Hvorfor m\u00e5 verden ha humler?
\nHumlene har en meget viktig rolle b\u00e5de i kulturlandskapet og i naturlige \u00f8kosystemer fra kyst til fjell, spesielt p\u00e5 den nordlige halvkule. De er pollinatorer som best\u00f8ver sv\u00e6rt mange plantearter, og det er helt essensielt for plantenes utbredelse. Det har stor effekt p\u00e5 \u00f8kosystemene generelt \u2013 og s\u00e6rlig p\u00e5 matproduksjonen til mange dyr, deriblant oss mennesker. Det finnes mange eksempler p\u00e5 mattyper hvor pollinering utf\u00f8rt av humler er veldig viktig \u2013 slik som eple, kirseb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, rips, solb\u00e6r, stikkelsb\u00e6r, kiwi, tomat, melon, squash, r\u00f8dkl\u00f8ver, soyab\u00f8nner og mye mer. Bare innenfor landbruket er pollinering beregnet til \u00e5 ha en \u00e5rlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner p\u00e5 verdensbasis (Gallai mfl. 2009). Uten humlene ville store deler av verden sett helt annerledes ut.<\/p>\n
Humlenes spesielle fysiologi, sosiale organisering og atferd generelt gj\u00f8r de spesielt godt egnet til pollinering. De har en h\u00e5rete kropp, og kan utf\u00f8re vibrasjonspollinering. Dette gj\u00f8r dem ekstra rustet til \u00e5 frakte pollen mellom blomster, som er en stor fordel for plantene. Pollineringen effektiviseres ved at bes\u00f8kte blomster duftmarkeres, og en arbeider som vender tilbake til bolet kommuniserer til andre arbeidere via duft hvilken type blomster som er bes\u00f8kt. Til gjengjeld kan mange planter fortelle humlene om blomstene har godt med nektar\/pollen ved \u00e5 forandre elektrisk ladning, duft, farge og form. Ikke minst har mange humlearter en ekstra lang tunge som gj\u00f8r de godt i stand til ogs\u00e5 \u00e5 pollinere blomster med dype og trange kronr\u00f8r, for eksempel r\u00f8dkl\u00f8ver.<\/p>\n
Kroppsbygningen\/fysiologien og den sosiale organiseringen gj\u00f8r humlene i stand til \u00e5 arbeide under relativt kalde forhold, noe som er verdifullt i nordlige str\u00f8k. De har en robust og \u00abpelskledd\u00bb kropp med en god evne til \u00e5 holde seg varme gjennom h\u00f8y forbrenning (gjerne en kroppstemperatur p\u00e5 over 35 \u00b0C). Dette gj\u00f8r de mindre begrenset av kulde enn mange andre insekter, og de kan v\u00e6re aktive utend\u00f8rs fra morgen til kveld fra v\u00e5r til h\u00f8st n\u00e5r de ikke oppholder seg i bolet. Bolet holdes varmt ved hjelp av gunstig plassering (ofte i musebol under jorden), isolasjon og kroppsvarme. Der kan det v\u00e6re opp til rundt 30 \u00b0C varmere enn i omgivelsene. Alle disse spesialiserte trekkene er det f\u00e5 andre pollinatorer som kan framvise.<\/p>\n
Humlene er en viktig del av norsk natur i flere henseender, og noen mener dessuten at de er selve bekreftelsen p\u00e5 sommeren. Humlene har en stor opplevelsesverdi for mange mennesker. \u00abBrummingen\u00bb fra en humle p\u00e5 en blomstereng kom h\u00f8yt opp p\u00e5 listen i en avstemning svenskene hadde om sin favorittlyd. Om humlene skulle forsvinne, vil det gi et tap av levestandard og livskvalitet som blir vanskelig \u00e5 m\u00e5le. Dessuten er mange enige om at alt i naturen ogs\u00e5 har sin egenverdi uavhengig av betydningen for oss mennesker.<\/p>\n
Flere arter av humler har dessverre forsvunnet eller f\u00e5tt sterkt reduserte bestander mange steder i verden. I Norge har vi fortsatt alle v\u00e5re opprinnelig 34 arter av humler, og i 2013 ble art nummer 35 p\u00e5vist i landet v\u00e5rt (sibirhumle). Imidlertid er noen f\u00e5 av v\u00e5re arter som overveiende er knyttet til det \u00e5pne kulturlandskapet, sjeldne og truete. Det gjelder fortrinnsvis sl\u00e5ttehumle, kl\u00f8verhumle og lundgj\u00f8khumle.<\/p>\n
Som alternativ til humlenes gratistjenester, blir ofte den domestiserte honningbien brukt som pollinator. En fordel med honningbien er at det i hver kube overvintrer tusenvis av arbeidere som er klare til dyst allerede tidlig om v\u00e5ren. De kan da best\u00f8ve for eksempel blomster av kirseb\u00e6r og eple som blomstrer tidlig (gjerne i mai), og alts\u00e5 f\u00f8r humledronningene har f\u00e5tt bygget opp samfunn med mange arbeidere. Mye av det som blomstrer tidlig har \u00e5pne\/grunne blomster der honningbien og andre arter med relativt kort tunge greit kommer til og kan gj\u00f8re en god pollineringsjobb. Honningbien er mindre viktig for planter som krever mye krysspollinering.<\/p>\n
I motsetning til humlene, lever ikke honningbien naturlig i Norge. F\u00f8r 1900 var det f\u00e5 som drev med bir\u00f8kt i Norge, men i dag har vi rundt 3 000 bir\u00f8ktere med totalt 50 000 kuber (Norges Bir\u00f8kterlag). Som en f\u00f8lge av dette kan humler f\u00e5 problemer med sterk konkurranse fra honningbiene i kampen om blomstene. Det er mistanke om at det sterke oppsvinget i bir\u00f8kt i Sverige p\u00e5 1940-tallet bidro til at steppehumle Bombus cullumanus d\u00f8de ut der for f\u00e5 ti\u00e5r siden (Mossberg og Cederberg 2012). Arbeidere hos steppehumle har omtrent lik tungelengde til arbeidere hos honningbie, og de vil dermed gjerne s\u00f8ke til samme arter av planter.<\/p>\n
Alt i alt ser vi at humlene er viktige for oss p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Deres tjenester er h\u00f8yt aktet av b\u00f8ndene og mange andre, de er sv\u00e6rt viktig for plantene, og den kulturelle verdien er stor. Generelt har humlene gjennom lang tids samspill med annet i naturen utviklet seg til viktige\/uunnv\u00e6rlige brikker i mange \u00f8kosystemer. Hvis humlene f\u00e5r reduserte bestander eller forsvinner, vil det f\u00e5 alvorlige konsekvenser ogs\u00e5 for en rekke arter utover planter (som for eksempel andre arter av insekter som snylter p\u00e5 humler eller spiser dem). Dette er alts\u00e5 noen svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor verden m\u00e5 ha humler.
\nSe referansene under for mer informasjon om temaet.<\/p>\n
Kilder
\nBollingmo, T. 2010. Blomster og bier = sant. Om \u00f8kosystemtjenesten pollinering. DN-notat 3-2010. 10 s.
\nGallai, N., Salles, J.-M., Settele, J. og Vaissi\u00e8re, B.E. 2009. Economic valuation of the vulnerability of world agriculture confronted with pollinator. Ecological Economics, 68 (3): 810\u2013821.
\nGoulson, D. 2010. Bumblebees: behaviour, ecology and conservation. Oxford University Press. 317 s.
\nMossberg, B. og Cederberg, B. 2012. Humlor i Sverige. 40 humlearter att \u00e4lska och f\u00f6rundras \u00f6ver. Bonnier Fakta. 191 s.
\nNorges Bir\u00f8kterlag (brosjyre og nettside).
\nTotland, \u00d8., Hovstad, K. A., \u00d8degaard, F. og \u00c5str\u00f6m, J. 2013. Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge \u2013 betydningen av det komplekse samspillet mellom planter og insekter. Artsdatabanken, Norge. 74 s.
\nSchmitt, U. & Bertsch, A. 1990. Do foraging bumblebees scent-mark food sources and does it matter? Oecologia, 82 (1): 137\u2013144.
\nStout, J. C. & Goulson, D. 2001. The use of conspecific and interspecific scent marks by foraging bumblebees and honeybees. Animal behaviour, 62 (1): 183\u2013189.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Hvorfor m\u00e5 verden ha humler? Humlene har en meget viktig rolle b\u00e5de i kulturlandskapet og i naturlige \u00f8kosystemer fra kyst til fjell, spesielt p\u00e5 den nordlige halvkule. De er pollinatorer som best\u00f8ver sv\u00e6rt mange plantearter, og det er helt essensielt for plantenes utbredelse. Det…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":389,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-398","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/398","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=398"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/398\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":698,"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/398\/revisions\/698"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/389"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.lahumlasuse.no\/gskurs\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=398"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}