Den 15. oktober ble forslag til statsbudsjett for 2026 lagt fram. For å bli vedtatt av stortinget så må Arbeiderpartiet forhandle med SV, Rødt, MDG og SP. Derfor er det viktig at alle partiene får innspill og synspunkter fra hele samfunnet om hvordan våre felles penger skal brukes best mulig.
La Humla Suse har derfor sendt inn høringsinnspill på vegne av de ville pollinerende insektene og våre medlemmer. Både skriftlig og muntlig. Her under kan du lese det skriftlige høringsinnspillet, og følger du denne linken (og spoler frem til 33:40) kan du se opptak av det muntlige innspillet som Kommunikasjon- og prosjektrådgiver Sondre Brekkhus holdt for Energi- og miljøkominteen 23. oktober.
Innledning – et budsjett som må våge
Dette budsjettet trenger ambisjon og handlingskraft. Det vi ser nå, er i stor grad et klipp-og-lim fra i fjor.
La Humla Suse er glade for å endelig være inkludert og kunne søke driftsmidler. Vi vil likevel uttrykke sterk bekymring for hvordan budsjettet ellers er fordelt.
For å nå målene i Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter (2023–2028) og Naturavtalen (2030), er denne stortingsperioden kritisk. Dette må bli det første budsjettet som våger å ta natur på alvor.
Som en fortsatt liten organisasjon velger vi å konsentrere oss om våre kjernesaker: de pollinerende insektene. Fordi tiden er knapp – og handling må skje nå. Tiltakene finnes, men uten midler blir de stående på papiret.
Hvorfor pollinerende insekter er livsviktige
Pollinerende insekter er avgjørende for produksjonen av rundt 75 % av all mat vi spiser, og 90 % av alle ville blomstrende planter er avhengige av pollinatorer.
De utgjør dermed en helt vital del av vårt livsgrunnlag. Mennesker kan rett og slett ikke eksistere uten insekter.
Likevel forsvinner leveområdene deres i et rasende tempo, mens utbygging fortsetter uhemmet. Uten målrettet innsats og tilstrekkelige midler risikerer vi å miste både arter og de økosystemtjenestene vi er helt avhengige av.
Bekymring 1 – kutt i frivillig skogvern
Insekter er den mest artsrike dyregruppen i verden og om lag 60 % av dem er avhengige av sunne skoger.
At statsbudsjettet foreslår å redusere midlene til frivillig skogvern med 200 millioner kroner (kap. 1420, post 32) er derfor helt uforståelig – og uakseptabelt.
Ordningen fungerer svært godt og står for majoriteten av økningen i verneområder i Norge.
Vi hadde forventet en økning, ikke et radikalt kutt.
Bekymring 2 – utilstrekkelige midler til tiltaksplanen for pollinerende insekter
Det gjenstår nå tre år av Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter. Planen er god og inneholder mange virkemidler – men ingen vet hvordan de skal finansieres.
Post 80 gir i dagens form ikke nok midler til å gjennomføre tiltakene som gjelder pollinerende insekter. De neste tre årene er våre siste muligheter til å realisere målene i planen.
Slik budsjettet ser ut nå, blir det umulig å nå målene innen 2028.
For andre år på rad er tilskuddene i post 80 også slått sammen, noe som skaper konkurranse mellom tiltak og svekker målrettetheten.
La Humla Suse stiller seg bak de øvrige naturvernorganisasjonene i kritikken.
Samtidig viser tall at kun 17,7 % av norsk natur er vernet. Restaurering blir stadig vanskeligere når natur forsvinner raskere enn vi rekker å restaurere den.
Konsekvenser hvis tiltak ikke gjennomføres
- Redusert pollinering med direkte konsekvenser for matproduksjon og biologisk mangfold.
- At Naturavtalen 2030 ikke oppnås.
- Ødelagte habitater som senere vil kreve langt mer ressurser å restaurere – om det i det hele tatt lar seg gjøre.
Våre anbefalinger
- Oppretthold og øk midlene til frivillig skogvern.
- Sikre tilstrekkelig finansiering for å gjennomføre Nasjonal tiltaksplan for pollinerende insekter.
- Prioriter restaurering og vern som strategiske nasjonale tiltak for å nå Naturavtalen 2030.
Avslutning
Norge har enorme ressurser og engasjement som står klare til å ta utfordringen. Vi har planer, kompetanse og vilje, nå må politikken følge etter.
Ellers mister vi det vi forsøker å beskytte.
Med vennlig hilsen,
La Humla Suse
