HUMLER I NORD

Artsprikkene i Den ville pollinatortellingen i nord har til nå vært få. Det ville vi forsøke å gjøre noe med. Derfor tok jeg som prosjektledere turen sammen med kjæresten min, fotograf Geir Dokken, som også fungerte som sjåfør på turen og gav meg litt større rekkevidde enn jeg ville klart alene med kollektivtransport. Godt informert om utfordringene med forutsigbart vær i juni, forberedte vi noen planlagte aktiviteter og noen åpne dager for å se på mulige lokaliteter for arrangement. Det var også viktig å få litt kjennskap til noen typiske naturtyper og artene der slik at vi treffer best mulig med formidlingen vi gjør. Viktigst av alt var det å møte de folka som gjør en innsats og som engasjerer seg for arbeidet med å samle inn kunnskap om det som lever i denne delen av landet.

Til tross for en uke med mye grått og vått vær fikk vi med oss veldig mange fine møter med både folk, fauna og ikke minst flora. Blomstringen i nord ble sagt å vær to-tre uker tidligere enn vanlig. Hvor enn vi snudde oss (frem til st. Hans slåtten av både marker og engkanter) var der flerfarget flor i form av orkidéer, kløver, vikker, hundekjeks, tiriltunge, fjellflora og marker med engsyre eller myrull.

Alle som har brukt mobiltelefonen til pollinators-knipsing, eller vandret rundt med  håv, vet at det blir sparsomt med funn i fuktig vær. Men vi kunne likevel konstatere en tøff og heftig saturert humlefauna, mange små sommerfugler og flotte blomsterfluer. Blant solitære bier klarte undertegnede bare å gjøre ett eneste funn hele uka. Hva jeg klarte å finne og knipse er heller ikke så viktig. Det som teller er at vi fikk snakke med de som bor der fast om deres opplevelse av artsmangfoldet og om prosjektet og behovet for å registrere pollinatorene.

Tusen takk til Merete ved Universitetsmuséet i Tromsø, nye La Humla Suse instruktører, Midt-Troms Naturlag og Kjetil Åkra fra Midt-Troms Museum for godt samarbeid, og til alle som har møtt opp på stand og Pollinatortelling og fått med seg det nye folkeforskerheftet. Vi håper det blir flittig brukt og at (arts-)prikkesyken blir en smittsom kategori i nord. Jeg håper jeg får sjansen til å besøke dere igjen neste år, for her er helt tydelig mange spennende arter å gjøre seg kjent med.

18. juni var det nydelig vær og vi brukte formiddagen til å gjøre oss kjent med blomstringen i den fabelaktige Arktisk.-alpine botaniske hagen. Blå valmuesøster er en turist attraksjon, men Frøya Raakvåg fra Botanisk Hage i Stavanger kunne opplyse meg om at disse blomstene har en smart strategi i å tiltrekke seg små fluer ved å tilby ly i form av en stor, himmelblå paraply —med nektarservering!

19. juni var det meldt såpass bra vær at vi inviterte publikum på pollinatortelling sammen med nye humle-instruktører i La Humla Suse. Vi fant 6 humlearter i hagen, og hannner og nye dronninger av et par av disse artene.

20.-21. juni på Naturfestivalen i Balsfjord deltok vi både med stand, håvjakt mellom regnbyene og foredrag om Den ville pollinatortellingen. Vi takker 60 besøkende for gode samtaler og herlig samvær i de vakreste omgivelser.

22. juni reiste fotografen og jeg til Senja for å kikke på den særegne lokaliteten Sifjorura. Dessverre regnet det tett og vi gikk nok glipp av mange av de småkrypene som lever der. Jeg klarte å finne en gravende humlebille i en råtten bjørkerot. Dette var den 12 registreringen av arten på øya, men i Tromsø kommune er det faktisk ingen foreløpig.

23. juni ble det en tur opp i høyden over overnattingsstedet i Nordkjosbotn for å kikke etter alpine arter. Det var et fantastisk artsmangfold å finne med fargesterke berghumler og lapphumler i lyngen. Det er vel sånn for de fleste av oss at vi gleder oss nesten like mye over plantelivet som dyrelivet, og her var det virkelig også noen botaniske skatter åstedet seg over. Fjelltettegras og snøsoleie var to nye rødlistebekjentskaper for egen del.

24. juni var aveisedagen. Vi rakk likevel en tur langs noen av veikantene som var spart for slått og til turstien som slynger seg mellom slåttemarkene i Kaldslettstien.

Tenk å kunne telle pollinatorer i disse liene mens engfloraen fortsatt sto!

Skrevet av prosjektleder i Den Ville Pollinatortellingen, Monica Marcella Kjærstad

Prosjektet Den Ville Pollinatortellingen er finansiert av Miljødirektoratet.