Humleinfo, Nyheter

Lag en blomstereng!

Posted on by Sondre Brekkhus

Vi opplever å få mange henvendelser og spørsmål om etablering av blomstereng. Det varmer i humlehjertene våres! Derfor har vi nå laget denne supre ressursen! På denne nettsiden finner du alt på ett sted om hvordan du kan lage den egen blomstereng eng!

Historisk sett var enga et biprodukt av bondens aktiviteter. Bøndene grodde korn og poteter for sikre egen mat og til å selge for fortjeneste. For å maksimere produksjonen var det nødvendig å gjødsle åkeren, men gjødsel var dyrebart og mengden strakk ofte ikke til. Det var avføring fra høns, kyr og andre husdyr som ble brukt som gjødsel (ofte tømte de også uthuset når det var tid for gjødsling). Som sagt strakk det ofte ikke til, og det var deler av åkeren som ikke fikk gjødsel. Som regel de områdene av åkeren som var vanskeligere å forvalte. Da er det naturlig at det var den samme biten av åkeren som gikk ugjødslet år etter år. Da var det heller ikke vits, dog også vanskelig å få potet og korn til å gro godt. Det førte til at villblomster fikk god grobunn og enger grodde naturlig til. Enga ble slått og brukt som vinterfôr og dette førte til at grunnen ble næringsfattig. Blomsterenger trives faktisk- og er helt avhengige av næringsfattig og sandrikt substrat.
Ikke bare er disse engene veldig pene! De er i dag en ekstremt viktige naturtype som også er rødlistet.

Videre vil vi oppgi informasjonskilder og litteratur som vil hjelpe deg som har lyst til å gjøre om hagen eller deler av hagen til et drømmeland for insektene.

Steg 1

Det kan først og fremst være lurt å lese mer om slåttemark og blomsterenger. Det er mye historie og kultar bak engene våres, det er både gøy og lurt å lese om.

Les mer om slåttemark og blomstereng

Sjekk også ut den nye boken Norske blomsterenger!

Kjøp «Norske blomsterenger» her!

Steg 2

Videre er det lurt å sette seg inn i hvordan man kan gjøre om plenen til et område og substrat der villblomster vil ha det bra. For å øke sansynelighete for å lykkes er det lurt å legge så mye til rette for plantene som mulig.

Praktiske råd ved etablering av blomstereng

Steg 3

Nå kan det være veldig nyttig å finne ut hvilke planter som er best å så. Det har seg slik at avhengig av hvor i landet du befinner deg, så kan det variere hva slags arter som kommer til å trives best, og som er til størst nytte for insektene. Her er linker til regionale veiledere for etablering av blomsterenger. I veilederen for din region vil du også finne liste over arter du bør bruke der du er. Vi selger også frøblandinger fra NIBIO som er tilpasset disse veilederne:

Har du også lyst til å lære mer om frø fra de ulike artene i en blomstereng, og hvordan du kan høste dem fra lokale planter der du bor? Da anbefaler vi «Frøboka», også denne er skrevet av eksperter i NIBIO.

Kjøp «Frøboka» her!

Nå kan det være lurt å smøre seg med solkrem, fylle en vannflaske og forberede seg på hardt, men tilfredsstillende arbeid. Print ut veilederen for din region og følg rådene fra steg 2. Under kan du kjøpe frømiks til din region.

Norske blomsterengfrø fra Nibio Landvik

Norske blomsterengfrø fra Nibio Landvik

270 kr

VI VIL FÅ PÅFYLL AV BLOMSTERENGFRØ I MÅNEDSSKIFTET APRIL/MAI  Norske blomsterengfrø fra NIBIO Landvik av viltvoksende arter tilpasset norsk klima. Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Tørrengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa i lavlandet opp […]

SKU: 3069 , 2945
Category:

Steg 4

Nå som solkremen er tom og det harde arbeidet er over, kan det være lurt å smøre seg med tålmodighet. Å etablere blomstereng kan ta lang tid. Dersom det har vært plen der du lager eng kan plenen ha blitt gjødslet og grunnen være næringsrik. Pass på å gjøre skjøtsel etter veilderens beskrivelse i steg 3 og om noen år vil enga di bli fin! Allerede første vår etter såing er det mulig å se gode resultater.

Lykke til! 🐝

Vi ønsker å gi en superstor takk til NIBIO for arbeidet de gjør med å produsere frøblandinger, veiledere og for å gjøre informasjon om dette tilgjengelig for allmenheten!

Humleinfo

Verden trenger humler

Posted on by Fylgja
Superhumle

Humlene har en meget viktig rolle både i kulturlandskapet og i naturlige økosystemer fra kyst til fjell, spesielt på den nordlige halvkule. De er pollinatorer som bestøver svært mange plantearter, og det er helt essensielt for plantenes utbredelse. Det har stor effekt på økosystemene generelt – og særlig på matproduksjonen til mange dyr, deriblant oss mennesker. Det finnes mange eksempler på mattyper hvor pollinering utført av humler er veldig viktig – slik som eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver, soyabønner og mye mer. Bare innenfor landbruket er pollinering beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner på verdensbasis. Uten humlene ville store deler av verden sett helt annerledes ut.

Pollinering

Humlenes spesielle fysiologi, sosiale organisering og atferd generelt gjør de spesielt godt egnet til pollinering. De har en hårete kropp, og kan utføre vibrasjonspollinering. Dette gjør dem ekstra rustet til å frakte pollen mellom blomster, som er en stor fordel for plantene. Pollineringen effektiviseres ved at besøkte blomster duftmarkeres, og en arbeider som vender tilbake til bolet kommuniserer til andre arbeidere via duft hvilken type blomster som er besøkt. Til gjengjeld kan mange planter fortelle humlene om blomstene har godt med nektar/pollen ved å forandre elektrisk ladning, duft, farge og form. Ikke minst har mange humlearter en ekstra lang tunge som gjør de godt i stand til også å pollinere blomster med dype og trange kronrør, for eksempel rødkløver.

Tilpasset et kaldt klima

Kroppsbygningen/fysiologien og den sosiale organiseringen gjør humlene i stand til å arbeide under relativt kalde forhold, noe som er verdifullt i nordlige strøk. De har en robust og «pelskledd» kropp med en god evne til å holde seg varme gjennom høy forbrenning (gjerne en kroppstemperatur på over 35 °C). Dette gjør de mindre begrenset av kulde enn mange andre insekter, og de kan være aktive utendørs fra morgen til kveld fra vår til høst når de ikke oppholder seg i bolet. Bolet holdes varmt ved hjelp av gunstig plassering (ofte i musebol under jorden), isolasjon og kroppsvarme. Der kan det være opp til rundt 30 °C varmere enn i omgivelsene. Alle disse spesialiserte trekkene er det få andre pollinatorer som kan framvise.

Humlesurr og egenverdi

Humlene er en viktig del av norsk natur i flere henseender, og noen mener dessuten at de er selve bekreftelsen på sommeren. Humlene har en stor opplevelsesverdi for mange mennesker. «Brummingen» fra en humle på en blomstereng kom høyt opp på listen i en avstemning svenskene hadde om sin favorittlyd. Om humlene skulle forsvinne, vil det gi et tap av levestandard og livskvalitet som blir vanskelig å måle. Dessuten er mange enige om at alt i naturen også har sin egenverdi uavhengig av betydningen for oss mennesker.

Kysthumle. Foto: Åslaug Viken

Lapphumle. Foto: Monica Kjærstad

Fjellhumle. Foto: Eivind Nitter

Våre sårbare humler

Flere arter av humler har dessverre forsvunnet eller fått sterkt reduserte bestander mange steder i verden. I Norge har vi fortsatt alle våre opprinnelig 34 arter av humler, og i 2013 ble art nummer 35 påvist i landet vårt (sibirhumle). Imidlertid er noen få av våre arter som overveiende er knyttet til det åpne kulturlandskapet, sjeldne og truete. Det gjelder fortrinnsvis slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle.

Tambier vs villbier

Som alternativ til humlenes gratistjenester, blir ofte den domestiserte honningbien brukt som pollinator. En fordel med honningbien er at det i hver kube overvintrer tusenvis av arbeidere som er klare til dyst allerede tidlig om våren. De kan da bestøve for eksempel blomster av kirsebær og eple som blomstrer tidlig (gjerne i mai), og altså før humledronningene har fått bygget opp samfunn med mange arbeidere. Mye av det som blomstrer tidlig har åpne/grunne blomster der honningbien og andre arter med relativt kort tunge greit kommer til og kan gjøre en god pollineringsjobb. Honningbien er mindre viktig for planter som krever mye krysspollinering.

I motsetning til humlene, lever ikke honningbien naturlig i Norge. Før 1900 var det få som drev med birøkt i Norge, men i dag har vi rundt 3 000 birøktere med totalt 50 000 kuber (Norges Birøkterlag). Som en følge av dette kan humler få problemer med sterk konkurranse fra honningbiene i kampen om blomstene. Det er mistanke om at det sterke oppsvinget i birøkt i Sverige på 1940-tallet bidro til at steppehumle Bombus cullumanus døde ut der for få tiår siden (Mossberg og Cederberg 2012). Arbeidere hos steppehumle har omtrent lik tungelengde til arbeidere hos honningbie, og de vil dermed gjerne søke til samme arter av planter.

Uunnværlige i mange økosystemer

Alt i alt ser vi at humlene er viktige for oss på mange forskjellige måter. Deres tjenester er høyt aktet av bøndene og mange andre, de er svært viktig for plantene, og den kulturelle verdien er stor. Generelt har humlene gjennom lang tids samspill med annet i naturen utviklet seg til viktige/uunnværlige brikker i mange økosystemer. Hvis humlene får reduserte bestander eller forsvinner, vil det få alvorlige konsekvenser også for en rekke arter utover planter (som for eksempel andre arter av insekter som snylter på humler eller spiser dem). Dette er altså noen svar på spørsmålet om hvorfor verden må ha humler.

– Av Adrian Rasmussen og Roald Bengtson

Humleinfo

Humlevennlige planter

Posted on by Frauke Heivand
Humlevennlige planter

La Humla Suse jobber for at hager og balkonger i Norge skal være best mulig levested for humlene. Å plante ut blomster som gir mat til våre ville pollinatorer er noe av det enkleste og viktigste vi kan gjøre for dem, men da er det viktig at vi velger riktige planter.

Vi har laget en liste over planter vi anbefaler som humlevennlige. Lista er kort og konsis, hvor baktanken er at dette skal være sikre vinnere fremfor en komplett oversikt. Kort fortalt har disse plantene rikelig med pollen og nektar, og de er ikke svartelistet. Se en nøyere forklaring i selve dokumentet.

Listen kan lastes ned her: PLANTELISTE

I tillegg har vi plukket ut seks planter for tre ulike årstider; våren, sommeren og høsten. Også disse er gode for humlene, er ofte enkle å finne på hagesentre, og utgjør ikke en trussel for norsk natur. Vi har fokusert på flerårige planter (disse koster gjerne litt mer enn ettårige planter, men de vil komme år etter år og til gjengjeld bli billigere over tid).

Vårblomster (mars, april og mai)

Om våren er det ofte løkblomstene det går i. Disse plantes ut på sensommeren og høsten før frosten inntreffer. Dette er fordi løken trenger en vinter for å kunne slå ordentlig rot i bakken. Dette kan du lese mer om i vår tidligere artikkel om høstløk. Ettersom løkplantene inneholder frostvæske for å overleve de kalde temperaturene som kan komme tidlig på våren, er disse ypperlige planter å ha tidlig på våren. Men vi har også tatt med noen planter som ikke er løkplanter for å gi litt variasjon i utvalget. Blant løkplantene finner vi begerkrokus som blomstrer fra mars, og påskeliljer og svibler som blomstrer fra april. Utenfor løkplantene har vi foreslått julerose som kan blomstre så tidlig som fra februar, kusymre som blomstrer fra april, og alunrot som blomstrer fra mai.

Sommerblomster (juni og juli)

Om sommeren så bokstavelig talt blomstrer det av valgmuligheter, og det er definitivt den sesongen som er enklest å finne planter til. Men vi har allikevel valgt seks forskjellige planter som er svært populære blant humlene. Mange av sommerblomstene kan blomstre langt utover høsten dersom de får riktig og godt med stell. Er man flink til å knipe av visne blomster før de får produsert frø, og gi dem næring ukentlig, vi planten fortsette å produsere blomster. Dette kan gi svært vakre resultater som både ser pent ut, dufter godt, og gir humlene et svært viktig matfat. Vi har valgt ut de skyggeglade plantene bladlilje (Hosta) og storkenebb som blomstrer fra juni, samt den svært vakre pionen som også blomstrer fra juni. I juli har vi valgt den populære lavendel planten (pass på at det ikke er sommerfugllavendel, den er ikke en staude i Norge), isop og oregano (bergmynte).

Høstblomster (august og september)

Å kalle august for høst er kanskje litt i grenseland, men mange av høstplantene som blomstrer utover høsten begynner å blomstre allerede i august. Derfor blir det litt mer logisk å sette august i høstkategorien. Om høsten kjenner vi ofte på den siste sommervarmen, og samtidig som det går mot mørkere tider vil vi sakte, men sikkert kjenne at kulden trekker på. Heldigvis for humlene finnes det et relativt variert og fargerikt matfat helt frem til frosten setter inn for alvor. De siste humledronningene kan faktisk fly helt til midten av november, så det er viktig å ha planter som dekker store deler av høsten også. I august finner vi purpursolhatt, høstsolbrud, oktoberbergknapp (eller andre smørbukk planter) og kattehale er planter som en deilig følelse av høst med sine flotte høstfarger. I september starter blomstringen av høstormedrue og vi går inn i sesongen for røsslyng og andre lyngtyper.

Humleinfo

Birøkt og ville pollinatorer

Posted on by Frauke Heivand

Det er i vinden med grønne tak og birøkt i by – ikke minst i Oslo, og i den anledning er det noen viktige momenter man bør være klar over og ta hensyn til. Det krever mye historisk kunnskap og kunnskap om forholdene i dag med henblikk på natur for å få grep om dagens pollinatorsituasjon i Oslo, og et slikt perspektiv bør danne basis for tiltak nå og i framtiden.

Historisk tilbakeblikk

For et par hundre år siden var det inntil 90 % blomsterrikt areal i landskapene i Oslo, mens det i dag kanskje bare er rundt 10 % (på grunn av nedbygging, intensiv landbruksdrift, plener/parkifisering og gjengroing). Oslo var enormt rikt på biologisk mangfold og er det fortsatt, men i dag er det også veldig med rødlistede arter (som kløverhumle og slåttehumle) og problematiske fremmede arter her (som kanadagullris og brunskogsnegl). En stor by er plantet midt i det opprinnelige smørøyet, og ødeleggelse/forringelse/fragmentering av natur pågår kontinuerlig her.

Variasjon kreves

Skal arter av pollinatorer overleve på sikt trengs varierte og rause forhold med henblikk på blomster, yngleplasser (for eksempel musebol, sandjord, morken/hullete ved og ferskvann) og overvintringssteder.

Forskning viser at plantede bed med noen få plantearter mest bare hjelper arter av insekter som allerede er vanlige (for eksempel honningbie, mørk jordhumle og steinhumle – for å holde oss til bier). Det er populært med Sedum-matter på tak, men det er et eksempel på blomsterbed som favoriserer et fåtall insektarter.

Et mangfold av bier

Forvirringen er stor rundt begrepet «bier», så det er svært viktig å være bevisst og nøye angående dette. Det er påvist 208 arter av bier i Norge. Bare den ene arten honningbie er tam/husdyr hos oss. Honningbie er ikke truet. Resten er arter av villbier, og av disse er 35 humler og 172 solitære bier. Hele 12 arter av solitære bier regnes som utdødd i landet vårt. Mange arter av villbier er på rødlisten over truede og sårbare arter. Birøkt redder ikke verden, selv om det av og til nærmest framstilles slik. Vi er avhengig av sunne økosystemer med et stort mangfold av ville pollinatorer med hver sine spesialiteter.

Generelt var det lite birøkt i Norge før 1800 (kraftig oppsving sent på 1800-tallet) – og selv om det til tider var mer birøkt tidligere enn nå i Oslo, så var bæreevnen da samtidig mye større ikke minst på grunn av et sunt landbruk og større plantemangfold og plantetetthet (og følgelig større pollinatormangfold og pollinatortetthet).

Ville pollinatorer. Illustrasjonsfoto.

Honningbie. Illustrasjonsfoto.

Konkurranseevne

Bare i én bikube kan det være over 50 000 arbeidere av honningbie. I et humlebol er det ofte bare noen titalls arbeidere, og opptil noen hundre hos visse arter. Hunner av solitære bier legger kun rundt 5–20 egg. Solitære bier er dessuten ekstra sårbare fordi de flyger kort (som 200 m), ofte er avhengig av et fåtall plantearter og trenger i tillegg en egnet yngleplass oftest i sand eller i hull i treverk nær blomsterressursene.

Honningbie konkurrerer godt om blomsterressursene på grunn av det enorme antallet arbeidere som overvintrer i kuben og er klare til dyst fra tidlig vår til høst. En humledronning må først bygge opp en koloni med arbeidere. Honningbie bruker en rekke ulike plantearter, men ofte bare én planteart av gangen i samme område til denne plantens blomstring er på hell. En honningbie flyr greit både to og tre kilometer på jakt etter nektar og pollen.

Det finnes forskning som viser konkurranse mellom honningbie og villbier (andre steder, som i Sverige – se link), samt overføring av parasitter og sykdommer (som et virus som deformerer vinger). Generelt er det lett å glemme at det ikke minst er noen få sjeldne arter av solitære bier og visse andre pollinatorer som fort kan lide ekstra.

Ivareta sårbare arter

I Norge er det påvist 102 arter av dagsommerfugler, og 73 av dem er funnet i Oslo kommune. Minst 15 av disse artene ser nå ut til å være forsvunnet fra Oslo, og det er dramatisk. Larvene til flere sommerfuglarter er avhengig av kun én planteart (spiser da helst på bladene).

Tilrettelegging for pollinatorer bør innebære store arealer med mange stedegne/ville plantearter og trygge hageplanter som blomstrer i tur og orden fra mars/april og til september. Også ynglesteder er viktig. Insekthoteller er bra, og gjerne også humlekasser (dog litt krevende). Bikuber bør det ikke overdrives med i Oslo siden det nå er en by som er meget presset med henblikk på natur og biologisk mangfold.

Spesielt vil det nye klimaet forrykke forholdet mellom en rekke arter av både planter og insekter. Når det blir varmere, vil for eksempel humler få vanskeligere kår. Flere fremmede planter vil klare seg bedre. Honningbie vil få gode muligheter til å etablere kolonier utenfor kuber. En del parasitter og sykdommer vil lettere blomstre opp. Vi bør tilrettelegge slik at et varmere klima får færre negative konsekvenser.

– Av Roald Bengtson

 

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

 

Lister over planter som kan plantes eller sås (ville/stedegne planter og hageplanter): http://blomstermeny.no/

Thorén, K.H. 2008. De grønne lungene som forsvant. Om tap av grønnstruktur i byer og tettsteder. S. 223–235 i: Berntsen, B. og Hågvar, S. (red.). Norsk natur – farvel? En illustrert historie. Unipub, Oslo. 276 s.

Se linken: https://biofokus.no/gronn-infrastruktur-i-urbane-miljoer/

Humleinfo

Nyttige linker og litteratur

Posted on by Fylgja
Humlebøker

Har du lyst til å lese mer om humlene? Under finner du noen nyttige linker.

Lyst til å vite mer om hvilke planter som er nyttige for humler og andre insekter?

Sammen med flere andre aktører så har La Humla Suse vært med å lage nettsiden http://blomstermeny.no/ . Der kan du gå inn og lese om ulike pollinatorvennlige planter, både hageplanter og ville planter. Planteutvalget er tilpasset østlandet, men mye av innholdet er relevant også for andre deler av landet. Du kan se den oversiktlige plantelisten her eller se brosjyren her.

Ønsker du å anlegge blomstereng?

Blomstereng er et flott tiltak for ville pollinerende insekter. Under finner du gode veiledere utarbeidet av NiBIO for ulike deler av landet.

Sørøstlandet

Innlandet

Vestlandet

Rogaland

Midt-Norge

Nordland

Troms og Finnmark

 

Tilleggsinfo om vanning: Selv ved såing av tørkesterke arter er ofte er nødvendig å vanne i etableringsfasen. Optimale vannmengder og vanningsintervall avhenger av jordart, men på skrinn sandjord uten vanntilførsel fra dypere jordlag kan det på varme sommerdager være nødvendig å vanne 2-3 ganger om dagen for å sikre at overflaten ikke tørker ut. På tørr jord er det viktig at man følger med så det ikke tørker ut slik at spiringa kommer ordentlig i gang, etter at vi begynner å vanne eller det har vært regnskyll etter såing, spesielt dersom det kommer tørkeperioder etter såing. I slike tilfeller har de små frøplantene som ennå ikke har utviklet noe djupt rotsystem lett for å tørke inn.  

 

Bøker til inspirasjon, Humleinfo

Hvem er våken?

Posted on by Fylgja
Sovende humler

Humledronningene våkner ikke alle til samme tid om våren. Mens mørk jordhumle og trehumle kan dukke opp allerede i første halvdel av mars, ligger som regel dronningene til de andre humleartene fremdeles og sover under bakken, og venter på at deres favorittplanter skal blomstre.

Under følger en oversikt over omtrent når mange av de ulike humleartene i Norge strekker på sine seks humlebein om våren. Men husk at dette tidspunktet varierer stort avhengig av hvor i Norge man befinner seg, seg, og det kan også variere med to–tre uker på samme sted fra år til år. Listen under gjelder bare for lavlandet i Sør-Norge.

En del av de sjeldneste og mest sære humleartene er ikke med på listen. Dette er fordi vi vet mindre sikkert når disse våkner opp, rett og slett fordi sannsynligheten for å oppdage dem er relativt liten.

Mars:

  • Mørk jordhumle. Oftest den humla som spretter aller først opp av jorda om våren, og kan være på vingene allerede rundt 1. mars (selv om det mer normale er i overgangen mars/april). Da koser den seg gjerne på hestehov og kanskje noen tidlige hageplanter (som vinterblom) før gåsunger på selje er i blomst.
  • Trehumle. Omtrent samtidig som mørk jordhumle

April:

  • Lys jordhumle. Tidligrekord: 10. mars
  • Markhumle. Tidligrekord 15. mars
  • Steinhumle. Tidligrekord 24. mars

Disse tre over kan altså våkne opp allerede i mars, men det normale er fra tidlig i april.

  • Åkerhumle. Den første av de langtungete humlene som våkner opp, som regel i første halvdel av april. Tidligrekord: 27. mars
  • Lundhumle. Tidligrekord: 16. april
  • Lynghumle. Tidligrekord 19. april

Mai:

  • Hagehumle. Tidligrekord: 4. april
  • Enghumle. Tidligrekord: 17. april.
  • Gresshumle. Tidligrekord: 21. april (19. april).
  • Bakkehumle. Tidligrekord: 21. april.

De fire artene over kan altså våkne opp i april, men det vanlige er fra tidlig i mai. De er alle langtungete humler, som ofte ses først på blant annet løvetann (passer dog med sin åpne/grunne blomst best for korttungete humler) og korsknapp, før de går over på for eksempel gjerdevikke, knollerteknapp og dauvnesle, og så videre til rødkløver og andre erteblomsterplanter når de begynne å blomstre tidlig i juni. Langtungete humler vil naturlig nok helst ha planter med dype blomster/kronrør.

  • Jordgjøkhumle. Tidligrekord: 11. april
  • Markgjøkhumle. Tidligrekord: 20. april
  • Tregjøkhumle. Tidligrekord: 2. mai.
  • Tyvhumle. Tidligrekord: 5. mai.
  • Steingjøkhumle. Tidligrekord: 18. april.
  • Åkergjøkhumle. Tidligrekord: 22. mai (overraskende sent).
  • Lundgjøkhumle. Våkner tilsynelatende spesielt sent, i slutten av mai eller tidlig i juni, men vi vet egentlig lite om det nøyaktige tidspunktet. Trolig fra sist i mai eller tidlig i juni i Hedmark. Tidligrekord: 7. mai (Rogaland i 1935, men riktig?).

Juni:

  • Slåttehumle. Tidligrekord: 18. mai.
  • Lushatthumle. Venter på at favoritten tyrihjelm (lushatt) skal blomstre.Tidligrekord: 22. mai.
  • Kløverhumle. Tidligrekord: 25. mai.

Kløverhumle og slåttehumle våkner først opp når planter med dype blomster/kronrør (som planter i erteblomstfamilien) blomstrer. De er store og langtungete humler. (Det er også hagehumle, men den er likevel ofte på vingene minst tre uker tidligere.)

For øvrig:

Noen av tidligrekordene er nå slått, og noen av dem ligger i Artskart. De nevnt over er hentet fra boken Humler i Norge (NINA, 2015).

Dato for når en art våkner opp kan variere med både to og tre uker fra ett år til et annet, og generelt fra sted til sted etter beliggenhet og klima. Dronningene kan i tillegg gå tomme for nektar eller forstyrres i dvale, og vil da kunne være på vingene tidligere enn normalt. Disse har dermed dårligere muligheter for å overleve.

I fjellet og i Nord-Norge må humlene ofte vente til både mai og juni, og går gjerne først på gåsunger hos vierarter der.

Bøker til inspirasjon, Humleinfo

Humlens liv

Posted on by Fylgja
Gammel humle

April-juni: Humledronninga
Hvilken humleart tilhører dronninga? Hvor i landet er hun? Når kommer våren? Alt dette påvirker når den store dronninga våkner fra den lange vinterdvalen på 8–9 måneder. Hun våkner opp en gang i perioden fra april til juni. Da feter hun seg opp etter vinteren, og gåsunger på selje er svært populært og viktig for de tidlige dronningene.

De tidlige dronningene er de med kort tunge, som jordhumler og trehumle. De sene og langtunga humlene, som åkerhumle og enghumle, må ofte begynne med blomster av for eksempel løvetann først og deretter kanskje gjerdevikke i mai.

Det går ikke lang tid før dronninga finner et gammelt musebol under eller oppå marken, og der rigger hun til sitt eget bol som blir utgangspunkt for et nytt humlesamfunn. Det kalles en “koloni”, og fungerer som en storfamilie, med arbeidsdeling og yngelpleie.

Humler holder greit en kroppstemperatur på 35 °C, og i bolet er det gjerne 30 °C. Dronninga lager en vokskrukke i bolet. Den fylles med nektar/honning som utgjør proviant til dager med dårlig vær og under ruging. Hun lager også en liten celle/plattform, hovedsakelig av voks. Der legger hun oftest 8–10 egg som ruges ut og snart blir til første kull med arbeidere.

Arbeiderne
De ligner miniatyrer av dronninga og kommer på vingene rundt en måned etter at dronninga våkner opp. Med arbeiderne får dronninga endelig hjelp til en rekke oppgaver som å bygge opp et samfunn med alt fra noen titalls til noen hundre humler (nesten bare arbeidere).

Noen arbeidere sanker nektar og pollen, andre holder vakt mens noen ruger på egg og forer yngel og så videre. Etter at første kull med arbeidere er kommet til, kan dronninga oppholde seg mest i bolet og legge nye kull med egg. Befruktede egg blir til hunner (dronninger og arbeidere), mens ubefruktede blir hanner.

For at larver skal utvikle seg til dronninger kreves, i tillegg til ekstra mye nektar og pollen, også et spesielt sekret, et slags stoff, som arbeidere skiller ut. Humlesamfunn er avanserte med arbeidsdeling og yngelpleie. Det er for øvrig et godt «samarbeid» mellom humler og blomster. Blomstene gir humlene nektar (karbohydrater; «drivstoff») og pollen (proteiner; «kroppens byggestener»).  Samtidig bidrar humlene til bestøvningen (pollineringen).

Arbeidere og hanner lever vanligvis fra et par til rundt 5–6 uker, men det er mange farer de må passe seg for. Både dronninger og arbeidere, som utgjør hver sin såkalte kaste av hunner, har stikkebrodd. Imidlertid er humler fredelige og stikker bare hvis man klemmer dem eller roter i bolet. 

Nydronninga
Den kommer til verden sammen med et fåtall andre dronninger og flere hanner i «gamledronningas» siste kull på sensommeren. Hun feter seg opp på nektar og pollen i noen dager, og blir i tillegg paret. Deretter graver hun seg rundt 10 cm inn i en (nordvendt) bakke og ligger i dvale der i 8–9 måneder. Alle gamle dronninger, arbeidere og hanner dør før vinteren.

Hanner
Så snart de er klekt, sammen med de nye dronningene, forlater de bolet og kommer aldri tilbake igjen. Deres eneste oppgave er å overleve lengst mulig og å pare seg med nye dronninger. Hannene har ingen stikkebrodd. Hos flere arter har de en tydelig dusk av gule/lyse hår midt i «ansiktet». Hannene er rolige og trege unntatt når de driver med «baneflyging» som et slags paringsspill om formiddagen. Resten av døgnet kan de sitte på en blomst, gjerne tistler.

Området må være uten for mange farer som kan skade eller drepe humlene. Eksempler på farer av naturlig eller menneskeskapt slag er parasitter/sykdommer, giftige sprøytemidler, predatorer og biltrafikk.

Hva krever et humlesamfunn?
For at en humledronning skal lykkes med å bygge opp et samfunn (en koloni med utgangspunkt i et bol) og få fram nye dronninger, er det en del som må klaffe:

Det må være rikelig med riktige typer planter i omtrent en kilometers radius rundt bolet fra dronningen etablerer seg i april–juni og til de nye dronningene hun får fram i siste kullet har gravd seg inn for vinteren (vanligvis en gang fra slutten av juli til september).

Det må i tillegg være en lagelig bolplass i området. Svært ofte tas gamle musebol i bruk. Noen arter av humler vil ha musebol under jorden, og andre oppå bakken. Man kan lage spesielle kasser som humlene tar i bruk som bolplass. I tillegg må det være en gunstig overvintringsplass for de nye dronningene, som skal ligge i dvale i 8–9 måneder.