HVORDAN FORFLYTTER URBANE BIER SEG?

Høsten er her, og de siste insektene gjør seg klar for vinteren, enten ved å gå inn i dvale eller ende sitt korte liv og dø.

Humlene og bier har vært flittige statister i Oslo sentrum i hele sommer. Først som store, klumsete dronninghumler på leting etter et sted å lage bol. Deretter som iherdige arbeidere som surrer fra blomst til blomst og til slutt som droner, hannbier, som leter etter sin utkårede unge Dronning. I all bystøyen fra turister og trafikk, kan du se dem boltre seg i potteblomster eller de små engene i veikanten, i botanisk hage eller ved Akershus festning.

Bildetekst: En av engene prosjektet foregikk var engen som omgir “Moren” statuen utenfor Munch-museet i Oslo. Her ble bier og humler markert med rosa.

Selv om humler og villbier er små og uanselige, er de viktige pollinatorer for mange planter. Derfor forskes det mye på disse artene. I 2024 startet jeg et masteroppgaveprosjekt der jeg skulle undersøke hvordan bier forflytter seg i Oslo sentrum. Prosjektet var under veiledning av doktorgradsstipendiat Marianne Torvanger og professor i biologi ved UiO, Bastiaan Star. Målet var å finne ut av om bier flyr mellom de små nyetablerte engene i Oslo sentrum. Hvis biene klarer å flytte seg fra en eng til en annen, kan de spre  genene sine mellom engene. Det vil gi variasjon i genene, slik at avkommene blir mer livskraftige og tilpasningsdyktige. I tillegg vil bienes forflytning mellom enger hjelpe blomstene med å spre pollen fra eng til eng.

Barberte humler på rave

Hvordan kan man måle hvor bier flytter seg? Sporing av bier burde ikke være så vanskelig med all den teknologien som finnes i dag. Likevel setter et lite masteroppgaveprosjekt begrensninger for hvilke verktøy vi kan bruke i sporingen. Vi tydde til tusj. Tusj-merking av bier brukes allerede for å identifisere dronningbier i en honningbikube og har vært brukt i tidligere forskningsprosjekter på bier (Harmon-Threatt, A. N., & Anderson, N. L, 2023).

Bildetekst: For å markere biene, ble de først samlet i et plastrør. Deretter ble de bedøvet med CO2 ved hjelp av en sykkelpumpe. Humler ble barbert litt på ryggen. Til slutt ble de markert med en farge som var spesifikk for engen der de ble fanget.

I prosjektet valgte vi ut seks enger i Oslo sentrum. Lengst mot øst var enga ved statuen «Moren», utenfor Munch-museet. Enga lengst vest var «Hovedøyas speil», rett nedenfor muren ved Akershus festning. På hver av engene markerte jeg og Marianne, eller en av de andre medhjelperne mine, villbiene og humlene vi fant i løpet av en time. Honningbiene lot vi fly videre siden de eies av en birøkter. Biene ble bedøvet ved hjelp av en sykkelpumpe med CO₂ , og markert med en farge som var spesifikk for enga der vi fant bien. Noen humler måtte barberes litt på overkroppen slik at det ikke skulle bli for mye farge som tynget ned den lille kroppen. I tillegg gjorde barberingen at fargen satt lengre på.

Når markeringen var ferdig, fløy humler og bier rundt med en liten rosa, blå, grønn eller gul flekk på seg, som om de var pyntet til rave i blomsterenga.

Til venstre: Markert jordhumle som sitter på en rødkløver og slapper av etter bedøvelsen. Til høyre: blåmarkert silkebie på prestekrage.

Jakten på den markerte bie

Etter markeringen av biene måtte vi gå tilbake til engene for å se om vi kunne finne dem igjen. Jeg gikk også til andre, nærliggende enger, der biene kunne ha fløyet, for å se om jeg fant noen markerte bier der.

Det ble mange lange dager i blomsterengene i Oslo denne sommeren. Allerede de første dagene begynte jeg å miste troen på prosjektet. Selv om jeg fant mange av de rosa biene igjen på «Moren»-enga ved Munch-museet, hadde ingen av dem flydd til en annen eng. Betydde det at jeg aldri ville få målt hvor langt og hvordan biene flyr? Ville jeg gå ute hele sommeren uten noen resultater?

En dag da jeg gikk rundt på enga «Saras eng» ved Akershus festning, så jeg noe som ikke stemte. En av humlene, en hagehumle, hadde en rosa flekk. Det passet jo ikke, for på «Saras eng» hadde jeg markert med blått. Jeg brukte litt tid på å innse at det jeg lengtet etter hadde skjedd. En humle fra «Moren»- enga hadde flydd hele veien ned hit! Jeg fikk høy puls og ble plutselig redd for å miste humlen av syne. Etter å ha løpt litt etter den, fikk jeg endelig fanget den mens den satt og drakk nektar fra en blomst. Jeg tok bilder og slapp den ut igjen mens jeg så takknemlig etter den mens den suste av gårde. Jeg hadde nettopp fått mitt første ordentlige resultat.

Bildetekst: Dette er den første humlen som ble funnet på et annet sted enn der den først ble markert. Det var en hagehumle. Hagehumlen har tre gule bånd og et ganske langt hode.

Skuffende resultater er også resultater

I løpet av sommeren observerte jeg at fire andre humler og én pelsbie fløy fra en eng til en annen. Siden det var så få bier, var hver bie en stor overraskelse som ga mye glede. Selv om jeg oppdaget skuffende få bier som hadde fløyet fra et sted til et annet, var trøsten at lite flyvning også er et resultat. Det kan bety at de er forstyrret fra trafikken og blir påkjørt, at de minste biene ikke rekker frem til neste eng eller at de rett og slett liker seg ved enga de ble markert og ikke har noe behov for å fly videre. 

Hvis det faktisk stemmer at det er lite flyvning fra én eng til en annen, er det viktig å gjøre det lettere for biene å bevege seg.  Økt forflytning mellom enger gjør at både bier og blomster får spredt sitt genetiske materiale. Dette reduserer risikoen for innavl og gir større genetisk variasjon, som gjør biene og blomstene mer robuste mot utfordringer som klimaendringer eller sykdommer.

Når jeg nå går i Oslo sentrum, tenker jeg på sommeren da jeg merket humler med tusj og bidro til litt mer innsikt i de urbane bienes hemmelige liv. Selv om masteroppgaven for lengst er tilbakelagt, kan innsikten om bienes flyvning bidra til byplanlegging og mer tilrettelegging for biene i byen.

Bildetekst: Her er oversikten over de seks humlene/biene som jeg observerte fly fra én eng til en annen. Den lengste flygeturen var på 869 meter, fra statuen “Moren”/ “The Mother” til Saras eng ved Akershus festning.

Link til masteroppgave: “The urban life of bees: Bee movement among meadows in the city center of Oslo”: https://nva.sikt.no/registration/019c90401ac3-ac09e63d-b960-4db3-bc47-b6538aae12ae

Les mer om forskning på bevegelse av bier i USA: Harmon-Threatt, A. N., & Anderson, N. L. (2023). Bee movement between natural fragments is rare despite differences in species, patch, and matrix variables. Landscape ecology, 38(10), 2519-2531. https://doi.org/10.1007/s10980-023-01719-6