinatorteller!
Visste du at semi-naturlige enger er blant de mest artsrike naturtypene vi har? Ved å ta vare på disse områdene kan vi støtte det biologiske mangfoldet og hjelpe de ville pollinatorene!
Steinhumle på rødkløver. Foto Monica Marcella Kjærstad.
Pollinatorenes favoritter
I prosjektet Be(e) Diverse har forskere i Nibio undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter. Undersøkelsene er gjort i Trondheim, men alle de ti plantene er vanlige å finne i store deler av Norge. Under finner du en liste over de ti plantene som fikk topplassering.
Blåknapp (Succisia pratensis) – Blomstrer sent på sesongen, tiltrekker spesielt blomsterfluer og humler.
Bakkesoleie (Ranunculus acris) – Lang blomstringstid, attraktiv for blomsterfluer og insekter med korte tunger.
Hvitkløver (Trifolium repens) – Lang blomstringstid, perfekt for humler med lange tunger.
Rødkløver (Trifolium pratense) – Viktig for humler gjennom hele sesongen.
Firkantperikum (Hypericum maculatum) – Tiltrekker blomsterfluer som samler pollen.
Følblom (Scorzoneroides autumnalis) – Populær sent i sesongen, åpen blomst for enkel tilgang til nektar.
Grasstjerneblom (Stellaria graminea) – Spinkel plante besøkt av små og lette pollinatorer.
Rødknapp (Knautia arvensis) – Stor blomst, perfekt for flere humler samtidig.
Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) – Viktig ressurs tidlig i sesongen.
Tepperot (Potentilla erecta) – Åpen blomst med lett tilgjengelig nektar.
Hva kan DU gjøre?
La deler av gressplenen stå uklipt.
Ivareta blomsterrike områder.
Skap flere blomstrende områder i både hager og bymiljøer.
Med vårens tidlige ankomst kan det være fristende å starte ryddingen i hagen allerede nå. Mange pleier å fjerne kvist, blader og dødt hageavfall fra plenen sin så fort snøen er borte og plenen har fått tørket litt. Vær så snill og la raka ligge litt til!
Under alt avfallet fra forrige høst ligger det faktisk mange viktige skapninger og venter på vår. Egg, larver og pupper fra tusenvis av arter bunkret seg ned her før høsten var over. Selv om vi begynner å våkne fra vår egen vinterdvale, trenger disse insektene litt lenger tid.
I by- og forstadsområder kan hager stå for så mye som 60% av det grønne arealet. Som et resultat utnytter mange organismer ressursene som hagene våre tilbyr, ettersom det ikke lenger er tilstrekkelig natur å finne. Da blir det vårt ansvar å sørge for at disse summende krabatene får en real sjanse til å overleve.
Insektbestandene i Norge, men også i hele verden, har hatt en sterk nedgang over lengre tid nå. Disse insektene er viktige for oss og alle økosystemer de eksisterer i. Hele 75 prosent av alle planter i verden er helt avhengige av pollinatorer for å spre seg og for å holde levedyktige populasjoner. Det er altså ikke en overdrivelse å si at alle insekter er livsviktige. Nedgangen som er bevist er heller ikke noe å tulle med. Den er dramatisk og har allerede hatt store konsekvenser for matproduksjonen i Norge og resten av verden.
«Det gjør da vel ikke noe om plenen min er kortklipt og ryddig!» er en holdning og tanke mange har. I og for seg selv er det helt riktig, men problemet er at du er ikke den eneste som tenker slikt.
Det å tilrettelegge mer for pollinerende insekter i hagen din kan gi mye tilbake! Områder av plenen din kan du la gro eller til og med så inn med villblomster. Da vil du raskt se en økt mengde pollinerende insekter, fugler og kanskje små pattedyr som piggsvin som utnytter seg av mangfoldet og det yrende livet som vil etablere seg der. Ikke vær for rydding heller. Har du en rotete haug med gamle blomsterpotter bak en dukkestue eller garasje er dette ypperlige reirområder for mange insekter. Dødt løv, kvist og kvast er en del av en sunn natur og har absolutt en plass i din hage også.
Vi kan alle bli flinkere til å ta vare på insektene våre. Start med det enkleste og ikke gjør noe som helst med plenen din før mai. Da har det meste av reir blitt forlatt og det er nok planter i blomst som kan gi pollen og nektar. Vent ytterlig en måned med å klippe gresset for første gang. Da vil insektene fryde over en overflod av kløver og andre planter som garantert vil spire opp i plenen din. Finn også områder du kan slutte å klippe i det hele tatt. Det trenger insektene, det trenger vi.
Sondre Brekkhus, kommunikasjons- og prosjektrådgiver i La Humla Suse
Kommentaren ble publisert i Klassekampen tirsdag 2. april
Har du lyst til å bli instruktør for humlevandringer? Humlevandringene til La Humla Suse er veldig populære og bidrar til at både store og små får lære om de ulike humleartene, om humlenes spennende liv, om de mange truslene mot humlene og om hva vi alle kan gjøre for at humlene skal kunne fortsette å suse. For å få til dette trenger vi flere humleinstruktører!
13. og 14. mai holder La Humla Suse et to-dagers humleinstruktørkurs for alle som har engasjement for humler og naturmangfold, og som har lyst til å spre engasjementet og kunnskapen videre. Man lærer om humlenes liv og hvordan man lærer seg å kjenne igjen ulike humlearter, bruke håv og samleglass. Kurset er spesielt beregnet på å lære hvordan man holder humlevandringer for barn, og egner seg derfor godt til ansatte i barnehage og skole, og andre som har barn som målgruppe i arbeidslivet eller i det frivillige.
Kurset er gratis, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta.
Opplæringen gis med tanke på at man skal kunne gjennomføre minst én humlevandring for barn, og én for voksne i løpet av sommersesongen.
Sted: Vil Vite, Thormøhlensgate 51 Tid: Lørdag 13. mai kl. 10.30-14.00 & søndag 14. mai kl. 11.00-15.00
Påmelding sendes til bergen@lahumlasuse.no Det er plass til 20 deltakere på kurset og førstemann-til-mølla-prinsippet gjelder.
Dette er den fjerde boken av Dave Goulson som er oversatt til norsk. Fra å entusiastisk skildre sitt liv som humle- og insektsforsker i feltet har Goulson spisset de siste bøkene sine mer mot utfordringene de pollinerende insektene møter og hva vi alle kan gjøre for å være med på å redde dem. Tittelen «Den tause planeten» spiller på boka til Rachel Carson «Den tause våren» som handlet om de økologiske konsekvensene ved økt bruk av plantevernmidler etter 2. verdenskrig, og som regnes som en av de første viktige litterære miljøvern-verkene. Det er derfor ikke uventet at flere av kapitlene tar for seg de fatale virkningene nye plantevernmidler har på våre pollinatorer, og særlig for de sosiale artene som humler.
På samme måte som i «Den Ville Hagen» kommer også Goulson med forslag til en rekke små og store tiltak vi alle kan bidra med og boken avslutter oppløftende, trass i at tema for boken er temmelig dystert. Forfatterens forkjærlighet for hagebruk skinner også igjennom i denne boken som vi anbefaler på det varmeste både til insekts- og hageentusiaster. En fin blanding av oppdaterte forskningsresultater og praktiske oppfordringer.
