Norge velger feil tiltak for humler og andre villbier
Til tross for økt bevissthet om behovet for å tilrettelegge for våre pollinerende insekter, blir det igjen og igjen tatt i bruk løsninger som ikke er positive for våre ville pollinerende arter. Det later til å versere en misoppfatning om at det er tiltak som øker totalantallet av enkeltinsekter det bør fokuseres på, heller enn å bevare og tilrettelegge for et stort mangfold av insektarter.

Gang på gang blir det i Norge feilet med å iverksette rette tiltak for å bevare våre pollinerende insekter. I juni kunne man lese en nyhetssak om at veiselskapet Agder OPS skal plassere bikuber med honningbier langs hele E18, noe Statens vegvesen støtter. I tillegg dukket det opp en salgsannonse på Facebook om at enkeltpersoner nå kan kjøpe humlebol av arten mørk jordhumle for å sette ut i hagen eller på balkong. Det er flott at det finnes vilje i Norge til å forsøke og finne løsninger på insektkrisen, men vi kan ikke handle rett bare i intensjonen.
Trusler i Norge
For å iverksette gode og effektive tiltak, må vi ha inngående kjennskap til problemet. Hovedutfordringen for mange pollinerende insekter er tap av mattilgang og bolplasser. I Norge er endring av arealer den største trusselen ovenfor insektene våre. Ved utbygging av blant annet veier og byer, og store monokulturer i landbruket vårt (kalt «grønne ørkener») mister insektartene våre både matfat og steder hvor de kan bygge bol. Dette er også et kjempestort, globalt problem.

Feil fokus
Løsningen på insektkrisen ligger ikke i å sette ut store mengder av enkeltarter som honningbie og mørke jordhumle. Honningbier er gode, og også viktige pollinatorer. De er effektive, og det er mange honningbier i hver bikube opptil 50 000. Til og med er det faktisk bra med litt konkurranse, for da blir humler og andre ville bier ofte mer effektive på å sanke pollen og nektar om det er honningbier tilstede. Men for mange honningbier kan også bidra til for høy konkurranse om knappe matressurser, og studier fra Sverige viser at de ville pollinatorene svært ofte taper denne konkurransen.
Det er derfor helt avgjørende at man ikke setter ut større bestander av honningbier i et område uten at man har foretatt en nøye vurdering av ressursgrunnlaget, og forsikret seg om at det finnes rikelige mengder pollenbærende planter gjennom hele sesongen. I tillegg kan honningbier være bærere av parasitter og sykdommer som de overføre til de ville pollinatorene. Mye av den samme problematikken som er knyttet til honningbier, kan man også se ved utsetting av oppdrettede bol av mørk jordhumle.
Spesialiserte blomster og insekter
Hvis vi setter ut mørke jordhumler og honningbier over alt, vil de aller fleste plantene bli pollinert og sette frø. Dette gjør at vi får blomster til neste år igjen, og til neste år igjen så langt det er noe tilstede for å pollinere dem. Problemet er at mørk jordhumle og honningbier kan ikke pollinere alle typer blomster. Noen blomster er så spesialiserte at kun én art kan pollinere dem. Det er akkurat disse insektartene vi må fokusere på – ikke ta fra dem plassen ved å sette ut honningbier og mørk jordhumle.
Mister robuste økosystemer
Det er nettopp de mer sjeldne pollinerende artene som trenger hjelpen vår. Hver av disse artene har sine spesialiteter og egenskaper som gjør at de er tilpasset ulike nisjer og roller i økosystemene. Om de forsvinner vil vi få fattigere og mindre robuste økosystemer som er mer sårbare om det skulle oppstå store endringer i miljøet.

De riktige tiltakene
Med bakgrunn i denne kunnskapen, hva blir så de riktige tiltakene? Snarere enn å sette ut store mengder individer av enkeltarter, bør man heller fokusere på å bedre grunnforholdene som støtter opp under levekårene til et mangfold av arter. Hvor det viktigste er å tilby varierte og rause forhold med henblikk på blomster og yngleplasser. Istedenfor å sette ut bikuber burde veiselskapene og Statens Vegvesen heller fokusere på god skjøtsel av veikantene. I veikantene finnes det grunnlag for en rik og stedegen blomsterflora.
Istedenfor å kjøpe inn humlebol til egen hage finnes det mange enkle tiltak som både større aktører og privatpersoner kan gjøre. Ved å plante ut trær som selje, rogn og frukttrær i parker og hager, bidrar vi til å gi et variert matfat som blomstrer tidlig på sesongen. Ved å ikke klippe ned plener og parker, og ved å kun slå veikanter i starten og slutten av sesongen, vil det vokse en del villblomster som villbiene og sommerfuglene våre elsker. Ved å henge opp insekthotell og sette ut humlekasser, vil mange av artene kunne leve et godt liv hele sesongen.
Dette er enkle tiltak som kan gjøres av alle som vil. Det er fantastisk at folk vil bidra til å tilrettelegge, men det er likeså viktig å gjøre de rette valgene. Derfor må vi slutte å ty til løsningene om å sette ut insekter som gir mer konkurranse, og heller fokusere på å gi våre ville pollinerende venner de ressursene de trenger.
Publisert: 14.06.2020 – Forfatter Eirin Bruholt
